I min egenkomponerte Dag 41-utfordring fikk jeg spørsmål om bokhylla mi. Det har tatt lovlig lang tid for meg å få svart på det, men nå, NÅ, skal jeg få gjort det.

Vi har tre bokhyller i stua. Denne høye inneholder romaner av ymse slag, og er så og si stapp full.

For noen år siden ville jeg bare ha innbundne bøker, men økonomien nå tilsier at paperback-bøker er bedre enn ingen bøker.

I tillegg har jeg en del bilder stående i hylla, og noen småting fra bryllupet, blant annet det lille som er igjen av brudebuketten.

Her er den ene av to lave bokhyller. Denne inneholder også romaner, og som dere ser, er det bittelitt plass igjen her. Men de fylles faretruende fort, og den eneste løsningen jeg har når de er fulle, er å skyve noen av bøkene inn, for det er plass til 2 bøker i dybden. Men da blir det tråkig å ikke se alle bøkene til enhver tid. Jaja, den tid, den sorg.

Den tredje bokhylla er også lav, og her er det faktabøker, biografier, kryssordbøker, reisebøker og til og med et par bibler. Ikke at jeg titter så ofte i sistnevnte, men den ene er fjerdeklassebibelen, og den andre er eldgammel, så de har litt affeksjonsverdi.

Nederste hylle er E’s, her har han alle bøkene sine om 2. verdenskrig.

I tillegg til dette har jeg to bokhyller under kjellertrappa, og i de er det en haug med barnebøker jeg heller ikke har lyst til å kvitte meg med.

I utfordringen fikk jeg spørsmål om hvilken sjanger jeg liker best. Hvis jeg må velge bare én sjanger, må jeg velge thrillere, men da thrillere som kunne skjedd, ikke science fiction-thrillere. Men veldig høyt oppe på favorittlista kommer også krim, og for å veie opp for tungt lesestoff, har jeg de senere årene også blitt glad i en lettlest feelgood-roman, sånne litt typiske jente-bøker.

Det var også et spørsmål om hvilken bok jeg leser nå, og det er De hellige hulers land av Jean M. Auel.

Første gang jeg begynte å lese på denne serien, som populært blir kalt Hulebjørnens klan, men som egentlig heter Jordens barn, så kom jeg ikke noe særlig lenger enn til side 100. Forsøkte fler ganger, men kom ikke videre, så selv om jeg fikk fler bøker i serien, ble de liggende i mange år.

Men plutselig klarte jeg å komme videre, og leste selvsagt ut serien da den forrige boka kom. Denne nye kom i år, og siden det da var såpass lenge siden jeg hadde lest de andre, fant jeg ut at jeg skulle begynne på starten. Jeg leser så og si bare på senga, så det går jo ikke fort fremover, men jeg er nå godt i gang med denne. Og så hører jeg rykter om at det skal komme nok en bok i serien.

Det siste spørsmålet som omhandlet bøker, var om jeg kunne anbefale 3 bøker. Og det skal jeg gjøre med glede! Jeg kunne sikkert anbefalt 20 bøker, men jeg har begrenset meg til 3, og jeg håper de også viser at smaken min favner ganske bredt.

Idas Dans av Gunnhild Corwin.

En sann fortelling fra en mors ståsted. Hun skriver om sin 18 år gamle datters kamp mot kreften, og selv om man trenger lommetørklær i bøtter og spann når man leser denne boka, så er ikke det bare fordi man blir trist og lei seg og synes at verden er urettferdig når tenåringer får kreft. Man gråter også gledestårer fordi familien klarer å ta vare på hverandre og kjærligheten midt oppe i en vond tid, og fordi de gode stundene beskrives så ufattelig godt. Hjerteskjærende vakkert!

Kidnappet av Stephen King (originaltittel: Misery).

Her er historien om en forfatter som har skrevet en bokserie om en dame (Misery), og hva som skjer når han lar denne damen dø. Forfatteren havner i en bilulykke og blir reddet av en dame som bor alene på en avsidesliggende gård. Det viser seg fort at denne damen ikke har alle skruene på plass, og vi følger forfatterens kamp for å komme seg unna.

Dette er et eksempel på en thriller som kunne vært virkelighet, og selv om boka er så syk som bare Stephen King klarer å skrive, så er den utrolig bra.

Stormenes tid I og II av Ken Follett.

Dette er jo to bøker, men de hører sammen og jeg behandler de som én bok.

Jeg har i utgangspunktet skydd historiske romaner som pesten. Tenkt at dette ikke er interessant i det hele tatt, handlingen er lagt til flere hundre år før vår tid, og det er ikke meg på noen som helst måte. Men så gikk jeg tom for uleste bøker, og min kjære hadde allerede kjøpt de, så jeg kunne jo like så godt lese de, bare for å ha noe å lese på.

Jeg skal være den aller første til å be om unnskyldning, for dette er så fabelaktige bøker som det bare går an å få de!

Fra begynnelsen følger vi to familier: en håndverker med hans kone, deres sønn og datter, og deres ufødte barn, og en mor og hennes sønn. Etter hvert blir disse to familienes skjebner flettet inn i hverandre, og vi får ta del i deres kamp for å overleve, tjene penger, skaffe mat og finne husly.

Vi følger også maktkampen mellom kirken og kongene, og også mellom familiene som krever tronen.

Handlingen er lagt til Kingsbridge i England, men vi får også være med på en reise gjennom Europa.

Stormenes tid I og II er filmatisert som en miniserie, og den anbefales like sterkt som bøkene. Helt fantastisk historie, som totalt gjorde meg totalt oppslukt!

Nå er jo jeg veldig nysgjerrig på om noen av dere har lest disse bøkene, og hva dere synes 🙂

Alle bokomslagsbildene er lånt herfra.

{minsignatur}