-
Vestlandsbesøk
Besøket kom sent men godt i dag. Turen over grensa og til harryland hadde tatt lengre tid for de på grunn av et dekk med lekkasje og tollbetjenter som ikke ble enige om når kuren for revens bendelorm skulle gis til den firbeinte som var med. Men det var utrolig koselig å møte S V og hans datter C igjen, og like koselig å møte A og hennes skjønne datter M H for første gang.
Det ble noen få timers intensiv skravling om hunder og bryllup. Fikk dyttet i besøket litt mat, fikk planlagt S V’s oppgaver som toastmaster om 1 måned og 4 dager (jeg teller fremdeles ikke!), og fikk fullført mitt bryllupsantrekk.
Nairo var som vanlig rimelig skeptisk, men allikevel tøffere enn jeg har sett han på en stund. Han spiste godbiter av fremmede hender, han ble ikke skremt av 4-åringens hopp og sprett, og han var fokusert nok til å gjennomføre både sitt- og dekk-kommando gitt han av en person han aldri hadde møtt før. Til slutt lå han faktisk midt under bordet og slappet av mens vi andre satt rundt. Utrolig stolt av lillegutt i dag!
MGP lar jeg være i år. Det er vel første gang på fler år enn jeg kan telle at jeg ikke ser på finalen, men det er egentlig totalt uinteressant så lenge Norge ikke er med. Jeg har faktisk ikke hørt noe annet bidrag i år enn Norge sitt heller, og det sier jo litt om hvor laber interessen er.
Nå blir det ikke lenge til bysselalle for mitt vedkommende, i morgen må jeg dra meg selv i ørene og gjøre noe bryllupsrelatert.
God lørdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mot normalt, men ikke i hagen
Jeg har alltid hørt at det å bevege på seg skal gjøre godt for kroppen. Selv med min elendige rygg, skal bevegelse, og da gjerne i skog og mark, være mirakelmedisin. For 7 år siden, da min andre prolaps var på sitt verste, klarte jeg så og si ikke å gå rundt i hytta (hvor jeg da bodde), men tok jeg med meg Arkas ut i skogen, merket jeg ingenting til plagene. 5 minutter etter at jeg kom hjem, kunne jeg knapt gå igjen.
Det ble vel en times gåing i går, og nesten 2 timer i dag. Begge dager på grusveier eller i skogen, noe som aldri har gitt meg problemer før. Mot normalt er jeg nå elendig i ryggen, og jeg aner ikke hvorfor. Kan det rett og slett være at jeg er støl? Er min tredje prolaps underveis? Eller er bevegelse bare dumt? Enten spretter jeg ut av senga i morgen tidlig som om ingenting har skjedd, eller så må jeg ha kran. Skal bli interessant 🙂
I hagen er ingenting mot normalt. Det spirer og gror, og hvis jeg overser at 3 av mine 5 roser antagelig er døde, at villvinen er død, at over halvparten av bringebærkrattet er dødt og at brudespireaen er i ferd med å spise opp en solbærbusk, så er det ganske så vakkert i hagen nå.
Min kjære forglemmegei er på plass!
Siden jeg har planer for denne til bryllupet, synes jeg den har kommet litt vel tidlig. Jeg fulgte med den i fjor og så at den da sto til over bryllupsdatoen (da selvsagt et år for tidlig), så jeg håper at den holder seg i år også.
Vi fikk jo et par påskeliljer i påska, nå har resten sprunget ut også:
Marianøkleblom er en annen av mine favoritter. Jeg flyttet den for et par år siden, og nå ser det ut som den stortrives og sprer seg:
Perleblomster har vi ikke mange av. Til å begynne med sto den i grusen rett ved terrassen, men der druknet den i noe jeg tror er en kaprifol-variant. Så jeg flyttet perleblomstene også for et par år siden, og håper at de blir mange fler enn de er nå:
Markkryperen som dekker overgangen mellom bed og gårdsplass er nå i full blomst, og det lyser blått-i-blått:
Og så har vi treet over alle trær da: hegg. Trodde aldri i livet at jeg skulle bli glad i et tre, ihvertfall så lenge det er snakk om et tre som ikke produserer hverken frukt eller bær. Men blomstene er så vakre og dufter så fantastisk at jeg blir glad langt inn i sjela når den står i blomst:
Og så har brura kommet til gards!
At brudespireaen er brud før meg får jeg bare leve med, hun er jo vakker der hun står 🙂
Ta en titt i denne mappen, eller klikk på bildene for større versjoner.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Snarsmon
Spontanitet har aldri vært og kommer aldri til å bli en av mine sterke sider, men i dag overrasket jeg meg selv, og sikkert E også. For en stund siden ble det publisert en ny cache like over grensa, og i dag fant jeg ut at den skulle vi finne. Ca 3 km spasertur i de svenske skoger fungerer sikkert like fint i dag som det gjorde i går, selv om dagens tur var lengre.
Snarsmon var målet, og ingen av oss har hørt om denne plassen før. Det er et område i skogen hvor man finner rester av en gammel boplass etter rom-folket (de reisende), og er nok en plass vi aldri i verden ville funnet uten geocaching.
Veien fra parkeringsplassen og mot boplassen går forbi Ejgdesjön, og plutselig øynet jeg muligheten til å se om Nairo ville gå uti vannet. Hans eneste møte med vann tidligere er i form av drikkevann i en skål, regn og snø, så det ble spennende om lille engstelige pelsdott ville synes at det var skummelt. Men nei, han overrasket oss så til de grader!
Og om langlina kom ørti ganger rundt kroppen, så gjorde ikke det noe, for det var moro både med vann og pinne:
Han la ikke på svøm, men ble heller ikke redd når vannet kom opp til magen hans. Pinnen skulle han ha!
Så dette lover så absolutt godt for at det skal bli enkelt å kjøle han ned på varme sommerdager. Mine to forrige hunder har ikke vært noen badeengler, så jeg krysser fingrene for at Nairo fortsetter å være like tøff 🙂
Vel fremme ved boplassen ble jeg glad for fler infoskilt:
Og det var også satt opp en minneplakett der:
Vi gikk ikke gjennom hele området, men her er ihvertfall restene av ett av husene som har vært der:
Det var varmt både for to- og firbeinte i dag, så en pust i bakken var absolutt påkrevd.
Vi slet litt med å finne selve cachen, men E kunne til slutt triumferende dra den frem, og den ble logget kl. 1245.
På vei tilbake til bilen møtte vi først denne karen:
En ufarlig stålorm er egentlig ikke så skummel, men vi holdt oss på behørig avstand allikevel. Nairo oppdaget ikke han over her, men ikke lang tid etterpå stoppet han opp og tittet veldig interessert på noe på siden av veien. Og takk og pris for at han stoppet opp!
Jeg vet ikke om jeg er mest redd for edderkopper eller huggormer, men edderkoppene er ihvertfall ikke giftige. Har aldri sett så mange huggormer på så kort tid før, så at det er huggormår i år er det ingen tvil om. Fysj…
Vel hjemme, vi er deilig slitne og Nairo ligger rett ut og sover. En fin tur i deilig vær, så får heller den dårlige samvittigheten over å ikke gjøre mer bryllupsforberedelser komme etterpå. Får ta nettene til hjelp tror jeg 😉
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Liv i hagen
Såvidt jeg husker, kjenner jeg ingen som heter Liv. Så jeg skal ikke påstå at jeg har hatt Liv i hagen. Men at det er liv i hagen, er det ingen tvil om. Og siden jeg bare har fått sett noen få glimt av bryllupet på engelsk jord i dag, velger jeg å ikke komme med noen kommentarer om det (tror jeg), og heller vise dere liv i hagen. Det er vår! 🙂
Klaserosene på hver side av inngangsdøra har fått gjennomgå av vinden i vinter, men det kommer faktisk skudd på den ene av de:
Så får vi bare håpe at den andre kommer seg også.
Smågullkorgen er også godt i gang, og nå venter jeg bare på det gule teppet som fyller et hjørne ikke langt fra inngangsdøra:
I overgangen mellom gårdsplassen og det ene bedet har denne saken etablert seg:
Aner ikke hva den heter, så hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot!
I det ene hjørnet i hagen har vi en hegg, og nå er den snart full i løv. Gleder meg sykt til den blomstrer, det lukter så godt!
Noe av det vakreste jeg ser på denne tiden av året er gullbusker i full blomst på nakne greiner. Jeg kjøpte meg en gullbusk for et par år siden, men den sliter med å etablere seg, og i tillegg knekker greinene i løpet av vinteren. Men det er fremdeles liv i den, takk og pris:
Vi har tre ripsbusker. To med røde rips og en med hvit rips. Og holder buskene det de lover så langt, får vi rakkerns så mye rips i år, bare se her:
Rabarbraen trives ikke så godt her. Den kommer med noen stengler hvert år, men den brer seg ikke ut noe særlig. I skrivende stund er bladene to-tre cm store, så får vi se hvor langt den kommer utover forsommeren:
Og så skal jeg faktisk nevne dagens royale bryllup, for Kate hadde liljekonvall i buketten sin, og jeg får snart liljekonvallblomster i hagen min:
Sånn! Ikke noe mer snakk om bryllupet før jeg har fått sett reprisen i morgen.
Nå venter jeg spent på hvor lenge forglemmegeien drøyer før den kommer i blomst. Helst vil jeg at den skal vente en måneds tid til, slik at jeg kan få brukt den, men kommer den før, så får jeg jo bare nyte den der den står. Går helt fint det også 🙂
God helg!
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsnedtur
For nesten et år siden satt jeg benket foran tv’n i 12 timer. Mesteparten av de timene hadde jeg selskap av C, men jeg hadde sittet der alene også. Det var kronprinsessebryllup i Sverige, og siden Victoria er min absolutte favoritt blant de kongelige, var det veldig lett å sitte mer eller mindre stille i 12 timer. Det endte opp i dette innlegget, som jeg til stadighet stikker innom og leser fremdeles. Dessverre er den fantastisk vakre sangen til Agnes Carlsson og Björn Skifs nå fjernet fra Youtube, men jeg skal få tak i den på en eller annen måte.
I morgen er det bryllup igjen, denne gangen i England. Prins William gifter seg med sin Kate.
Jeg er rojalist, men jeg har aldri vært noen stor tilhenger av det britiske kongehuset. Det blir for stivt og høyt-på-pæra for meg. Greit at det skal være en viss forskjell på kongelige og mannen/damen i gata, men det må da finnes en gylden middelvei, og den har ikke familien Windsor funnet. Diana var vel den eneste som fungerte som et nogenlunde normalt, oppegående menneske, may her soul rest in peace.
Men selv om jeg ikke er så veldig opphengt i William og Kate, så sier jeg jo aldri nei til et bryllup, uansett om det er de kongelige eller oss vanlig dødelige. Og her kommer mitt store problem: De gifter seg på en fredag! Og før noen kommer og biter av meg hodet: Nei, jeg har ikke noe i mot bryllup på en fredag. Jeg har vært i bryllup på en fredag før, og selvsagt ordner man seg fri fra jobb når noen av sine nærmeste velger et fredagsbryllup. Men. Og et stort MEN. Når et bryllup som interesserer flere millioner mennesker blir lagt til en fredag, da synes jeg at jeg er i min fulle rett til å bli sur og furten. For jeg er jo på jobb!
Hvordan i himmelens navn skal man kunne følge med på et bryllup og snakke med kunder samtidig? Det går jo bare ikke…og jeg blir dermed henvist til å se repriser og småsnutter når jeg kommer hjem. Det er nedtur det! Og ordene nedtur og bryllup hører ikke sammen. Nei, morgendagen blir bare trist. Men siden det tross alt er to mennesker som gifter seg i morgen, så håper jeg ihvertfall de får en fin dag.
Bildet er lånt fra The Telegraph.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ferieoppsummering
Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.
Skjærtorsdag:
Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.Langfredag:
Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.Påskeaften:
Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.1. påskedag:
Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.2. påskedag:
4 ting igjen på to-do-lista:
– Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
– Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
– Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
– Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…
I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.
Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 9
Ingen pølser!!! Skrekk og gru, hvordan skulle dette gå??? Jaja, man tager det man haver, og det var kyllinggodbiter og noe annet hundeknæsk. Men det virket som om de fleste valpene hadde en litt dårlig dag i dag, det kan jo være varmen. Ingen av hundene på kurset har opplevd varmen før, de er jo født på vinteren. Og E sa at Nairo generelt hadde vært litt utafor i dag, så jeg forventet jo ikke all verden.
Første moment var sitt og bli med forstyrrelse. Vi hadde Leo rett ved siden av oss, og med tanke på at Nairo og Leo er veldig kompiser, så lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Men han satt seg jo jaggu på plass!
Og til min store overraskelse ble han også sittende og hadde fokus på meg mesteparten av tiden!
Så var det å gå på plass. Første gangen jeg gikk med han gikk det veldig fint, selv med omvendt lokking:
Han hopper mye etter godbithånden min, så instruktøren gikk en runde med han for å vise meg. Den runden gikk også fint, men når jeg skulle ta over igjen var det full blokkering og umulig å trenge gjennom til Nairo. Nå kan det selvsagt ha noe med å gjøre at han ikke har vært helt i slag i dag og også fordi det var varmt, men jeg måtte bare få til en sitt for å avslutte med noe positivt og så ga jeg meg på den øvelsen. Ikke noe moro å prøve å få kontakt ved å lokke bakover når han går i motsatt retning uansett hvilken retning jeg snur meg i.
Så skulle alle stå i en ring og vi skulle gå slalom mellom de andre og også beholde nogenlunde fokus mens de andre gikk rundt oss. Dette gikk veldig dårlig forrige gang, så jeg ble positivt overrasket i dag! Han holdt godt fokus på meg mens de andre gikk:
Og selv om vår runde rundt ikke gikk strålende bra, så gikk det ihvertfall bra.
Avsluttet med en innkalling, og forrige gang ville jo ikke Nairo komme helt inn til meg, han ville heller ta en runde på egen hånd. I dag gikk det kjempefint, takk og pris!
Valpekurset går nå mot sin slutt, bare onsdag igjen. Har blitt anbefalt å gå rett på hverdagslydighetskurs, men jeg makter bare ikke å fokusere på det nå i tillegg til bryllupet. Så sommeren skal brukes til å terpe mer på de øvelsene vi har gått gjennom og ta de litt videre, og så satser vi på neste kurs til høsten. Sikkert ikke så lurt av meg å vente, men jeg føler jeg ikke har noe valg.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bursdagsfeiring
Vi var bedt på middag hos mamma i går ved 16-tiden, men siden vi hadde en del andre ting å gjøre også, dro vi herfra kl. 13. Første stopp var Vassbotten for å fylle bensin, og så kjørte vi ned og parkerte på Tistasenteret. E, D og Nairo tok seg en gåtur i by’n mens jeg stakk på Jernia for å lage ønskeliste til bryllupet. Jernia har valgt å fjerne muligheten for å lage ønskeliste på nett for en periode, noe som gjør det fryktelig tungvindt både for oss og for de av gjestene våre som skulle velge å kjøpe noe derfra.
Så gikk jeg tilbake til Tistasenteret og fikk kjøpt gratulasjonskort til mamma. I tillegg stakk jeg en kjapp tur innom den nye butikken Tilbords der, og også innom KappAhl. Har gavekort i sistnevnte butikk og er til stadighet på jakt etter et antrekk til vår første dag som ektepar, men finner ingenting som frister.
Gikk så ut til gutta mine igjen, og fikk meg en god latter da en katt hadde lagt seg ned på biltaket, helt bakerst ved bakluka. Nairo var kjempeivrig og ville absolutt hilse, katten var heller motvillig men ikke redd. Men pus fant ut at det ble for mye mas for han, og gikk. E og D gikk så inn på Tistasenteret mens jeg tok en runde med Nairo. Han har det fryktelig travelt i slike situasjoner, men han vet ikke helt hvor han skal. Totalt skrekkslagen er han ikke, men redd nok til å ikke klare å ta imot ros eller godbit når han gjør noe bra.
Når gutta var ferdige, fant vi ut at vi hadde en time til overs før vi skulle være hos mamma, så vi kjørte bort til Rødsparken for å ta en tur der. Nairo koste seg ganske så bra til tross for at han aldri har vært der før, og jeg ble nok en gang påminnet om hvor slitsomt det er å ha hund på våren og på høsten. Bløtt og leirete over alt, og en hund som blir mørkere og mørkere i farge jo lengre vi er ute. Men vi kom oss uansett opp til mamma (om enn litt for tidlig), og ved hjelp av håndkleet hun brukte på meg når jeg var baby, fikk vi tørket Nairo nok til at han kunne gå inn uten å etterlate leireflekker over alt.
Nairo har nå vært noen ganger hos mamma, men han synes fremdeles det er fryktelig skummelt der. Så han valgte å finne seg en plass mellom føttene til E og den stolen E satt i:
Der ble han faktisk liggende i 5 timer, bare avbrutt av en ørliten tur ut på kjøkkenet for å smake på hjortestek!
D var utålmodig, men klarte å smile såvidt til fotografen:
Mamma og A gjorde klar maten:
Og endelig var det klart for hjortestek, poteter, saus, rosenkål og waldorfsalat:
Vi fire voksne fikk vel egentlig ikke nok, mens D ikke likte kjøttet og stakk av 7 sekunder etter at bildet over ble tatt.
Etter middag ble det kaffe på A og E, og kake på oss andre. Skravla gikk, og A og E forsvant inn til pc’n da Excel hadde sluttet å fungere. “Tante” E (mammas kusine) kom også, og en liten stund etter det takket E, Nairo og jeg for oss. D fant vi hjemme hos seg selv, og han skulle egentlig nedom McDonalds for å få seg noe mat, men det var altfor lang kø der for at han gadd å vente. Så da dro vi og hentet K og satt så kursen hjemover.
Nairo nektet å spise kveldsmat, han fant heller ut at han var sliten av dagens strabaser og la seg til her:
Ikke det mest gunstige stedet å sove siden E ikke fikk flyttet på stolen sin i det hele tatt.
Planene i dag er å få dratt ut en tur med Nairo for å trene litt, og så er det disse tingene til bryllupet som jeg burde sette igang å lage… Kjenner jeg må bruke litt tid på å overtale meg selv…
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
For en helg!
Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.
Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.
I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.
Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.
Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.
Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂
Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.
Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!
Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.
Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.
Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!
På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!
Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
