-
For en helg!
Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.
Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.
I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.
Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.
Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.
Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂
Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.
Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!
Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.
Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.
Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!
På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!
Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Noen er snill mot oss
At vi har snille mennesker rundt oss, har vi aldri vært i tvil om. Og jeg trenger heller ikke bevis for å bli minnet på det, det vet jeg i hjertet mitt hver eneste dag. Men i dag kom det en gave i posten som rørte meg langt inn i hjerterota.
Når jeg kom hjem fra jobb, lå avisa og en god og rund boblekonvolutt på bordet. Konvolutten var en Smart-pakke fra posten og stempelet var selvsagt uleselig. Det var adressert til meg, og jeg pleier å være ganske god på å kjenne igjen skriften til de rundt meg, men denne gangen måtte jeg melde pass.
Inne i konvolutten lå noe pakket inn i tørkepapir, og etter å ha fått bort alt papiret, åpenbarte denne skjønnheten seg:
Som dere ser, står det noe på magen til sparegrisen:
Her har altså noen tatt seg bryderiet med å kjøpe en aldeles nydelig sparegris, legge på penger, pakke den inn, putte den i en konvolutt, dra til posten og kjøpe Smart-pakke og sende den til oss. Er det noe rart man blir rørt! Så uansett hvem du er, som er så godhjertet og storhjertet: tusen tusen takk! Grisen har allerede fått plass oppe på tv’n slik at vi skal huske på å mate den, og vi har allerede tømt hver vår lommebok for småpenger og lagt på. Og når bryllupet er over, skal den få bli sparegris for årsfeiringer for bryllupet, slik at vi kan koste på oss en middag ute eller noe sånt.
Skulle bare ønske jeg visste hvem som er så snill mot oss, så jeg kunne få takket ordentlig…
{minsignatur}
-
Ukene flyr
Tiden går så utrolig fort. Som jeg har sagt tidligere, så virker det som en evighet til helgen når det er mandag, men plutselig er det uansett søndag og jeg lurer på hva i alle dager jeg har gjort denne uka. Det jeg vet jeg ikke har gjort, er å blogge særlig mye. Det har vært deilig å ikke stresse med å blogge minst ett innlegg hver eneste dag, men jeg har også savnet å ikke tenke blogging hele tiden. Blogging blir helt klart en livsstil, og jeg kommer ikke til å slutte med det!
Jeg har jo vært på jobb 100 % for første gang på et halvt år denne uka, og det har gått nogenlunde greit. Fremdeles veldig sliten og kjenner det ikke skal så mye til før det gjør vondt både her og der, men det går jo.
På tirsdag jobbet jeg kveld, og da ble E og Nairo med meg til by’n. Jeg tok så mammas bil videre da E skulle i et møte på onsdag, så det var greit å ha to biler i et par dager. Nå ble det møtet avlyst, men vi fikk utnyttet muligheten allikevel. Nairo trenger jo miljøtrening, så på vei hjem på tirsdag hadde de stoppet ved en plass ved Bakke som vi bare vet om ene og alene på grunn av en cache 🙂 Der hadde Nairo fått springe rundt i langlina og virkelig kost seg. På onsdag hadde de kjørt bort til Elgåfossen en tur, og selv om de holdt seg på rasteplassen ved veien, så hadde det også gått storartet.
Onsdag kveld ramlet regningene for de kommunale avgiftene både på hus og hytte inn som e-faktura hos meg, og jeg har jo gruet meg til den som gjelder hytta siden alt vannet som fosset gjennom gulvet der ute for et år siden nå skal betales. Jeg får jo dekket 80 % av det på forsikringa, men jeg var allikevel rimelig skeptisk. Logget meg inn i nettbanken, og fant til min store overraskelse en hytteregning på såvidt over kr. 1880,-. Skjønte med en gang at noe ikke stemte, selv om jeg ikke klarte å skjønne det utifra fakturaspesifikasjonen. På torsdag ringte jeg derfor til den ansvarlige personen i kommunen, men der var det selvsagt eviglang kø siden alle får regningene sine samtidig, så jeg fikk direktenummeret til vedkommende fra sentralbordet og bestemte meg for å ringe tilbake på fredag.
Som tenkt, så gjort, og jeg kom rett gjennom til damen på første forsøk. Forklarte at jeg hadde hatt en massiv vannlekkasje og at jeg forventet en mye høyere regning, men det fikk hun ikke til å stemme. Forklarte at jeg snakket med kommunen to ganger i sommer og en gang i romjula når vi fikk avlesningskortene, og at jeg alle tre gangene har gitt beskjed om hva riktig målerstand er og hvorfor den er så himla høy. For å forklare dere også: vi fikk innlagt vann på hytta i 2000, og ved avlesningen 2009/10 var den på 119, og da bodde jeg faktisk der ute i nesten 5 år. Etter vannlekkasjen er målerstanden på 1442… Tilbake til samtalen: Jeg sa også at alle de tre jeg har snakket med har sagt at de skulle skrive et notat om dette, og også at de skulle notere målerstand, noe hun jeg nå snakket med ikke kunne finne noe om i det hele tatt… Nå jobber jeg med kundeservice selv og vet hvor irritert jeg blir når noen av mine kollegaer ikke har notert noe, så jeg valgte å ikke si noe til damen.
Hun på sin side hevdet at tallet jeg hadde skrevet når jeg sendte inn målerstanden elektronisk var 144. Selvsagt kunne jeg ha gjort en tastefeil, det er ikke første gang i så fall, og det vil heller ikke bli siste. Og da ville jo forbruket ha vært mer normalt også. Men heldigvis kunne damen hente opp fila fra min elektroniske innsending av målerstanden, og der sto det 1442 sort på hvitt. Så da har systemet til Halden kommune gjort noen antagelser helt på egen hånd og valgt å overse det siste sifferet. Greit at 2 ikke er så mye, men det utgjør faktisk en hel del i dette tilfellet! Så da ble vi enige om at jeg skulle slette mottatt faktura og vente på ny i mars. Jaja, nok en måned med å grue seg.
Nairo vil av og til sove på fanget. Og siden jeg benytter sjansen til å være litt på nett mens han sover, så blir det til at han sover i fanget her. Ikke alltid like praktisk når han våkner og gjerne vil hjelpe til litt 🙂
I går dro vi på en shoppingrunde som skulle ende opp med å dra på besøk. Vi skulle først på Nordby for å få kjøpt litt ting og tang jeg trenger til å lage meny/bordkort/sanghefte til bryllupet, og på den veien vi da kjører gjennom Hovedalen vet vi at det ligger en Hundebutikk med åpent blant annet på lørdager. Men jeg har aldri funnet ut hvor butikken ligger, da dette er en vei gjennom gårder og åkre, og ikke akkurat det man kaller et shoppingområde. Pent og rolig kjørte jeg siden veiene omtrent var dekket av glassur etter mildvær og regn, men allikevel kjørte vi for langt fordi vi aldri så noe skilt før skiltet som sa 2,2 km tilbake i den retningen vi kom fra. Snudde gjorde vi og fant til slutt et skilt tildekket av plast. Jeg visste at butikken skulle ha åpent, så vi kjørte opp og fant frem med en gang. Og koseligere sted skal man lete lenge etter! En nydelig låve omgjort til hundebutikk og også med litt innredningsting og -tang. Massevis av utstyr som halsbånd, kobbel, seler, leker, godbiter, kurver, senger, fôr og praktiske småting. Vi endte opp med dette:
Grisehale, storpakke med tyggepinner og en reisevannflaske med vannskål. I tillegg bestilte vi en brikke til halsbåndet som vil bli sendt hjem til oss så snart den er ferdig! Snakk om service!!! Gå gjerne inn på Gårdsbutiken på Facebook og ta en titt!
Så dro vi videre til Nordby, og da ble E og Nairo igjen ute mens jeg sprang inn. Ramlet først innom Clas Ohlsson og kjøpte plastesken dere ser på bildet over, som nå rommer Nairos utstyr, og en tilsvarende eske uten lokk, som står på stuegulvet med Nairos leker. Har etter hvert tenkt å lære han å rydde opp lekene sine selv, og da er det greit at han allerede nå er vant med esken. Så var det inn på Panduro for litt bryllupsstæsj, før jeg sprang tilbake til gutta.
Etter en liten stopp på Svinesund for litt mathandling, dro vi videre til Storsenteret hjemme i Halden. Fikk der kjøpt gavekort til neste ukes første bursdagsbarn, og skulle også ha Sentrumsgavekortet, men det var det selvsagt ingen av butikkene på senteret som solgte, så da måtte vi innom en butikk til.
Kom oss så, nesten en time forsinket (noe som er utrolig unormalt til meg å være, men som ble varslet over en time før vi egentlig skulle vært der) til S, S, E og E. Den ene S’en har bursdag i morgen, den andre til fredag, så det var de gavekortene var til. Og da fikk jeg også brukt det nydelige hjemmelagede gratulasjonskortet jeg vant hos S A i november, noe som slo godt an! Den store E så vi ikke så mye til, da hun hadde benket seg foran pc’n og så dro videre på kino sammen sin far, men lille E fikk vi litt tid til før han skulle legge seg. Han har blitt så utrolig stor siden sist, og i dag er han 4 måneder gammel.
Han var veldig blid når vi holdt oss på avstand, og jeg fristet ikke sjebnen med å gå på innsiden av det som tydeligvis er hans komfortsone for tiden, men jeg fikk allikevel tatt noen fine bilder av han.
I dag var det greit å få trent Nairo på litt av ditt og litt av datt, og vi begynte med kloklipping. Det er selvsagt noe vi ikke får trent så ofte på, men enn så lenge gjør vi det på den måten at E har han liggende med ryggen mot magen sin og gir han kontinuerlig bitte små godbiter mens jeg gjør jobben med klørne. Det går egentlig kjempefint, men jeg kjenner jeg gleder meg til å kunne gjøre dette på egen hånd uten at Nairo vrir seg som en halvtørr meitemark. Avsluttet med å gi han grisehalen:
Og det var stor stas!
Siden han ble så opptatt av den, så var det greit å sette igang støvsugeren også, og dette var den eneste reaksjonen når det begynte å brumme i naborommet:
Selv når støvsugeren kom inn i stua forholdt han seg helt rolig, og vi måtte faktisk lokke han bort fra teppet når det skulle støvsuges. Utrolig deilig!
Men så mye aktivitet tar på en liten kropp, og da er det godt å strekke seg ut så lang man er i sofaen og sove:
Ellers går det veldig bra med Nairo. Av og til sier han nå ifra at han må ut, men uhell skjer så absolutt fremdeles inne. Men hva kan man ellers vente, han er jo ikke engang 3 måneder gammel. Han spiser godt og legger på seg, nå er han oppe i 5,9 kg, noe som er en økning på 1,5 kg på 2 uker, og en økning på 2,7 kg siden vi fikk han.
Dette ble et fryktelig langt innlegg, men sånn er det når man skal oppsummere flere dager på en gang. Håper at alle der ute har en fin søndag!
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
-
En koselig dag
Formiddagen i dag var stille og rolig. E dro på kurs, Nairo og jeg brukte litt tid på frokosten før vi gikk ut og lekte i snøen i hagen. Masse energi på lille nurk, så han sprang seg faktisk sliten. Men jeg oppdaget at mer eller mindre hele hagen er dekket i enten rådyr- eller hareavføring, og det er faktisk et problem å holde Nairo unna dette. Så hvis noen har lyst til å ta meg seg en spade og få vekk alt dette, så er dere hjertelig velkomne, jeg stiller med både kaffe og te! 😉
Ved 12-tiden kom K. Har ikke sett henne siden hun og M giftet seg i september, så det var ordentlig koselig! Hovedfokus var å finne ut av brudebuketten og blomster ellers, og der kom vi mer eller mindre i mål. Hun er da så snill at hun tar pyntingen for oss, og det er jeg utrolig takknemlig for! Bortsett fra bryllupsprat, fikk vi også oppdatert hverandre på alt som har skjedd, og jeg kjenner virkelig at jeg savner å ha oftere kontakt med henne. Merkelig at man alltid er så opptatt at man ikke har tid til å besøke noen som bor så nært!
Snille K hadde med gave til oss også:
Egg fra egne høns til oss, kjeks, tyggestenger, krokodille og blekksprut til Nairo. Tusen takk! Blekkspruten fikk han med en gang, og det var ingen tvil om at den var populær. Utpå kvelden fikk han en av tyggestengene, og den varte heller ikke lenge:
Spinnvill liten pelsdott! 😉
Plutselig fant han ut at han også måtte ha blekkspruten i nærheten:
Og han er jo ille søt der han ligger da:
Nå er det kvelden om en times tid for meg og de 3 gutta i huset, en ny dag venter i morgen med mer sprell fra den minste og yngste av oss alle, det er jeg sikker på 🙂
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}
-
Mislykket hyttetur og antagelig en tragedie
Nå har heldigvis ikke delene i overskriften noe å gjøre med hverandre! Men jeg får starte på begynnelsen, det pleier å være et fint sted å starte 😉
Etter endt arbeidsdag hadde Nairo og jeg en del tid å slå ihjel før vi skulle hente E. Som tenkt i går tok vi turen ut på hytta. Forferdelig mye is i bakken fra bussholdeplassen (der en av våre cacher ligger) og ned til stranda, så jeg valgte å parkere på stranda og heller gå opp til hytta i redsel for at bakken opp fra stranda også var like isete. Dette var jo Nairos første tur på hytta, og alt gikk kjempefint, ihvertfall en stund. Han var veldig opptatt av det som for han antagelig så ut som et gigantisk jorde, men som i realiteten var en isdekket fjord. Bakken opp til hytta gikk også fint, og han fant ut at det var et passende sted å gjøre fra seg. Trappene oppover gikk som en lek, og han var til og med borte og snuste på steinen jeg har lagt på graven til Arkas. Sånt rører jo et “mamma”-hjerte! Men når vi kom helt opp til hytta var plutselig ingenting morsomt lengre. Han ville ikke være der i det hele tatt, uansett hvor mye jeg lokket og prøvde å sysselsette han. Aner ikke hva som utløste den oppførselen, så dette må forskes mer på ved neste anledning. Gåturen tilbake til bilen gikk helt fint, og jeg kom meg også opp bakken med alle issvullene.
Fikk hentet E og kom oss hjem. Et par timer senere blir vi oppmerksomme på 4 rådyr som kom tuslende nærmere og nærmere hagen vår, og plutselig så var to av de like på utsiden av tomta, mens de to andre var inne hos oss og tittet etter mat. Nå gikk de ikke bort til fuglebrettet der det også ligger ting de antagelig ville likt, men en av de var ihvertfall nede på ripsbuskene og spiste litt. Ikke mye rips der nå forsåvidt, men jeg antar greinene også smaker.
3 av rådyrene tuslet over veien, jeg sto og fulgte med de og så de kom seg over uten at det kom noen biler. Det fjerde ble stående like på utsiden av hagen vår helt til det ble skremt av noe og sprang nedover på jordet igjen. Tenkte ikke noe mer over det før E sier et par timer senere at det var noe uvanlig bilaktivitet rundt her, både på hovedveien og på en liten stopp-plass like her borte, men også opp veien forbi naboen. Og så ble vi oppmerksomme på noen som gikk ute på jordet her med lommelykter og lyste over alt, også inn i vår hage. Så jeg antar at det var viltnemda som var på utkikk etter et påkjørt rådyr dessverre. Hater når sånt skjer! Håper inderlig at de finner det og får gjort slutt på lidelsene, jeg har ihvertfall ikke lyst til å finne det ett eller annet sted i hagen i morgen…
Jaja, nå skal jeg ihvertfall være hjemme ut uka. E skal poste bryllupsinvitasjonene i morgen og jeg skal diskutere brudebukett. 4 måneder og 3 dager igjen nå, men jeg teller ikke 😉
{minsignatur}
-
Bilsykfri dag
I morges testet vi ut om vi kunne sørge for at Nairo ikke kastet opp i bilen. Han lå på fanget til E frem til E kom dit han skulle, og så langt gikk det bra. Så lot jeg Nairo ligge i passasjersetet på et pledd de siste milene til jobb, og utrolig nok gikk det også bra! Da hadde han jo ikke fått noe frokost ennå, men jeg forventet egentlig oppkast allikevel.
Vel fremme på jobb fikk han frokost, noe han brukte et par timer på å få i seg. Men han var flink gutt og gjorde alle nødvendigheter før vi satt snuta tilbake mot Halden for å hente E igjen. Nok en gang prøvde jeg å la han ligge i passasjersetet, og selv om han nå hadde mat innabords, så gikk det nok en gang fint! Så over på fanget til E resten av veien hjem, og ingenting kom opp!
Nå er det jo på ingen måte ideelt å la han ligge i passasjersetet, så vi får nok snart sette igang med burtreninga under kjøring, håper det går like fint.
Det store problemet vi har med han om dagen er at han ikke er spesielt sulten. Han får mat 4 ganger om dagen, og stort sett gir han blanke. Jeg er fullstendig klar over at ingen frisk hund som har tilgang på mat velger å sulte, og syk er han ihvertfall ikke, men jeg blir litt bekymret allikevel. Han trenger jo å få i seg næring for å holde energinivået oppe og fordi han vokser (han har lagt på seg 1,2 kg på 2 uker), så jeg funderer litt på om vi skal gi han mat 3 ganger om dagen istedenfor. Er bare redd for at det da blir for mye mat på en gang. Noen som har noen tanker rundt dette?
I morgen blir det under 4 timer jobbing på meg, og så har jeg fri ut uka. Får i morgen noen timer å slå ihjel før E er ferdig på kurset, så hvis det ikke er altfor dårlig vær og altfor kaldt, drar Nairo og jeg en tur på hytta. På onsdag kommer tidligere kollega K på besøk, hun skal lage brudebuketten for meg, så vi skal prøve å finne ut hvordan den skal se ut. Kjenner at blomster ikke er spesielt viktig for meg, men en bukett må jeg jo ha.
Håper dere har en fin valentine! Her i huset feirer vi ikke valentine, ihvertfall ikke i noen større grad enn det vi “feirer” hver dag, som i at jeg har traktet kaffe til E og han har laget middag og matpakke til meg (oss). Alt som en hvilken som helst annen dag med andre ord.
{minsignatur}
-
Treningsstund
Nei, jeg trener ikke, og det vet dere 😉 Men jeg trener hund, det er mye mer moro enn noen som helst annen treningsform! Vi startet med å trene “legge seg”:
Han er ganske så matorientert, så det er forholdsvis lett å motivere han.
Vi har selvsagt lagt inn at han skal sitte når han får mat, men det er greit å trene i alle mulige situasjoner, så da la vi inn litt sitt-trening også:
Jeg hadde ikke tenkt å lære han å rulle ennå, men han gjør det på eget initiativ når han leker, så da drar jeg selvfølgelig nytte av det og trener litt på det også:
Av og til blir det litt for mye for en liten gutt, og da gjør vi ting vi ikke helt har planlagt, bare for å få tak i godbiten 🙂
Man skal jo alltid avslutte på topp, og med en fin “legge seg” var det greit å stoppe:
Titter du nøye på bildet over, ser du at den pyttelille rosa tunga er veldig klar for godbiten 😉
Bortsett fra trening, har dagen bestått av lufteturer i altfor mange blå grader (det var et par røde grader midt på dagen, men ikke spesielt trivelig ute allikevel), den har bestått i at Nairo hadde et skikkelig kick og fløy frem og tilbake mellom stua og kjøkkenet, og den har bestått i å lage ferdig bryllupsinvitasjonene, noe du kan lese mer om i bryllupsbloggen.
Litt usikker på om resten av kvelden blir brukt foran pc’n eller tv’n, men jeg kjøpte sjokoladesaus i går og jeg har vaniljeis i fryseren, så jeg tror at det blir en skål med det, uansett hvor jeg setter meg 😉
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
-
Midtuke
Så var onsdagen straks over. Har ikke vært en kjempegod dag, så jeg har egentlig ikke så mye på hjertet. Har hatt to oppturer, det ene var at jeg fikk bestilt prøvetime for sminkingen til bryllupet, og det andre er at mitt innlegg Lurer vi oss selv? har fått forside på Side2Blogg. Yay! 🙂
E har ikke vært helt i form i et par dager, så han har vært hjemme fra kurs. Men nå er formen oppadstigende og han skal på kurs igjen i morgen, så da skal jeg ha med Nairo på jobb igjen. Går sikkert bra, krysser ihvertfall fingrene.
Som sagt: ikke stort jeg har å si i dag, så jeg kommer heller sterkere tilbake. Håper dere har en fin onsdag!
{minsignatur}
-
Det var en spennende dag for lille Nairo
Tittel fritt lånt og oversatt 🙂
Ingen bilder i dag, men jeg skal prøve å beskrive dagen så godt det kan gjøres for dere.
E, Nairo og jeg startet hjemmefra kl. 8. Det hadde snødd litt i natt, så det lå slaps oppe på isen og det er ikke noe moro å kjøre på. I tillegg veldig sporete vei, men vi kom oss ut på Sørlifeltet så E kunne komme seg på kurset sitt. Siden dette bare er andre gang Nairo er i bil, ble det selvsagt oppkast på vei ut dit. All frokosten var ute av magen, og det var ikke spesielt stas. Vi fikk uansett sluppet av E og så dro Nairo og jeg videre til min legetime. Underveis dit var det nok en runde med oppkast.
Jeg var ikke spesielt glad for å la han sitte i buret mens jeg var hos legen (han sitter på gulvet ved passasjersetet når vi kjører enn så lenge), men jeg hadde jo ikke store valget. Var veldig heldig og kom meg inn til legen med en eneste gang, så det tok ikke lange tiden. 50 % sykemeldt i 2 uker til var forsåvidt resultatet av det besøket.
Så kjørte vi opp til Kiwi på Risum. Jeg hadde glemt hundeposene hjemme og dessuten var jeg småsulten, så jeg fikk handlet bittelitt og tatt ut noen penger. I tillegg kastet Nairo opp igjen, så det ble nok en runde med rengjøring av gulvmatte. For å slå ihjel litt tid, dro vi opp i festningen en tur. Der er det stille og rolig, ikke masse skumle biler, og jeg håpet også på at han skulle gjøre fra seg litt, selv om det ikke kunne være stort igjen i gutten. Litt kom ut, og resten av stunden satt han godt inne i et kratt og tygde på tørre kvister og strå. Han storkoste seg helt til vi var på vei tilbake til bilen, da kom det selvsagt en stor ekkel brøytebil…
Neste stopp var hos syersken for å hente brudekjolen min. Nok en gang måtte Nairo sitte i buret, men det gikk heldigvis veldig fint. Kjolen ble også veldig bra, ikke for kort (som var mitt mareritt)!
Derfra tok vi turen for å hilse på mamma og A. En runde til med oppkast på veien, da var det ikke mat igjen i den lille magen. Huff, synes ordentlig synd på han! Heisen opp i 7. etasje var forferdelig skummelt og det å møte nye mennesker på et nytt sted var også forferdelig skummelt. Selvsagt ble dette altfor mye på en dag for han, men jeg hadde ikke noe valg dessverre. Var hos mamma og A i et par timer, og da sovnet han litt på fanget mitt og han fikk spist litt mat.
Så kjørte vi ut på Expert og bestilte parabol. Nå blir det forhåpentligvis slutt på elendige signaler, slik at det går an å få sett de programmene man faktisk har lyst til å se på! Dro videre derfra og hentet E. En kompis av han går også på kurset, så vi kjørte han hjem og fortsatte så videre til Dyreklinikken. En ny sekk med fôr er innkjøpt, og jeg fikk også bekreftet at han er bittelitt tynn, men ingenting farlig.
Etter det dro vil til Spa & Velvære på Brødløs. Jeg har fått bestilt time for ansiktsbehandling 2 uker før bryllupet, og skal også få pratet med min kjære forlover for å finne tid til prøvetime for sminke. Neste stopp var Kiwi for å handle. Da ble E og Nairo sittende i bilen mens jeg kjempet meg gjennom lille Kiwi på Brødløs. Og da var faktisk tiden kommet for å hente D. En liten stopp på Kiwi på Risum så D fikk seg lørdagsgodt, og så var vi hjemme ved 1730-tiden. En fryktelig lang dag for oss alle, men spesielt for den lille kroppen.
Det morsomme var å se at han ble seg selv igjen umiddelbart når vi kom hjem. Da var det hopping i gresset og leking inne med en gang. Alt i alt har jeg nok ikke vært verdens beste valpeeier i dag, selv om jeg har forsøkt å gjøre hver situasjon så god som mulig. Fra mandag av må han være med på jobb, så da får vi bare gjøre det beste ut av det da.
God helg alle sammen!
{minsignatur}
-
Springer i ring og teller ned
Rent bortsett fra turen til Bøkevangen i dag, som du kan lese mer om her, så har jeg brukt dagen på å springe i ring. Ihvertfall føles det sånn. For jeg kan sitte foran pc’en og komme på noe jeg må gjøre før i morgen, men innen jeg har kommet meg dit hvor jeg skal gjøre det jeg kom på, så har jeg kommet på noe annet som også må gjøres. Og sånn fortsetter det bare, helt til jeg setter meg ned foran pc’en igjen og kommer på det jeg opprinnelig tenkte på, noe som gjør at hele runddansen starter på nytt.
I dag har vi fått på plass buret i bilen, vi har fått festet grindene foran trappene, vi har pakket ned alt som skal være med i morgen (bortsett fra matpakker, vann og varmt vann/kaffe i thermoser), og jeg har flere ganger sjekket at jeg ikke har glemt noe. Noe jeg sikkert har gjort, jeg bare kommer ikke på hva det kan være. Har med hundeposer, halsbånd, kobbel, vannfat, godbiter, pledd, alt jeg trenger for å lage te og papir for tørking av uhell i bilen. Vær så snille og hyl ut hvis dere kommer på noe mer som burde være med!
Vi har fjernet matter fra soveromsgulvet, vi har sjekket at det meste som kan bites på i riktig høyde er fjernet. Vi har soveplasser klart både i stua og på soverommet. Så da må vi jo være klare til å komme hjem i morgen også?
Jeg skal ihvertfall bruke mesteparten av kvelden på å prøve å senke skuldrene og puste rolig, så krysser vi fingrene for en god natts søvn 🙂
{minsignatur}