• En innholdsrik helg

    25/11/2012 /

    I går satt jeg meg i bilen litt etter kl. 8 på morgenen og satt kursen mot Lillestrøm og Norges Varemesse. Der avholdes Dogs4All i helgen, og jeg ville dit for første gang. Kom meg ut på E6 og holdt fartsgrensen helt inn til rundt Moss, da jeg ble oppmerksom på kø noen hundre meter foran meg. Kø på E6 er liksom ikke hverdagskost, så jeg bremset pent ned og holdt plassen min. Jeg så både redningsbiler og politi foran der, og når de slapp køen fremover, skjønte jeg hva som hadde skjedd. For da jeg pent begynte å slippe ut clutchen og trykke inn gassen, bare skle bilen. Såpeglatt! Tok det v e l d i g pent videre, og like før bompengestasjonen nord for Moss, lå det 3 biler strødd.

    Jeg kom meg helskinnet frem 2 timer og 15 minutter etter starttid, og kom meg inn i et organisert kaos. Store og små mennesker blant store og små hunder. Over alt. Og jeg skal love dere som ikke har vært der at Norges Varemesse er stort! Heldigvis hadde jeg skrevet opp hvilken hall og ring de Finske Lapphundene skulle stilles i, så jeg hastet dit for å se om jeg rakk de. Det gjorde jeg heldigvis, og jeg fikk meg en koselig prat med lapphund-mennesker jeg har møtt før.

    Når lappene var ferdig i ringen, tok jeg turen til de andre hallene. Det var en hall for aktiviteter man kunne prøve ut med hunden sin. Nå lot jo jeg Nairo være i bilen, han ville aldri taklet å bli med inn, men det var morsomt å se folk prøve på agility, hjernetrimleker og andre ting.

    Stakk hodet innom oppvisningshallen, men fant ut at det var mer viktig å få med seg salgsbodene og rase-stand’ene, så jeg gikk dit. Snirklet meg rundt folk og passet på å ikke tråkke på hverken labber eller haler, og fikk konstatert at det er uhorvelig mye man kan kjøpe til hundene sine. Lommeboka mi sa at jeg skulle holde meg unna, så da gjorde jeg faktisk det!

    Fant stand’en til Norsk Lapphundklubb, og pratet lenge med ei med to Svenske Lapphunder, hvorav den ene pelsdotten var så kosete at jeg antagelig kunne ha sittet der til i dag 😉 Kjente uheldigvis ikke igjen eieren, men etter en oppklaring på Facebook, fant jeg ut at det var ei jeg snakket med på Biri tidligere i år. Føler meg ordentlig dum i dag, flaut å ikke kjenne igjen folk! Fikk også snakket med ei som eier en Finsk Lapphund. Hun driver også med geocaching, og jeg visste at hun hadde festet en TB (Travel Bug) på selen til hunden sin, så jeg fikk skrevet ned koden og logget hunden 🙂

    Jeg hadde betalt parkering frem til kl. 13, og siden formen var elendig, dro jeg da hjemover. Luftet Nairo før vi dro, og da fikk han hilst på ei stor og vakker Irsk Ulvehund-jente. Nairo måtte stå på bakbeina for å rekke opp til henne! 😉

    Dessverre ingen bilder fra i går, men jeg er sikker på at det blir lagt ut massevis flere steder på nett.

    I dag var det julemarked på festningen. Det hadde nok vært mer stemningsfullt å dra dit etter mørkets frembrudd, men vi dro dit i formiddag. Her et bilde fra rett innenfor hovedinngangen til festningen:

    I festningen er det fler museer, og siden det koster penger å komme inn i de på sommerstid, har jeg ikke vært i noen av museene på mange år. Nå hadde de åpnet opp en del av de og sluppet inn utstillere og salgsboder, og da benyttet vi muligheten til å titte litt på de faste utstillingene også:

    Hverken lommeboka eller kontoen hadde fått noe påfyll siden i går, så det ble ikke mye shopping. Men jeg skal love dere at pengene hadde flydd fort hvis jeg hadde hatt mulighet! Massevis med hjemmelaget godis og mat, alt mellom himmel og jord laget i tre, strikkede og heklede produkter og pyntegjenstander i alle varianter.

    Vi tuslet rundt i litt over en times tid, hilste på og snakket med kjentfolk (hvorav fler av de er folk jeg ikke har snakket med eller sett på årevis), og selv om det var kaldt og snøfritt, så koste vi oss. Endene i dammen ved parkeringsplassen brydde seg mindre om alle menneskene, og holdt på med det ender holder på med, nemlig å spise og å vaske seg:

    En liten ting ble med hjem, ironisk nok ble den kjøpt i butikken til Halden turist. Men han var så liten og søt, at jeg ikke klarte å dy meg 😉 For at dere skal se hvor liten han er, fikk han posere sammen med et vanlig te-lys:

    Resten av søndagen skal gå med til tv-titting og snufsing. Forkjølelse er noe ordentlig herk, og jeg gleder meg til å bli frisk, så jeg kan komme meg ut på tur med Nairo igjen.

    God søndagskveld!

    read more

  • Agilitystevne på Torsnes

    25/08/2012 /

    Nok en gang lurer jeg på om det har tippet over for meg, for i dag dro jeg frivillig for å se på et agilitystevne i øs pøs regnvær. Jeg satt i bilen og snakket litt med meg selv mens jeg dro på meg regndressen, og bare det beviser vel at noe er riv ruskende galt. Hadde jeg skullet konkurrere selv, hadde det vært noe helt annet, men jeg skulle jo bare se på. Men, når det er sagt, så vil jeg også si at regnet ga seg til slutt, og jeg har hatt noen kjempetrivelige timer blant koselige mennesker og hunder! 🙂

    Hovedgrunnen for at jeg dro dit, var jo at Tove skulle konkurrere. Og det er klart jeg vil stå på sidelinjen og heie på lapper på agilitybanen! I dag skulle de debutere i ag2M (som betyr agility klasse 2 Medium), og det gjorde det jo ekstra spennende! Jeg fikk en sms med beskjed om hvor de satt, og der fant jeg både Tove og Barfi.

    Som sagt, så ga regnet seg etter en liten stund. Og da kom E fra kurset jeg går på, sammen med sin kjære K og hans hund. Veldig koselig å møte de “på privaten”!

    Like etter at de gikk, dukket A fra kurset opp, sammen med sin nydelige jente:

    A og jeg tok en tur bort i bilen for å titte til Nairo, og da fikk han jo hilse på denne damen. Som vanlig ble han litt vel ivrig, men hun visste å sette han på plass opptil flere ganger 🙂

    Tove fortalte at hun hadde møtt på Barfis pappa og hans eier, og når jeg oppdaget denne skjønne gutten, måtte jeg jo hilse på han også:

    Så kraftig og fin, og mye mer kompakt enn Nairo.

    Tove og Barfi hadde gått hopp før jeg kom, og tidlig på ettermiddagen ble det tid for deres agilityløp. Som sagt var dette deres debut i 2. klasse. Første “felle” var lagt i hopphindrene helt i begynnelsen av banen, men det klarte de helt strålende! Vippa har aldri vært Barfi sitt favoritthinder, men det gikk rimelig bra i dag:

    De hadde også fin fart gjennom slalomen:

    Resten av banen gikk også veldig bra, og de gikk feilfritt gjennom hele løpet! Hva Barfi mener om det? Nja, det ser ikke ut som hun brydde seg så mye 😉

    (og da henviser jeg til den herlige grimasen hennes 😉 )

    Tove var ikke kjempefornøyd selv, men se hvor hun og Barfi står under premieseremonien!

    I hennes klasse var det 11 startende, og bare 4 gikk gjennom løpet uten diskvalifisering, så jeg synes hun skal være strålende fornøyd! Tidsfeil var det eneste som skilte de fra en høyere plassering.

    Det var meningen at Eileif skulle være med i dag, men han meldte pass da han så det heller våte været. Jeg dro derfor på geocaching alene for aller første gang, og selv om jeg er fornøyd med de fire boksene jeg fant, så må jeg si det var trist å cache alene. Ingen å lete sammen med, ingen å si “jeg fant” til, og ingen å dele opplevelsen med. Men men, funn er funn 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Biri – sett gjennom andres øyne

    14/08/2012 /

    Mange av de jeg har blitt kjent med som har lapphunder, har også blogger. Og det er kjempemoro å lese hva andre skriver om stevner jeg har vært på selv. Så da tenkte jeg at jeg kunne samle sammen linkene til de innleggene jeg vet om, kanskje det er fler av dere som synes det er moro å lese? 🙂

    Carina Josefine tok seg jo en tur sammen med Tinka, og hun har skrevet et artig innlegg om den forelska tenåringen Nairo og den litt mer reserverte, men allikevel lekne, Tinka 🙂

    Siden jeg aldri fikk tatt noe bilde av Nøve og Nalle, synes jeg dere kan ta dere en tur innom hos henne og se på den vakre gutten. Jeg er også nevnt, og på bildet av meg står jeg og prater med Carina Josefine i telefonen 🙂

    Leo er lappen med utallige ansiktsuttrykk. Men det er ikke nok med det, han er også en mester med ord. Les og le 🙂

    Jeg ble jo kjent med Kero og eierne hans på Biri, og de har også oppsummert utstillingen 🙂

    Og så har vi Frost da, han jeg tok bilde av sammen med den lille valpen. Her er deres innlegg fra Biri 🙂

    Fullt mulig det finnes fler blogginnlegg der ute fra Biri, legg gjerne igjen linker i kommentarfeltet! 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Lapphundspesial på Biri

    11/08/2012 /

    At hundemennesker er litt gale, er det ingen tvil om. Men jeg synes det går litt langt når jeg frivillig står opp over en time tidligere enn på hverdager for å kjøre 30 mil for å se på lapphunder som stilles ut, selv om jeg ikke stiller ut Nairo selv. Men det var nettopp det jeg gjorde i dag. Nairo og jeg kom oss avgårde litt over kl. 7 i morges, og etter 3 korte stopp, ankom vi Vingrom nesten nøyaktig 4 timer senere.

    De Finske Lapphundene var først ut i ringen i dag, så jeg fikk dessverre ikke med meg så mye av hva som skjedde, siden de allerede var godt i gang. Men det viktigste for meg var å snakke med lapphundeiere jeg har blitt kjent med gjennom blogger og på Facebook, og det fikk jeg virkelig gjort.

    Nøve og Nalle var de første jeg traff. Dessverre fikk jeg ikke surret meg til å ta bilde av de denne gangen, fy meg!

    Så traff jeg eierne til denne kjekke karen, Kero:

    Hadde en koselig lang prat med de, alltid moro å bli kjent med nye lappemennesker 🙂

    Så fant jeg Leo og hans eiere:

    Den skjønne Leo med alle hans ansiktsuttrykk får kos av sin mamma 🙂

    Nairos “kjæreste” fra lapphunspesialen på Kongsberg i våres, Molly, var også der:

    Nairo fikk selvsagt flørtet litt med henne i dag også, hun er en fantastisk vakker tispe! Litt moro å tenke på at jeg så henne i nabo-valpekassa den dagen vi hentet Nairo, og at hun og hennes dominofargede bror gjorde at jeg falt for den fargevarianten også 🙂

    Frost og eiere var også der. Frost fant seg en ørliten lekekamerat:

    Har ikke så mye mer å si til dette, enn: hællenuffen! 🙂

    Og så ble jeg kjent med Aiko og hans eier:

    Det er utrolig hvor liten verden er, for når jeg nå prøvde å finne ut hvem Aiko er, fant jeg jo en blogg, og den bloggen fulgte jeg med stor iver mens det fortsatt ble skrevet noe der. Vakker gutt er det ihvertfall!

    I går kveld sendte jeg en mail til Carina Josefine og sa ifra at jeg skulle på spesialen i hennes trakter. Jeg ga henne også mobilnummeret mitt og ba henne si ifra hvis hun tok seg en tur. Det gjorde hun, og det var ordentlig koselig å treffe både henne og vakre Tinka:

    Det er litt rart, for man føler jo at man kjenner de man har fulgt bloggene til, og sånn var det med Carina også. Skravla gikk lett, kan du si 🙂 Nairo prøvde på alle måter å innynde seg hos Tinka også, og hun synes det var litt moro, men så måtte hun også sette han godt på plass og si ifra hvem som bestemte. Herlig jente! 🙂

    Så hvordan har Nairo taklet dagen? Han satt i bilen den første timen, og med vinduene nede og bakdøra åpen, gikk det veldig fint i varmen. Som vanlig ble det skikkelig “overload” for han når jeg tok han ut, han drar i alle retninger og skal hilse på alt på 4 bein. Man slutter egentlig aldri å sosialisere en hund. Den siste stunden før vi dro, begynte han å “snappe” mot hundene som passerte oss. Jeg aner ikke hvorfor, men teorien er at det ble for mye for han, rett og slett. Men hvis man ser bort ifra det, og at han utallige ganger prøver å dra armen min ut av ledd for å komme seg bort til andre hunder, så synes jeg han takler store mengder hunder og mennesker ganske bra. Og på slutten av dagen fikk jeg faktisk kontakt nok med han til å vise frem et lite triks!

    Hvordan takler jeg en sånn dag? Jeg koser meg, jeg! Litt vel langt å kjøre, men en gang eller to i året kan jeg tåle det. Og jeg har helt klart lyst til å se mer av områdene rundt Mjøsa, det er jo så vakkert der!

    Tusen takk for praten i dag, alle jeg hilste på!

    {minsignatur}

    read more

  • Hverdagen er tilbake

    01/08/2012 /

    Etter 4 uker med ferie, var det ikke med god lyst jeg troppet opp til kursstart om mandag. Det å stå opp tidlig er ikke noe problem, jeg står jo opp tidlig uansett. Men det å ikke kunne gjøre akkurat det man har lyst til, akkurat når man har lyst til det, er vel det som er verst å snu om på. Jeg skal ikke klage på lange dager, for det er jo ikke fulle arbeidsdager på kurset, men allikevel er det noe i meg som skriker etter mer ferie. Men nå er det 5 1/2 uke igjen av kurset, og så håper jeg på en praksisplass i 12 uker etterpå.

    Som vanlig skjer det ikke stort når dette hjemmet er i hverdagsmodus. Men det er fler merkedager og “happenings” fremover, så det er heldigvis noe å se frem imot et godt stykke utover høsten. Det starter i morgen, da ei snuppe fyller 9 år, så fortsetter det med den årlige Grillkløverkvelden til lørdag, og neste uke fyller D 14 år (han blir fjortis!!! :p) og så er det Lapphundspesial på Biri, som jeg har fryktelig lyst til å dra på. Og sånn fortsetter det jevnt og trutt en stund fremover.

    Dere da? Er dere ferdige med ferie, eller har dere slitt dere gjennom “sommeren” for å ta noen uker nå?

    {minsignatur}

    read more

  • Et artig møte med lapphundjenter

    09/06/2012 /

    Tidlig i ettermiddag var jeg en tur på Vassbotten for å møte mamma og A som kom fra Danmark. Mens jeg står og prater med de, får jeg se et par som kom gående med noe som ikke kunne være noe annet enn to Finske Lapphunder. Jeg måtte jo selvsagt spørre, og da de ikke reagerte på “Unnskyld?”, gikk jeg over til “Excuse me?”. Og så var det gjort. Fikk sagt hadet til mamma, men ble stående og prate med disse i tre kvarter. Hundene kom fra oppdretter i Danmark, men de hadde selv bodd i og er fra Holland. For noen år siden flyttet de til Danmark, og var nå på ferie i Sverige og Norge.

    Jeg fikk med meg navnet på oppdretter, og satt igang med noen nettsøk med en gang jeg kom hjem. Og til min store glede, fant jeg ut at begge jentene hadde noe av de samme anene som Nairo!

    Her er Joy:

    (bildet er lånt herfra)

    Her er stamtavlen hennes, og hennes farfar Kello Alvi er Nairos tippoldefar på morssiden, Alvi er pappaen til Fjällfarmens Alaska:

    (bildet er lånt herfra)

    Alaska er Nairos mors morfar, og han var en utrolig vakker gutt!

    Joy og Nairo har også fler av de samme hundene bakover.

    Her er Xinda:

    (bildet er lånt herfra, fant dessverre ikke noe voksent bilde av henne)

    Xinda er ganske så lik Nairo i tegninger og farger, og hun er den første lapphunden jeg har hørt ule som en ulv 🙂

    Her er stamtavlen hennes, og den nærmeste slekta der er hennes farfar Taapanterin Jumbo, som Nairo har som sin tipp-tipp-tipp-oldefar på morssiden (ikke på samme side som Alaska og Alvi). Men også her er det fler av de samme hundene bakover.

    Etter å ha sjekket dette nå i ettermiddag, kom lysten på å dra til campingen og finne dette paret og hundene deres igjen, siden jeg ikke kunne finne de på Facebook. Og etter noen oppmuntrende kommentarer på Facebook fra venner og eieren av Nairos bror, dro jeg til campingen. Heldigvis var mannen ute og luftet hundene, så jeg slapp å tråle campingen etter de, og da jeg sa jeg hadde med stamtavlene og at hundene har fler felles aner, lot vi jentene og Nairo hilse på hverandre. Nairo synes det var stas og litt mye med to jenter på én gang, men det gikk nogenlunde bra allikevel. Så ble jeg bedt inn i vogna, hvor vi fortsatte lapphundpraten en liten stund. Utrolig koselig! Og om de nå sitter og tenker at jeg er spik spenna gal, så får de heller gjøre det 🙂 De fikk ihvertfall mailadressen og bloggadressen min 🙂

    To Franca and Piet: Thank you so much for the nice talks today, it was so lovely to meet you and your beautiful girls! Hope you’ll have a wonderful vacation in Norway, drive safely 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Lapphundspesialen i Kongsberg

    24/03/2012 /

    Vi sto opp uforskammet tidlig i dag. Visste at vi hadde minst et par timers kjøring foran oss, og det var også to cacher vi ville se etter på vei mot Kongsberg. Så første stopp ble cachen Storebaug – TB Hotel. Denne har vi sett etter før uten hell, i dag lurte vi på hva i alle dager vi drev med sist da den var kjempeenkel! Den andre og siste cachen var En liten pust mot vest – S-E#2, en fin rasteplass like vest for Oslofjordtunnelen. Cachen fant vi lett, og vi tok også en liten tur opp i utkikkstårnet der.

    Så var det straka vegen til Kongsberg. Hadde fått strålende veibeskrivelse, og det var ikke veldig vanskelig å finne frem. Parkerte bilen ca 3 timer etter at vi dro hjemmefra, og gikk de få metrene til utstillingsområdet for å få litt oversikt. Fikk fort øye på fler jeg kjenner igjen fra blogger jeg følger med på, og endte opp med å sette oss sammen med noen av de.

    Var veldig spente på hvordan lille, engstelige Nairo skulle ta dette. Dette var første gang han var med på noe som innebar så mange mennesker og så mange hunder, men jeg kan ikke si jeg så en eneste gang noe som kunne ligne på skjelving! Han var bare kjempeivrig på å komme bort til alle firbeinte han så, og han var til og med frivillig borte og snuste på tobeinte vesner, jeg er altså så stolt og imponert over han! Selvsagt blokker han ut det meste av kommandoer og ros, men jeg ville ikke kreve stort av han i dag, jeg ville bare at det skulle være så positivt som mulig. Så med en fantastisk vårsol i ansiktet, satt vi i skråningen og bare tittet på mens Nairo prøvde å sjarmere alle vofser han så:

    Vi møtte som sagt flere som jeg “kjenner” fra blogger jeg følger. Nalle var trøtt og sliten og gjemte seg bak mor:

    Tjorven tittet langt etter søster og mor, som akkurat på dette tidspunktet befant seg i utstillingsringen:

    Tjorvens søster Milli (den lyse hunden midt i bildet) gjorde det bra i ringen i dag:

    Leo (Tjorvens bror) smilte og koste seg i sola:

    Molly ser på ett eller annet interessant over hodet mitt:

    Frost tok livet med stor ro:

    Max (hannhunden til venstre) ble Best I Rasen, noe han stort sett alltid gjør:

    Jeg tror jaggu Nairo forelsket seg for første gang i dag! Molly var hans utkårede, og han gjorde det han kunne for å få hennes oppmerksomhet, noe han også klarte:

    De lekte også sisten en stund, her ser det ut som om Molly sier “du har’n” 🙂

    Og til slutt sa hun klart ifra at nå var hun ferdig med hopp og sprett:

    Nå skal jo ikke Nairo brukes i avl, men han hadde uansett ikke fått lov til å videreutvikle sine varme følelser for Molly, da de har samme pappa og dermed er halvsøsken. Men jeg er sikker på at de hadde fått nydelige barn hvis alt hadde ligget til rette for det 🙂

    Etter noen timer med masse inntrykk, masse skravling med superkoselige mennesker og deilig vårsol satt vi kursen hjemover igjen, og uten stopp tok turen bare 2 1/2 time. Ikke avskrekkende langt å kjøre i det hele tatt!

    Nok en gang må jeg si at jeg er utrolig imponert over Nairo i dag. Selvsagt skulle jeg gjerne sett at han ikke prøvde å dra armene våre ut av ledd for å komme bort til alle hundene han ville bort til, men heller det enn at han skulle sitte under en busk og være redd. Nå har han jo aldri vært engstelig ovenfor andre hunder, men jeg trodde kanskje det ville blitt for mye for han i dag, noe han motbeviste til gagns. Og nå ligger han rett ut og er totalt utslitt 🙂

    Veldig hyggelig å møte dere vi traff på! Det var ei tispe jeg dessverre ikke fikk tatt bilde av før hun ble satt i bilen (hun het vel Laika hvis jeg ikke husker feil), men det var veldig koselig å prate med dere alle sammen! Moro å se ansiktene bak bloggene, og også å treffe dere som ikke har blogger. Vi følte oss godt mottatt, og tusen takk for at ingen av dere sprang i motsatt retning da jeg kom og presenterte meg 🙂

    Er det opp til meg, kommer ihvertfall Nairo og jeg tilbake til Kongsberg neste år 🙂

    {minsignatur}

    read more

  • Nye ting i heimen

    06/01/2012 /

    Et par måneder etter bryllupet bestilte vi stor forstørrelse av ett bilde og mindre forstørrelser av seks bilder. Da vi fikk litt penger til jul, bestemte vi oss for endelig å få rammer på disse bildene. Har kjøpt ferdigrammer, noe som selvsagt er billigere enn custom made, men det koster allikevel.

    Nå når vi tok bort jula, fikk vi endelig hengt opp det store bildet over treseteren, og jeg er veldig fornøyd. I dag fikk Eileif hentet de seks mindre bildene ferdig innrammet, så nå pønsker jeg på hvor og hvordan de skal henges opp.

    Jeg er glad i levende lys, og selv om jeg har altfor mange telysestaker, klarer jeg alltid å finne noen fler jeg liker. Til jul fikk jeg denne vakre glassbollen av min kjære, og jeg håper dere klarer å se at det er gravert inn en Finsk Lapphund på den. Nydelig!

    Har så langt forsøkt med et stort telys i den, men jeg synes de store telysene gir litt lite lys, så jeg tror jeg skal prøve med et lite telys istedenfor. For jeg tør ikke helt å ha kubbelys i den, da den er litt avrundet i bunnen.

    Dette sinkhuset i hvitt har jeg ønsket meg helt siden Gårdsbutiken fikk de inn (de har også i sinkfarge). Vi var innom der om onsdag, og da fikk jeg den av min kjære som en liten ekstragave. Snille mannen min!

    Ja, bildet er fryktelig uklart, men jeg, lat som jeg til tider er, gadd ikke ta frem stativet til kameraet. Og hadde jeg tatt bildet med blits, hadde dere ikke sett hvor fint det lyser i det.

    {minsignatur}

    read more

  • Svar på noen spørsmål

    05/10/2011 /

    I min selvkomponerte Dag 41 av utfordringsinnleggene, ba jeg jo om spørsmål fra dere. Flere av dere ba om et innblikk i bokhylla mi, og det skal jeg lage et eget innlegg om. Men først vil jeg ta for meg de andre spørsmålene jeg fikk, selv om det ikke var så mange.

    Carina Josefine spurte: Blir din neste hund, hvis du skal ha flere hunder, av samme rase som Nairo? (Hvis du har tenkt noe på det)
    Mitt svar: Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg ikke skal ha fler av de rasene jeg har hatt før Nairo. Min første hund var blanding av Finsk Spets og Grå Elghund, og jeg skal hverken ha den blandingen mer eller en av de to rasene. Maken til bjeffende enmannshund skal man lete lenge etter. Men vakre raser, begge to! Forrige hund var en Border Collie, og jeg har blitt av den oppfatningen at skal man ha den rasen, bør man helst bo på gård med dyr hunden kan gjete, eller være hjemmeværende så man kan trene så og si hver dag. Ikke misforstå, jeg savner Arkas hver eneste dag, men rasen krever så mye at jeg vet jeg ikke kan gi en slik hund det den trenger og skal ha.
    Men, tilbake til spørsmålet ditt, om jeg vil ha Finsk Lapphund igjen. Pr i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg ikke. I teorien, i rasebeskrivelsen av Finsk Lapphund, så passer rasen meg som hånd i hanske. Lettlært, vennlig, ivrig, modig, rolig. Og det var det jeg ønsket meg, en hund jeg kan trene sånn smått med for moro skyld, som kan omgås mennesker, som vil være med på tur. Nairo er kun 10 måneder, og mye kan selvsagt forandre seg, men sånn jeg har opplevd han så langt er at han ikke er spesielt glad i å trene hvis det krever konsentrasjon over mer enn 2,5 minutter og han er redd for de fleste. Gå tur er han derimot veldig villig til.
    Jeg vet at han er en engstelig hund i utganspunktet, og skal derfor ikke dra alle over samme kam og påstå at det er slik rasen er. For jeg vet jo det er flere som driver aktivt med FL’ene sine innen flere typer hundesport. Og jeg leser jo også i blogger at andres FL’er er kjempeglad i mennesker.
    Men jeg vil ikke gi noe endelig svar før Nairo har vært voksen noen år og jeg ser hvordan han er når tenåringshormonene er ute av kroppen og når han forhåpentligvis har blitt kvitt mer av “usj, dette er nytt så derfor er det skummelt”-tankegangen. For fremdeles er jo Finsk Lapphund den perfekte rasen for meg, i teorien.

    Tove spurte: Hva regner du som ditt største talent/ er du best på? Hva skulle du ønske du var god på?
    Mitt svar: Jeg er best på å holde orden. Ikke sånn at det er null rot hos oss til enhver tid, men jeg elsker oversikter, system i ting og lister av alle slag. Og så vil jeg påstå at jeg er en god lytter.
    Jeg skulle ønske jeg var god til å legge bort bekymringer, til å være litt mer spontan og til å lage mat, så min kjære mann slapp å lage middag hver eneste dag. Og så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å takle utfordringer og forandringer. Og å gjøre en lang historie kort, det er jeg ordentlig dårlig på 😉

    Det kommer som sagt et eget innlegg om bokhyllene, lesevaner og bokanbefalinger, men det tar jeg en annen dag 🙂

    {minsignatur}

    read more
    Comments Off on Svar på noen spørsmål