-
Helt normalt, men langt fra ønsket
Er det noe som skjer stort sett hver eneste ferie, kanskje med unntak av sommerferien, så er det at jeg blir dårlig. Jeg sa om fredag at jeg helt sikkert kommer til å bli dårlig på mandag (selv om jeg skulle jobbe disse tre dagene), og hvem våknet med feber og forkjølelse om mandag? Jo, jeg.
Et filter på Snap gjorde at jeg så ekstra dårlig ut mandag morgen:
Men jeg holdt meg på jobb.
Ikke det minste bedre i går, egentlig bare verre. Og da trengte jeg ikke noe filter for å se syk ut:
Men jeg holdt meg på jobb.
I går kveld var det bare å bygge opp så mye som mulig i senga, for jeg sliter med å puste når jeg ligger flatt:
Problemet er bare at jeg normalt sover på magen, og da er det vanskelig å sovne sittende. Så det ble lite og dårlig søvn i natt, men jeg dro på jobb i dag og fikk gjort de viktigste tingene.
Påskeferien går jo i vasken, ikke tale om at jeg orker cacheturer eller den vedlikeholdsturen jeg hadde tenkt. Så i morgen og fredag får gå til å bli så frisk som mulig, for på lørdag skal jeg ut, koste hva det koste vil.
Jeg visste jo at forkjølelsen og feberen kom, men det er forbaska irriterende å ødelegge fridager på denne måten.
Del dette på:
-
Ikke covid-19 denne gangen
Torsdag var det kaldt, men helt nydelig vær:
Arbeidsdagen var ikke gammel før jeg merket at kroppen ikke var helt i vater. Uggen i halsen og litt begynnende feber 😧 Våknet fredag morgen med en enda mer uggen hals. Dro på jobb og tok en koronatest, som heldigvis var negativ:
Men syk var jeg jo allikevel…
Nå pleier jeg ikke å gjøre veldig mye på fredagskvelder selv om jeg er frisk, men kvelden ble litt sløvere enn normalt. Mesternes Mester går jeg uansett ikke glipp av:
Ukeshandlinga måtte gjøres i går, så jeg dro innom både apoteket og butikken. Jeg vet ikke om disse faktisk hjelper, men jeg gir de et forsøk:
Tidligere har jeg sverget til noe som heter Dekadin sugetabletter, de lindret godt. De forsvant fra markedet, og jeg vet ikke om de som har kommet nå med samme navn smaker det samme, eller om det er en helt ny oppskrift. Noen som har prøvd både gammel og ny type, og som kan gi en tilbakemelding?
Kveldsturen med Nairo gikk bare ut på gårdsplassen. Det var tydelig at det hadde vært mye sol i går, for solcellelysene på verandaen lyste så fint:
Jeg prøvde meg på litt is i går, det lindret godt i halsen, men det gjorde at jeg fikk tannverk på grunn av ising. Og da tror jeg jaggu at jeg foretrekker sår hals 😬
I dag har vært enda sløvere enn en normal søndag. Fortsatt feber og sår hals, litt verking i ledd og muskler. Så mye av dagen har gått med til å se serien 110 som ligger på NRK nett-tv. Langt fra like bra som 113, men grei tidtrøyte.
Te hjelper også litt på halsen, det lindrer ihvertfall:
Nå håper jeg på en god natts søvn, så jeg er klar for jobb i morgen!
Del dette på:
-
En dårlig helg
Det er ikke mer enn 2 uker siden jeg skrev om en god helg, så med tanke på at alt må balanseres og være i likevekt, er det vel rett og rimelig at det måtte komme en dårlig helg. Den kom denne helgen.
Onsdag kveld begynte jeg å få vondt i halsen på en måte jeg ikke har hatt vondt før. Torsdag ettermiddag var jeg forkjøla, eller ihvertfall det jeg håpet var forkjøla. Jeg dro på jobb fredag morgen og fikk tatt en hurtigtest for å utelukke covid-19, heldigvis og takk og pris var den negativ. Ble på jobb, og måtte “lide” meg gjennom et nytt påfunn, nemlig “noe morsomt første fredag hver måned”. Jeg er så lite glad i sånt, men jeg stiller opp når jeg må, og denne gangen var det “Barte-fredag”:
Resten av helgen har jeg sett sånn ut:
Det har blitt mye glaning på gamle videoer av Kara and Nate:
Jeg har anbefalt Youtube-kanalen deres tidligere, og jeg anbefaler den gjerne igjen. Jeg er egentlig ikke noe glad i å reise, men det er vel ikke et eneste sted jeg ikke kunne tenke meg å dra etter å ha sett videoene deres, selv et cruise til Antarktis frister, og jeg hater båt og kulde!
Men spiselig kulde kan jeg like, spesielt når halsen er sår:
Du må være rimelig glad i mint for å virkelig like denne. Det er ikke jeg, men den gikk ned.
Det har blitt mye tv-titting, i går var det semifinalen av Skal vi danse, i dag ble det Maskorama på Nett-TV:
Ja, jeg visste hvem som røk ut før jeg så programmet, nei, jeg hadde aldri gjettet det. Eileif er bombesikker på hvem Heldiggrisen er, jeg er ikke sikker på noen som helst, men har noen tanker.
Og så har det blitt mer is:
Denne var veldig god!
Men det absolutt aller verste denne helgen, var å måtte avlyse noe jeg har hatt lyst til i et par år, og som har vært planlagt i halvannen uke. I Vestfold finnes det en trail på 300 cacher, og jeg har hatt så lyst til å prøve meg på minst 200 på ett døgn. Flesteparten av de jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen, men for halvannen uke siden fikk jeg en forespørsel fra to som ikke har tatt den, og så klart jeg ville være med! Alle planer var lagt, jeg hadde nesten pakket ferdig, og så kom forkjølelsen. ${€$@@€{]}!!! (<- sett inn alle de stygge ordene du vil). Hadde ikke feberen og hodepinen vært på plass, så hadde jeg kanskje klart å være til nytte, for man må være minst 3 aktive deltakere på en sånn tur (en som kjører og to som bytter på å finne cacher), men jeg bare visste at jeg kom til å være mer til bry. Så jeg måtte avlyse 🙁 Og ikke bare er jeg lei meg for å gå glipp av muligheten, men jeg satt jo de to andre i en vanskelig situasjon også. Nå ordnet det seg heldigvis for de, en annen steppet inn på veldig kort varsel (og de tok hele runden på 300 cacher!), men når pokker skal jeg få en sånn mulighet igjen? Fader altså, dette var den dårligst timede forkjølelsen noen sinne! Og hvis det ender med at jeg er for dårlig til å dra på min første Maria Mena-konsert til fredag, da graver jeg meg ned og blir der. Blæh!
Del dette på:
-
De siste 10-11 dagene har vært tøffe
Det er ingen tvil om at de siste 10-11 dagene har vært veldig annerledes og krevende, og jeg kjenner jeg er sliten. Men det er bare å bite tennene sammen og fortsette å gjøre så godt man kan.
Eileif:
Onsdag for halvannen uke siden ble Eileif forkjøla. To dager senere fikk han diagnosen leddgikt, og selv om det ble oppdaget veldig tidlig og legen mener det er veldig gode prognoser, så er det allikevel en lite hyggelig diagnose. Jeg vet Eileif grubler mye, og jeg grubler jo også. Nå er det umulig for meg å ta sorgene på forskudd, for jeg vet altfor lite om hva som kan skje, og det er helt sikkert bra siden jeg er ekstremt god til å ta sorgene på forskudd sånn generelt sett. Så jeg tenker at vi må ta eventuelle utfordringer når de dukker opp. Forkjølelsesmessig er han nesten bra, henger igjen litt hoste.Jeg:
Lørdag for en uke siden satt min forkjølelse igang. Det er det samme nesten hvert år, den grenser til en influensa, så nå har jeg gått 8 dager med feber, og er rimelig sliten av det. Onsdag var vel den verste dagen med intense leddsmerter og -kramper, de er heldigvis borte, men erstattet av den evinnelige hosten. Jeg drar uansett på jobb i morgen, en uke borte er egentlig altfor lenge i forhold til hva jeg liker.Nairo:
Det var om tirsdag han skrek da han skulle leke, og siden onsdag har han gått på smertestillende og vært veldig sløv.
Jeg er jo glad for at han slapper av, for det gir kroppen hans en bedre sjanse til å heles. Men nå har vi levd i straks 8 år sammen en gutt som elsker å leke, og det er fryktelig uvant og vondt å se at han bare ligger der.
Stort sett klarer han fint å hoppe opp på egen hånd, det vil si opp i sofaen eller opp i senga. Men veldig ofte ber han om hjelp for å komme seg ned, og det gjør så vondt i mammahjertet. Noen ganger er han helt fin når han reiser seg opp, men det er også ofte han bare blir stående og står lenge før han beveger seg et skritt eller to, fordi det gjør vondt. Når han først kommer igang, virker det ikke som om han har spesielt vondt. Det kan jo være hoftene, han er ikke HD-røntget.
Nå fikk han den siste smertestillende for et par timer siden, så det skal bli uhyre spennende å komme hjem fra jobb i morgen og se hvordan formen hans er. Da skal jeg også prøve å trykke forsiktig på brystbeinet for å se om han responderer på samme måte som hos veterinæren om torsdag, eller om det ikke gjør vondt lenger. Må ærlig si at jeg gruer meg 🙁
Del dette på:
-
14 dager med blæh
Fredag før påskeuka ble jeg syk. Ikke så rart egentlig, siden Eileif tidligere den uka hadde sovet 48 timer i strekk, bare avbrutt av hosting og inntak av febernedsettende.
Jeg kom meg greit igjennom den helgen, rimelig sliten etter cachedagen med Lisa, men ikke verre enn at arbeidsdagene i påskeuka gikk forholdsvis bra. Fikk gjort det jeg måtte, og det var jeg veldig fornøyd med.
Helligdagene i påska hanglet jeg litt, mye hosting, men jeg koste meg på tur både på skjærtorsdag og påskeaften. Og første påskedag følte jeg det virkelig som om jeg var på tur oppover igjen. Men så våknet jeg med feber andre påskedag, og jeg ankom mammas bursdagsfeiring med tidenes hostekule.
Første dag tilbake på jobb tirsdag var jeg i god form, men ikke helt klar for å jobbe igjen:
Og feberen kom jaggu tilbake utover dagen.
Dagen etter var været slik jeg følte det, grått:
Og i dag toppet det seg igjen. Dro på jobb for å få unna noe som egentlig ikke kunne vente, men fikk ikke logget inn på pc’en på grunn av en fellesfeil, og endte opp med å kaste inn håndkleet relativt tidlig. Kom hjem meg en verkende og skjelvende kropp, og la meg faktisk til å sove før middag, etter å ha tatt nok en tablett.
Jeg skjønner at jeg kanskje ikke har hørt nok på kroppen og ikke latt meg selv få slappe av nok til at denne runden med forkjølelse skulle få blomstre skikkelig og dermed bli borte. Men hodet mitt takler ikke helt det å være borte fra jobb, og da sliter jeg med å slappe av nok også. Nå skal Eileif jobbe hele helgen, så jeg må ut med Nairo, men jeg håper jeg klarer å gire ned nok til at jeg blir meg selv igjen, for nå er jeg lei. Og sliten.
Del dette på:
