I alle år har jeg gjennom hele desember sunget “I’m dreaming of a white Christmas”. Noen år har jeg selvsagt fått ønsket mitt oppfylt, men i det store og hele feires julaften med barmark og noen plussgrader. Da vi våknet i går morges, våknet vi til dette:

Det var ikke mye som hadde kommet, men nok til at vi absolutt fikk følelsen av hvit jul, og nok til at Eileif startet dagen med å måke snø. Nairo var selvsagt med ut, og det ble jul på han også, da den lille terrier-tispa fra nabogården tok turen bort på besøk, og de fikk lekt litt 🙂

Jeg har alltid vært kresen når det gjelder juletrær. Å plukke ut et tre har vært en lang affære, og ikke akkurat det morsomste jeg gjør noen dager før julaften. I år brukte jeg sånn ca 27 sekunder på å finne årets juletre, og jeg var strålende fornøyd helt til vi satt det inn i gangen på formiddagen lille julaften. Det drysset altså så forferdelig at jeg aldri har sett på maken, og da vi fikk det ned i foten sin og inn i stua på riktig plass, ble jeg bare mer deprimert. Treet er veldig fyldig, og det er tett mellom greinene, men det ser ut som en klump, da alle greinene peker oppover. Men det ble pyntet, og her er årets juleklump:

Tidligere i år fikk jeg for meg at jeg en eller annen gang ville på julegudstjeneste på julaften. Jeg har ikke noe stort behov for å hverken høre juleevangeliet eller noe annet om Gud og Jesus og de, men jeg hadde lyst til å se hvordan stemningen var. I tillegg ville jeg at presten for gudstjenesten skulle være han som viet Eileif og meg, så mamma og jeg møttes ved Idd kirke for å overvære gudstjenesten der kl. 1400, som inkluderte sang av et barnekor. Nettopp det at det var så mange barn til stede, gjorde at stemningen ikke ble så høytidelig som jeg hadde forestilt meg. Men det kan godt være at det hadde blitt for høytidelig uten ungene. Nå har jeg ihvertfall prøvd, og jeg er rimelig sikker på at det ikke blir noen tradisjon.

Normalt spiser vi middag ved 17-tiden på julaften, men på grunn av gudstjenesten, var ikke middagen ferdig før ved 19-tiden. Da var vi supersultne, alle tre, og det var nydelig å sette seg ved et pyntet bord og kose oss med kalkun, mammas fantastiske hjemmelagede saus, og alt annet tilbehør. Desserten venter vi alltid med til senere på kvelden.

Pakkene vil jeg ikke legge under treet før like før utdelingen, da jeg ikke helt stoler på Nairo. Nå skal det sies at hans interesse for selve juletreet har vært minimal så langt i år, og det er kjempedeilig! Vi burde nå være vant til at det er veldig mye pakker, selv om vi er bare tre voksne og en hund, men vi blir like overrasket hvert år:

Nairo ble selvsagt mer nysgjerrig når han luktet at det var noe til han under treet:

Og etter noen små kremt fra oss, snudde han seg og det var nesten så han sa: “Hm? Jeg? Jeg gjør vel ikke noe galt?”:

Han fikk selvfølgelig pakke opp et par gaver selv, og han holdt seg selv sysselsatt resten av kvelden med dette:

Vi pakker opp en og en pakke, så det tar tid her hos oss. Og da vi var ferdige med pakkene ved 2330-tiden, var vi fremdeles så mette at vi ikke orket dessert. Tror det må være første gang noen sinne at det ikke blir spist dessert på julaften! Men vi hadde en kjempetrivelig kveld, og jeg fikk altså så utrolig mye fint at jeg er helt satt ut. Massevis av det jeg ønsket meg, og massevis av gjennomtenkte og omtenksomme gaver. Tusen tusen takk, alle sammen!

Våknet altfor tidlig i morges, og fikk et stort smil i ansiktet da jeg dro for gardinene på soverommet:

Mer snø! Og legg spesielt merke til snøspiralen som har formet seg på kobbelet fra løpestrengen til Nairo, moro! 🙂

Håper dere har hatt en herlig julaften, og fortsatt god jul til dere alle!