-
Jeg ønsket meg nordlys, og det fikk jeg!
For en stund siden spurte Eileif hva jeg ønsket meg fra nord. Jeg ville egentlig ikke ha noe annet enn at han kom hjem, men gave skulle han ha med uansett hva jeg sa. Så jeg sa at jeg ønsket meg nordlys, og det fikk jeg:
Holdt på å le meg ihjel når han la avisa på bordet! :pMen jaggu kom han med flere gaver også. Snille svigermor hadde sendt dette med han til meg:
Nydelige tykke sokker med reinsdyr på, perfekt til kalde vinterkvelder. Herlige tynne hjemmestrikkede sokker, akkurat sånne jeg trenger i turstøvlene. Og en vakker buff med nordlys på, og teksten “I’ve seen the light”. Nå har jo jeg ikke sett lyset (hverken på den ene eller den andre måten), men jeg skal uansett bære denne buffen med stolthet!Og så fikk jeg gaver av søte snille mannen min:
T-skjorte med nordlys på, isbjørn med baby (perfekt til bamsesamleren meg!), kjærlighetste (nok en gang: mannen min er definitivt mer romlemantisk enn meg 🙂 ), 3 små magnetiske bokmerker (bare 2 ble med på bildet), og kjøleskapsmagnet. Så ingen skal komme og si at jeg ikke får det jeg ønsker meg, og heller ikke at mannen min ikke er oppfinnsom! 😀Og forresten: det er ubeskrivelig herlig å ha mannen min her hos meg igjen!
Del dette på:
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
Del dette på:
-
Julekalendre
Ja, jeg er 40 år og får fremdeles gavekalender av mammaen min. Jeg er heldig, jeg! 😀 Mammaen min er supersnill og finner hvert år 24 små og litt større gaver som hun pakker inn og gir meg i slutten av november eller helt i begynnelsen av desember. Og jeg synes det er superstas å pakke opp en liten ting hver eneste dag. Kan vi konkludere med at jeg ikke føler meg så gammel? Ikke at 40 er gammelt altså! Eller kan vi konkludere med at jeg er glad i pakker? :p
Her er noen av tingene jeg har pakket opp så langt i år:
IQ-kloss (med bruksanvisning inni!), to veldig søte nisser, neglelakk i orange og gull, kjøleskapmagnetnisse og juleenglebrosje. I tillegg har jeg pakket opp flere pakker med godis (ligger i kjøleskapet) og en skrapekalender (som jeg selvsagt håper jeg vinner masse penger i). Snille mammaen min!Hvert år deltar jeg i et ukjent antall julekalendre på nett. Og hvert år tror jeg at alle vinnerne er fiktive, for det havner aldri noen gevinst i min postkasse. Men i år fikk jeg plutselig en overraskende mail som fortalte at jeg hadde vunnet en luke i kalenderen til Vita. Moro! Enda mer moro var det når jeg så at det som landet i postkassa faktisk var noe jeg kunne bruke:
Scrub, dagkrem og nattkrem fra GreenPeople. Noen som har noe kjennskap til dette merket? Tenkte jeg skulle teste det ut så snart jeg har brukt opp dagkremen jeg bruker nå.Til sist vil jeg bare nevne at jeg har gjort noen endringer i kommentarfeltet her i bloggen. Dere slipper nå å løse matteoppgaver for å få kommentert, og dere kan også velge å logge inn med deres egen konto på WordPress, Twitter, Facebook eller Google+ for å kommentere. Jeg blir veldig glad om dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke virker.
Del dette på:
-
Vår jul
I alle år har jeg gjennom hele desember sunget “I’m dreaming of a white Christmas”. Noen år har jeg selvsagt fått ønsket mitt oppfylt, men i det store og hele feires julaften med barmark og noen plussgrader. Da vi våknet i går morges, våknet vi til dette:
Det var ikke mye som hadde kommet, men nok til at vi absolutt fikk følelsen av hvit jul, og nok til at Eileif startet dagen med å måke snø. Nairo var selvsagt med ut, og det ble jul på han også, da den lille terrier-tispa fra nabogården tok turen bort på besøk, og de fikk lekt litt 🙂
Jeg har alltid vært kresen når det gjelder juletrær. Å plukke ut et tre har vært en lang affære, og ikke akkurat det morsomste jeg gjør noen dager før julaften. I år brukte jeg sånn ca 27 sekunder på å finne årets juletre, og jeg var strålende fornøyd helt til vi satt det inn i gangen på formiddagen lille julaften. Det drysset altså så forferdelig at jeg aldri har sett på maken, og da vi fikk det ned i foten sin og inn i stua på riktig plass, ble jeg bare mer deprimert. Treet er veldig fyldig, og det er tett mellom greinene, men det ser ut som en klump, da alle greinene peker oppover. Men det ble pyntet, og her er årets juleklump:
Tidligere i år fikk jeg for meg at jeg en eller annen gang ville på julegudstjeneste på julaften. Jeg har ikke noe stort behov for å hverken høre juleevangeliet eller noe annet om Gud og Jesus og de, men jeg hadde lyst til å se hvordan stemningen var. I tillegg ville jeg at presten for gudstjenesten skulle være han som viet Eileif og meg, så mamma og jeg møttes ved Idd kirke for å overvære gudstjenesten der kl. 1400, som inkluderte sang av et barnekor. Nettopp det at det var så mange barn til stede, gjorde at stemningen ikke ble så høytidelig som jeg hadde forestilt meg. Men det kan godt være at det hadde blitt for høytidelig uten ungene. Nå har jeg ihvertfall prøvd, og jeg er rimelig sikker på at det ikke blir noen tradisjon.
Normalt spiser vi middag ved 17-tiden på julaften, men på grunn av gudstjenesten, var ikke middagen ferdig før ved 19-tiden. Da var vi supersultne, alle tre, og det var nydelig å sette seg ved et pyntet bord og kose oss med kalkun, mammas fantastiske hjemmelagede saus, og alt annet tilbehør. Desserten venter vi alltid med til senere på kvelden.
Pakkene vil jeg ikke legge under treet før like før utdelingen, da jeg ikke helt stoler på Nairo. Nå skal det sies at hans interesse for selve juletreet har vært minimal så langt i år, og det er kjempedeilig! Vi burde nå være vant til at det er veldig mye pakker, selv om vi er bare tre voksne og en hund, men vi blir like overrasket hvert år:
Nairo ble selvsagt mer nysgjerrig når han luktet at det var noe til han under treet:
Og etter noen små kremt fra oss, snudde han seg og det var nesten så han sa: “Hm? Jeg? Jeg gjør vel ikke noe galt?”:
Han fikk selvfølgelig pakke opp et par gaver selv, og han holdt seg selv sysselsatt resten av kvelden med dette:
Vi pakker opp en og en pakke, så det tar tid her hos oss. Og da vi var ferdige med pakkene ved 2330-tiden, var vi fremdeles så mette at vi ikke orket dessert. Tror det må være første gang noen sinne at det ikke blir spist dessert på julaften! Men vi hadde en kjempetrivelig kveld, og jeg fikk altså så utrolig mye fint at jeg er helt satt ut. Massevis av det jeg ønsket meg, og massevis av gjennomtenkte og omtenksomme gaver. Tusen tusen takk, alle sammen!
Våknet altfor tidlig i morges, og fikk et stort smil i ansiktet da jeg dro for gardinene på soverommet:
Mer snø! Og legg spesielt merke til snøspiralen som har formet seg på kobbelet fra løpestrengen til Nairo, moro! 🙂
Håper dere har hatt en herlig julaften, og fortsatt god jul til dere alle!
Del dette på:
-
Winter wonderland
Vi våknet opp til snø i morges, og det har snødd hele dagen, frem til nå sent på ettermiddagen. Resultatet er skarve 10 cm snø på bakken, kunne godt ha kommet litt mer når det først var igang. Og ifølge yr.no skal det bli mildvær og antagelig regn et par dager til uka, så dette kan bli moro… Men det er uansett pent ute nå!
Vi måtte til by’n i formiddag. Kjøpte løpestreng til Nairo i går (blir snart koko av sutringa hans, der han sitter ved døra og vil ut), så vi måtte ha noen festeanordninger på Billington (Haldens Jernia-butikk). Og så måtte vi innom miljøstasjonen og en tur på posten for å få sendt en del julegaver. Én til som må sendes, håper det ikke blir for sent på mandag.
Uansett… Jeg var jo bombesikker på at veien her var brøytet da vi skulle dra tidligere i dag, men det var den jo absolutt ikke. Så det ble 3 mil på ekkelt underlag, masse spor og snø. Tok litt lengre tid enn normalt å komme seg til by’n, men vi klarte både tur og retur uten uhell. Tok snømåkinga med en gang vi kom hjem, sånn at det bare var å slappe av med håndballsemi’n da vi var ferdige. Finale i morgen!
Hvis det blir nogenlunde vær til det i morgen, skal vi få montert løpestrengen. Blir spennende å se hvordan Nairo reagerer på det! 🙂
Del dette på:
-
Bursdagsgutt
For to år siden i dag, ble det født 7 valper i Malung i Sverige. 7 små knøtter som i dag er spredt rundt i Norge og i Sverige, og som alle har stamtavlenavn som begynner på Z. En av disse knøttene flyttet hjem til oss, så i dag feirer vi bursdag!
Og at det er en vakker kar vi har hos oss, er det ingen tvil om, ihvertfall ikke i mine øyne 😉
Selvsagt har bursdagsgutten fått gaver:
Lick treat’en er utformet som en roll-on-deodorant, men den er fyllt med flytende biffsmak (finnes i fler smaksvarianter), og skal være glimrende når man trener, da man slipper alt godbitsøl i lommene. Nairo er enn så lenge litt skeptisk til den, men vi prøver 🙂
Det orange gummibeinet har åpninger langs begge sider og en vegg i midten, så man kan dytte inn godbiter, slik jeg har gjort på bildet over. Denne var stor suksess!
Men jeg skal ikke putte for store godbiter inni, de får han rett og slett ikke ut på egen hånd. Den var forøvrig like morsom uten godbiter i også 😉
Og “godbitkrokodilla” er alltid populær. “Få den da, mamma!!!!!”
Gratulerer med dagen til verdens beste Nairo, mammas lille vakre!
PS! Kan ikke fatte og begripe at han har vært så liten som dette!
Del dette på:
-
Schultzedalen og Os
I dag var det meningen at Eileif skulle på et møte på morgenen, og da hadde jeg planer om å gå en tur med Nairo så lenge, og så dra med Eileif på julegaveshopping når han var ferdig. Møtet ble avlyst, men vi dro til by’n allikevel, siden vi uansett skulle kjøre D på skolen.
Målet i dag var Schultzedalen, en liten skog som ligger i Halden sentrum. Man tenker egentlig ikke over at det er en skog der, for man ser en tynn stripe med trær hvis man kjører forbi opp Dyrendalsveien eller Gimleveien. Men dalen ligger der uansett, og den består av en ravine med en bekk og bratte sider som skråner ned mot bekken fra begge sider.
Det er et rikt fugleliv i Schultzedalen, men nå på denne tiden av året skjer det ikke så mye der, bortsett fra at bekken ikke har frosset. Løvet ligger på bakken og det er vått og gjørmete på stiene. Dessverre har området blitt sterkt forsøplet de senere årene, og vi gikk også forbi to telt som faktisk så bebodde ut.
En foss er det også der:
Her kommer det litt mer frem at vi er på vei opp fra en ravine:
Cachen, for det er selvsagt en cache der, ble funnet ganske greit. En festlig installasjon, men det var litt vel kronglete å komme frem til den.
Vi kunne velge å gå helt opp til Hjortsberg, men følte det ble for mye asfalt tilbake til bilen, så vi svingte av i retning ca øst og kom ut i Gimleveien. Herfra ser man festningen fra en litt annen vinkel enn ellers:
Vi gikk også deler av Os Allé:
En fin liten rusletur i sentrum av Halden. Nairo var fornøyd så lenge vi var i skogen, han fikk til og med hilst på ei lita terrier-jente. Men så snart vi kom ut på asfalt og blant biler, synes han livet var noe ordentlig dritt, og han roet seg ikke helt før vi var hjemme igjen.
Vi fikk også shoppet noen julegaver, alltid godt jo mer man blir ferdig med 🙂
Del dette på:
-
Det var min dag i går!
Jeg hadde bursdag i går! 🙂 Elsker bursdager nå like mye som da jeg var lita 🙂 Har ikke noe å si hvor “gammel” jeg blir (dvs, spør meg om det neste år, kan være bursdagen min da blir litt verre å være glad for), for pakker + meg = veldig sant! Siden jeg ikke er i praksis lenger, var planen en stille dag hjemme. For første gang hadde jeg ikke invitert til åpent hus, skulle bare slappe av og kose meg 🙂
Været var så skiftende i går som bare norsk høstvær kan være. Det startet med torden og regn i bøttevis:
Når kvelden kom var det fortsatt til dels veldig sort på himmelen, men sola beæret oss med sitt selskap:
Eileif hadde et møte i by’n på morgenen, men før han dro fikk jeg gaver! Jeg hadde laget ønskeliste til han, og jeg fikk nesten alt som sto på lista! I tillegg åpnet jeg konvolutten mamma la igjen før hun dro til Danmark.
Fra venstre, oppe på sofaryggen: håndlaget kort og penger fra mamma, hjertesjokolade, hodelykt, sokker, kort og sammenleggbar drikkeflaske fra Eileif, liten Leatherman-multitool fra D (kommer et bilde til av den lengre ned), skilt fra Nairo, og foran står dagstursekk fra Eileif. Jeg er heldig jeg!
Her er et bedre bilde av sekken, men jeg må få presisere at den ikke er så blå som det ser ut, den er mer lilla:
Sekken er på hele 40 liter, men den er allikevel så lett, liten og kompakt at det er en perfekt dagstursekk! Massevis av praktiske løsninger som regntrekk (bak glidelåsen dere ser helt nederst), lomme på både venstre bærestropp og venstre magebeltestropp, festeløsninger på begge sider og en ordentlig god bæremeis! Åh, som jeg gleder meg til å bruke denne! Og så kommer jeg til å feste en TB på den, så kan geocachere logge meg 🙂
Jeg ønsket meg også den lille Leatherman-multitool’en fordi den er det pinsett på. Og pinsett er kjekt å ha for oss geocachere, for det er ikke alltid like lett å få loggen ut av f.eks. nanoer. Jeg regner med at dere alle vet hvor stor en vanlig Bic kulepenn er, så her ser dere hvor liten Leatherman’en er:
I tillegg til pinsett, er det også kniv, saks og kombinert skrutrekker og fil på den. Perfekt!
Eileif slapp å kokkelere så mye i går, han laget pizza til seg selv og jeg storkoste meg med tartar. Deilig! 🙂
C snakket om at hun skulle prøve å få tatt seg en tur i går, og hun kom innom ved 18-tiden. Vi hadde knapt rukket å sette oss ned før nok en bil kom rullende inn på gårdsplassen, og det var jaggu S. De to jentene hadde selvsagt avtalt dette, og det var veldig koselig å ha en skravlekveld med de! Og jaggu hadde de med gaver også 🙂
Av S’s mann S og deres barn E og E fikk jeg den nydelige blomsten, kortet med den søte hunden, Hjemmet og sokker. Av S og C fikk jeg kortet med katten og gavekort på Kiwi, og av hele Grillkløveret (S, C og A) fikk jeg den grønne papirrullen. De hadde i den forfattet en veldig morsom tekst, med informasjon om at vi skal ha en ekstraordinær Grillkløversamling til våren hvor målet for dagen vil være dugnad. Jeg ønsket meg nemlig dugnadshjelp til hagen siden den har blitt så forsømt i år, så jeg er veldig glad for at de kommer til å stille opp og hjelpe til med å redde de rosene som kan reddes og å få rensket opp litt her og der. Det er sånne jobber som føles uoverkommelige hvis man skal gjøre de alene, men som nesten går som en lek hvis man er fler.
Så nå er nok en bursdag over, og jeg sitter igjen og er like fornøyd som alltid. I tillegg blir jeg litt satt ut av hvor snille mennesker jeg har rundt meg, og over at så utrolig mange tok seg tid til å gratulere meg på Facebook. Sånt varmer!
Del dette på:
-
Glup hund
Feberen min begynner heldigvis å slippe taket. Eileif holder fremdeles hardnakket på at han ikke er i ferd med å bli syk, men tidligere i dag måtte han innrømme at han ikke er i sin livs beste form. Tror han nøs 23 ganger på et par-tre timer i formiddag, stakkars!
I form til å gå noen skikkelig tur er vi ihvertfall ikke, så vi tok turen til Gårdsbutiken i formiddag for å la Nairo få ut litt energi. Kjøpte en ny ball med tau i til han, og den var kjempepopulær! Siden han elsker å tygge på og spise opp tau, blir dette en leke han kun får ha ute sammen med oss.
Handlet litt når vi først var der, blant annet noen julegaver. Godt å være skikkelig i gang med det, greit å få fordelt utgiftene. Og så kjøpte vi nytt hjernetrimspill til Nairo. Noen av dere husker kanskje det andre spillet han har?
Var veldig spent på hvordan han skulle løse det nye spillet, da dette er en kombinasjon av det gamle spillet og litt nytt. De hvite “klossene” kjente han igjen med en gang, og brukte den velkjente bulldoser-teknikken:
Når klossene først var borte, var det vel litt tilfeldig at han klarte å skyve på de brune brikkene:
Men han skjønte poenget veldig fort, og brukte så både snuta og potene på å skyve på resten av brikkene:
Jeg håpet at dette spillet skulle være en litt større utfordring for han, men jeg får heretter variere mellom de to forskjellige spillene, variere hvor jeg legger i godbiter, og også benytte tipset om å legge nedi utspedd vom og ha det i fryseren før han får spillene. Da blir det ihvertfall litt mer jobb 🙂
Til sist må jeg bare innrømme at vi har startet vedfyringssesongen for i år. 16 grader i stua og to syke mennesker, nei da har vi ikke noe valg lenger.
Og som et ekstra PS: jeg har i dag gjort om litt på menyen Hundene over her. Tidligere lå alt under ett, men nå har hundene fått hver sin undermeny. Kommentarene som ligger igjen i hovedmenyen Hundene ser derfor litt malplasserte ut, men jeg fant ikke noen løsning på hvordan jeg kunne flytte de.
Fortsatt god helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
Del dette på:
