-
Røsnes til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula
Ut på tur igjen i går, da tok vi utgangspunkt i Røsneskilen. Cacher skulle ta oss til Mørvikaveien og tilbake, og innom Bjørnehula på veien.
Fin utsikt fra parkeringsplassen:
Noen av cachene på denne runden tok jeg for noen år siden. Bjørnehulacachen tok jeg i oktober 2010, men de andre hadde ikke tatt den, så vi gikk så klart bortom. Den gangen for nesten 14 år siden var jeg ikke inne i hula, men siden Raymond sa at den ville kvalifisere for at jeg kunne huke av dette punktet på bucketlista mi, måtte jeg jo prøve meg. Og jeg ble hverken skuffet eller redd!
Raymond gikk først og lyste vei, og han hadde heldigvis med en ekstra hodelykt:
Jeg skal ikke anslå hvor langt innover hula gikk, men den var mye større enn forventet:
Det ble noen høydemeter inni der også:
Og ikke aner jeg hvorfor jeg skjærer grimase eller hvorfor jeg peker nedover:
Men cachekona er god til å knipse bilder akkurat når jeg ser teit ut 🤣
Noen steder måtte til og med lille jeg bøye meg:
Og det var fascinerende mange forskjellige farger og mønstre i fjellet:
Og så klart stummende mørkt når hodelyktene ble slått av eller vendt bort:
Så var det bare å fortsette runden ute langs kyststien. Vi lurte veldig på hvor disse førte:
Men de førte ikke til noe i det hele tatt.
Etter å ha vært nedom Mørvikaveien i noen meter (hvor jeg mimret litt over hvor mange ganger jeg har gått tur der i løpet av mange år på hytta, som bare er noen få hundre meter unna), var det inn på sti igjen, og vi kom forbi Kongegrava:
Der bestemte vi oss for å ta en liten omvei utenom en jettegryte og utsikt:
Så da fikk jeg havutsikt på denne turen også ❤️
Vi tok bilene videre til dagens siste cache, som lå ved denne fine brua:
Og brua gikk over denne lille idylliske elva:
6 tradisjonelle ble det på meg, ikke den store fangsten, men det gjør ikke noe. Ikke bare fikk jeg ryddet det meste av cachene i og ved Røsneskilen, men jeg fikk også huket av et punkt på bucketlista. Og, det var en superfint tur i godt selskap!
Del dette på:
-
CITO og event ved Elgåfossen
Bursdagsuka mi ble avsluttet med todelt feiring i går. Den siste delen forteller jeg om i morgen, den første delen var CITO (plukke søppel) og event ved Elgåfossen.
Været viste seg fra sin beste side, og alt lå til rette for at det lille søppelet som var der skulle bli ryddet:
Noen valgte å gå innover mot fossen, noen gikk nordover langs veien, og noen gikk sørover langs veien:
Jeg fikk ballonger av Lisa, og tilhørende latteranfall:
For jeg har klaget litt på at hun sier at jeg er halvveis til hundre, så for å unngå å si det, kjøpte hun disse:
Er det noe rart at jeg ler? 🤣
Det var ikke mye søppel som ble funnet. Én kom tilbake med bare posen han han hadde fått for å plukke i, andre kom med bittelitt, noen hadde fått fylt opp posene sine, og én fant et telt. Så litt ble det, men ikke mer enn at det var plass i søppelbøttene som sto der.
Så var det tid for event, og fossen var stor og fin:
Eileif hadde fyrt opp bålet i god tid, og han og Raymond fikk seg en prat:
Obligatorisk Lisa og Kjersti-selfie:
Lisa hadde bakt krydderkake:
Jeg hadde med 50 grillpølser, og det var 19 igjen da vi var ferdige. Det regnestykket tar jeg i min favør og sier at jeg dermed kun er 31 år 😉
Mannen min:
Lisa, Raymond og Johan André:
Ballongene hadde jeg festet i snora til hetta på jakka, men jeg turte ikke ha de med ned til bålet, så da ble Eileif ballongpasser:
Akkurat som at mannfolk passer på veska til damene på shopping 😂
Etter en time med CITO og en time med event, var det tid for å komme seg hjem og puste litt før neste feiring:
Tusen takk til alle som kom på CITO og event! Mange flere enn jeg hadde håpet på, og jeg er så takknemlig! ❤️
Del dette på:
-
4 cacher og årets Ingrid Bjørnov på Geiteberg
Det har blitt tradisjon for Solveig, Cecilie og meg å dra på Ingrid Bjørnov-konsertene på Geiteberg kulturbruk på Tomter, og årets tur var i går. Men jeg trengte 4 cachefunn i går, så jeg startet med en tur til Høiås-Venås-traktene. Første stopp var en mystery med field puzzle, og jeg fikk akkurat det jeg forventet meg. Nok til å gi et favorittpoeng!
Som vanlig byr området på fine stier:
Den neste cachen var lett som en plett, og jeg kunne bare nyte naturen:
Så flyttet jeg bilen noen meter og gikk til de to siste. Den første av de var en kjapt funn, men den siste slet jeg big time med. Både mobilen og GPS’en hoppet og spratt, og selv om hintet var klart og tydelig, var det mye som stemte med hintet. Nå begyte jeg å bli sent ute for avtalen med jentene, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på cachen. Gikk til der jeg akkurat da fikk GZ med GPS’en og jobbet meg systematisk utover, og da fant jeg den lille rakkeren! Puh!
Fikk hentet Cecilie og vi kjørte så til Solveig der dagens middag besto av hjemmelaget og selvsnekret pizza:
Jeg er ikke SÅ glad i pizzaskorpe, men det er godt når bunnen er tynn, og jeg fikk den mest luftige skorpen siden jeg ikke tok saus helt ut til kanten. Pizzaene ble bakt på pizzastein i gassgrill, nydelig!
Ikke hadde jeg bare skravleselskap under middagen, jeg hadde også koseselskap:
Etter i underkant av halvannen times kjøring, og heldigvis ingen flomutsatte områder, var vi fremme på Geiteberg kulturbruk:
Ingrid kom på scenen, og skuffet som vanlig på ingen som helst måte:
Hun har alltid en hemmelig gjest på disse konsertene, og denne gangen var det fiolinist i Det norske kammerorkester, Bjarne Magnus Jensen:
Og perkusjonist i Kringkastingsorkesteret, Joakim Nordin:
Både alene og sammen med disse to vartet Ingrid opp med mye humor, som vanlig, men denne gangen ble det mer fokus på klassiske stykker. Vakkert!
Halvannen time senere gikk vi ut av låven og ut på tunet i en nydelig sensommerkveld:
Vi fikk også se restene av solnedgangen da vi gikk tilbake til bilen:
Det har vært Grensetreff i Halden de siste dagene (biltreff), så vi tok en runde i streeten da vi kom tilbake til byen, og så var det bare å komme meg hjem og finne senga. Altfor sent for meg å lukke øynene ved 01-tiden, men så absolutt verdt det! ❤️
Del dette på:
-
17. mai 2023
I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:
Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:
Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:
Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️
Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:
Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:
Nam!
Og så Pavlova til dessert:
Mammaen min og meg:
Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰
Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya igjen
Jeg har vært på Sauøya et par ganger før, men kommer det nye cacher, så får man jo et ønske om å logge de 😉 Selv om det er sabla tungt å gå der med bakker som går opp og ned og stier som går mer oppover enn nedover, så er det jo et veldig fint område, en perle i Halden sentrum.
Cathrine og jeg har snakket sammen mye på telefon og mail i jobbsammenheng. Vi gikk i parallellklasse i 9. klasse, men vi husker ikke hverandre derfra, så vennskapet som har oppstått kommer kun fra jobben. Og siden vi har fått så god kontakt, var det lett å spørre om hun ville være med på tur. Hovedsaklig for den ene nye cachen, men også for å ta noen stolper, for det har jeg såvidt begynt med i år. Er jeg i nærheten av noen stolper, kan jeg like godt scanne de.
Vi møttes på torvet:
Skravla gikk igang umiddelbart på oss begge, og den stoppet egentlig ikke før vi satt oss i hver vår bil igjen, sånn bortsett fra at jeg hadde nok med å puste et par ganger i de verste bakkene, og da kommer det ikke mange ord ut av min munn 😂
Cathrine har ikke cachet før, og hun hadde heller ikke lastet ned app’en, men hun fikk æren av å “finne” den nye cachen der ute. Jeg forklarte hva hun skulle se etter, og jeg hadde allerede sett cachen da vi kom til GZ, og det tok ikke mange sekundene før hun fant den. Moro, og så fornøyde:
Målet videre var stranda ytterst, og da tok vi med oss alt av stolper underveis. Vi fikk litt utsikt her og der, gjennom skogen:
Ytterst er det også utsikt til Rødnabbene, spennende å følge med på om det blir noe restaurering der ute noen gang:
For dere som ikke er kjent, så var Rødnabbene et badeanlegg hvor det også ble arrangert dansefester, men driften opphørte i 1957. Etter det har det forfalt, men det finnes noen som ønsker å sette lokalet i stand igjen. På bildet over kan bygningen skimtes litt til høyre for midten, og det finnes en cache der.
Jeg hadde litt knask i sekken, så vi fant oss en plass i sola og koste oss. Skravla gikk, og vi fikk selskap av både veldig nærgående ender:
og litt for nærgående svaner:
Hvitveisen har kommet de siste dagene, og de er jo så søte:
Da vi hadde tatt den siste stolpen på Sauøya, som forøvrig har denne utsikten mot Halden sentrum og festningen:
kom jeg til å tenke på en cache ikke langt derfra, som har en høy terreng-rating, og som jeg egentlig har avskrevet etter et forsøk for mange år siden. Cathrine var villig til å være med meg i den retningen, bare for å se om det var mulig å få tatt den, og på vei dit møter vi en annen cacher som jeg har snakket litt med før. Han sa at den var fullt mulig å ta med hjelp av litt kreativitet, så vi stakk bortom (etter at Cathrine hadde hørt på han og meg snakket et for henne helt uforståelig språk i noen minutter 😂 ). Vi brukte litt tid på å finne cachen, for mobilen min var ikke helt samarbeidsvillig. Men det var Cathrine som fant den, og jaggu klarte vi å få den både ned fra treet og opp igjen uten å hverken miste eller ødelegge. Utrolig deilig å få logget en cache jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta, og vi var igjen veldig fornøyde:
Tok et par stolper til på vei tilbake til torvet, og dro hver vår vei med samme tanke i hodet, at dette må vi gjenta, for dette var koselig! Og når har hun sagt at hun skal laste ned cacheapp’en også, så da har jeg jo så mange steder vi kan gå, spesielt hvis jeg ikke trenger funn. Tusen takk for turen, Cathrine, det var ordentlig trivelig, og jeg gleder meg til neste anledning!
Cacheren vi møtte fortalte at det hadde blitt publisert en ny cache nesten i sentrum. Jeg hadde ikke fått varsel på mobilen, men fikk varsel idet han fortalte det, så jeg avsluttet dagen med å få logget den også. Derfor endte jeg med 2 tradisjonelle og 1 multi i går, ikke mange funn, men bedre enn ingenting. Hovedsaken i går var turen med Cathrine, og det var vellykket!
Del dette på:
-
Noen nye og noen gamle cacher
Ut på tur igjen i går, da gikk turen til området mellom Bjørbekk og Høiås i Halden. Der kom det for under en måned siden en trail på 12 cacher som Raymond ville ta, og i tillegg ligger det også 4 eldre cacher der som jeg ville ta, og som jeg spurte Raymond om han kunne være med til (den ene ligger utenfor trailen), selv om han hadde vært der før. Det sa han ja til, heldigvis, for den ene utenfor trailen henger så høyt at det trengs fiskestang, og det har han 😄
Sola skinte fra skyfri himmel i går:
Men selv om det var aldri så pent, så var det isende kaldt i vinden, og det var stedvis glatt å gå. Så jeg var nok litt tregere enn jeg kunne ha vært, hvis det hadde vært bart i skogen, det var bare noen få partier på runden som var snø- og isfrie.
Raymond foreslo at vi skulle ta trailen i synkende rekkefølge for å dra nytten av frost i bakken så lenge som mulig. Derfor startet mine funn med en cache i en annen trail. Selve trailen fant jeg for nesten 7 år siden, men det var en som hang så høyt at jeg ikke fikk tak i den. Den fikk jeg tatt i går, og den cachen er nesten 8 år gammel.
Så tok vi 3 av den nye trailen. Jeg knipser bilder, Raymond logger:
Neste stopp var cachen vi trengte fiskestang til. Cachen er nesten 7 år gammel, og jeg hadde egentlig slått meg til ro med at jeg ikke kom til å få tatt den, men jeg fikk låne fiskestanga og klarte å både få cachen ned og opp igjen. Ser dere den der oppe?
Cache nummer 6 er ikke mindre enn nesten 18 år gammel! En enkel sak som befinner seg ved en av de utallige gruvene i området:
Islagt, og jeg aner ikke om det er noen store hull inn i bakken under isen og vannet.
Så var det bare å traske videre og ta de resterende 9 av den nye trailen. Vi gikk forbi ei bu som rett og slett hadde lagt seg på siden, helt sikkert veldig trøtt:
Dere ser pipa stikker opp av taket til venstre. Ironisk nok var døra fortsatt låst med hengelås 😂
Det var flere små bruer vi måtte over:
Og vi tok en liten pause i denne fine gapahuken:
Utsikten var ikke stort å skryte av, men det var koselig å sitte der allikevel:
Vi tok også en bitteliten avstikker bortom denne superfine grillhytta:
Hytta var så klart låst, og dere ser skiltet der det står “Privat grillplass”. Jeg forstår hvorfor hytta var låst, men det kunne jo vært hyggelig for andre å benytte plassen, spesielt så lenge det går merket sti 50 meter unna.
Det siste funnet for meg ble nok en cache som er nesten 18 år gammel. Den har jeg ikke tatt før fordi jeg har vært redd for at den skulle være mer utfordrende, men siden den nå uansett lå der vi skulle gå, måtte jeg jo gjøre et forsøk. Og det var slettes ikke så skummelt som jeg fryktet:
Legg merke til istappene! Tunnelen var ikke lang, og det eneste jeg så av ting jeg ikke liker på sånne steder, var en kokong. Ellers var det nok for kaldt for det meste av ekle greier.
Jeg kan nå bekrefte at det er lys i den andre enden av tunnelen:
Spennende sted, som fortjent fikk et favorittpoeng av meg.
Så var det bare å gå tilbake til bilen, men vi hadde ikke gått mange meterne før det dukket opp et kjent fjes:
Vatvedt var på vei ut på tur for å ta runden vi akkurat hadde gått, så vi fikk oss en prat før vi gikk hvert til vårt.
Turen ble på litt over 7 km, og det ble 16 funn, hvorav 15 tradisjonelle og 1 wherigo. Og selv om det var kaldt og til tider tungt å gå, var det en fin tur med mye latter!
Må bare ta med resten av dagen også, sånn helt kort, for gårsdagen var den beste dagen jeg har hatt på lenge. Etter cacheturen dro jeg til Sarahs kakeri og kjøpte både sjokoladekake (til Eileif), makroner og en cupcake til meg. Så fikk jeg vært en god halvtime hos eldste lillemor da jeg skulle hente takkekortet fra dåpen til yngste lillemor. Neste stopp var en god halvtime på trappa til ei venninne som hadde bursdag i går, og etter ukeshandling var det en deilig og avslappende kveld hjemme. Måtte alle kommende lørdager bli like koselige!
Del dette på:
-
Noen få cacher i vinterværet
I går var planen det samme som forrige lørdag; finne noen få cacher (trengte bare 3 i går), handle julegaver og handle mat. Nairo fikk være hjemme i kulda, mens Eileif og jeg satt kursen mot Sarpsborg. Første stopp var en av årets adventscacher, og den tok oss ut i skogen:
Ser nesten ut som blåtimen, men klokka var rundt 1030, og sola var på vei opp. En fin cache som gikk lett å finne, og jeg var strålende fornøyd:
Så dro vi videre til Roald Amundsens fødested og tok to stopp i labrunden der, før vi fortsatte til Borg Amfi hvor noen julegaver ble handlet, og en tur på Tistasenteret, hvor noen julegaver til ble handlet. Siste stopp var Kiwi for mat, og resten av dagen ble brukt til å sprengfyre, for det blir fort kaldt inne når det er -13 ute.
Selv om det ikke har noe med caching å gjøre, må jeg ta med et bilde fra dagens lille tur med Nairo. -11 grader, strålende sol, og et lett snøfall som nesten er umulig å fange på bilde:
Jeg er fremdeles ikke spesielt glad i hverken snø eller kulde, men jeg må jo innrømme at det er vakkert.
Jeg bestemte meg for å delta på dagens adventsevent, og ikke lenge før jeg skulle dra, ble dagens adventscache publisert i Halden. Jeg kunne så klart tatt den i dag også, men det er ikke nødvendig å jakte poeng i kalendercachinga når jeg aldri får hevdet meg i toppen, så da lar jeg den ligge til en dag jeg trenger et funn. Som til lørdag, for eksempel 😉
Men event ville jeg være med på, og i dag var det på en fin liten bålplass på Stenerød, langs stien mot Høiås/Venås. Og bål ble det:
Det var en fin liten gjeng som dukket opp, og jeg fikk skravlet litt med alle, men jeg skravlet mest med denne jenta på 7 1/2 måned:
Så mild og god i blikket, og veldig tillitsfull etter noen sekunder, men det var godt å få litt kontakt med mammaen sin innimellom, sånn for sikkerhets skyld ❤
Det ble fryktelig kaldt å stå stille, jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig, så etter rundt 45 minutter tuslet jeg tilbake til bilen, i et nydelig vær:
Søndag om en uke har jeg mitt adventsevent på Prestebakke, bare å ramle innom hvis dere har lyst 😊
Del dette på:
-
Lab-cacher i egen by
Det er ikke så ofte jeg cacher i min egen by lenger, rett og slett fordi jeg har tatt det meste, og fordi de jeg ikke har tatt er gode å ha til gode til en gang jeg virkelig trenger et funn. I går trengte jeg 9 funn, men hadde ikke hverken lyst eller gidd til å dra utenbys, og da var det greit at det finnes to lab-runder jeg ikke har tatt. Og det er litt spennende å cache i egen by, spesielt sentrum, for da får man sett byen litt fra en annens perspektiv.
Jeg startet med runden som heter Min barndoms by, den tok meg blant annet til Rødsberg ungdomsskole:
Den tok meg ned gjennom gågata, som var veldig stille denne lørdags formiddagen:
Og den tok meg bortom det som for meg er biblioteket (men ikke er det lenger), men for mange eldre enn meg er gutteskolen:
De 5 stoppene i denne lab’en gikk smertefritt, og jeg dro videre til den lab-runden som heter Elvelangs. Den ville jeg bare ta 4 av, alltid greit å ha noe til gode, men den jeg startet med ble problematisk. Så jeg gikk videre til neste stopp, og så det stoppet jeg egentlig hadde tenkt å droppe, men nå trengte jeg jo den allikevel.
Så kjørte jeg bort til Tistasenteret og tok et stopp før jeg gikk inn. Jeg hadde litt shopping på planen, men kom ut med kun et bursdagskort. Jaja, greit å ikke bruke penger innimellom også 😉
Siste cachestopp for dagen var med denne utsikten:
Og dermed var 9 funn i boks, og i sammenheng med disse to lab-rundene har jeg da 3 funn til gode; den siste lab’en på runden Elvelangs, og så bonus til begge lab-rundene.
En tur innom matbutikk, og så hjem, og selv om det ble en kort dag cachemessig, var den akkurat det jeg trengte. Nå har jeg faktisk ikke en eneste lørdag jeg MÅ ha funn før i slutten av oktober, men jeg håper det blir litt caching før det, ellers tegner dette til å bli det dårligste cacheåret siden 2015. 323 funn i år er alt jeg har, det er for dårlig.
Del dette på:
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
Del dette på:
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
Del dette på:
