• En rusletur i Moss

    Jeg hadde jo planer om å cache en hel masse i påsken, men hevelsen i kjeven satt en stopper for det, jeg ville ikke utfordre skjebnen altfor mye. Hevelsen var nesten borte om fredag, så i går dro jeg til Moss for litt by-caching. Ikke min favorittsyssel, men på alle måter bedre enn ingenting.

    Jeg startet med lab-runden, og samtidig som jeg gikk den ble det noen fysiske cacher og en virtuell. En av de første fysiske var Moss kirke:

    Konvensjonsgården var jeg i nærheten av opptil mange ganger:

    Det var her den virtuelle var.

    Det var lite foss i Moss i går:

    Men stor elefant, det har de:

    Tilbake til konvensjonsgården for å finne tall til en multi:

    Jeg er ikke kjempeglad i multier, men akkurat de jeg tok i går gikk veldig greit, og da er det bare moro.

    Jeg slet lenge med den tradisjonelle tilknyttet selve konvensjonsgården, og vurderte flere ganger å gi opp. Selv ikke med selskap gikk det noe lettere:

    Jeg sendte en sms til en tidligere finner, men innen jeg fikk svar hadde jeg jaggu funnet cachen helt alene. Hurra!

    Så ble det en liten rundtur for å komme tilbake til bilen, med et par cacher underveis. Ikke langt fra en av cachene satt denne søte fyren:

    Så tenkte jeg å komme meg hjemover, men med noen få stopp på veien. Den første stoppen var ved bytårnet:

    Og like nedenfor tårnet sto denne imponerende eika:

    Treet ble plantet i 1914 ved 100-årsjubileet for grunnloven, og gjerdet og anlegget ble oppgradert ved 200-årsjubileet i 2014.

    En stopp til, og så ble siste stopp for dagen ved denne bygningen:

    Cachen heter Rygge – Geocachingens mekka?, og med tanke på hvor glad jeg er i å bruke GPS, så vil jeg absolutt si at cachenavnet stemmer. For mange som har begynt med caching de senere årene, er det nok mobilen som er hovedverktøyet, og det er jo forståelig.

    Det var så deilig å komme meg ut i går, nydelig vær (om enn litt kald vind), og nesten bare enkle cacher. 16 funn, fordelt på 7 tradisjonelle, 5 lab’er, 3 multier og 1 virtuell. Skulle gjerne tatt mange flere, og aller helst i selskap med andre cachere, men jeg koste meg jeg, altså 🙂

  • Challenges i Moss og Våler

    I april i år tok jeg turen til Askim og fant en cache eller to der. Det tok altså over 10 år med caching før jeg klarte å fullføre det å ta en cache i alle kommunene i Østfold. Det gjorde at jeg ble kvalifisert til å ta en challenge-cache i Moss/Våler-området, en cache jeg var redd for kom til å bli arkivert ved årsskiftet 2019-2020, da Østfold sluttet å eksistere som fylke (ihvertfall på papiret). Men cachen ble ikke arkivert, og høyt på lista mi siden funnet i Askim har det derfor stått en tur til Moss/Våler for å logge den. Så de siste dagene har jeg planlagt litt og laget en liste på project-gc over andre challenges i området som jeg også var kvalifisert til, og selvsagt noen andre cacher samtidig, og i går tok jeg turen.

    Da jeg sjekket værvarselet om fredag, var det ikke meldt regn. Overskyet, ja, men ikke regn. Jeg fikk regn store deler av bilturen innover, og litt imens jeg var ute og gikk, men allikevel vil jeg ikke påstå det var noe dårlig vær. Jeg måtte til og med ta av meg jakka, det ble til tider varmt.

    Jeg startet turen med en Letterbox, så kjørte jeg og tok den første challengen i en liten gåtur. Den neste challengen fant jeg ikke, men jeg var så nært hus at jeg turte ikke lete ordentlig. Tenkte jeg kunne prøve igjen etterpå, da jeg måtte gå forbi den. Fant så parkering og den neste cachen, og så var det ut på gåtur:

    Denne runden befinner seg like bak Mosseporten senter, og jeg hadde ingen anelse om at det fantes et så fint turområde der. Helt tydelig at det var mye å se her, ihvertfall basert på alle skiltene jeg gikk forbi:

    Og enda mer skilt:

    Gjennom hele dagen var det flere challengecacher jeg gikk forbi, fordi jeg ikke kvalifiserer for de. De fleste ville kanskje “note” de og logge de når de er kvalifisert, men jeg liker ikke å gjøre det. Hvis jeg da logger med den datoen jeg fysisk fant boksen, så blir det surr i rekkefølgen på alle cachene jeg har tatt etterpå. Og hvis jeg logger med den datoen jeg ble kvalifisert, kan det lett bli til at jeg får en ekstremt lang avstand mellom to loggede cacher den dagen (tenk hvis jeg er på ferie i Australia og samme dag logger en challenge i Moss). Derfor velger jeg å ikke “note”, og heller finne de når jeg først er kvalifisert. Hvordan andre velger å gjøre det er meg knekkende likegyldig 🙂

    Deler av runden gikk på asfaltert skiløype/sykkelløype, og da gikk jeg også forbi en riktig så koselig rasteplass med gapahuk og grill og alt:

    Den jeg ikke fant på første forsøk, fant jeg heller ikke på andre forsøk. Den er helt sikkert der, men det var vemmelig å lete…

    Så kjørte jeg et stykke, parkerte på en stor parkeringsplass med mange biler, og gikk et par kilometer til på asfalt:

    Så hadde jeg planlagt en runde med kjøring, men som vanlig på cachetur gikk tiden altfor fort fra meg, og jeg ville ikke sent hjem. Derfor ble det noen utvalgte stopp på 3 tradisjonelle og 1 mystery (som jeg har løst helt selv!), før jeg kom frem til Våler kirke. Må liksom innom en kirke når jeg er på cachetur 😉

    Det mest imponerende med denne kirken var hverken utseendet eller størrelsen, men alderen. Bygget rundt 1150!:

    Så snudde jeg og kjørte tilbake samme vei som jeg kom, hvor jeg da fikk stoppet ved den challengen som gjorde at jeg tok turen hit i første omgang; Østfold rundt:

    Det var ikke så lett å finne parkeringsplass hverken ved denne eller de andre jeg var kvalifisert for langs denne veien siden de bygger gang- og sykkelvei her, og det jeg vil tro var naturlige lommer langs veien har blitt fjernet. Så det ble et stykke gåing her også, men det var det verdt!

    En stopp til ved en large-cache (er lenge mellom hver gang jeg får logget så store cacher), og så var det rett hjem. Eller, nesten rett hjem. For Eileif jobbet ettermiddag og jeg måtte ha middag, og den frosne fried rice-posen i fryseren fristet ikke. En tur innom Sakrua Sushi fristet veldig 😉

    Så det ble altså 24 funn, fordelt på 1 letterboks, 5 tradisjonelle og 18 mystery (17 av disse var challenges), og det er jeg utrolig fornøyd med! Sa til meg selv på forhånd at av de 31 cachene jeg har i GPS’en, så skal jeg være glad hvis jeg kommer opp i 20 funn. Så ble det mer enn det!

    Og så litt tanker, avslutningsvis. Helt siden Lisa og jeg begynte å cache sammen, har jeg synes det har vært helt forferdelig kjedelig å cache alene. Etter at koronapandemien kom over oss har jeg til en viss grad vært nødt til å cache alene, og det av helt forståelige grunner. Og på den ene siden savner jeg så inderlig å cache sammen med andre, det er noe i at delt glede er dobbel glede. På den andre siden var gårsdagen helt herlig, helt alene. Jeg kunne gå i mitt eget tempo uten å få dårlig samvittighet av at jeg sinker de andre. Jeg kunne hoppe over cacher, jeg kunne gå dit jeg ville, jeg kunne snu bilen hjemover da jeg hadde lyst. Og den turen jeg hadde i går, med både gåing og kjøring, hadde ikke fungert hvis man samtidig skulle holde minst en meters avstand, for det er fryktelig upraktisk å skulle finne parkeringsplass til flere biler på små avstikkere. Selvfølgelig gleder jeg meg ekstremt til man ikke trenger å holde avstand. Samtidig skjønte jeg i går at det kan være en fordel for meg å av og til ta sånne turer alene.

  • Caching på Årvolltangen

    Det er halvannen måned siden forrige ordentlige cachetur, da var Lisa, Raymond og jeg på Hvaler. Jeg har jo cachet etter det, men bare tatt enkeltcacher på datoer hvor jeg har manglet funn. Nå hadde jeg skikkelig abstinenser etter å komme meg ut på tur og finne mer enn bare én cache. Joda, jeg fant jo tre cacher for en uke siden, men nå var jeg klar for å finne mange.

    Heldigvis passet det for både Raymond og Lisa i går, og etter en kort rådslagning litt tidligere i uka ble vi enige om å ta turen til Årvolltangen, som bokstavelig talt ligger bak rasteplassen Storebaug nordgående ved Moss. Jeg har visst at det har vært noe turområde der, men jeg var på ingen måte klar over hvor omfattende det var, så det ble en gledelig overraskelse!

    Her nede er det så å si snøfritt. Det var det ikke på Årvolltangen i går. Vel, våren har begynt å komme dit også, så underlaget var en blanding av barmark, gjørmemark, ismark og snømark. Men vi holdt oss på beina, og brukte bare litt lengre tid enn vi hadde gjort hvis det hadde vært barmark hele veien.

    Deler av en lengre trail ligger på Årvolltangen, så det var den vi gikk for pluss de andre cachene som også ligger der. Etter to funn ble det dessverre to DNF’er, og så ble det funn på resten av turen.

    Ganske tidlig på turen kom vi forbi speiderhytta Canada:

    Veldig fint område, kan bare forestille meg så mye liv og latter det må være her når speiderne er her.

    Helt øverst på spissen var det tid for å sette oss ned og nyte utsikten og matpakka:

    Fremdeles litt is på vannet:

    Etter en deilig pause på en halvtimes tid var det bare å fortsette og få varmen i kroppen igjen. Lisa og Raymond måtte undersøke en farkost ved/på vannet:

    Og som vanlig var vi strålende fornøyde med å være på tur:

    Mot slutten av turen tok vi en avstikker for å få med oss 4 ekstra cacher, og da måtte vi over ei bru. Bildet har jeg derfor kalt cacherne på broen, fritt etter Munchs litt mer berømte maleri:

    Totalt ble det 28 funn på Lisa og meg i går, litt færre på Raymond da han hadde tatt noen i trailen tidligere. Og Endomondoen stoppet på noe over 11 km (noe jeg kjenner godt i kroppen i dag), litt mer enn appene Raymond og Lisa viste:

    En veldig fin runde med stort sett veldig greie cacher, jeg har ingen problemer med å forstå at dette er et populært turområde. Dere ser start- og sluttpunktet, vi parkerte akkurat bak bensinstasjonen på Storebaug.