-
Klovadalen rundt
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og Lisas datter i går, og vi dro til Kråkerøy for å gå multirunden Klovadalen rundt. Det var vel meldt regn stort sett alle steder i Østfold i går bortsett fra akkurat der, og jaggu var vi heldige nok til at det ikke kom en dråpe regn før vi var tilbake i bilene. Flaks!
Vi gikk i variert terreng med mye fine stier:
Og vi fikk også litt sol underveis, så ikke lang tid etter at dette bildet ble tatt måtte jeg ta av meg jakka:
Lisa får litt ekstra trening når hun skal plukke blåbær med ekstra vekt på ryggen:
Men lille snuppa var strålende fornøyd for hvert eneste bær hun fikk:
Siden dette er en multirunde, tar det litt ekstra tid. Men cachene var stort sett veldig lette å finne, Raymond var som regel først fremme og logget de fleste for oss:
Vi fikk utsikt til Kråkerøy kirke og et glimt av hav:
Lille snuppa gikk selv på mye av runden, og ofte dannet hun og jeg baktroppen. Passer meg perfekt 😊
Vi tok av fra multirunden for å se etter en tradisjonell, og den skulle befinne seg ved dette stedet:
Uheldigvis fant vi ikke boksen, men det var uansett dagens mest spennende sted. Her er “hytta”:
Det gikk såvidt an å gå bak den:
Men videre derfra ble det litt trøblete, spesielt for Lisa med påheng:
Som vi lo! 🤣 Vi MÅTTE ikke gå der, men det var moro å prøve 🤪
Vi gikk tilbake til multirunden, og snart fikk vi enda mer utsikt til hav:
Tok oss en pause her, og lille snuppa kom og satt seg hos meg, helt på eget initiativ ❤️
Da vi var ferdige med multiene, kjørte vi et kort stykke for å ta en mystery med en interessant D/T-kombinasjon som Lisa og jeg ikke fikk tak i for 2 år siden. Denne gangen gikk det ekstremt lett, og dermed endte dagen opp med 1 DNF, 13 multier og 1 mystery. I strålende selskap, som vanlig ❤️
Del dette på:
-
480 cacher og nesten 19 km gåtur
Jeg har lenge hatt lyst til å ta mange cacher på én dag, og hadde jeg ikke blitt syk for noen år siden, hadde drømmen gått i oppfyllelse da. Siden den turen gikk i vasken for min del, har jeg ikke helt sett hvordan jeg skal få det til, da en lengre kjøretrail krever minst to personer. Det finnes en sånn trail i Vestfold, det var den jeg skulle tatt den gangen jeg ble syk, men de fleste jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen.
Labcacher har jo blitt stort de senere årene, og i Horten-traktene har det blitt publisert en labcachetrail på (i skrivende stund) over 600. Noen av disse kan tas med bil, men de fleste må man gå til. I hele sommer har jeg hatt den turen i bakhodet, fulgt med på værvarselet, og lurt på om jeg skulle utsette meg selv for det eller ikke. Samtidig har jeg hatt en drøm om å finne minst 400 cacher på én dag og minst 500 cacher på én måned, og da værvarselet for i går ikke så aller verst ut, bestemte jeg meg for å dra. Alene. Potensielt drit kjedelig, men jeg kjørte hjemmefra ved 07-tiden, og fikk kun et par minutters ventetid på båten Moss-Horten:
Heldigvis var det stille på fjorden:
Jeg parkerte ved Borre kirke, begynner å bli lokalkjent der nå:
Og klokka 0915 startet jeg å gå. Alle spørsmålene har svaralternativer, så vet du ikke svaret er det bare å trykke til du får rett. Og alle labpunktene ligger med få meters mellomrom, så det går radig unna å komme opp i store antall.
Jeg fikk fin utsikt til fjorden en stund:
Og jeg var inne i fin skog:
Og på funn nummer 58 for dagen kunne jeg jubilere:
Mitt funn nummer 6000! Ikke noe stor stas å la en labcache bli jubileumscache, men samtidig ble gårsdagen såpass minneverdig at jeg fint kommer til å huske det uansett.
Husket å gå innom statistikken og ta denne screenshot’en før jeg fortsatte turen:
Forrige milepæl var 8. august 2021, så det var på tide med rundt tall igjen nå 😉
Jeg gikk videre i et fornuftig tempo, og tok pauser for å spise både blåbær og bringebær:
Og mat så klart, blant annet her:
Rundt funn nummer 150 var jeg så dritt lei at jeg vurderte å avslutte og dra hjem. Men så synes jeg det var for ille å ha dratt hele den veien og begynt så bra, at jeg tvang meg selv til å fortsette. Heldigvis forsvant den negative tankegangen, og sånn bortsett fra en eviglang slakk oppoverbakke som jeg slet veldig i, var det lite som tok fra meg motet resten av dagen.
Jeg liker helst å ta ting i rekkefølge, men det ville gitt meg en mye lengre vei å gå. Derfor valgte jeg å hoppe litt hit og dit, og jeg befant meg plutselig først i et boligområde, og så i en nydelig skog der jeg gikk rundt Adalstjern:
Jeg snakket kun med to mennesker på hele turen, den første var på vei inn i denne skogen. Det var en mann med to finske lapphunder, jeg kunne jo ikke bare la de gå fra meg 😀 Den andre var ei dame jeg møtte ved tjernet over, og vi hadde en like hyggelig prat.
På vei ut av dette området gikk jeg forbi noen hestehager, og ved den ene sto denne stubben:
På beina hadde jeg de relativt nye joggeskoene mine. Selv om jeg også hadde på meg gnagsårsokker, måtte jeg to ganger sette meg ned og få på gnagsårplaster på to steder sokkene ikke beskyttet meg. I tillegg hadde jeg nå gått såpass langt at det begynte å gjøre vondt under føttene, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg fryktelig vondt i venstre lilletå. Heldigvis gikk det midlertidig over etter en pause hvor føttene fikk lufte seg litt, men jeg merket jo at over 10 kilometer begynte å gjøre seg gjeldende. Underlaget var alt fra grus, sti og traktorvei til asfalt:
Jeg visste at jeg ikke kom til å ta hele runden, men jeg måtte følge med så jeg ikke ga meg før målene mine om minst 400 på én dag og minst 500 på én måned var nådd. Siden jeg ikke gikk lab’ene i rekkefølge, visste jeg hvor mange jeg hadde igjen på den siden som ville ta meg tilbake til bilen, så det var bare om å gjøre å få tatt nok i det området jeg var, sånn at de som sto igjen mot bilen var nok til å få meg i mål.
Da jeg skjønte at jeg hadde tatt nok, gikk jeg tilbake til der jeg forlot starten, og fortsatte der. Da satt denne lilletåa igang igjen, og da var det så ille at jeg ikke klarte å gå. Fant meg en stein som jeg satt meg ned på og tok av både sko og sokker, og tok frem det jeg hadde igjen av mat. Oppdaget at steinen var oppholdssted for en haug med maur, så det var bare å flytte meg ned i gresset noen meter unna. Samtidig begynte det å regne…noe jeg var klar over utifra værmeldinga, men da var jeg motløs en liten stund igjen. Men jeg visste at jeg ikke hadde langt igjen, så med en gang tåa føltes bra, var det bare å komme meg videre. Og så var jeg plutselig tilbake ved bilen, og hadde denne utsikten igjen:
Klokka var 1535, jeg hadde altså brukt 5 timer og 20 minutter inklusive pauser. 480 funn på én dag, 519 cacher på én måned (så langt):
18,7 km gåing, det må være det lengste jeg har gått noen sinne, og her er løypa:
De jeg har igjen ligger i området rundt universitetet, så det må da gå an å finne en parkeringsplass der neste gang det blir tur dit.
Jeg var så stolt av meg selv og fornøyd med dagen at jeg bare måtte ha en is på båten hjem:
Jeg er fullstendig klar over at noen mener det er “feil” å sette dagsrekorder med labcacher, og jeg er helt enig i at det er lettere å nå et sånt mål med lab’er enn ordinære cacher. Hvis jeg noen gang får mulighet til å ta f.eks. 500 ordinære cacher på én dag, er jeg absolutt med på forsøket, men så lenge lab’er er en del av spillet, mener jeg at det er like legitimt som ordinære cacher. Så må man også ta med i beregningen at 500 ordinære cacher blir tatt fra bil, imens flesteparten av lab’ene jeg tok i går måtte man gå til uansett. Jeg sier ikke at det ikke er fysisk anstrengende å hoppe ut og inn av en bil i mange timer, det er det så absolutt, men det er jaggu fysisk anstrengende å gå 18,7 km også.
Og apropos fysisk anstrengende. Det ble 3 vannblemmer. Lilletåa plager meg ikke i dag. Men jeg er så støl som jeg ikke har vært på mange år, spesielt venstre side fra hofta og ned. Det kommer ufrivillige umph-lyder ut av meg hver gang jeg reiser meg og setter meg ned, og jeg må bruke noen steg på å rette meg opp når jeg beveger på meg. Men jeg gikk en km med Nairo i formiddag, og det gikk helt fint.
480 funn. 519 så langt i juli. Rundet 6000 funn. Gått 18,7 km. Stolt, jeg! 😎
Del dette på:
-
En varm skogstur på Slevik
Ut på cachetur sammen med Raymond i går, og vi dro til Slevik, på vestsiden av Fredrikstad. Nytt område for meg, men det skulle vise seg å bli et vakkert, nytt bekjentskap.
Det var egentlig litt for varmt til å gå tur i går, men heldigvis var det godt med skygge i skogen, og det gjorde det litt mer levelig.
Skilt er alltid fint å komme over, så man vet hvor man er og potensielt hvor man skal:
Runden var på 11 cacher, og ganske tidlig kom vi til en fin gapahuk med litt sjøutsikt:
Dagens selfie:
Ved gapahuken sto det et skilt med 500 meter til Paygrava. Det var ingen cache der, men vi stakk bortom allikevel, for vi ble jo nysgjerrige. Fine stier og fin skog:
Det står at dette er en urnegrav, og selv om det virker ulogisk å ha en grav på fjell, så kan jeg ikke skjønne annet enn at Raymond må ha rett i at de har laget til hulrom under:
Her var det utsikt rett på Hankø, og helt til høyre i bildet er Bloksberg, tidligere eid av blant andre Kong Olav:
Vi ruslet tilbake og inn på cacherunden igjen, og snart kom vi til dagens andre nydelige utsikt:
På det lille skjæret til høyre i bildet kan dere så vidt skimte Kongemonumentet, til minne om Kong Olav. Jeg ante ikke at det monumentet eksisterte før i går.
Hav så langt øyet kan se:
Måtte zoome inn litt i en vik for å få med en eller annen rikings foretrukne transportmiddel:
Kanskje litt vanskelig å se, men det er et sjøfly inne i den lille vika midt i bildet.
På denne utkikksplassen var det en huske som Raymond måtte prøve:
Vi kom oss videre, og skulle plutselig ned en fryktelig bratt skrent:
Sånn med tanke på høydemeter, er jeg glad jeg ikke skulle opp denne veien, men samtidig er det enklere å gå opp sånne bakker. Men det gikk bra, tauene var gode å ha!
Mellom de to siste cachene på runden var det ikke lenger skog og sti, men gjengrodd traktorvei:
Skikkelig pyton å gå i, for ikke så jeg hvor jeg satt beina, og jeg kom ut derfra med en blindpassasjer:
Udregelige småkryp!
Vi kjørte bortom Onsøy kirke. Da jeg tok den tradisjonelle der for noen år siden, var det bryllup i kirken. Og nå når vi skulle ta multien der, var det jaggu bryllup igjen. Og en søt liten rød boble som sto klar til å frakte brudeparet:
12 funn ble det i går, 11 tradisjonelle og 1 multi. Siden jeg fremdeles sliter med hoste på grunn av luftveisinfeksjon var jeg spent på hvordan det skulle bli å gå et stykke i kuppert terreng, men det gikk overraskende bra. Ingen akutte hosteanfall å snakke om, sånn egentlig, og jeg ble heller ikke egentlig sliten, men kondisen er på bunn, og energien tar fort slutt. Sistnevnte er kanskje ikke så rart, siden jeg nå har hostet i over 5 uker. Men jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på å gå tur i går, for det gjorde skikkelig godt for sjela og hodet!
Del dette på:
-
Cachetur i Sarpsborg sentrum
For tredje helg på rad ble det caching sammen Lisa i går! Nå står verden ikke til påske 🤪 Med på turen var hennes datter og Raymond, og turen gikk til Sarpsborg sentrum. Lisa har omtrent ikke cachet der, jeg har cachet en god del der, og det hadde Raymond også. Så vi lot egentlig Lisa vise vei, og så tok Raymond og jeg det vi manglet underveis.
Vi var tidlig ute og gågata var pyntet:
Det var Folk i Sarp i går, og dermed stappa med mennesker utover dagen. Egentlig er det bare bra når man skal bycache, for man forsvinner litt i mengden.
Fint skilt:
Og 4 glade cachere:
Ser ihvertfall foten til den fjerde cacheren 🤣
Det var logging av lab’er og virtuelle og tradisjonelle og jeg vet ikke helt hva, for jeg holdt kun styr på det jeg ikke hadde logget fra før. Sånn som denne virtuelle:
Vi fant oss en oransje stol denne gangen, og fikk selskap av snuppa:
Så søt med musefletter! 😍
Masse blomster i de kommunale blomsterbedene, blant annet denne vakre:
Noen som vet hva det er? Stilken var nesten sort.
Lisa og snuppa gikk helt inn i en rhododendron:
For min del ble det 6 funn i går: 4 tradisjonelle, 1 virtuell og 1 multi. Og da har jeg egentlig tømt Sarpsborg sentrum for cacher, er vel bare et par-tre igjen hvorav den ene er klatring med utstyr, så den får jeg nok aldri logget. Og det er helt greit 😊
Hele turen i går tok vi i veldig pent tempo. Stoppet litt her og der, tok en lengre pause så snuppa fikk lekt litt fra seg, spiste en is, alt i alt en veldig avslappende cachetur i forhold til normalt. Og det trengte jeg. Nå drøyer det nok en stund før det blir caching med Lisa igjen, for til helgen er hun opptatt og helgen etter er jeg opptatt, men det funker så bra å ha med snuppa på caching at vi helt sikkert kommer til å cache mer i sommer. Og Raymond er sjelden vond å be når det gjelder caching 😊
Det ble sushi på vei hjem i går:
De opprinnelige eierne av Sakura sushi i Halden har solgt butikken, så jeg var spent på de som har kjøpt. De kaller seg Sakura Halden, og i en overgangsperiode får man kjøpt fra både den gamle menyen og den nye. Så jeg kjøpte Tokyo maki (min favoritt), mango- og avokado maki, og Inari (min favoritt ekstra bit). Mango- og avokadoen var veldig god. Tokyo’en manglet lakserogn, så den var ikke like god. Inari’en manglet ett eller annet, men jeg klarer ikke sette fingeren på hva. Det var altfor mye syltet ingefær etter min smak, og det hadde heller ikke vært nødvendig med 3 skåler soyasaus. Men det var godt med sushi igjen, lenge siden sist!
Del dette på:
-
Tur på Torgauten sammen med Lisa
Tur sammen med Lisa for andre helg på rad, det er jaggu lenge siden sist! Hun skulle ha med seg datteren sin, så vi måtte finne en lettgått runde, og det fant vi på Torgauten i Fredrikstad. En runde på 13 lettløste mysteryer, pluss litt annet.
Vi startet med en cache ved et nydelig lite bibliotek:
Alt som fremmer leselyst gjør meg glad!
Så kjørte vi til parkeringen for dagen. Infoskilt er alltid fint å få med seg:
Vi var heldige med været, det var bare der det blåste litt ekstra og i skyggen som det var kaldt. Ellers var det perfekt turvær!
Skjønner hvorfor dette er et populært område, spesielt om sommeren:
Godt tilrettelagt, kiosk, toaletter, langgrunt for ungene (på bildet over ser dere at det er laget en barriere tvers over).
Klare for tur, alle tre:
I tillegg til de 13 mysteryene var det også 2 tradisjonelle som lå sånn til at det var naturlig å stikke bortom de. Den første av de ga denne utsikten:
Og på vei tilbake mot stien og badeplassen ser det sånn ut:
Så var det inn på stien igjen, og jeg ble så fascinert over denne trappa som bare helt plutselig var der:
Fint med trapp!
Stien gikk gjennom hytteområder, og det var kun et par steder jeg synes vi var litt nært private tomter. Cachene var også plassert sånn at man ikke nødvendigvis så veldig mistenkelig ut, og det setter jeg pris på!
Selfie uten å bruke frontkameraet 😂
Siden Lisa gikk med snuppa på ryggen, var det jeg som tok de fleste cachene. Akkurat sånn som Lisa gjorde for meg de gangene vi var på tur med Nairo. Det ga Lisa muligheten til å ta sånne bilder av meg:
Er noen ganger jeg lurer på om dette er en hobby som gjør at man oppfører seg som tullinger 🤪
Og ja, jeg innviet de nye skoene i går. Hadde på meg både gnagsårsokker og gnagsårplaster, så jeg fikk ingen gnagsår. Og det gikk også relativt bra med den skjeve stortåa mi. Skoene er lette å ha på og gode å gå i, men jeg merket at jeg var litt sliten på undersiden av føttene da turen (som var på ca 6 km) var over. Det kan så klart være at det var nye og uvante sko, så jeg har ikke mistet motet.
Vi gikk oppom fortet som er på toppen, og der var det mye spennende! Dette må da være en gammel mine:
Så klart jeg måtte stå “i” vaktbua:
(det var edderkopp inne i bua…)
Det var et gammelt hus som vi ikke kunne gå til, men vi så at forsiden besto av et åpent område, så det må jo ha vært brukt til utkikk/vakt:
Dere ser det er “hull” i veggen foran de to vinduene på venstre side. Vinduene er forøvrig malt på veggen.
Det var dette runde tårnet:
Og på baksiden av tårnet var det et igjenmurt rom. Inngangen ser dere her:
Legg merke til den noe utdaterte sikringsboksen på utsiden, og mengdene med stein oppå!
Cachen her var utfordrende å finne. Ikke at den var så vanskelig, men det var ikke noe hint, og det var mange steder å lete i nærheten av GZ:
Men jeg fant til slutt, som vanlig akkurat idet jeg var i ferd med å gi opp 😉
Da vi var ferdige med runden, gikk vi tilbake til badeplassen og fant oss en benk i skyggen så vi kunne få i oss litt mat og så lille snuppa fikk springe ut litt energi. Det eneste hun egentlig ville, var “Gu-gu-gu”, som betyr gunga, som på norsk betyr huske. Og huske fikk hun 😊
Utsikten fra benken var upåklagelig:
Og da velger jeg å late som om søppelbøttene ikke er en del av den utsikten.
Så var det bare å kjøre hjemover, og da fant Lisa ut at vi er solbrillebuddies:
Det vil hun ikke være, så heldig for henne at jeg skal til optikeren om et par uker og mest sannsynlig må ha både nye briller og solbriller 🤣
Det ble 16 funn i går; 13 mysteryer og 3 tradisjonelle. Og som vanlig en utrolig fin dag sammen med Lisa og snuppa, jeg blir rett og slett ikke lei ❤️ Det eneste som la en demper på gårsdagen er at jeg ikke har vært helt i form de siste dagene. Lurer på om det er en halsbetennelse eller en bihulebetennelse, for det går i hosting og nysing konstant. Sover dårlig om natta, natt til i dag ble det rundt 5 timer og jeg våknet kl. 0415. Litt feber, men ikke nok til å anse dette som en av mine vanlige forkjølelser, så jeg håper det er over i løpet av en dag eller to.
Del dette på:
-
Vikingevent 2023 – Megaevent i Horten
I 2020 skulle årets Vikingevent være i Borreparken i Horten. Som vi alle vet ble landet stengt og alle sammenkomster avlyst, så også eventet. Men i år skulle det arrangeres i Horten og ikke 10 ville hester skulle kunne holde meg unna! Enda bedre ble det da det ble klart at både Lisa og Raymond skulle dit, så planer har vært lagt en liten stund.
Gårsdagen begynte med forberedelser allerede fredag kveld, for vi skulle dra tidlig i går, og da måtte jeg legge meg tidlig om fredag:
Vekkerklokka var altså stilt til 0430, men jeg våknet kl. 0410…så da var det bare å stå opp, få en så myk start på dagen som mulig og pakke siste rest, før jeg satt meg i bilen litt før kl. 0630 for å hente Lisa. Vi kjørte så til avtalt sted for å sette igjen min bil da Raymond skulle være dagens sjåfør. Han var litt sent ute, så vi hadde mer enn nok tid til at Lisa skulle få logget dagens første cache:
Og så var vi klare for tur:
Den enkleste måten å komme seg til Horten på fra Østfold, er Moss-Horten-ferja. Nå er ikke jeg spesielt glad i ferjer, men heller det enn tunnelen (som hadde tatt mye ekstra tid), så det var bare å bite tennene sammen og håpe på minst mulig vind over:
Og det gikk fint!
Vi startet med Karljohansvern, der ble det både labrunde og 7 cacher. Det var koselige gater med fine hager:
Det var latter:
Det var nydelig utsikt:
Og det var enda mer nydelig utsikt:
Horten kirke ligger på området. Rimelig spesielt å ha en kanon pekende mot kirken:
Men det var en veldig fin kirke!
De hadde en gigantisk ubåt der:
Vel, jeg skal være ærlig og si at jeg har ingen peiling på hvor store eller små ubåter pleier å være, men det var imponerende å se den på land.
Raymond fant cachen, Lisa drev med ablegøyer:
Jaja, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪
Det var flere cacher på Karljohansvern, men vi valgte å droppe de for å kjøre mot eventet. Vi skulle passere en Rema, og da ble det en kjapp stopp for proviant, noe som ga oss et uventet cachefunn. Og en tur opp i en av disse store stolene som står over alt i alle byer jeg er innom (virker det som):
Vi fikk parkert i nærheten av eventplassen, og cachet oss nedover. 4 cacher ble det på veien, blant annet 2 som hadde med Borre kirke å gjøre:
En Earthcache knyttet til et mausoleum:
Det var en imponerende bygning! Ikke så stor, men med en verdighet som er vanskelig å slå. Vakkert inni også:
Veien ned hadde vakker utsikt (alt med utsikt til hav er jo vakkert for meg 😂 ) :
Var utom en steinbrygge, og der var det enda mer utsikt:
Så var det megaevent! Ikke bare holdt en av arrangørene velkomsttale, men de hadde også fått byens varaordfører til å si noen velvalgte ord:
Loggboka ble signert:
Jeg fikk shoppet litt (eventcoin og noen små loggbøker), og jeg fikk gitt Signal en klem:
Møtte mengder med kjentfolk, både folk vi ser jevnlig på vanlige eventer, men også folk vi ikke møter så ofte. Utrolig koselig!
Etter å ha tatt labcachene som ble sluppet like etter eventstart, valgte vi å tusle en runde og ta en del av cachene på området. Da hadde vi også fått med oss TDiezel, og av ukjent grunn fant hun ut at vi skulle se hvor mange mennesker som måtte til for å klemme et tre. Heldigvis greide det seg med 3 mennesker, for da kunne jeg dokumentere bragden:
Igjen: man får det ikke mer moro enn man lager selv 😂
Rusleturen ga oss mer fin utsikt:
Og så satt vi oss i bilen og kjørte ned til Åsgårdstrand, der det ventet flere cacher og 2 labrunder på oss. Åsgårdstrand kirke var av den nyere sorten:
Ikke min favoritt, men denne varianten er bedre enn de ordentlig moderne kirkene som ikke ser ut som kirker.
Åsgårdstrand var et hyggelig bekjentskap med små og koselige gater:
Vi ville tilbake til eventslutt for å høre hvor neste års Vikingevent skal holdes, men vi hadde mer enn nok tid til å ta noen cacher til på veien, så det ble litt kjøring hit og dit. Ikke stort å fortelle om noen av de, og jeg tok heller ikke noe bilder fra noen av disse, men på vei til parkeringskoordinatene til en av cachene møtte vi to cachevenner gående. I en lettere oppgitt tone sier en av de at joda, vi var på rett vei, de hadde ikke fått med seg oppgitte koordinater og dermed angrepet cachen fra feil side, noe som gjorde at de måtte ned en veldig bratt skråning fylt av trær, stein og mose, og det var da vi oppdaget at hun hadde tatt med seg en del av den mosen på klærne 🤣 Hun hadde mer eller mindre måttet ake på stumpen ned skråningen, og da vi kom frem til cachen, så vi jo hvor utfordrende det må ha vært. Stakkar!
Enda flere kjappe og greie cacher ble funnet, og rundt kl. 17 var vi tilbake på eventplassen. Da var det bare én cache til som sto på planen, og der tok Lisa ansvar og fikk både fisket den ned og hengt den opp igjen:
Neste års Vikingevent skal være på Stiklestad, så det er lite trolig at jeg kommer meg dit. Det er litt for langt å kjøre selv for en helg, synes jeg, 9 timers kjøring én vei etter jobb på fredag, og så ikke hjemme før sent på søndag og jobb igjen på mandag blir litt vel heftig.
Gårsdagen ble avsluttet som den startet, med båttur. En god del mer vind på vei hjem, så vi satt inne, og heldigvis satt jeg akkurat sånn at jeg ikke så land, så jeg ble ikke så kvalm som jeg kunne ha blitt. Klarte ihvertfall å smile på vei ned til bilen:
Bilen min sto der vi hadde forlatt den, jeg kjørte Lisa hjem, og var selv hjemme ved 2030-tiden, 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. Status for dagen ble 30000 skritt (ca 21,5 km, det er da totalt fra jeg sto opp til jeg la meg), en vannblemme, en veldig vond stortå uten vannblemme, nok mat men ikke nok væske, litt farge på armene men ingenting på beina selv om jeg gikk i shorts. Lisa og Raymond tok en del labcacher jeg ville spare til senere i sommer, så de fikk flere funn enn meg. Men jeg endte på 55 funn, fordelt på 25 lab’er, 19 tradisjonelle, 4 multier, 3 mysteryer, 1 virtuell, 1 earth, 1 mega og 1 wherigo. Hadde håpet på litt mer, men jeg tror ikke jeg hadde orket å bruke mer tid, og jeg ville ikke gått glipp av tiden vi brukte på skravling på eventet heller.
Dette var mitt tredje megaevent, og det som utgjorde den store forskjellen for meg, var at de to forrige har vært helgeturer for oss. Det første var i Arendal sammen med Eileif og Nairo, det andre var i Lidköping sammen med Raymond og Lisa. Gårsdagen føltes dermed litt mer avstumpet og kort i forhold, men det var allikevel en super opplevelse som jeg på ingen måte ville vært foruten. Vi tre fungerer så bra sammen på tur, og det ble en positiv bonus å ha med TDiezel på deler av dagen! Masse latter fra start til slutt, enighet i hvilke cacher som skal tas, alle bidrar på sine måter så godt vi kan (er vel gjerne jeg som blir sliten først), og jeg har ennå ikke opplevd noen sure miner. Så tusen takk til mine gode turkamerater, jeg gleder meg alltid til neste tur sammen med dere 🤩
Del dette på:
-
17. mai 2023
I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:
Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:
Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:
Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️
Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:
Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:
Nam!
Og så Pavlova til dessert:
Mammaen min og meg:
Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰
Del dette på:
-
Litt caching i varmen
Jeg hadde bestemt meg for å stikke ut og cache litt i dag, men viljen til å ta en lengre tur forsvant jo nærmere avreise jeg kom. Derfor ble det en liten tur til Skjebergtraktene, det er jo ikke lange veien å kjøre. Jeg trengte sånn egentlig ikke noen funn, men jeg har jo et ønske om å klare begge suvenirene for denne perioden, og da kan jeg ikke bare belage meg på å få favorittpoeng og på at jeg skal få tatt nok på Mega i Horten om 2 uker. Så selv om det ikke ble mange funn i dag, så må det være bedre enn ingenting.
Startet med en liten skog med 3 cacher. Det skulle være stier, men de stiene så jeg bare innimellom, som her:
Nydelig vær, nesten litt for varmt, så jakka røk fort av:
Det ble en del bushing akkurat her, men cachene gikk helt fint å finne.
Kjørte så og tok en challenge som var en park&grab, og så var siste stopp Bjørnstadskipet. Der var det to jeg ville ta, en like ved en av de to parkeringene, og så cachen knyttet til selve skipet:
Gangveien til helleristningene var fin og godt tilrettelagt:
Og det første jeg tenkte da jeg kom frem (sånn bortsett fra å finne cachen), var at her har jeg vært før. Og joda, etter å ha tittet gjennom funnloggene fra helt tidlig i min cachekarriere, så fant jeg en DNF fra mai 2010 på en nå arkivert cache. Da hadde jeg holdt på med dette i 4 måneder, nå har jeg 13 år til på baken. Så får vi se om det tar 13 år til før jeg er tilbake på samme sted 😂
Skipet er imponerende:
Vanskelig å se dimensjonene på et sånt bilde, men som det står på infotavla, så er skipet 4,5 meter langt.
Like ved siden av, på høyre side, er disse to mindre skipene:
Kan jo bli helt koko i hodet av å tenke på at disse ristningene er +- 3000 år gamle! 😯
6 funn ble det altså i dag; 5 tradisjonelle og 1 mystery challenge. Som sagt, bedre enn ingenting.
Stoppet på Plantasjen på vei hjem og handlet litt, det skal dere få se i morgen 🥰
Del dette på:
-
3 mål for dagens caching
Jeg hadde ikke mindre enn 3 mål for dagens caching. For det første så trengte jeg 9 funn for å fylle dagens dato. For det andre så ville jeg komme opp i minst 100 funn i perioden 3. – 30. april, sånn at jeg fikk den tredje suveniren i HQ’s oppgave denne måneden. Og for det tredje så ville jeg få tatt noen til av cachene som inngår i månedens Østfoldmesterskap. Jeg har ikke hatt mulighet til å hevde meg i toppen i den konkurransen, men når jeg først “måtte” ut i dag, kunne jeg like godt legge turen slik at jeg fikk tatt noen av de cachene.
Jeg startet med en mystery som jeg slet litt med å finne. Så var det en veldig enkel multi og en kjapp tradisjonell på samme område, før jeg kjørte til parkeringen ved Tunevannet. Da hadde jeg fin utsikt imens jeg tok to tradisjonelle, for sola dukket opp etter regnværet som dagen startet med:
Dagens eneste selfie:
Og mer utsikt over Tunevannet:
Etter en kort biltur var jeg fremme ved dagens mest finurlige cache, før jeg så kjørte til den nordre delen av Kalnesskogen og tok dagens gåtur på 3 cacher, hvor den siste hadde strålende utsikt over Sykehuset Østfold Kalnes:
Nok en kort kjøretur til den siste cachen på den siden av Kalnesskogen, og så var det til siste stopp, som var et lite stykke nord for Solli, nemlig Gylleråsbatteriet. Spennende sted:
Ikke veldig stort, men veldig godt bevart:
Og en fantastisk utsikt, så jeg forstår at dette var et strategisk godt sted:
Vernet er buet, så det dekket et stort område:
Dermed ble det 11 funn i dag (9 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi). Det dekker de 9 jeg trengte for datoen, de 11 jeg trengte for å komme opp i 100 funn i april, og jeg fikk tatt 4 av cachene i Østfoldmesterskapet. Helt perfekt!
Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya igjen
Jeg har vært på Sauøya et par ganger før, men kommer det nye cacher, så får man jo et ønske om å logge de 😉 Selv om det er sabla tungt å gå der med bakker som går opp og ned og stier som går mer oppover enn nedover, så er det jo et veldig fint område, en perle i Halden sentrum.
Cathrine og jeg har snakket sammen mye på telefon og mail i jobbsammenheng. Vi gikk i parallellklasse i 9. klasse, men vi husker ikke hverandre derfra, så vennskapet som har oppstått kommer kun fra jobben. Og siden vi har fått så god kontakt, var det lett å spørre om hun ville være med på tur. Hovedsaklig for den ene nye cachen, men også for å ta noen stolper, for det har jeg såvidt begynt med i år. Er jeg i nærheten av noen stolper, kan jeg like godt scanne de.
Vi møttes på torvet:
Skravla gikk igang umiddelbart på oss begge, og den stoppet egentlig ikke før vi satt oss i hver vår bil igjen, sånn bortsett fra at jeg hadde nok med å puste et par ganger i de verste bakkene, og da kommer det ikke mange ord ut av min munn 😂
Cathrine har ikke cachet før, og hun hadde heller ikke lastet ned app’en, men hun fikk æren av å “finne” den nye cachen der ute. Jeg forklarte hva hun skulle se etter, og jeg hadde allerede sett cachen da vi kom til GZ, og det tok ikke mange sekundene før hun fant den. Moro, og så fornøyde:
Målet videre var stranda ytterst, og da tok vi med oss alt av stolper underveis. Vi fikk litt utsikt her og der, gjennom skogen:
Ytterst er det også utsikt til Rødnabbene, spennende å følge med på om det blir noe restaurering der ute noen gang:
For dere som ikke er kjent, så var Rødnabbene et badeanlegg hvor det også ble arrangert dansefester, men driften opphørte i 1957. Etter det har det forfalt, men det finnes noen som ønsker å sette lokalet i stand igjen. På bildet over kan bygningen skimtes litt til høyre for midten, og det finnes en cache der.
Jeg hadde litt knask i sekken, så vi fant oss en plass i sola og koste oss. Skravla gikk, og vi fikk selskap av både veldig nærgående ender:
og litt for nærgående svaner:
Hvitveisen har kommet de siste dagene, og de er jo så søte:
Da vi hadde tatt den siste stolpen på Sauøya, som forøvrig har denne utsikten mot Halden sentrum og festningen:
kom jeg til å tenke på en cache ikke langt derfra, som har en høy terreng-rating, og som jeg egentlig har avskrevet etter et forsøk for mange år siden. Cathrine var villig til å være med meg i den retningen, bare for å se om det var mulig å få tatt den, og på vei dit møter vi en annen cacher som jeg har snakket litt med før. Han sa at den var fullt mulig å ta med hjelp av litt kreativitet, så vi stakk bortom (etter at Cathrine hadde hørt på han og meg snakket et for henne helt uforståelig språk i noen minutter 😂 ). Vi brukte litt tid på å finne cachen, for mobilen min var ikke helt samarbeidsvillig. Men det var Cathrine som fant den, og jaggu klarte vi å få den både ned fra treet og opp igjen uten å hverken miste eller ødelegge. Utrolig deilig å få logget en cache jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta, og vi var igjen veldig fornøyde:
Tok et par stolper til på vei tilbake til torvet, og dro hver vår vei med samme tanke i hodet, at dette må vi gjenta, for dette var koselig! Og når har hun sagt at hun skal laste ned cacheapp’en også, så da har jeg jo så mange steder vi kan gå, spesielt hvis jeg ikke trenger funn. Tusen takk for turen, Cathrine, det var ordentlig trivelig, og jeg gleder meg til neste anledning!
Cacheren vi møtte fortalte at det hadde blitt publisert en ny cache nesten i sentrum. Jeg hadde ikke fått varsel på mobilen, men fikk varsel idet han fortalte det, så jeg avsluttet dagen med å få logget den også. Derfor endte jeg med 2 tradisjonelle og 1 multi i går, ikke mange funn, men bedre enn ingenting. Hovedsaken i går var turen med Cathrine, og det var vellykket!
Del dette på:
