-
Kjøkøy i går, vedlikehold i dag
Jeg dro like godt tilbake til Kjøkøy i går, målet var å gjøre meg ferdig med de 8 cachene jeg hadde igjen der. Jeg startet med den på marinaen som jeg ikke fikk tatt forrige helg, i går var jeg heldig og kom idet noen dro og før noen nye fikk lagt til med båtene sine.
Så var det opp til parkeringen for de siste 7 i trailen som jeg ikke orket å ta for en uke siden. Det var varmt, så jeg var glad mesteparten av turen gikk i skogen:
Fine stier og lettgått terreng, egentlig hadde jeg nok fint klart denne lille runden forrige helg, men men.
Cachene gikk stort sett greit å finne, og litt over halvveis fikk jeg utsikt til sjøen også:
Ikke så mange båter på bildet, men det var mye trafikk og det forstår jeg godt med tanke på sommerværet som kom nå helt på tampen av våren.
Mer utsikt:
Så var det bare å gå noen hundre meter tilbake samme vei, før de siste cachene ble funnet og jeg kom meg inn i bilen.
Jeg hadde planer om å ta noen cacher til i går, men etter å ha kjørt både hit og dit uten å finne gode parkeringsplasser, var det bare å gi opp og komme seg hjem.
Like varmt i dag, så det var aldri meningen at Nairo skulle få noen langtur. Så i formiddag tok jeg med han i bilen og kjørte til en av grensecachene mine som trengte vedlikehold, fikk byttet ut boks og logg, og så stoppet vi ved Elgåfossen på vei hjemover. Der var det mange biler, så det ble litt tusling langs veien så han fikk lest noen nye aviser. Mye pesing var det på han, så det var helt greit å komme hjem og inn i skyggen.
Av annet vedlikehold i dag, så har jeg fått vasket flere maskiner med klær, og jeg har byttet ut skoletter med sandaler i yttergangen og olabukser med skjørt på klesstativet. Jeg ser at de sorte sandalene mine antagelig ikke holder hele sommeren, så jeg må ta jobben med å prøve å finne noen fine sandaler som er gode å gå i OG som har strikk foran over tærne OG som ikke har høy hæl med ikke er helt flate (til bruk på jobb). Det er ikke den letteste jobben jeg gjør, så kom gjerne med tips!
Del dette på:
-
Ikke ferdig med Kjøkøy ennå
For litt over 3 år siden var jeg på Kjøkøy for første gang, da var det fellestur i regi av Geocaching Østfold. Den gangen gjorde jeg meg ferdig med cachene sør på øya, men jeg lot de i nord bli liggende. Jeg har flere ganger tenkt å gjøre de grønne symbolene om til fine smilefjes på cachekartet mitt, og i går trosset jeg en heller laber værmelding og dro dit. Det har kommet en lab-runde sør på øya, så jeg startet med den og tilhørende bonus, og jeg fikk sett masse nydelig natur og spennende løpegraver. Se bare på denne utsikten:
Åh, dette fascinerende havet <3
Fant en liten klynge kommende markjordbær:
Og storkoste meg med å gå midt i historien:
Selv om været ikke var av det aller beste, så slapp jeg unna de verste regnbygene, og da er jeg blid:
Jeg fikk til og med noen glimt av sol innimellom!
Jeg kom aldri over noen bygninger på denne runden, egentlig stort sett bare kanonstillinger og løpegraver. Pluss denne tingen, som kanskje kan beskrives som bygning?
Og mer utsikt:
På ett tidspunkt hadde det vært enklest å komme meg videre ved å bare gå over en løpegrav. Det er ikke mer enn et langt steg over (for meg med mine korte bein), men høydeskrekken slo inn og jeg klarte rett og slett ikke, selv om jeg sto i 10 minutters tid og prøvde å kvinne meg opp. Hadde jeg hatt et tre eller ei hånd å holde i på andre siden, hadde det vært easy peasy. Men da ble det en liten omvei på meg istedenfor.
Det var ikke lange runden å gå, men etter å ha tatt lab’ene og bonusen, kjente jeg at leggen ikke var særlig samarbeidsvillig. Så jeg droppet cachene nord på øya, og gikk for noen park & grabs og små avstikkere istedenfor, så jeg skulle få noen flere funn. Den første var en tradisjonell ved en marina som jeg antagelig var 10 cm unna, men det lå en båt fortøyd altfor nærme til at jeg kunne lete ordentlig. Så var det en mystery med D 3,5 som jeg har løst helt alene. Ikke så rent lite stolt av det! 😉 Den neste var en tradisjonell som fikk meg til å le skikkelig, det er ikke ofte dét skjer 😀 Så var det en enkel multi med litt skråning å forsere for å komme til boksen, og til sist en veldig enkel tradisjonell. 10 funn på en grå dag, men med mye historie og herlig utsikt. Da gjør det ikke så mye at jeg ikke ble ferdig med Kjøkøy, tar nok ikke så lang tid før jeg drar tilbake.
Del dette på:
-
Ulveholtet for n’te gang
Ikke misforstå, jeg er veldig glad i stiene i Ulveholtet. Og ikke misforstå, jeg er alltid glad for at det er cacher å finne. Men når det blir publisert, arkivert og publisert cacher i hytt og gevær i det samme området, da blir jeg litt lei. For noen få uker siden hadde jeg vel igjen rundt 20 cacher å finne der, men plutselig ble en haug av de arkivert, og nå gjensto 8. Og for samtidig å få testa ut leggen min, dro Eileif, Nairo og jeg dit i går for å finne disse 8 før de også forsvinner (og nye blir publisert).
Jeg tror gårsdagens tur var min syvende tur dit, det er ihvertfall det det digitale fotoalbumet mitt og bloggen gir meg av treff når jeg søker på Ulveholtet. 9. juli 2017, 2. desember 2017, 14. april 2018, 10. mai 2018, 30. juli 2020 og 1. august 2020. Og så i går, da. Og jeg tror faktisk ikke at jeg har gått nøyaktig samme runden to ganger, for det er så mange variasjoner å ta av der oppe.
Siden jeg tidligere har tatt både starten og slutten på den runden som er igjen der nå, ble det i underkant av 2 km med transportetappe før første cache skulle tas. Eileif og Nairo gikk som alltid foran meg:
Som sagt, så skulle leggen min testes i går, og da må jeg gå i krabbefart og jeg må ta hyppige pauser, rett og slett for å forhindre at smertene kommer. Det er også lenge siden Nairo var på en skikkelig skogstur, så jeg tror det var greit for han å få pauser også:
Vi kan fremdeles ikke merke på han til daglig at han er noe plaget av forkalkningene, noe jeg er veldig takknemlig for.
En selfie må som vanlig til:
Alle 8 cachene ble funnet uten problemer, så fokuset var rett og slett på turen i går. Og med stort sett opphold og rundt 13 grader var det en perfekt turdag! I tillegg møtte vi så å si ikke folk, kun to damer som gikk oss i møte pluss en stor vennegjeng som hadde rigget seg til rundt bålplassen utenfor en av hyttene.
Denne ustødige brua har jeg gått over ved flere anledninger, den skremmer meg ikke noe mindre av den grunn:
Da er det mye bedre med klopper:
Noen av kloppene lå under vann, det hadde regnet litt dagen før og det er generelt noen våte partier der. Men det gikk så fint å gå hele runden, bare hoppe litt hit og dit her og der for å ikke tråkke oppi de mest leirete områdene.
Nairo la seg ned på en av mine pauser, det skjer ikke altfor ofte:
På neste pause snudde han ryggen til meg, akkurat som om han ville si at han ikke ville snakke med meg, han ville bare gå videre:
Vakreste gutten, som jeg egentlig ikke kan forstå allerede har blitt 10 1/2 år gammel:
Eileif ble ordentlig fascinert av hengsel-systemet på denne døra:
Det er jo egentlig bare helt fabelaktig hva de har fått til!
Siste pausen ble til denne utsikten:
Turen ble på noe over 7 km, det er månedsvis siden sist jeg gikk så langt. Normalt ville jeg vel ha brukt rundt 2 timer, vi brukte noe over 3. Egentlig ganske deprimerende at jeg må bruke så lang tid, og det frister ikke å legge ut på cachetur sammen med andre cachere så lenge jeg er i denne tilstanden; samvittigheten min over å holde de igjen ville ikke vært bra. Men det gikk fint med leggen, kjenner kun at jeg er litt støl i dag.
Jeg var også spent på om Nairo ville merke noe i går kveld eller i dag, men neida, ingenting. Trøtt og sliten, ja så absolutt, men ikke noe stivhet når han reiser seg eller går. Hurra!
Del dette på:
-
Langs havet på Jeløy
Hele denne uka har jeg vurdert frem og tilbake på om jeg skulle dra ut og cache litt i går eller ikke. Det er ting som må gjøres her hjemme, men det er vel viden kjent at jeg ikke er glad i hverken husarbeid eller hagearbeid, så det ble caching i går. Kanskje ikke så overraskende? 😉
Valget falt på den turen jeg hadde tenkt å ta for en uke siden, nemlig til Jeløy utenfor Moss. Jeg hadde løst noen mysteryer(!) og overførte en rekke cacher, sånn at jeg kunne ta ting på sparket underveis, siden jeg aldri helt vet hvordan leggen kommer til å oppføre seg. I en bisetning kan jeg jo opplyse om at den har blitt bittebittebittelitt bedre etter kuren jeg tok, men den er langt fra bra, så jeg må ta alt i mitt eget tempo og hele tiden ha greie retrettmuligheter til bilen. Krabbetempo og mengder med pauser er tydeligvis fasit akkurat nå.
Tilbake til turen. Jeg parkerte ved Alby gård og startet med cacher og lab-runde der:
Lab-runden var delt i to, med 3 ved gården og 2 nede ved ei strand, så da gikk jeg en liten omvei og fikk blant annet denne utsikten:
Jeg har vel gjentatt det til det kjedsommelige, men altså se…det er så vakkert ved havet!
Bortover stranda til venstre så det slik ut:
Kom meg bort til cachen som lå der, og ble fintet ut av det jeg trodde var en cachesti. Det var det ikke, men å gå inn på den lille stien gjorde at jeg fikk hilst på denne karen:
Han var ikke så interessert i å hilse på meg, derfor fikk jeg ikke noe skikkelig bilde av han.
Det bar videre med både tradisjonelle cacher, de siste på lab-runden, en earthcache og mystery-bonusen for lab-runden. Møtte også noen andre cachere inne i skogen der, alltid hyggelig! Nesten hele området jeg gikk i i forbindelse med Alby gård er dekket med løvtrær, og skogbunnen så slik ut:
Helt fantastisk! Det var også mengder med hvitveis, og jeg kjente skikkelig at det er vår nå. Ikke minst fordi temperaturen var såpass grei at jeg kunne ta av meg jakka. Nydelig!
Da jeg kom tilbake til bilen, kjente jeg at jeg ikke skulle legge ut på noen av de små trailene jeg hadde overført. Men noen cacher til ville jeg ta, så da dro jeg til Jeløy radio. Der var det en multi som skulle til pers, og turen ut til den boksen ga meg denne utsikten:
Hadde jeg ikke blitt sjøsyk, hadde jeg absolutt kunne tenke meg en seilbåt!
Og denne utsikten:
Boksen ble funnet og logget, og tilbake ved bygningene fikk jeg logget cachen der også. Og tatt bilde av bygningen:
Ikke vet jeg hva de rosa greiene til høyre er, men det er sikkert kunst…
Jeg ble stående ved bilen og gruble på om jeg skulle stoppe på noen flere på vei hjem, da jeg plutselig ser på lista på GPS’en at jeg er 15 meter unna en cache. Ikonet til den cachen hadde gjemt seg under flere parkeringsikoner på kartet mitt, så takk og pris at jeg trykket meg inn på lista for å titte også!
Jeg tok to kjappe stopp til, før jeg kjørte til Sakura sushi og kjøpte dagens middag, og så hjem. Målet mitt var egentlig minst 20 funn i går, men jeg er superfornøyd med at jeg klarte å holde leggen i sjakk og at tiden dermed fløy litt fra meg siden jeg må gå sakte. Men det ble noe over 6 km gåing og jeg endte med 18 funn: 8 tradisjonelle, 5 lab, 3 mystery, 1 multi og 1 earth. Flere funn enn jeg har hatt på én dag på lenge, og i tillegg var dette et nydelig område å være på tur i. Men selv om jeg er helt oppriktig når jeg sier at jeg koste meg, for det gjorde jeg virkelig, så hadde det vært ekstra koselig å ha med meg noen på tur. Bilde nummer 2 la jeg ut på Snapchat, og da Lisa svarte at hun også ville, kjente jeg litt ekstra på dét savnet.
I dag er det regnvær og helt klart innevær. Nairo har blitt kresen på sine eldre dager, han nekter å gå tur når det regner, så det blir bare småturer ut så han får gjort fra seg. Og litt trikstrening for han, hvor han alltid går gjennom den samme regla på eget initiativ for å få godbit: begge (sitte bamse), rulle og sjenert. Og gjerne prøve å gi meg en nuss eller ti <3
Del dette på:
-
Greåker i går, grillings i dag
Jeg ville ut og cache i går, og hadde planer om å dra til Mossetraktene. Men selv om Eileif skal snu døgnet denne helgen, så ville han være med allikevel, så jeg lastet ned noen cacher i Greåkertraktene. Siden Eileif er glad i fort og andre steder fra krigenes dager, så prøver jeg å spare noen sånne områder til vi skal på tur sammen, og Greåker har et fort. Der har vi vært tidligere, men cachen som var der da har blitt arkivert og det har i etterkant kommet en ny cache pluss en labrunde.
Utsikten er det ikke noe å si på der, her i retning Sarpsborg sånn cirka:
Og her i retning Fredrikstad sånn cirka:
Nairo var med, men han var ikke det minste interessert i å være med på bilde, så da ble det en selfie av oss på to bein:
Hvis dere lurer på hvorfor Eileif ikke smiler på bildet, så er det fordi han sa ordet “trist” akkurat idet jeg knipset, fordi han synes det var så trist at folk ikke klarer å la være å legge igjen søppel og drive hærverk på slike steder, noe jeg er helt enig med han i.
Det er ikke så mye jeg husker fra første gang vi var på Greåker fort, men jeg husker en lang gang med mange åpninger, og den fant jeg igjen. Og det er vel ikke noe som er mer moro enn å ta et slikt bilde i en sånn gang:
Planen videre var noen kjappe stopp og så en liten gåtur i skogen ved Rolvsøyhallen, men der var det så mye folk og hunder at det ikke engang var vits i å prøve. Så det endte med noen flere (stort sett) kjappe stopp, og fasit ble 13 funn og 1 DNF. Jeg kunne godt tatt flere, men Eileif synes det ble dønn kjedelig, så da kjøpte vi oss hver vår milkshake på BurgerKing på Solli, og så dro vi hjem.
I dag bestemte Eileif at vi skulle starte grillsesongen for året, og i sol og en litt kald vind sto min kjære på verandaen og kokkelerte:
Nairo er aldri langt unna når det er snakk om mat, og han gjør alt han kan for å bokstavelig talt be om å få smake:
(det ble en godbit 😉 )
Ingen klage på den første grillmaten i år:
La det være sagt at dette var første porsjon 😉
Del dette på:
-
En rusletur i Moss
Jeg hadde jo planer om å cache en hel masse i påsken, men hevelsen i kjeven satt en stopper for det, jeg ville ikke utfordre skjebnen altfor mye. Hevelsen var nesten borte om fredag, så i går dro jeg til Moss for litt by-caching. Ikke min favorittsyssel, men på alle måter bedre enn ingenting.
Jeg startet med lab-runden, og samtidig som jeg gikk den ble det noen fysiske cacher og en virtuell. En av de første fysiske var Moss kirke:
Konvensjonsgården var jeg i nærheten av opptil mange ganger:
Det var her den virtuelle var.
Det var lite foss i Moss i går:
Men stor elefant, det har de:
Tilbake til konvensjonsgården for å finne tall til en multi:
Jeg er ikke kjempeglad i multier, men akkurat de jeg tok i går gikk veldig greit, og da er det bare moro.
Jeg slet lenge med den tradisjonelle tilknyttet selve konvensjonsgården, og vurderte flere ganger å gi opp. Selv ikke med selskap gikk det noe lettere:
Jeg sendte en sms til en tidligere finner, men innen jeg fikk svar hadde jeg jaggu funnet cachen helt alene. Hurra!
Så ble det en liten rundtur for å komme tilbake til bilen, med et par cacher underveis. Ikke langt fra en av cachene satt denne søte fyren:
Så tenkte jeg å komme meg hjemover, men med noen få stopp på veien. Den første stoppen var ved bytårnet:
Og like nedenfor tårnet sto denne imponerende eika:
Treet ble plantet i 1914 ved 100-årsjubileet for grunnloven, og gjerdet og anlegget ble oppgradert ved 200-årsjubileet i 2014.
En stopp til, og så ble siste stopp for dagen ved denne bygningen:
Cachen heter Rygge – Geocachingens mekka?, og med tanke på hvor glad jeg er i å bruke GPS, så vil jeg absolutt si at cachenavnet stemmer. For mange som har begynt med caching de senere årene, er det nok mobilen som er hovedverktøyet, og det er jo forståelig.
Det var så deilig å komme meg ut i går, nydelig vær (om enn litt kald vind), og nesten bare enkle cacher. 16 funn, fordelt på 7 tradisjonelle, 5 lab’er, 3 multier og 1 virtuell. Skulle gjerne tatt mange flere, og aller helst i selskap med andre cachere, men jeg koste meg jeg, altså 🙂
Del dette på:
-
Isegran og Fredrikstad domkirke
Det blir veldig lite caching for tiden, så i går bare måtte jeg ut for å ikke bli (mer) koko i hodet. Siden gåturene må holdes korte, falt valget på Isegran i Fredrikstad, der er det en labrunde med bonus, en mystery og en virtuell. Og så lastet jeg så klart over noen fler både her og der i Fredrikstad i tilfelle jeg hadde tid og lyst. Målet var uansett (som vanlig) minst 9 funn, og målet mitt fra januar, med minst 50 funn hver måned, har jeg gitt opp for lenge siden. Ender jeg med et snitt på 50 funn i måneden når året er over, får jeg være fornøyd.
Lett å finne parkeringsplass på Isegran:
Jeg passerte minnesteinen etter Fredrikstad festnings første garnisonskirkegård:
Og så kom jeg til et utrolig interessant område med masse gamle båter, men også denne konstruksjonen:
Bygningen er, som der ser, ikke ferdig, men den heter Håpets katedral, og tanken bak er å mobilisere mot ødeleggelse av havet ved å bygge og drifte bygningen, et interreligiøst kunstprosjekt i tre og plast. Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men synes dette var fascinerende. Har du lyst til å lese mer, har prosjektet en egen hjemmeside.
Ikke mange meter unna sto Håpets skriftestol:
Jeg gikk videre, og ute på tuppen av øya var denne mølla:
Den har jeg sett før, for på andre siden av elva ligger Gamlebyen. Moro å få sett den litt nærmere, og bak til venstre kan dere se det jeg trodde var byferga, men som viser seg være en taubåt. Så feil kan man ta!
Lab’er ble funnet, informasjon og bilde til den virtuelle ble hentet inn, og mysteryen ble løst og funnet, alt på løpende bånd. Jeg ble tatt med videre til Isegran fort, som var denne runde bygningen:
Og etter å ha funnet bonusen var rundturen på Isegran ferdig.
Jeg hadde så planer om å dra til Fredrikstad domkirke, rett borti gata. Men jeg hadde lastet ned en cache like på utsiden av Isegran, og da jeg så at det var lett å parkere der, fant jeg ut at jeg skulle prøve meg. Dette var på et av byfergas kaier, så jeg rekognoserte litt imens jeg ventet ut både ferga, gående og syklende. Plutselig hører jeg at hintet til cachen blir sagt høyt og tydelig av ei av to damer som kom gående dit, så da gjorde jeg meg til kjenne og tittet sammen med de. Men nei, det ble en DNF på oss dessverre. Men hyggelig å møte cachere!
Kjørte så til kirken, og på vei til den første cachen gikk jeg forbi Fredrikstads minnestøtte etter 22. juli:
Så var det cachen i domkirkeparken, og heldigvis var den av en type jeg har sett en del ganger nå, så den var enkel. Gadd ikke engang å prøve å ta bilde av hele kirken, til det er den for stor, men kirkedøra er verdt å titte på:
Vakkert!
Så gikk jeg imot en annen cache ikke langt unna, og på veien passerte jeg denne kunstinstallasjonen:
Kanskje vanskelig å se på bildet, men i silhuetten av hvert dyr er det et annet dyr bak. Kjempestilig!
Dessverre rakk jeg ikke opp til cachen her, så jeg tuslet litt forbi der jeg hadde parkert og fikk tatt en cache til. Det var vått og kjølig i går, så med 10 nye smilefjes på kartet fant jeg ut at jeg skulle droppe flere stopp og heller kjøre hjem. Strålende fornøyd med en fin dag i friluft!
Del dette på:
-
Jeg bør vel få sjekka den leggen
Beklager at det ikke har vært livstegn fra meg på en uke, men ikke har det vært stort å blogge om, og ikke har jeg hatt lyst til å blogge. I over 2 1/2 år har jeg klart å legge ut minst 10 innlegg hver måned (kanskje ikke alle innlegg har vært like interessante…), men akkurat nå kjennes det ganske slitsomt ut. Jaja, det blir som det blir.
Jeg kunne skrevet litt om denne nydelige hunden som lå rett ut og sløvet her om dagen:
Jeg kunne skrevet litt om en sportshelg uten like, med det antiklimakset på 5-mila i dag hvor jeg egentlig bare synes synd på både Klæbo og Bolsjunov, men også på Iversen som står med gullmedaljen rundt halsen og sier han er så fornøyd med å ha tatt sølv.
Jeg kunne skrevet litt om at jeg er ferdig med temperaturskjerfet og at det nå ligger til vask, men det får få sitt eget innlegg.
Men jeg får holde meg tro til overskriften, og da må jeg tilbake til i går. Hver femte lørdag er det ingenting ved Eileifs skiftplan som kommer i veien for at vi skal finne på noe sammen, og i går var en “oss”-dag. Eileif ville gå tur, så jeg fant en utrolig lettgått runde på ca 20 cacher, pluss noen stopp langs veien. Etter cache nummer 3, det vil si ca 600 meter, kjenner jeg at høyre legg begynner å murre, og etter den fjerde cachen gjør det vondt. Så vi gikk og tok nummer 5, og så snudde vi. Dette var som sagt ekstremt lettgått med bred grusvei og så å si helt flatt, og nedturen over at jeg ikke engang klarer å gå en runde på rundt 5 km er så stor at jeg ikke har helt ord for det. Det er mange måneder siden jeg belastet beinet skikkelig med en ordentlig langtur, så det å ta det med ro har tydeligvis ikke hjulpet. Samtidig er jeg overraskende nok optimist og tror at det skal gå over av seg selv. Bør jeg bestille en legetime, eller skal jeg vente litt til?
Det ble 5 cacher til i går, blant annet ved denne minnesstøtten:
Den er reist der det tidligere var en kirkegård for de som døde av kolera i Onsøy i 1834.
Om ikke annet, så var Nairo storfornøyd med turen i går, selv om den ikke ble så lang som jeg hadde håpet. Han fikk bjeffet på flere hunder, og han var utslitt av alle de nye avisene han måtte lese. Og selv om jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke orker å gå, så er jeg glad for at han fikk en fin dag.
Del dette på:
-
Kalnes videregående og Soli kirke
Det har blitt altfor lite caching på meg så langt i år, og altfor lite caching i vinterferien. Jeg hadde egentlig tenkt å dra ut om onsdag, men klarte ikke løfte ræva opp av stolen. Da trengte jeg kanskje en ekstra sløvedag?
Men i dag skulle jeg bare ut, og jeg dro til Kalnes videregående. En lab-runde der fristet veldig, og når den endte i en bonus pluss at det var to andre cacher der også, var valget enkelt. Så etter å ha tatt den første labcachen, ble det en stopp ved helleristningene der:
Som dere ser, så var selve ristningene dekket til for vinteren, men infoskiltet ga mye informasjon allikevel. Og cachen ble funnet uten problemer.
Så ble det en labcache igjen, før den andre tradisjonelle sto for tur. Heller ikke den var noe vanskelig, og så var det fullt fokus på de tre siste stoppene i lab-runden. Jeg fikk sett fine dekorasjoner imens jeg ventet på at et par traktorer skulle få rygget seg ferdig:
Jeg fikk hilst på noen mugglere:
Den nærmeste av de ville ikke helt bort til meg, men kom med litt breking da jeg gikk. Om det var for å rope meg tilbake eller for å si hadet, nei det aner jeg ikke.
Skjæra hadde fantastisk utsikt der oppe:
Og jeg fikk avsluttet lab-runden med å ta bonusen som tilhører, så det var 8 relativt kjappe funn.
Jeg hadde sett meg ut noen små gåturer ikke langt fra Kalnes, men så er det dette med å kjøre bil og cache alene. Da er det ikke så lett å finne frem til parkeringsplass samtidig som man ikke vil oppholde bilene som kommer bak, så det ble ikke noen gåtur. Neste og siste stopp ble derfor Soli kirke:
Her tok jeg den tradisjonelle cachen for noen år siden, men det har kommet en multi i ettertid, og den gikk kjapt og greit. Dermed ble det 9 funn i dag, og det var minstemålet jeg hadde satt meg for dagen. Selv om jeg er mer glad i dager med mange flere funn, så klager jeg ikke på å nå minstemålet 🙂
Del dette på:
-
Småturer i sola i Sarpsborg
Ingen caching tidligere denne måneden på meg, derfor dro jeg ut i går. Sarpsborg ble målet, og jeg hadde sett meg ut noen småturer der, siden beinet mitt ikke går med på lengre turer. Minimum 9 cacher ville jeg ha, men jeg hadde så klart overført mange flere enn det til GPS’en, sånn for sikkerhets skyld 😉
Første stopp var ikke så langt fra Sarpefossen, der det var 3 cacher jeg gikk for. Den første var frosset fast, og den neste brukte jeg litt tid på å finne. Nok tid til at jeg tenkte: “Skal det bli en sånn dag, hvor alt bare blir vanskelig?”. Men nei, den dukket opp, og det samme gjorde den siste i det området. Fint er det der også:
Og så var det massevis av nydelige isroser:
Så kjørte jeg noen få minutter og parkerte ved Glengshølen. Der er det (blant annet) en Wherigo og en Letterbox jeg har hatt lyst til å ta i lang tid, og i går ble dagen for det. Strålende vær og ikke så altfor mange minusgrader hadde lokket mange ut, og når det ser sånn ut, skjønner jeg det godt:
Utpå isen der var det blant annet en mann med en hund, og hunden underholdt seg selv ved å springe etter isbiter. Hver gang den tok igjen en isbit, dyttet den isbiten på nytt, så han fikk noe å springe etter igjen 🙂
Begge cachene ble funnet uten problemer (gjorde ting i litt feil rekkefølge, så jeg fikk en ekstra tur utover der), og jeg var strålende fornøyd med valget om å stoppe der. Fikk høre et par kraftige smell fra isen, og sto fascinert og tittet på “fødselen” av flere steiner:
Nei, de beveget ikke på seg så lenge jeg sto der 😉
Nest siste stopp for dagen var Landeparken ved Tunevannet. Der var det 4 cacher i forbindelse med selve parken som jeg ville ta, og det eneste problemet jeg hadde med disse var å måtte vente ut mugglere. For det var ekstremt mye folk på isen og i parken!
Det var god nok plass hele tiden til at jeg klarte å holde meg på både 4 og 5 meters avstand fra alle jeg møtte, så jeg følte ikke at jeg tok noen unødvendige sjanser. Disse 4 cachene ville normalt ikke tatt lang tid, men jeg tok meg god tid for å ikke provosere beinet, men også for å bare titte på alle sammen. Ustødige folk på skøyter (både små og store), mange som bare satt i solsteiken og nøt dagen, og en akebakke som jeg ikke hadde turt å sette utfor, men som ungene storkoste seg i!
Den siste cachen i tilknytning til parken var like ved parkeringsplassen. Egentlig en liten luring, men jeg har sett noen varianter av denne typen og skjønte med en gang at jeg hadde kommet rett. Den brukte jeg også lang tid på, fordi det var gående og kjørende rundt meg hele tiden.
Siste stopp for dagen var en enkel Park&Grab på Tunejordet, før jeg i rask rekkefølge var innom Plantasjen og handlet litt, så oppom mamma med morsdagsblomster, så innom og hentet meg sushi til middag, og så hjem. Var på farten i 6 timer, da er det kanskje lite med 10 funn, men jeg koste meg!
Del dette på:
