-
Området ved Naverstad kyrka
Eileif, Nairo og jeg har vært ved Naverstad kyrka før, da var det kun én cache der, og etter å ha funnet den, tok vi oss en gåtur i området.
Her om dagen ble det publisert 5 nye cacher der, og selv om FTF’ene har gått, dro vi ned dit i dag for å finne cachene og gå en ny tur. Vi stoppet og tok en annen relativt ny cache på veien, og så la vi i vei på apostlenes hester.
På vei til en tradisjonell gikk vi forbi denne benken uten utsikt:
Selv om temperaturen i utgangspunktet ikke var veldig høy i dag, så ble det varmt nok å gå:
Neste stopp var en enkel og grei multi, før vi gikk videre på fine skogsstier:
Neste stopp var en tradisjonell, og her måtte vi lete en god stund. Eileif hadde gitt opp litt, så han satt seg ned og tok en pust i bakken imens jeg fortsatte å lete. Og plutselig hørte jeg han rope bak meg at han hadde funnet cachen. Hurra!
Så var det ned til kirketrappene som går fra vannet og opp i retning kirken:
Her var det en litt verre multi, og jeg trodde en stund at vi hadde gjort feil på enten oppgavene eller utregningene (eller begge deler), så vi prøvde et annet alternativ, men skjønte fort at det også var feil. Sendte en sms til en cachevenn og fikk bekreftet at det første alternativet mitt var rett. Fortsatte å lete der, og idet jeg hører at jeg får en sms med mer tips, finner jeg cachen. Hurra her også!
Siste cache for dagen var selve kirkecachen, og den var det Eileif som fant. En vakker og veldig gammel kirke:
Og jeg blir så fascinert når jeg ser kirkespiret står et helt annet sted enn på taket av kirken! Er ikke så mange steder jeg har sett det, men dette er altså en av de.
Det jeg trodde skulle bli en liten cachetur endte opp med 3 timer, så både Nairo, Eileif og jeg har vært rimelig sløve resten av dagen. Det er ikke langt å gå, men det er mye opp og ned. Men området anbefales så absolutt!
Del dette på:
-
7 funn i regnet
Planen for denne fridagen var at Eileif, Nairo og jeg skulle gå en cachetrail i Fredrikstad, som forhåpentligvis hadde gitt meg over 20 funn. Men været ville ikke være på vår side. Jeg kunne jo ha jobbet i dag og gått tur i morgen (elevfridag på skolene), men Eileif har ikke fri i morgen. Derfor sparer vi den runden til en tørrere dag.
Spørsmålet var så om jeg skulle driste meg ut i det veldige regnværet vi har hatt i dag, eller om jeg skulle holde meg hjemme. La ut en meningsmåling på Instagram:
Og da jeg hadde bestemt meg for å dra ut, hadde jeg fått 3 stemmer på cacher og 0 på hjemme.
Jeg så meg ut det jeg trodde var en kjøretrail pluss noen cacher på vei dit og et par på vei derfra. Startet med en cache vi har stoppet ved tidligere, men da ble vi hindret av en mann med hund. Denne gangen var jeg helt alene, og cachen ble fort funnet.
Så dro jeg til en cache jeg har tittet etter tidligere, men nå som jeg vet hvor den er, vet jeg at jeg gikk for kort forrige gang. Kanskje GPS’en min tulla det til for meg sist. I dag ble jeg fintet ut av noe jeg fant som stemte med både cachenavnet og hintet, men jeg fant ikke noe loggbok og lurte lenge på hva jeg skulle gjøre. Men da jeg løftet blikket så jeg rett på det som faktisk var cachen, og da var den også i boks.
Nei, ikke noe tog der oppe:
:p
Neste stopp var nesten en park&grab. Jeg kjørte forbi den om helgen men fant ikke noe parkeringsplass i umiddelbar nærhet. I dag gadd jeg å gå litt lenger, og dermed ble den cachen også funnet veldig kjapt og greit:
På dette tidspunktet var jeg gjennombløt fra ytterst til innerst. Da jeg så oppdaget at trailen jeg hadde tenkt å ta ikke var en kjøretrail hele veien, fant jeg ut at jeg ihvertfall kunne ta de på den ene siden av stien/bommen. Parkerte bilen og tuslet i vei. Den første cachen gikk veldig lett. Neste måtte jeg lete en god stund etter, men fant den heldigvis til slutt. Så var det en cache som ikke var en del av trailen, men som også gikk veldig fint. Og inn til den siste jeg skulle ta, var det fin skogssti:
Den siste ble også funnet uten problemer, og så var det bare å returnere til bilen. Da oppdaget jeg noen “tobleroner” jeg ikke hadde sett på vei innover:
Bare for å oppklare: det er veisperringer fra krigens dager.
Jeg vurderte å kjøre rundt til den andre siden av trailen og ta de gjenværende cachene, men nå begynte jeg å bli kald i tillegg til å være søkk våt, så jeg ville hjem.
Jeg hadde forresten ikke tatt med hverken regn eller vind i betraktningen før jeg dro hjemmefra. Heldigvis hadde jeg en hårstrikk i lommeboka, så jeg så slik ut på hele turen:
Er dert politisk korrekt å si hottentott?
Etter en stopp på Gårdsbutiken for å handle godbiter og tyggebein til Nairo, var det godt å komme hjem og få på seg tørre klær. Da sjekket jeg også avstemningen på Instagram, og slik ble resultatet:
Nå er jeg egentlig litt nysgjerrig på om de som stemte cacher stemte det fordi de ville at jeg skulle få funn, eller fordi de ville at jeg skulle få en våt opplevelse 😉
Del dette på:
-
Kjøretur med cacher og gåtur uten cacher
I går skulle Lisa holde CITO i Strömstad, og siden det var min eneste og siste mulighet for å få vårens CITO-suvenir, var det ingen tvil om at jeg skulle delta. Det var heller ingen tvil om at jeg skulle finne noen flere cacher, så jeg la opp en kjøretur med 23 cacher, uten det minste håp om å finne alle. Men alltid greit å ha noen i bakhånd 🙂
Dro hjemmefra ved 9-tiden, da hadde jeg to timer før eventet skulle starte. Den første cachen, som var en av de jeg hadde minst håp om å finne, fant jeg i løpet av sekunder. Cache nummer to rakk jeg ikke opp til. Cache nummer tre fant jeg ikke noen god parkeringsplass til. Cache nummer fire var det folk ved. Så joda, starten var god, men det fortsatte ikke like bra.
Hadde fremdeles ganske god tid, så jeg bestemte meg for å gå etter 4 mysteryer som lå på rekke og rad i det jeg antok var ulendt terreng. Det vil si, hadde jeg giddet å betale for parkering, hadde det sikkert ikke vært like ulendt. Men jeg fant en parkeringsplass på en grusvei og labbet i vei til den første, som jeg fant uten problemer. Ser på GPS’en at det bare var 170 meter bushing til neste, så jeg gikk i den retningen også. Da det var 100 meter igjen, hører jeg at det knaker foran meg, så jeg tverrstopper og ser ei elgku 30 meter foran meg. Sier til meg selv at nå skal jeg vente litt, og der kom jaggu kalven også, som jeg vil tro kanskje var 2 uker gammel. Okay, snu deg rundt og kom deg kjappere enn svint tilbake til bilen! Det gikk fint, altså 🙂
Hadde fremdeles litt tid, så da ble det en enkel tradisjonell ved en ekstremt populær campingplass:
Så var det på tide med CITO, med utgangspunkt i et lite grøntområde i Strömstad sentrum:
Vatvedt fikk fylt søppelsekken sin umiddelbart:
Himmel og hav, som jeg lo! Men jeg fikk plass 😀
Tok følge med Vatvedt og Raymond et stykke før Vatvedt hadde andre ting å gjøre, så Raymond og jeg fortsatte et stykke til. Var ikke så mye søppel vi fant, men vi plukket alt vi så. Gikk forbi ei mor med ei lita datter som matet en svane og en haug med måker. Like i nærheten satt en lettere bedugget fyr og forbannet de for å mate måkene. Jaja.
Jeg tok med meg søppelsekken og kjørte til avtalt sted for å sette den fra meg. Da kommer en mann bærende på et brett med brusbokser, og jeg så han tittet fra sekken til meg, tilbake til sekken og så på meg igjen. Og han så ikke blid ut, så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og fortalte at jeg satt sekken på utsiden av søppelkassene fordi vi har vært en gjeng som har ryddet, og sekkene skal hentes om 10 minutter. Da ble han blid igjen 🙂
Så kjørte jeg videre for å finne noen flere cacher. Første stopp var en easy peasy mystery, men jeg klarte ikke finne noen vei til en tradisjonell like i nærheten, så den droppet jeg. Dro så videre til nok en tradisjonell, men selv 20 minutters leting hjalp ikke, så den måtte jeg DNF’e.
Nok en lett mystery var neste stopp, med masse trær i skogen:
Så var det en challenge. Parkerte bilen og går mot der jeg får noenlunde nullpunkt og leter meg halvt ihjel, men finner ingen ting. Ser at jeg hele tiden har 5-6 meter på GPS’en, men selv da jeg har gitt opp og er ved bilen igjen har jeg 5-6 meter, så jeg bestemmer meg for å inspisere litt til, og der var den jaggu. Hurra! Challengen har jeg vært kvalifisert for i over et halvt år.
Nå har jeg egentlig 8 cacher igjen på lista mi, men den ene leta jeg etter for et par uker siden uten å finne, så den gadd jeg ikke se etter. En annen fant jeg ikke noen parkering til, og 4 var det et godt stykke å kjøre til, så jeg bestemte meg for å gå for 2 som mer eller mindre lå på veien hjem, selv om jeg måtte ut og gå litt for å komme til de. Begge disse to var enkle og greie tradisjonelle, og dermed endte jeg opp med 9 funn og 1 DNF totalt. Ikke den beste uttellingen, men, som alltid, bedre enn 0 funn 🙂
I dag var Nairo min førsteprioritet, og jeg grublet lenge på hvor jeg skulle gå med han. Å gå cachetur med han innebærer at jeg må kjøre langt, og det gidder jeg ikke på en søndag (les: dag før jobb), derfor fant jeg ut at jeg skulle gå en runde vi ikke har gått på mange år. Det er flere grunner til akkurat det; jeg ble lei runden, jeg har to cacher der (og jeg foretrekker å gå til mine egne cacher når jeg må vedlikeholde, ikke ellers), jeg har hørt rykter om at det av og til befinner seg løse hunder der, og brua jeg må over var i lang tid ekstremt utrygg. Brua ble fikset i fjor, og jeg tenkte derfor at jeg tar sjansen. Runden det er snakk om går rundt Berby gård, og det var nydelig der i dag:
Og se så fin den nye brua har blitt:
Utsikt nordover:
Og sørover:
Laksefisket startet for noen få dager siden, men beklageligvis har de funnet sykdom på laksen, derfor var det ytterst få fiskere å se. Jeg møtte noen få pluss en hund i bånd, så turen gikk smertefritt. Fint vær med litt vind og en ørliten skur solregn mot slutten:
Joda, jeg er fremdeles så bleik at jeg blir utvasket i motlys :p
Nesten 5 km, og Nairo var ikke det minste sliten. Han synes nok det var litt varmt, men det var ingen uforsvarlig temperatur å gå tur i, så det gikk fint. Nå må jeg få tatt den fryktede turen i badekaret med han snart så vi får av mest mulig underull.
Del dette på:
-
Letterbox-runde i Strömstad
I går tok Raymond og jeg turen til Strömstad for å ta en runde på 10 Letterbox’er. I utgangspunktet er jeg ikke kjempeglad i Letterbox’er, men de er ihvertfall bedre enn Mystery’er :p Men i følge D-ratingen skulle denne runden være rimelig grei.
Aller først kan jeg jo kommentere at turområdet denne runden ligger i er ekstremt godt tilrettelagt. En hovedrunde med brede stier, nesten litt for godt opparbeidet synes nå jeg, men veldig barnevennlig, og det er jo positivt! Så gikk det vanlige skogsstier litt her og der i tillegg. Eileif og jeg har gått litt her for mange år siden, da det også ligger to tradisjonelle her (Raymond hadde ikke tatt de, så vi gikk til de også i går).
Har dere hørt om fnokk? Det hadde ikke jeg før her om dagen. Men jeg vet jo hva fnokk er, selv om jeg aldri har visst navnet på det. Her ligger det mengder med fnokk:
Fnokk er de små “paraplyene” som fyker rundt i lufta for tiden, og det var så hvitt akkurat her at det så ut som snø.
Utsikt over Strömsvattnet fra den ene tradisjonelle cachen:
En gammel steinbygning som ikke hadde noe informasjon på seg, så jeg aner ikke hva den har vært brukt til:
Og så fant jeg et lite område med liljekonvall:
Letterbox’ene var sikkert en veldig fin runde da de ble laget. Nå manglet veldig mange av skiltene som man måtte finne for å komme seg fra oppgitte koordinater til boksene, og da ble det vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig. Så vi brukte veldig mye mer tid enn vi hadde trodd på forhånd, og jeg var ikke mye til hjelp sånn totalt sett på runden. Men vi fant alle 10, Raymond fant de to jeg hadde funn på fra før, og så fant vi to til etter gåturen. Så selv om opplevelsen kunne vært så mye bedre, så er jeg jo fornøyd med 12 funn. Og så gikk jeg opp en badge på Letterbox’er i project-gc, og det er alltid moro 😉
Del dette på:
-
Runde i Torsnes
Den første dagen i mai, fridag, fint vær uten temperaturer over 20 grader var meldt, hva gjør man? Jo, jeg fikk med meg Eileif og Nairo på cachetur. Ikke at sistnevnte måtte overtales, og førstnevnte var ganske lett å få med, han også 🙂
Jeg har lenge hatt lyst til å gå Raymonds runde Dragontangen i Torsnes (Fredrikstad), og siden litt av den runden går langs hav og Eileif er veldig glad i hav (jeg og, altså), dro vi dit. Tok to cacher på vei dit, og så parkerte vi bilen og la i vei.
Den følelsen når man går i nydelig skogsterreng og så åpner det seg der fremme og man ser havet, den følelsen altså!
Hav og strand:
Det finnes verre utsikter enn denne altså:
Eileif og Nairo måtte sjekke ut denne brygga:
Sjelefred og batterilading til tusen:
Noen som kan fortelle hvorfor denne steinen ser ut som den gjør?
Det var flere lignende steiner i området.
Et siste glimt tilbake mot havet før turen gikk videre inn i skogen:
Alle cachene ble funnet uten problemer, og vi fant også to andre cacher på vei hjemover. Dermed endte vi på 21 funn i dag, en god start på mai!
Del dette på:
-
Ferdig med datomatrisen! Eller…?
Helt siden september har jeg gått med hud og hår inn for å fylle alle tomme datoer i datomatrisen. Det har vært dager som har gått lekende lett, og det har vært dager som har skapt så mye frustrasjon at jeg har vært på nippet til å gi opp hele prosjektet. Det har vært utfordringer med å få tid til å ta en cache, det har vært værmessige utfordringer, det har vært cacher som har vært borte, det har vært cacher jeg ikke har klart å få tak i. Det har vært cacher jeg har måttet kjøre langt for å ta, det har vært cacher som har vært plassert ekstremt nært min daglige kjørerute. Jeg har hatt lange pauser hvor det ikke har vært tomme datoer og som igjen har gjort at det har vært et ork å sette igang igjen. Til tider har det føltes mer som tvang enn som lystbetont, og jeg vet at motivasjonen min synker mange grader når jeg MÅ kontra når jeg VIL. Men i dag fylte jeg den siste datoen! Og det med en julecache på Erte:
Selvsagt spoiler jeg ikke cachen, dra dit selv og se 😉
Jeg må rette en ekstremt stor takk til alle som har hjulpet meg det dette. Alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder de. Alle venner som har hjulpet meg med løsninger på mysteryer. Alle venner som har hjulpet meg med hint på gjemmesteder. Alle venner som har vært med meg ut og cachet. Det er ingen tvil i min sjel om at jeg ikke hadde klart dette uten hjelp, så jeg er dere evig takknemlig! <3
Men så var det noen som påpekte nylig at “mangler du ikke en dato?”. Hmmm…la oss se…
Jo jaggu, se der a’gitt, der var det jammen i meg en 0. Så rart! Skal det være sånn da? Har jeg glemt en dato? Oversett? Eller er det en hensikt bak dette?
Joda, hele målet med å fylle datomatrisen bunner nemlig i et større mål som ramlet ned i hodet mitt en gang i fjor sommer. Den observante leser har kanskje sett at det de siste ukene har vært en nedtellingsrute i høyremenyen her, og da gjelder det bare å vente de dagene for å se om jeg klarer det store målet jeg har satt meg. Hva det er, er det noen ytterst få som vet, og jeg har ikke planer om å fortelle det til flere før 18. januar eller ihvertfall tidligst en liten stund før det. For jeg aner ikke om jeg klarer det før vi er ganske nært den datoen. Men, i likhet med den jobben jeg har gjort for å fylle de tomme datoene, så skal jeg gjøre mitt beste for å klare det store målet også 🙂
Del dette på:
-
Caching i påskehelgen
Selv om det totalt sett ikke har blitt ekstremt mange cachefunn denne påsken, så har jeg faktisk cachet hver dag fra onsdag til og med i går. Torsdag ble det jo noen få på vei til Nordens ark, så derfor starter vi med fredag.
Langfredag:
Denne dagen skulle være en hjemmedag med husarbeid (fy meg, husarbeid på langfredag!). Men etter å ha gjort halvparten av det husarbeidet jeg måtte gjøre, kriblet det i meg etter å få noen funn, så jeg tok meg en kjøretur i Hälle-området (ligger sånn ca mellom meg og Svinesund). 11 park&grabs var på runden jeg hadde sett meg ut, og jeg gadd ikke engang å skifte inn i turklær.Jeg fikk litt utsikt her og der:
Her lurer jeg på om det er Bakke (norsk side) jeg ser:
Man kan se mye rart på den svenske landsbygda, her er det en litt kreativ campingplass og en veldig kreativ campingvogn malt i ku-mønster:
Og litt senere hadde jeg selskap imens jeg logget:
Det ble 10 funn og 1 DNF den dagen, veldig fornøyd! Og for en varme!
Påskeliljene her hjemme har forresten blomstret akkurat i tide:
Påskeaften:
Eileif skulle ut og fiske sammen med sønnen sin, så jeg ville ha med Nairo på tur. Dermed bestemte Raymond og jeg oss for å ta turen til Vardeåsen på Larkollen ved Rygge. Strålende sol den dagen også, nesten litt for varmt for Nairo (og det er ganske skremmende med tanke på at vi ikke er ferdige med april engang, skrekk og gru om vi får samme sommer i år som i fjor!). Runden var på rundt 6,5-7 km, og ganske tidlig gikk vi forbi et utkikkstårn som selvsagt bare Raymond gikk opp i:
Jeg synes aldri jeg ser blåveis lenger, men i denne skogen var det tett i tett:
Nydelig!
Det begynner virkelig å grønnes nå, se på bjørkene:
Litt over halvveis tok vi oss en liten pause ved et tjern:
Dessverre går det en vei like på andre siden av tjernet, så stille var det ikke der. Men det var mye liv i vannet, og det var moro.
Nairo ble tilbudt en Dentastix, men det ville han ikke ha:
Og ikke ville han prøve å være fin på selfie heller:
12 cacher lå på runden, og vi fant alle 12. Hurra!
1. påskedag:
Lisa og Raymond hadde en plan om å lete etter forventet vanskelige cacher under den nye Svinesundsbrua på svensk side. De vet vel at min tålmodighet ikke er av de beste når det gjelder cacher med høy D eller høy T eller både høy D og T, men jeg bestemte meg for å syte minst mulig og være med. Så vi begynte med noen få mysteryer, og av og til ser man ikke skogen for bare trær:
Typisk pet-i-gran:
Og ja, vi brukte lang tid på å finne den…
Så ruslet vi over E6:
Og ikke mange meterne senere åpenbarte brua seg:
Det ble en del trasking frem og tilbake i dette området da vi blant annet skulle løse tre multier. Og til tider var terrenget ganske krevende, trodde vi ihvertfall helt til vi så trapper :p Men like blide:
Det ligger mye skrot under brua…
Men det er ganske spennende å stå under den og se opp:
Da brua var under bygging fikk jeg og takket jeg ja til muligheten om å gå oppover buen (den hadde en provisorisk tretrapp under bygging). Gikk fra kjørebanenivå og et godt stykke oppover før høydeskrekken min stoppet meg, men jeg lever lenge på at jeg faktisk har gått på buen 😀
Ved en av cachene møtte vi en buorm, ved en annen møtte vi denne karen:
Vi gikk etter 11 cacher i går hvorav 1 var arkivert, jeg endte med 10 funn og 1 DNF, noe jeg er veldig, VELDIG fornøyd med med tanke på vanskelighetsgraden på flere av de cachene. Og jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen! 😀
Så totalt ble det altså 33 nye smilefjes på kartet på disse tre dagene, og totalt i påska ble det 45 funn (47 funn hvis vi regner med palmehelgen), og det kan jeg ikke annet enn å si meg ekstremt fornøyd med.Her hjemme startet vi grillsesongen i går, det var godt, det!
Jeg hadde egentlig tenkt å være med på månedens tur i regi av Geocaching Østfold i dag, men jeg kjente det var greit at siste dagen av påskeferien ble hjemmedag.
Del dette på:
-
50/50
I går skulle jeg holde event på Kruseter for å sikre meg selv den siste suveniren i Creation Celebration-perioden. Jeg dro med vilje litt tidlig for å kjøpe noe å bite i til eventet, og for å se om jeg kunne finne noen cacher før eventet.
Etter en tur innom butikken kjørte jeg til en cache Lisa og jeg tittet etter i fjor uten hell, men som noen har funnet i ettertid, og som tilsynelatende skulle være enkel. Tror faktisk jeg glante i 20 minutter uten hell, og nå er jeg ordentlig grinete på den cachen, den skal jo ikke være vanskelig!
Vurderte å stikke innom en annen, men den ville jeg ikke hatt tid til å gå til og samtidig komme i tide til mitt eget event, så da dro jeg rett til eventet. Og jeg kom meg ikke de 10 meterne fra bilen og til benken på rasteplassen før de første tre eventdeltakerne dukket opp. Ikke lenge etter kom det to til, og da var denne gjengen samlet:
Og så kom denne damen kjørende:
Og det var de som dukket opp. En koselig liten gjeng som jeg kjenner godt og har cachet sammen med opptil flere ganger. Praten satt løst, latteren satt enda løsere, og vi hadde en trivelig time i sola, selv om det blåste litt kjølig.
Ikke et eneste vondt ord om biler, men kjøretøyet til en av gutta skulle jeg gjerne hatt:
Ihvertfall skulle jeg gjerne hatt lyden <3
Etter eventet dro jeg til Ormtjern for å ta noen av cachene der. Det er cacher som tar litt tid, og som jeg derfor har latt ligge i min søken på å fullføre datomatrisen.
Jeg startet med en multi jeg trodde var vanskelig, men den var lett som en plett og jeg smilte bredt imens jeg fortsatte opp mot hytta. Da var det en tradisjonell som skulle til pers, og siden det ikke var mennesker i sikte, kunne jeg lete uforstyrret etter noe jeg trodde var lett. Men nei, ikke tale om at denne ville dukke opp, selv etter lang tids leting. Da var jeg så lei og så grinete at jeg ikke gadd å gi meg i kast med hverken wherigo’en eller letterbox’en, så da dro jeg hjem.
Virkelig lenge siden jeg har hatt en 50/50-uttelling på en cachedag, og ikke noe som frister til gjentakelse. Kanskje jeg rett og slett ikke er god på å finne cacher alene lenger, etter å ha cachet så mye sammen med andre?
Del dette på:
-
Varteig igjen
Sist Raymond og jeg var i Varteig var like før jeg rundet 3000 funn, 1. desember i fjor. I går dro vi tilbake for å rydde enda litt mer der, og jeg hadde feilberegnet hvor lang tid det tok å kjøre til Årum, så da ble det litt venting og tid til en snap før Raymond kom:
Været var helt perfekt for mange kjørecacher og noen slitsomme gå-til-cacher; lettskyet, lite vind og rundt 10-12 grader. Men vi så mange små soler underveis, de lyser virkelig opp grøftekanter nå:
På vei til en av de litt lettere gå-til-cachene gikk vi forbi dette jakttårnet, bygget på en gammel høyspentmast:
Fint med gjenbruk!
Når jeg ikke kjører selv, og når jeg ikke har 100 % kontroll på nøyaktig hvilke cacher vi har på planen (bare den overordnede oversikten), klarer jeg ikke helt å følge med på nøyaktig hvor vi er. Da er det godt at det finnes skilt:
Mange skilt:
Og jaggu noen informasjonsskilt i tillegg:
På vei til gårsdagens eneste DNF var det bratt. Fryktelig bratt. Og nedover-bratt gjør meg ingenting, men jeg visste jo at jeg skulle tilbake samme vei. Derfor klarte jeg ikke helt å nyte den lille brua over den lille elva som til tider har gjort seg veldig stor:
Her ble det altså en DNF, vi fant den heller ikke på tilbakeveien, selv om Raymond snakket med CO og fikk en ganske god beskrivelse.
Resten av dagen gikk med til enda noen flere kjørecacher, så det ble 34 funn på meg i går. Veldig fornøyd med det, og det bragte meg også et steg nærmere målet om 500 poeng og alle suvenirene i Cache Carnival-jakten. For de skal jeg klare 😀
Del dette på:
-
Runde 2 i Rådeskogen
I juni i fjor, i altfor mange varmegrader og uten en sky på himmelen, satt Lisa og jeg igang med WT’en i Rådeskogen. Heldigvis skjønte vi fort at vi ikke skulle gå for alle cachene, men bare ta den nederste runden. Antagelig var vi dumdristige selv i det valget, for det er nok ikke helt fornuftig å gå så lang tur i sånn varme. Men, med bare én DNF, gikk det jo bra.
I går skulle Raymond, Lisa og jeg ut på tur. Det var meldt brukbart vær, og jeg hadde et ønske om mange cacher. Lisa foreslo den øverste runden i Rådeskogen, Raymond har ikke tatt noen av disse, så dermed ble det Rådeskogen.
Raymond fikk noen flere funn enn Lisa og meg, for vi måtte gå forbi noen av de vi tok i fjor. Men så kom vi inn på nye stier, og skilt som var bittelitt hjelpsomme:
Veldig glade for å være på tur igjen:
Når vi tre går på cachetur sammen, pleier Raymond å sprette i front og gjerne ha funnet og logget cachene før Lisa får riktig nullpunkt. Og så er cachen plassert tilbake innen jeg, som alltid danner baktropp, kommer frem. I går lurer jeg på om både GPS’en og øynene mine fungerte ekstremt bra i kombinasjon med at både Lisa og Raymond ofte diltet bak meg, for jeg fant stort sett alle cachene lenge før de hadde sett ut riktig retning. Og dette til noens store irritasjon, så jeg spurte faktisk om jeg skulle slutte å si ifra når jeg fant de 😉
Vi kom over en foringsstasjon, og ble ikke enige om hva slags dyr som ble foret:
For det kan da ikke være villsvin i Råde???
Vi hadde med oss mer enn nok av mat, drikke og godsaker, så vi bestemte oss før avmarsj om å ta to spisepauser. På den første koste vi oss med varm O’boy og kanelsnurrer:
Det blåste en del i går, men vi fant en plass i le og nøt sola:
Utgangspunktet for turen er Tomb videregående skole og landbruksstudier, og der har de blant annet hester, noe vi jevnlig så langs stiene og veiene. Mest i form av etterlatenskaper, men også i form av sko:
Denne skoen lå ved noe som nylig har blitt et hogstfelt, så her brukte vi en halvtimes tid på å endevende nedkappede grankvister i håp om å finne restene etter cachen:
Men nei, den var borte. Så vi plasserte ut en ny, tok koordinater og sendte en beskjed til CO om problemet. Så var det opp til CO å bestemme om vår utplasserte cache var greit eller ikke, heldigvis ble dette tatt imot med glede og vi slapp en DNF.
Stort sett gikk hele runden langs stier og skogsveier, men noen få ganger åpnet det seg opp:
Det var mye bløte partier, men det må man nesten regne med på denne tiden av året. Det som vel dro mest av min energi var hogstfeltene pluss et område hvor det var kvistet mye langs veien og kvistene var lagt ut i veien. Og så mistet vi stien én gang, så det ble et par hundre meter bushing. Men jeg var liksom aldri ordentlig sliten, det var mer vondter som dukket opp pluss veldige fall i energinivået. Så tok det seg opp igjen i en periode, og sånn fortsatte det, opp og ned.
Dette treet burde jeg hatt et bedre bilde av, for det var ordentlig spennende:
Noen ganger må det teamwork til for å få logget:
Da vi kom de til siste 3-4 cachene som ingen av oss hadde logget fikk Lisa skikkelig ferten av bilen og var helt klar for å komme seg hjem. Hun formelig sprang foran oss 😉
Raymond fikk logget de siste 4 på vei tilbake til bilen, de 4 logget Lisa og jeg i fjor.
Jeg kan ikke gi noe entydig svar på hvor langt vi gikk, for Lisa fikk 12,5 km, Raymond fikk 13 km og jeg fikk 14,9. Så ett eller annet sted der omkring. 36 funn på Lisa og meg, 44 på Raymond. Stort sett enkle cacher (og det skal det i mine øyne være på langtur!), for det meste greie veier/stier, og som vanlig veldig godt selskap. Vi hadde det over gjennomsnittet moro i går, lenge siden jeg har ledd så mye på en såpass lang tur! 😀
Del dette på:
