-
Sjette feriedag: caching og husarbeid
Fire feriedager i forrige uke. Så helg, og jeg husker ikke hva jeg gjorde om helgen. Ikke noe som helst. Helt sikkert husarbeid. Og så var det helt sikkert noen småturer med Nairo, for selv om det ikke er kjempevarmt, så er det for varmt for å legge ut på lengre turer med han. Virker som om han plages mer av varmen i år, kan være noe fordi vi ikke har gitt han årets bad ennå, og at underulla derfor sitter igjen.
Jobb om mandag. Fikk unna en hel haug, og dro så opp til “den nye” skolen vi skal være på fra høsten. Den ene jobben min flytter midlertidig til en nedlagt skole siden det skal bygges ny skole der den gamle står. Ønsker du mer informasjon om dette, anbefaler jeg å sjekke hjemmesiden til kommunen, eller tegne +abonnement hos Halden arbeiderblad. Et sirkus uten like.
I går ble det en massiv tur til miljøstasjonen med 15 årganger Hundesport. Bort med de, inn med fine bokser i hylla Hundesportene sto i. Mer gammelt ræl skal med tiden kastes, forhåpentligvis gjør det at vi kan få flere ting i bokser og dermed bort fra gulvet. Tur med Nairo, mer husarbeid.
I dag måtte jeg bare ut en tur. Overførte 10-12 cacher i Tanum-området til GPS’en, lot Nairo være hjemme i varmen, og kjørte avgårde. Hadde ikke sjekket på forhånd om noen av cachene fikk meg videre i Mystery at the Museum, ville bare få noen funn.
Første stopp var Kynne älv. En søt liten bro over et lite fossefall:
Cachen ble funnet uten GPS, så enkel var den 🙂
Så var det Stenvalvbron vid Grimmeland, en veldig fin bro:
Her gikk jeg i samme fella som flere skriver i loggene sine, men når jeg først fant ut av blemma, var cachen veldig enkel og grei.
Neste stopp var Tanum Teleport:
Man føler seg rimelig liten når man står ved disse parabolene, se bare på bilene på bildet over.
Så stoppet jeg ved Vitlycke museum. Her vet jeg at vi har funnet en cache for mange år siden, men det var en tradisjonell der nå som jeg ikke har tittet etter før. Nå valgte jeg helt sikkert ikke den beste dagen å se etter denne, for det var stappfullt med folk der. Men med litt tålmodighet og litt is i magen, fikk jeg logget den også.
Tanums kyrka har jeg ikke logget før:
Her stolte jeg på magefølelsen og fant cachen, men måtte bruke et hjelpemiddel jeg fant for å få tak i den.
Siste stopp var Luringen, og cachen er heldigvis ikke så lur som navnet tilsier 🙂
6 nye smilefjes i dag, og utrolig nok var det ledetråder til Mystery at the Museum på 4 av de, så da mangler jeg bare 2 for å få suvenir nummer 2.
Vel hjemme igjen ble det mer husarbeid (men nå er jeg ferdig med det for ferien, altså!) og tur med Nairo. Det er varmt her i dag også, men det blåste heldigvis litt, så det ble ikke uutholdelig for han.
I morgen får vi besøk, så forhåpentligvis får jeg masse å blogge om mot slutten av uka 😀
Del dette på:
-
Cachetur på fjerde feriedag
Om onsdag, andre feriedag, satt jeg hjemme hele dagen og gjorde stort sett ingenting bortsett fra å vaske bilpleddene til Nairo og gjøre litt husarbeid. Jeg holdt på å gå på veggen, så etter middag dro jeg på event. Utrolig deilig å komme seg ut av huset litt!
I går, tredje feriedag, satt jeg hjemme hele dagen og gjorde absolutt ingenting, det var altfor varmt til å gjøre noe som helst. Men jeg kjedet meg så inn i granskauen, så jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg ut og finne noen cacher. Som tenkt, så gjort.
Jeg så fort i morges at det kom til å bli en varm dag, så da lot jeg Nairo bli hjemme. Jeg hadde sett meg ut noen cacher i et område sør for Ed i Sverige, og to av de jeg overførte skulle gi meg den første ledetråden og dermed også den første suveniren i sommerens suvenirutfordring.
Den første stoppen ga kroppen min en skikkelig kickstart. Det var ikke langt fra parkeringsplassen og opp til cachen, bare et par hundre meter, men det var fryktelig bratt! Men å så verdt det:
Kjempeutsikt over et stort myrområde, og bildet gir bittelitt inntrykk av hvor høyt oppe jeg var.
Så ble det litt kjøring hit og dit, inklusive til den cachen som når jeg logget da jeg kom hjem ga meg den første suveniren. Hurra! Nå skal det sies at jeg synes sommerens suvenirutfordring er ekstremt knotete, så jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å gå inn for dette. Men en suvenir er bedre enn ingen 🙂
Jeg fant en cache ved disse utrolig sjarmerende automatene:
Ikke i drift lenger, men veldig bra at de får bli værende!
Kirkecacher må til, her er Järbo kyrka:
Så ble det to funn og to DNF’er før jeg stoppet ved denne utkikksplassen:
Et veldig snodig sted å ha en rasteplass, men det er alltid moro å kunne se langt.
Siste stopp for dagen var Rölanda kyrka:
Da visste jeg at jeg måtte gi meg for å rekke hjem til middag, og det gjorde jeg med 20 minutters margin.
2 DNF’er (den ene er antagelig borte, den andre var for lur for meg i dag) og 11 funn. Jeg hadde håpet å rekke mer, men sånn ble det ikke i dag. Det var uansett veldig deilig å komme seg ut av huset en tur, og det var jo faktisk hovedmålet i dag.
Del dette på:
-
Ferieplanene gikk i vasken
I alle disse årene Eileif og jeg har vært kjærester, har jeg aldri hatt muligheten til å dra til hans barndoms trakter på utsiden av Tromsø. Årsakene er mange, men i all hovedsak er det grunnet økonomi og jobbing. I år er derfor det første året hvor vi begge har ferie og også har råd til å dra oppover, og allerede i vinter satt jeg igang planleggingen. Selvsagt skulle vi kjøre (får ikke meg til å putte en hund i bagasjerommet på et fly), og jeg koste meg med å finne cacher å ta oppover langs E6 med prioritet på kjappe funn på steder hvor Nairo kunne strekke på beina pluss noen Norgesbokser her og der, så skulle jeg ihvertfall overføre alle cachene på øya han kommer fra (om jeg skulle prøve meg på alle var en helt annen sak) pluss andre interessante cacher i selve Tromsø, vi skulle ta en dagstur bortom Finnmark (få med meg det fylket før det forsvinner) og også innom Finland (hvor Eileif og Nairo skulle stå igjen i Norge så vi slipper styret med rabiesvaksine), og så skulle vi kjøre østkysten av Sverige hjemover med fokus på fine cacher og kjappe funn på rasteplasser pluss noen virtuelle. Jeg gledet meg som en liten unge til hele turen! Maks tre uker, kjøringen opp og hjem skulle være en like stor del av ferien som selve besøket der oppe.
Perioden jeg kan ta ferie er jo spikret hvert år, sånn egentlig. Ikke de to første ukene etter skoleslutt og ikke de to siste ukene før skolestart. De fire ukene som gjenstår kan jeg sjonglere stort sett som jeg vil. Eileif får jo tildelt ferie, og da han i våres fikk greie på når han fikk sine uker, var nedturen stor. Vi får én (1) uke ferie sammen… Jeg vet at det er helt normalt å ha det sånn, men jeg ble skikkelig lei meg uansett. Og det er ikke en snøballs sjanse i h… at vi kan kjøre opp og ned på en uke, det hadde ikke blitt noen trivelig ferie for noen av oss.
Så da var det bare å tenke nytt. Hvor hadde vi lyst til å dra? Jeg har lyst til å se hele Norge, og så lenge det er fin natur og noen cacher her og der, er jeg fornøyd. Derfor ville jeg at Eileif skulle bestemme område, og hans eneste respons var “Hardangervidda”. Okay, hvordan skal vi løse det? Med 4-5 dager til rådighet? Ingen av oss har hverken helse eller kondisjon til å traske i oppoverbakker i timesvis for å virkelig oppleve Hardangervidda. Vi kan selvsagt kjøre bilveiene rundt, men da får vi heller ikke opplevd Hardangervidda på en ordentlig måte.
Derfor hadde det vært fint med litt tips fra dere, hvis det er noen innom her som kjenner til Hardangervidda. Finnes det noe sted vi kan kjøre til, parkere og tusle innover og tilbake på en dag, hvor det ikke er “turist-tilstander”, hvor det ikke bare går i oppoverbakker men hvor vi allikevel får følelsen av vidda, hvor det er mulig å finne en teltplass ikke langt fra bilen uten å måtte dele plassen med en haug med andre? Eller har dere noen andre forslag til steder som passer disse kriteriene og som ligger innenfor en dags kjøring fra helt sør i Østfold? Forekomster av cacher er underordnet, da jeg alltids skal finne noen aktuelle på kartet uansett hvor vi reiser. Alt vi ønsker oss er noe som kan minne om litt ferie sammen.
Del dette på:
-
Caching i Mellerud
Eileif, Nairo og jeg satt oss i bilen i går formiddag og satt kursen mot Mellerud ved Vänerns bredd. Etter ca 7 kilometers kjøring måtte vi snu, vi hadde glemt passet til Nairo… Så forsøkte vi igjen, og denne gangen kom vi frem :p
Målet for dagen var to kjøre-/sykkel-trailer på Hjortens udde. Dere husker kanskje at Lisa og jeg var i Lidköping i fjor og tok Hindens rev? På den andre siden av Vänern ligger Hjortens udde. Disse to landtungene har for veldig mange år siden hengt sammen. På Hindens rev er det ikke mulig å kjøre, på Hjortens udde er det mulig å kjøre nesten helt ut. Og der ligger det en trail med cacher, pluss at odden er så stor at det har blitt plass til enda en trail.
Første stopp for dagen ble, ikke overraskende, en kirkecache. Og jeg angrer ikke et sekund på at vi stoppet ved Järns kyrka:
Denne kirken hadde klokketårnet stående ved siden av seg, og hele klokketårnet var dekket i skifer:
Kirken var liten og søt:
Og langs grusgangene sto disse utsmykningene:
Jeg aner ikke om det har vært gravstøtter eller hva slags funksjon de har hatt, blir glad hvis noen vet og vil legge igjen en kommentar!
Det var massevis med forseggjorte gravstøtter på denne kirkegården, dette var vel den mest spesielle jeg fant:
Og her er kirken fra baksiden:
Ved siden av den første cachen i den første trailen var denne vakre blå åkeren:
Jeg aner ikke om dette er dyrket med vilje eller bare en fantastisk fin blomstereng, noen som vet?
Cachene gikk unna uten de store problemene, og i trailen var det nok en kirke:
En fin og veldig tradisjonell kirke:
Jeg hoppet over den nest siste i trailen da den lå inne på tomta til ei hytte og det var folk der. Er ikke komfortabel med å gå inn på privat eiendom!
Så kom vi til den ytterste cachen, og her står det et gammelt fyr:
Følelsen av å stå ved åpent hav er like stor her som på Hindens rev:
Det er bare så rart at det ikke lukter saltvann…
Men siden denne odden ikke er like smal som den på andre siden, fikk vi ikke den effekten med bølger fra to sider. Men vakkert var det!
Jeg pleier jo være godt forberedt på cacheturer, men jeg hadde ikke tenkt på nistemat i det hele tatt. På dette tidspunktet var jeg så sulten at jeg vurderte sterkt å droppe den andre trailen. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å la den ligge igjen… Så det endte med at vi kjørte og tok de også. Også veldig greie cacher stort sett, var et fåtall jeg måtte bruke litt tid på å finne. Heldigvis forsvant sultfølelsen for en stund også 😉
Da trailen var ferdig, gjensto det én cache som jeg med vilje hoppet over på vei utover. Men nå ville jeg ta med den også, og for en fantastisk badeplass denne cachen viste meg:
Cachen var også av det bedre slaget, så stopp ved Näs hvis dere er i traktene 🙂
Så fikk sjåfør Eileif et oppdrag: Finn mat!
For nå hadde sulten helt klart kommet tilbake, og etter en bomstopp på en bensinstasjon som bare solgte sunne ting (jeg hadde nå drømt om en cheeseburger med bacon i en halvtimes tid), fant vi et gatekjøkken med både rask og mye mat for lite penger:
Det var godt, det!
Fikk knipset et bilde av en av maistengene som prydet flere av rundkjøringene:
Og på vei hjemover kjørte vi forbi meg. Nesten.
Nairo hadde ikke verdens festligste dag på tur i går, men han var ute flere ganger og fikk lest helt nye aviser. Jeg fikk 37 nye funn, og leggene fulle av småsår og blemmer etter brennesle. Eileif fikk slappe av i bilen og kjøre tur. Så jeg tror vi alle tre stort sett var fornøyde med dagen 🙂
Del dette på:
-
Virtual reward
Da det tidligere i år ble åpnet for å søke om å få tildelt muligheten til å legge ut en virtuell cache i Virtual reward 2.0, la jeg inn en søknad. Jeg hadde ikke trua på å bli valgt ut, men jeg måtte jo prøve. For 12 dager siden fikk jeg en veldig overraskende mail om at jeg var blitt plukket ut!
Siden jeg ikke hadde trua, hadde jeg ikke begynt noen planlegging av hva oppgaven skulle gå ut på, men jeg visste at jeg ville ha den på festningen. Selvsagt skal det være en virtuell på festningen! Så etter litt grubling hadde jeg fått sydd sammen en oppgave med tilhørende “historieleksjon”, og om mandag trykket jeg på publisér med beskjed til reviewer om at hvis det samtidig var andre virtuelle som skulle publiseres på festningen, så ville jeg at min ikke skulle publiseres. For uansett hvor mye festningen fortjener virtuelle, så hadde jeg ikke lyst til å ha min kloss oppe i andres, med kanskje ganske like oppgaver.
Da jeg senere samme dag ser på Facebook at to cachevenner venter på at sine utlegg skal bli publisert, fattet jeg mistanke. Den ene bekreftet umiddelbart at det var en virtuell, den andre var jeg usikker på. Men jeg var ganske sikker på at begge kom til å plassere sine på festningen, så spenningen var til å ta og føle på.
Det drøyde, og ingen av oss hørte fra reviewer. Vi har nok blitt bortskjemte med lynkjappe publiseringer, og først på onsdag kveld, som jo ikke er mer enn 2-3 døgn siden man trykket på publiseringsknappen, ble de to andre publisert. På festningen. Og jeg fikk derfor min i retur, akkurat som jeg hadde bedt om.
Jeg hadde i mellomtiden begynt å tenke på andre mulige steder, og etter litt research fant jeg en plassering og en oppgave jeg likte godt, sammen med historieleksjonen jeg kunne legge ved. Oppgaven var i prinsippet den samme som jeg skulle hatt på festningen, men med en annen løsning for å passe den nye plasseringen.
Om fredag hadde jeg skrevet ferdig ny tekst og tatt nye koordinater, så jeg trykket publisér. I dag fikk jeg den i retur med beskjed om at jeg ikke kunne kreve at finnere skulle ha med seg noe, i mitt tilfelle et papirark. Hvis jeg satt den delen av oppgaven til valgfritt, var alt i orden. Det gjorde jeg, men jeg stilte også spørsmålstegn ved hvorfor man må ha med seg noe på andre virtuelle, og for å gjøre en lang historie kort, ble min publisert med dette kravet som valgfritt og reviewer skulle rydde opp i den andre da det ikke skulle være lov.
Som nevnt, så er begge de to som har fått tildelt virtuelle her i byen det jeg vil anse som cachevenner. Så jeg sendte en melding til han som kom til å få beskjed fra reviewer og beklaget at jeg hadde satt han i en vanskelig posisjon, for det var ALDRI min mening. Jeg ville bare ha klarhet i hvorfor det ene var lov og ikke det andre. Alt dette gjorde at mye av gleden for meg over å ha fått tildelt en virtuell forsvant, og jeg synes det er fryktelig kjedelig at det ble som det ble. Heldigvis tok han det fint, og forhåpentligvis får vi noen svar, for det finnes andre virtuelle ute i den store verden hvor det kreves at man har med seg noe, jeg vet ihvertfall om to som ble publisert ved forrige virtual reward-runde i 2017.
Uansett; min heter Brødrene Colbjørnsen, og du finner cachebeskrivelsen her. FTF’en gikk sabla fort, og jeg anbefaler å både lese loggen og se på bildene. Holdt på å le meg ihjel!
Den første som ble publisert på festningen heter Det flagges på Dronningens Bastion, og den tar deg til ett av de mest populære stedene på festningen. Der anbefaler jeg også lese FTF-loggen (samme cacher som tok FTF’en på min). Den loggen kommer til å stå som en av de aller beste loggene jeg noen sinne har lest.
Den andre på festningen heter Fredriksten festning, og den er lagt ut av han som har FTF på de to andre. Cachen tar deg til to av de andre mest populære stedene på festningen, så jeg synes de to cacherne gjorde dette veldig bra uten å være klar over hverandres utlegg.
Det er en del diskusjoner rundt virtual rewards. Jeg skjønner argumentene på begge sider, men samtidig er jeg kjempestolt over å ha fått muligheten til å legge ut en virtuell, selv om det skapte litt mer hodebry og frustrasjon enn jeg noen gang kunne ha sett for meg. Men jeg håper at besøkende finner både min og de to andre både informative og fine.
Og så må jeg også ta med den “gamle” virtuelle vi har i byen, Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges, som jeg logget som mitt funn nummer 2000 for halvannet år siden. Det er en god grunn for at den i skrivende stund har fått 175 favorittpoeng.
Del dette på:
-
Sprinkelet i Fredrikstad
I går var det jo nesten lørdag, selv om det var søndag. Vanlige søndager holder jeg meg stort sett hjemme eller ihvertfall kun i nærområdet, men søndager som later som om de er lørdager kan jeg godt tilbringe ute.
Vi stolte på at værvarselet var riktig da det sto at regnet skulle gi seg ved 10-tiden, og kjørte til Sprinkelet i Fredrikstad. Her er det to trailer, og vi skulle gå for den lengste, som i så fall ville gi meg 27 nye funn (26 i trailen og 1 utenom).
Etter å ha knotet litt for å finne parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut, kom vi oss avgårde sånn ca kl. 11. Og det tok ikke lang tid før den ene etter den andre cachen var funnet, logget og plassert tilbake på plassen sin. Her var det tydelig at fokus skulle være på turen og naturen, ikke på å måtte lete seg halvt ihjel etter cacher, og det er akkurat sånn jeg vil ha det på tur i skogen:
Vi hadde det ikke travelt, og pauser er vi glade i, så da ble det en bollepause:
Nairo storkoste seg på tur:
Ikke for varmt og litt vind på toppene gjorde dette perfekt for han. I tillegg var det kjølig og vått der regnet har kommet til i det siste, så han fikk kjølt seg ned nedenfra også.
Noen steder var det lagt ut bruer over små elver, denne var av det finere slaget:
Mot slutten av runden gikk vi forbi Røde kors-hytta, og her var det flere som tok seg en pause:
Derfor tok ikke vi oss pause der, men fortsatte til de siste cachene. Underveis fant vi oss et fint og ensomt sted å sette oss ned litt igjen, og jeg forsøkte på nok et familiebilde:
“Guttungen” vil ikke være med på bilde! :p
Vi startet med cache nummer 14 i trailen, dermed var denne utsikten over Fredrikstad noe av det siste vi så på turen:
Nå blir bildet ganske lite i bloggen, men langt baki der, og nesten på midten av bildet, kan dere se Fredrikstadbrua. Vi hadde heller ikke problemer med å se pipene på Borregaard i Sarpsborg, og hadde vi hatt med oss kikkert, kunne vi sikkert ha sett Høiås-masta i Halden også.
27 funn på ca 9 kilometer med nydelig og variert natur, en kjempefin runde! Og værvarselet holdt det det lovet, vi fikk regn først på vei hjem igjen 😀
Del dette på:
-
Formiddagsevent og kveldscaching
Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂
I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.
Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:
Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:
Lisa var klar for event:
Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:
Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!
Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:
Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!
Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3
Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:
Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:
Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:
Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂
Del dette på:
-
Området ved Naverstad kyrka
Eileif, Nairo og jeg har vært ved Naverstad kyrka før, da var det kun én cache der, og etter å ha funnet den, tok vi oss en gåtur i området.
Her om dagen ble det publisert 5 nye cacher der, og selv om FTF’ene har gått, dro vi ned dit i dag for å finne cachene og gå en ny tur. Vi stoppet og tok en annen relativt ny cache på veien, og så la vi i vei på apostlenes hester.
På vei til en tradisjonell gikk vi forbi denne benken uten utsikt:
Selv om temperaturen i utgangspunktet ikke var veldig høy i dag, så ble det varmt nok å gå:
Neste stopp var en enkel og grei multi, før vi gikk videre på fine skogsstier:
Neste stopp var en tradisjonell, og her måtte vi lete en god stund. Eileif hadde gitt opp litt, så han satt seg ned og tok en pust i bakken imens jeg fortsatte å lete. Og plutselig hørte jeg han rope bak meg at han hadde funnet cachen. Hurra!
Så var det ned til kirketrappene som går fra vannet og opp i retning kirken:
Her var det en litt verre multi, og jeg trodde en stund at vi hadde gjort feil på enten oppgavene eller utregningene (eller begge deler), så vi prøvde et annet alternativ, men skjønte fort at det også var feil. Sendte en sms til en cachevenn og fikk bekreftet at det første alternativet mitt var rett. Fortsatte å lete der, og idet jeg hører at jeg får en sms med mer tips, finner jeg cachen. Hurra her også!
Siste cache for dagen var selve kirkecachen, og den var det Eileif som fant. En vakker og veldig gammel kirke:
Og jeg blir så fascinert når jeg ser kirkespiret står et helt annet sted enn på taket av kirken! Er ikke så mange steder jeg har sett det, men dette er altså en av de.
Det jeg trodde skulle bli en liten cachetur endte opp med 3 timer, så både Nairo, Eileif og jeg har vært rimelig sløve resten av dagen. Det er ikke langt å gå, men det er mye opp og ned. Men området anbefales så absolutt!
Del dette på:
-
7 funn i regnet
Planen for denne fridagen var at Eileif, Nairo og jeg skulle gå en cachetrail i Fredrikstad, som forhåpentligvis hadde gitt meg over 20 funn. Men været ville ikke være på vår side. Jeg kunne jo ha jobbet i dag og gått tur i morgen (elevfridag på skolene), men Eileif har ikke fri i morgen. Derfor sparer vi den runden til en tørrere dag.
Spørsmålet var så om jeg skulle driste meg ut i det veldige regnværet vi har hatt i dag, eller om jeg skulle holde meg hjemme. La ut en meningsmåling på Instagram:
Og da jeg hadde bestemt meg for å dra ut, hadde jeg fått 3 stemmer på cacher og 0 på hjemme.
Jeg så meg ut det jeg trodde var en kjøretrail pluss noen cacher på vei dit og et par på vei derfra. Startet med en cache vi har stoppet ved tidligere, men da ble vi hindret av en mann med hund. Denne gangen var jeg helt alene, og cachen ble fort funnet.
Så dro jeg til en cache jeg har tittet etter tidligere, men nå som jeg vet hvor den er, vet jeg at jeg gikk for kort forrige gang. Kanskje GPS’en min tulla det til for meg sist. I dag ble jeg fintet ut av noe jeg fant som stemte med både cachenavnet og hintet, men jeg fant ikke noe loggbok og lurte lenge på hva jeg skulle gjøre. Men da jeg løftet blikket så jeg rett på det som faktisk var cachen, og da var den også i boks.
Nei, ikke noe tog der oppe:
:p
Neste stopp var nesten en park&grab. Jeg kjørte forbi den om helgen men fant ikke noe parkeringsplass i umiddelbar nærhet. I dag gadd jeg å gå litt lenger, og dermed ble den cachen også funnet veldig kjapt og greit:
På dette tidspunktet var jeg gjennombløt fra ytterst til innerst. Da jeg så oppdaget at trailen jeg hadde tenkt å ta ikke var en kjøretrail hele veien, fant jeg ut at jeg ihvertfall kunne ta de på den ene siden av stien/bommen. Parkerte bilen og tuslet i vei. Den første cachen gikk veldig lett. Neste måtte jeg lete en god stund etter, men fant den heldigvis til slutt. Så var det en cache som ikke var en del av trailen, men som også gikk veldig fint. Og inn til den siste jeg skulle ta, var det fin skogssti:
Den siste ble også funnet uten problemer, og så var det bare å returnere til bilen. Da oppdaget jeg noen “tobleroner” jeg ikke hadde sett på vei innover:
Bare for å oppklare: det er veisperringer fra krigens dager.
Jeg vurderte å kjøre rundt til den andre siden av trailen og ta de gjenværende cachene, men nå begynte jeg å bli kald i tillegg til å være søkk våt, så jeg ville hjem.
Jeg hadde forresten ikke tatt med hverken regn eller vind i betraktningen før jeg dro hjemmefra. Heldigvis hadde jeg en hårstrikk i lommeboka, så jeg så slik ut på hele turen:
Er dert politisk korrekt å si hottentott?
Etter en stopp på Gårdsbutiken for å handle godbiter og tyggebein til Nairo, var det godt å komme hjem og få på seg tørre klær. Da sjekket jeg også avstemningen på Instagram, og slik ble resultatet:
Nå er jeg egentlig litt nysgjerrig på om de som stemte cacher stemte det fordi de ville at jeg skulle få funn, eller fordi de ville at jeg skulle få en våt opplevelse 😉
Del dette på:
-
Kjøretur med cacher og gåtur uten cacher
I går skulle Lisa holde CITO i Strömstad, og siden det var min eneste og siste mulighet for å få vårens CITO-suvenir, var det ingen tvil om at jeg skulle delta. Det var heller ingen tvil om at jeg skulle finne noen flere cacher, så jeg la opp en kjøretur med 23 cacher, uten det minste håp om å finne alle. Men alltid greit å ha noen i bakhånd 🙂
Dro hjemmefra ved 9-tiden, da hadde jeg to timer før eventet skulle starte. Den første cachen, som var en av de jeg hadde minst håp om å finne, fant jeg i løpet av sekunder. Cache nummer to rakk jeg ikke opp til. Cache nummer tre fant jeg ikke noen god parkeringsplass til. Cache nummer fire var det folk ved. Så joda, starten var god, men det fortsatte ikke like bra.
Hadde fremdeles ganske god tid, så jeg bestemte meg for å gå etter 4 mysteryer som lå på rekke og rad i det jeg antok var ulendt terreng. Det vil si, hadde jeg giddet å betale for parkering, hadde det sikkert ikke vært like ulendt. Men jeg fant en parkeringsplass på en grusvei og labbet i vei til den første, som jeg fant uten problemer. Ser på GPS’en at det bare var 170 meter bushing til neste, så jeg gikk i den retningen også. Da det var 100 meter igjen, hører jeg at det knaker foran meg, så jeg tverrstopper og ser ei elgku 30 meter foran meg. Sier til meg selv at nå skal jeg vente litt, og der kom jaggu kalven også, som jeg vil tro kanskje var 2 uker gammel. Okay, snu deg rundt og kom deg kjappere enn svint tilbake til bilen! Det gikk fint, altså 🙂
Hadde fremdeles litt tid, så da ble det en enkel tradisjonell ved en ekstremt populær campingplass:
Så var det på tide med CITO, med utgangspunkt i et lite grøntområde i Strömstad sentrum:
Vatvedt fikk fylt søppelsekken sin umiddelbart:
Himmel og hav, som jeg lo! Men jeg fikk plass 😀
Tok følge med Vatvedt og Raymond et stykke før Vatvedt hadde andre ting å gjøre, så Raymond og jeg fortsatte et stykke til. Var ikke så mye søppel vi fant, men vi plukket alt vi så. Gikk forbi ei mor med ei lita datter som matet en svane og en haug med måker. Like i nærheten satt en lettere bedugget fyr og forbannet de for å mate måkene. Jaja.
Jeg tok med meg søppelsekken og kjørte til avtalt sted for å sette den fra meg. Da kommer en mann bærende på et brett med brusbokser, og jeg så han tittet fra sekken til meg, tilbake til sekken og så på meg igjen. Og han så ikke blid ut, så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og fortalte at jeg satt sekken på utsiden av søppelkassene fordi vi har vært en gjeng som har ryddet, og sekkene skal hentes om 10 minutter. Da ble han blid igjen 🙂
Så kjørte jeg videre for å finne noen flere cacher. Første stopp var en easy peasy mystery, men jeg klarte ikke finne noen vei til en tradisjonell like i nærheten, så den droppet jeg. Dro så videre til nok en tradisjonell, men selv 20 minutters leting hjalp ikke, så den måtte jeg DNF’e.
Nok en lett mystery var neste stopp, med masse trær i skogen:
Så var det en challenge. Parkerte bilen og går mot der jeg får noenlunde nullpunkt og leter meg halvt ihjel, men finner ingen ting. Ser at jeg hele tiden har 5-6 meter på GPS’en, men selv da jeg har gitt opp og er ved bilen igjen har jeg 5-6 meter, så jeg bestemmer meg for å inspisere litt til, og der var den jaggu. Hurra! Challengen har jeg vært kvalifisert for i over et halvt år.
Nå har jeg egentlig 8 cacher igjen på lista mi, men den ene leta jeg etter for et par uker siden uten å finne, så den gadd jeg ikke se etter. En annen fant jeg ikke noen parkering til, og 4 var det et godt stykke å kjøre til, så jeg bestemte meg for å gå for 2 som mer eller mindre lå på veien hjem, selv om jeg måtte ut og gå litt for å komme til de. Begge disse to var enkle og greie tradisjonelle, og dermed endte jeg opp med 9 funn og 1 DNF totalt. Ikke den beste uttellingen, men, som alltid, bedre enn 0 funn 🙂
I dag var Nairo min førsteprioritet, og jeg grublet lenge på hvor jeg skulle gå med han. Å gå cachetur med han innebærer at jeg må kjøre langt, og det gidder jeg ikke på en søndag (les: dag før jobb), derfor fant jeg ut at jeg skulle gå en runde vi ikke har gått på mange år. Det er flere grunner til akkurat det; jeg ble lei runden, jeg har to cacher der (og jeg foretrekker å gå til mine egne cacher når jeg må vedlikeholde, ikke ellers), jeg har hørt rykter om at det av og til befinner seg løse hunder der, og brua jeg må over var i lang tid ekstremt utrygg. Brua ble fikset i fjor, og jeg tenkte derfor at jeg tar sjansen. Runden det er snakk om går rundt Berby gård, og det var nydelig der i dag:
Og se så fin den nye brua har blitt:
Utsikt nordover:
Og sørover:
Laksefisket startet for noen få dager siden, men beklageligvis har de funnet sykdom på laksen, derfor var det ytterst få fiskere å se. Jeg møtte noen få pluss en hund i bånd, så turen gikk smertefritt. Fint vær med litt vind og en ørliten skur solregn mot slutten:
Joda, jeg er fremdeles så bleik at jeg blir utvasket i motlys :p
Nesten 5 km, og Nairo var ikke det minste sliten. Han synes nok det var litt varmt, men det var ingen uforsvarlig temperatur å gå tur i, så det gikk fint. Nå må jeg få tatt den fryktede turen i badekaret med han snart så vi får av mest mulig underull.
Del dette på:
