-
Geocaching i Hafslundskogen
Da Siv Anita var her i mai i fjor, tok vi halvparten av en trail i Hafslundskogen i Sarpsborg. Siden det var meldt strålende sol i dag, dro Eileif, Nairo og jeg innover for å ta den andre halvparten. Nå så vi ikke noe til denne sola, men vi hadde en fin tur allikevel!
Trailen er lagt til både grusveier og skogsstier, og det er en fryd å gå der, selv uten annen utsikt enn skog og jorder og jernbanespor og hus. For av og til dukker det opp små perler inne i skogen også:
Jeg har vel sagt det til det kjedsommelige nå, men Nairo koser seg virkelig på tur. Vakker er han også 😉
En liten stund etter at vi hadde hatt nistemat- og kaffe-/kakao-/kvikklunsj-/dentastix-pausen vår på et flatt område like ved bebyggelse, kom vi over en fin rasteplass med benker og bålplass uti skogen. Typisk! Men jeg vil tro at den plassen har vært i bruk ganske lenge, for denne svartkjelen har virkelig gjort sitt:
Vi gikk også forbi et frosset vann underveis, et fint avbrekk fra furu, gran og lyng:
Jeg vurderte å ta med broddene i dag, men droppet det. Stort sett gikk det veldig fint uten, men av og til skulle jeg helt klart ønsket at jeg hadde de med meg, for det var partier hvor det var veldig mye is, og da selvsagt i bakkene:
Sånne geocachingturer drar alltid ned på statistikken min på Endomondo når det gjelder fart, for selv om jeg er flink til å pause Endomondoen når vi tar pauser og når vi leter etter cacher, så går det alltid tregere siden jeg må følge med på GPS’en. Men jeg er storfornøyd med å “logge” en tur på over 6 km, og vi brukte såvidt i overkant av 2 timer på selve gåingen. Ikke så aller verst. Vi skulle lete etter 14 cacher, og vi fant alle sammen, så jeg er totalt sett veldig fornøyd med dagen!
Vi hadde planlagt bokselapskaus til middag i dag, men på vei hjem fant vi ut at vi for en gangs skyld skulle koste på oss junkfood, så vi stoppet på McDonalds. Siden jeg ikke er kjempeglad i brus, kjøper jeg alltid milkshake, og Nairo får alltid gjøre rent begeret. Trenger ikke hverken våre hender eller sine egne labber for å få til det 😉
Resten av kvelden går med til tv-kos i et stue som heldigvis ikke lenger bare holder 13 grader. Takk og pris for god vedovn! 🙂
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
-
Nummer 1 – favorittcachekalender
Og da var endelig dagen kommet for avsløringen av 1. plassen! Og så er det jo julaften da, sånn at vi ikke glemmer det 😉
Denne kalenderen har vært både en fornøyelse og en hel masse slit å lage. Hvert innlegg har tatt mye lengre tid enn jeg trodde de kom til å gjøre, men jeg begynte å forhåndsskrive innleggene mot slutten av november, så jeg har heldigvis vært i forkant hele veien. Da har jeg vært sikret at jeg har fått lagt ut et innlegg hver dag, selv på dager med liten tid. Det mest vanskelige var faktisk å plukke ut “bare” 24 cacher, og selv om 1. plassen var selvskreven fra første dag, har det vært mange andre som har kjempet om de lavere plasseringene. Det som har vært mest moro, har vært å se gjennom alle cachene vi/jeg har funnet, og ikke minst har det vært utrolig moro med alle tilbakemeldingene dere har gitt meg! Det er sånt som gjør det verdt å legge litt jobb i dette!
Men nå, over til dagens “luke” og den cachen som absolutt fortjener å stå øverst på lista. Det er…Ingrid Bergman’s Rose (GCJ5MX)!
Ingrid Bergman var en av Sveriges største skuespillere, og hun levde fra 1915 til 1982. Hun døde i London på sin 67-årsdag, og en liten del av asken etter henne er bevart på kirkegården Norra Begravningsplatsen i Stockholm ved siden av hennes foreldre, men mesteparten ble spredt i havet ved øya Dannholmen utenfor Fjällbacka i Västra Götaland i Sverige (se også her for mer info).
Takk og pris for at noen fant ut at denne plassen var verdt en cache, for en mer innholdsrik tur opp fra havnivå og til en fantastisk utsikt skal man lete lenge etter! Eileif og jeg var her 11. oktober 2010. Man starter ved bysten av Bergman i Fjällbacka og finner stien og trappene opp i fjellsiden:
Når man vel har kommet forbi den første delen med trapper, må man klatre seg videre over store, firkantede steiner, gjennom en ravine:
Juvet man ser Ronja og Birk hoppe over i filmen om Ronja Røverdatter er filmet nettopp her! Men da har de latt være å filme akkurat der disse henger:
Ved enden av denne passasjen går trappene videre oppover til venstre, og på toppen møtes man av denne utsikten inn mot Fjällbacka:
Og denne utsikten utover havet:
Cacheboksen er en helt vanlig regular-boks som er gjemt enkelt og greit. For her skal i mine øyne ikke boksen spille noen førstefiolin, her er det opplevelsen av turen opp og utsikten som er det viktige. En litt slitsom men veldig spennende og fascinerende tur opp er det så absolutt, og den anbefales på alle mulige måter. Min høydeskrekk slo inn på vei ned igjen, men jeg skal absolutt tilbake dit før eller senere!
Da sier favorittcachekalenderen min takk for seg! Tusen hjertelig takk til Tove som kom med ideen om en type cachekalender, jeg håper både hun og alle dere andre har kost dere gjennom desember, og at dere har fått tips til cacher dere kan lete etter eller nye steder dere kan gå turer. Kanskje jeg også har fristet noen fler til å begynne med geocaching?
En riktig god julaften ønsker jeg dere alle, og jeg håper at dere alle får feiret på akkurat den måten dere vil. God jul!
-
Nummer 2 – favorittcachekalender
Da var vi kommet frem til 2. plassen, og selv om jeg absolutt står inne for at denne fortjener akkurat den plasseringen, så er det med tungt hjerte jeg må si at jeg ikke har noe bilde til dere. Men det har sine årsaker.
I august i fjor var Eileif og jeg på en cachetur til Karlstad i Värmland i Sverige. Planen var egentlig å telte til neste dag, men været var ikke helt på vår side, så vi ble enige om å bli i Karlstad til utpå kvelden og så dra hjem. Årsaken til at vi ville vente til kvelden kom, er cachen bak dagens “luke”, nemlig Nattfiske (GC2T703). Her har jeg ringet inn hvor den befinner seg på geocachingkartet:
Cachen heter som sagt Nattfiske, og den første delen av navnet henspeiler til hva slags cache det er, nemlig en nattcache. En nattcache er en cache som bare kan finnes når det er mørkt. I dette tilfellet leder cachekoordinatene oss til et skogsområde, og så må man ved hjelp av lommelykter og/eller hodelykter finne små reflekser som er festet til trærne. Disse er selvsagt ikke synlige i dagslys (og er derfor veldig vanskelig å ta bilde av)! Her er et eksempel på hvordan refleksene kan se ut:
(bildet er lånt herfra)
Refleksene er bare 9 mm i alle retninger, så det er ikke store greiene 🙂
Refleksene ledet oss videre innover i skogen, utenfor alt som het stier. Det gjaldt å både følge refleksene men også å følge med på hvor man gikk, så man ikke snublet, tråkket i noe hull eller på andre måter skadet seg.
Egentlig kunne denne cachen ha havnet på favorittlista bare fordi den er en nattcache, og dermed en opplevelse i seg selv, men det stopper ikke der. Andre delen av cachenavnet, nemlig “fiske” viser til selve cacheboksen. For på cachesiden står det at når du kommer til et tre med 3 reflekser i, er du veldig nært cachen, og den må man faktisk fiske etter! Nå skal jeg ikke røpe for mye, siden cacheeier ikke skriver noe om det selv, men jeg kan si så mye som at det er fuglefisking med et snev av hund og magnetisme som skal til 😉
For å toppe det hele, ble dette vårt funn nummer 300, og det var virkelig en verdig milepæl. En helt fantastisk opplevelse, og vi gikk umiddelbart til innkjøp av reflekser selv, vi har bare ikke ennå funnet det perfekte stedet å lage en nattcache. Men bare vent 😉
-
Nummer 3 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
I dag avsløres 3. plassen! Nesten så jeg synes det er litt spennende selv 😉
I august i 2010 var Eileif og jeg på en 3-dagers geocachingtur. Vi kjørte indre Østfold nordover, svingte av vestover ved Kongsvingertraktene og kjørte hjemover på “bakveiene” parallelt med E6. Den første dagen på turen fant vi cachen som har fått 3. plass, og det er… *trommevirvel*… Part of flykningeruta, Hallangen (GC1X16T). Den ligger i Akershus, og den ligger langs flyktningeruta som ble brukt under 2. verdenskrig. Rett ved siden av ligger innsjøen Hallangen.
Vi startet jo vår geocachingkarriere i januar samme år, og var mest vant til å finne vanlige bokser under trær eller steiner, eller små bokser som sitter fast på skilt eller henger i trær. Derfor var denne litt vanskelig…
Det var en liten åpen plass rundt denne stubben, og jeg skal love dere at vi tittet på bakken under alle trærne og buskene som sto rundt plassen. Men ingen cache… Helt til vi oppdaget at stubben, som ikke er plassert der, den er rest etter et helt vanlig tre, kanskje så litt rar ut på den ene siden:
Her har altså cacheeier (som forøvrig har fler geniale installasjoner rundtomkring) skåret ut en del av stammen, kuttet til og festet døra og hult ut stubben inni for å få plass til en regular-cache (typ matboks-størrelse). Helt fantastisk, og absolutt verdt 3. plassen på min favorittliste! At cachen i tillegg ligger på et historisk område trekker bare opp på alle mulige måter! Anbefales! 🙂 Men vær kjapp hvis du skal finne denne cachen, for jeg leser nå i loggene at stubben har blitt invadert av maur og har begynt å råtne…
-
Nummer 4 – favorittcachekalender
Da er det tid for en ny “luke”, og 4. plassen går mer til et sted enn til selve cachen. Stedet fortjener så absolutt å ha en cache, men du trenger ikke oppleve stedet for å finne cachen. Men jeg vil si at det er en absolutt nødvendighet å oppleve stedet, ihvertfall hvis du har den aller minste interesse for dyr!
Stedet jeg snakker om er Langedrag, og cachen heter Langedrag (Mountain farm and wildlife park) (GC1YB0D). Jeg ga Eileif (og dermed også meg selv 😉 ) en tur dit til vår første bryllupsdag, så vi var der 16. juni i år, dvs to dager før selve bryllupsdagen.
Langedrag ligger mellom Numedal og Hallingdal i Nesbyen i Buskerud, og det er en naturpark, fjellgård og leirskole. Byggingen av gården startet i 1978, og filosofien til parken er “Naturen er vår beste læremester”. Jeg var der på leirskole i 1985, og har lengtet tilbake helt siden da, så det var en fantastisk opplevelse for meg å få dra tilbake dit, og jeg vet at Eileif også fikk noen gode minner i hjertet sitt etter turen dit.
Jeg klarer ikke skrive et innlegg om Langedrag uten et skikkelig bilderas 😉
Utsikten er fantastisk!
I inngangsbilletten får du blant annet tilgang til tunet. Der kommer du tett på for eksempel kyr og hester:
Du har geiter som potensielle følgeskamerater over hele gården:
Du kan også være med på fôringsrunden, hvor du kan komme inn til blant annet fjellrevene:
På runden du går på egenhånd rundt på gården, får du sett elg, villsvin, reinsdyr (som du også kan være med inn til på fôringsrunden) og rådyr:
Du får se Tuva inne hos den sosialiserte ulveflokken:
Vi betalte ekstra for en tur inn til den ville ulveflokken og inn til gaupene. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal beskrive den fantastiske følelsen av å være 2 meter fra ulv. Uvirkelig!
Og det å ha en stor katt som nesten stryker deg oppetter beina er også en ekstrem følelse:
Cachen er en fin boks som ligger på vei opp til Langedrag, og du må som sagt ikke betale deg inn for å ta cachen. Cachen anbefales så absolutt, og det gjør også et besøk på gården!
-
Nummer 5 – favorittcachekalender
Topp 5!
5. plassen går til en finurlig installasjon så og si midt i Halden sentrum. Den heter Screw IT, go to the theatre (GC256TR), og er dessverre ikke tilgjengelig i skrivende stund. Men jeg skal love dere at den er bra!
Fredrikshald teater er en empirebygning fra 1838, og teateret er eid og driftet av stiftelsen Halden Historiske samlinger. Det er Norges eldste teater, tegnet av Balthazar Nicolai Garben (kilde: Wikipedia). Såvidt jeg vet, eksisterer fremdeles noen av de originale kulissene.
(bildet er lånt herfra)
Cachen har fått sin plass på min liste fordi den er så utrolig vanskelig og så utrolig lett. Nok en gang er det “boksen” som er årsaken til dette, og ikke minst plasseringen den hadde. Den hører så utrolig godt hjemme der at man ikke klarer å forestille seg at den er det den er, selv om man stirrer rett på den 🙂 Etter å ha logget DNF (Did Not Find) på den, fikk vi litt hjelp fra cacheeier, og 7. mai 2010 fant vi den (bilde av cachen finner du i innlegget jeg linker til, bildet er ikke tatt der den hadde plassen sin). Dette er en cache man absolutt skal lete etter, så sant den får en tilsvarende plassering når den kommer opp igjen 🙂
-
Nummer 6 – favorittcachekalender
Dagens favoritt er kanskje en skuffelse for dere lesere. Det er en helt vanlig regular boks, det er ikke noe utsikt der den befinner seg, og det er ingen fin gåtur til den. Allikevel har den en spesiell plass i mitt hjerte.
Veldig mange av grenseovergangene mellom Norge og Sverige har fått cacher hos seg. Veldig praktisk for oss som bor i grensetrakten, vi har jo faktisk Sverige på tre sider. Svinesund er jo kjent for de fleste, og der ligger det cacher. Overgangen på Kornsjø er mindre kjent, og der ligger det en cache en kort gåtur fra veien. Overgangen på Holtet har selvsagt en cache, den er det vi som eier. Minst kjent er nok overgangen som dagens cache ligger på, nemlig Gränsen – The replacement cache (GC20F1V). Det eneste “spesielle” her, er grensesteinen:
Ellers er det en helt vanlig grenseovergang midt inne i skogen:
Så hvorfor i alle dager har denne cachen fått være med på favorittlista mi? Jo, fordi det var den aller første cachen vi fant! Etter å ha lest om geocaching i flere måneder og ikke hatt tilgang på noen form for GPS, kjøpte jeg meg ny mobil i januar 2010, og den var det GPS på! 23. januar det året dro vi derfor ut og fant først denne og så en til. Det er mulig at jeg er veldig sentimental av meg, men jeg glemmer ihvertfall ikke den første cachen. I tillegg kjører jeg forbi her så og si hver uke, og ser derfor cachen veldig ofte. For ja, den er synlig, men ikke på bildene 🙂
-
Nummer 7 – favorittcachekalender
Plassen i dag har gått til nok en cache i vårt naboland, nemlig cachen Vita Sannar (GC12WKG). Vita Sannar er en campingplass i Mellerud i Västra Götaland, og den ligger ved innsjøen Vänern. Turen dit tok vi 17. juli 2010, da hadde vi en dagstur i de traktene og fant 11 cacher. Ikke det største utbyttet, men en fin dag.
Det er helt fantastisk vakkert her, og jeg forstår godt at det har blitt anlagt en stor campingplass her. Nå er ikke campinglivet noe som frister meg så mye, men for barnefamilier må dette være himmelen.
Men Vita Sannar har ikke fått 7. plassen bare fordi det er fint der, men også fordi cachen er oppfinnsom. Dette var første gang vi så en sånn type løsning, og vi slet lenge før vi fant den. Tar dere en titt på blogginnlegget jeg skrev om denne turen, finner dere et bilde av cachen. De av dere som driver litt med caching vil antagelig smile gjenkjennende til installasjonen, og kanskje minnes at dere også hadde problemer med å finne en slik første gangen 🙂 Det hadde nok vært veldig lett for cacheeierne å finne et mer bortgjemt sted å plassere en helt vanlig boks, men de har gjort det litt mer vanskelig med denne løsningen, og det setter vi pris på 🙂
-
Nummer 8 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
Det finnes utrolig mange forskjellige “bokser” til geocaching. Ta et bildesøk på google etter “geocaching container“, og du vil se at det egentlig bare er fantasien som setter grenser. Heldigvis er mye ferdigprodusert, og da er det veldig mange “bokser” å få kjøpt som ligner på noe annet.
Et godt eksempel på nettopp dette er cachen på plass nummer 8, nemlig HB#5 Avlopp (GC1V5AX). Den ligger ved Heestrand, et lite stykke sør for Fjällbacka på den svenske vestkysten, og Eileif og jeg var på en cacherunde der 11. oktober 2010. Vi hadde da drevet med geocaching i ca 9 måneder, men hadde ikke funnet så mange med anderledes løsninger, så denne bød på litt hodebry for oss.
Bak bygningen cachen er plassert på, er det en fjellvegg. Vi trodde logisk nok at boksen skulle befinne seg i steinhaugene på bakken ved fjellet, men etter å ha endevendt nesten alle steinene uten å finne noe, måtte vi gi opp det alternativet. På bygningen hang det en form for oppslagstavle med dører, og vi var også bombesikker på at det var cachen. Men nei. Etter en stund begynte vi å lure på hvorfor det var satt opp en slik en på baksiden av bygningen:
Og så viste det seg at det bare var en “lure-slik-en”, og at det var nettopp den vi var på utkikk etter 😉 Helt genial, og fortjener derfor så absolutt en plass på favorittlista 🙂