-
Superkoselig overraskelse!
Tidlig på kvelden i går sto jeg i dusjen og hørte Nairo sette i gang med et forferdelig spetakkel. Det var bjeffing på høyt plan, og jeg visste at Eileif var ute i hagen og klippet gress. Ikke lett å kjefte på en hund når man er i dusjen, så jeg fikk ikke gjort stort. Plutselig banket Eileif på, og sa at jeg hadde besøk. Hvem da? spurte jeg. Gjett én gang, fikk jeg beskjed om, og før jeg fikk gjettet, sa han: “Du har besøk nordfra”. Med tanke på dette innlegget Siv Anita skrev i forrige uke, var det ikke lett å gjette at det var meg hun skulle overraske, men det snodige er at jeg sa til Eileif når jeg leste innlegget at det ikke skulle forundre meg om gale jenta kom hit 😉
Jeg fikk kjappet meg ferdig med dusjen, og kom meg ned i stua til en god klem fra jenta jeg har skrevet med på nett og sms i 2 1/2 år. Skravla gikk i ett på oss begge fra første stund, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg føler det som om vi har kjent hverandre i årevis, og at det ikke virket som om dette var første gangen vi så hverandre ansikt til ansikt. Utrolig moro å ha henne her, selv om det var for en kort stund.
På kvelden i går tok vi oss en runde i nærområdet, slik at hun kunne få logget noen cacher og at hun kunne få se steder jeg har fortalt så mye om i bloggen. Vi besøkte Elgåfossen, der bryllupsbildene ble tatt, vi besøkte kirken vi giftet oss i, og vi besøkte Bøkevangen, der vi hadde bryllupsselskapet. I tillegg var det skravling på høyt nivå hele tiden, masse som skulle snakkes om og forklares.
I dag våknet jeg som vanlig tidlig, og Siv Anita halvsov litt lenger. Så ble det ennå mer skravling, pluss at jeg jo selvsagt måtte vise frem noen bryllupsbilder jeg ikke har publisert, brudekjolen og litt annet rundt i huset. Så tok jeg med meg Nairo i min bil, mens Siv Anita kjørte sin bil inn mot Hafslund i Sarpsborg. Hun hadde funnet en cachetrail hun ville vi skulle gå, og heldigvis fikk vi et supert sommervær!
Trailen er på 27 cacher, men vi fant underveis ut at vi skulle halvere antallet da vi skravlet så mye at tiden løp fra oss. Men det var uansett en kjempefin tur, vi storkoste oss veldig og Nairo var som vanlig lykkelig over å være på tur.
Geocachere er ofte sett i slike stillinger:
Er det noe cache inni her da tro? 😉Nairo er alltid redd når det kommer noen nye inn i vårt hus, men han bruker heldigvis ikke så lang tid på å bli trygg lenger. Ute på tur er han ihvertfall ikke redd den eller de vi går sammen med, og at han ikke er redd her, er veldig synlig på halen hans 🙂
Logging på høyt nivå 😉
Det var et skogsområde vi gikk gjennom i dag, så det var ikke så mye utsikt. Men et jorde inne i skogen har også sin sjarm:
Som nevnt tidligere, har jeg jo såvidt begynt å bruke Endomondo. Satt igang app’en da vi startet å gå i dag, og her er ruta vi gikk:
Det er ikke all statistikken jeg skjønner ennå, men oppe til høyre kan dere ihvertfall se dato, hva klokka var da vi startet, hvor langt vi gikk, hvor lang tid vi brukte (dette var en kosetur på alle måter 🙂 ), gjennomsnittsfart og litt til. Fremdeles synes jeg app’en fungerer bra, så får vi se om jeg er like fornøyd når mobilregninga kommer 🙂
Nå har Siv Anita satt kursen nordover igjen, hun har en god del mil med kjøring foran seg. Trist å si hadet til henne, skulle så gjerne hatt mange fler dager sammen, men nå gleder jeg meg ennå mer til 19. juli, da legger vi ut på Norge på tvers-turen vår.
Tusen takk for en superkoselig overraskelse, Siv Anita! Kjempeherlig å endelig få treffe deg, og jeg er så glad for at jeg fikk vist deg rundt litt her i mine trakter, og for at du sørget for at vi fikk et nydelig vær å skravle i. Vi sees snart! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Veling på høyt nivå
Er “å vele” et kjent uttrykk for dere alle? Eller er det et typisk Østfolduttrykk? Å vele betyr noe sånt som å surre rundt. Og det var nettopp det vi gjorde i går. Eileif og jeg bestemte oss for å bruke søndagen til geocaching, og jeg fant en runde til oss med hovednavn “Velærn”.
På vei mot denne runden, stoppet vi og tok tre andre lette cacher. Veldig grei måte å øke antallet funn på. Så parkerte vi og la i vei på runden. Den besto av 18 cacher, og vi hadde på forhånd fått informasjon om at mesteparten av runden gikk utenfor stier og veier, at det var litt klatring, og at vi måtte beregne å bruke ca 4 timer på turen. Runden har blitt gått av folk fra 4 år til +-70, så at vi skulle klare runden var vi aldri i tvil om.
Veldig mange steder underveis, kom vi over disse firkantede hullene i bakken:
Eileif antar at noen har tatt ut torv herfra, jeg aner ikke. Pussig var det uansett å se masse firkantede hull her og der 🙂
Alle cachene var lette å finne. Det som var vanskelig, var å komme til området der cachen skulle være. For det første var det som nevnt en del klatring, for det andre spiller ikke GPS’en vår helt på lag for tiden. Mesteparten av dagen i går påsto den at vi gikk baklengs, så vi måtte hele tiden prøve oss frem for å se om vi gikk i riktig retning. Ikke lett når man ikke har stier å følge…
Et par steder måtte Eileif klatre litt ekstra:
Da ble Nairo stående og lure på hva i alle dager Eileif holdt på med:
Noen steder underveis fikk vi herlig utsikt:
Og her er et typisk eksempel på hva vi gjør når vi ikke vet hvor vi skal gå:
Jeg tar bilder, Eileif studerer GPS’en og Nairo mener vi burde gå i motsatt retning 😉
Vi kom også over dette eggeskallet:
Pyttelite, og ikke vet vi om det var rester etter klekking eller etter tyveri.
Vi brukte ikke de forventede 4 timene… 6 1/2 time brukte vi, og da hoppet vi over den 16. cachen på runden, rett og slett fordi vi møtte en massiv fjellvegg der den skulle være, og vi hadde ikke ork til å gå tilbake for å finne en vei opp. Da var vi varme og slitne, og ryggsekken med termoser og sjokolade og vann gjorde ikke saken noe bedre. Så vi får heller dra tilbake for å finne den siste ved en annen anledning.
20 funn ble det da totalt i går, og det er vi fornøyde med. Vi spanderte på oss ta-med-hjem-mat på vei hjem, og gikk inn av døra hjemme 9 timer etter at vi dro. En lang dag med mye trasking, mye veling og fint vær 🙂
Edit: Glemte helt å fortelle at på vei mellom to cacher, braket det til i skogen til høyre for oss. Jeg fikk bråsnudd meg og synes jeg så en hvit rumpe springe fra oss, men jeg så ikke noe mer til det rådyret jeg trodde det var, selv om jeg sto og tittet etter det i sikkert 5 minutter. Det var ihvertfall ikke langt fra oss, ca 10 meter vil jeg tro. Et par minutter senere går vi forbi en rykende fersk elgbæsj-haug, så da var det nok skogens konge vi hadde nært oss! Spennende 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Svensk skjærgårdsidyll
I går kveld dro D til en kompis for å ligge over der, og da gikk det ikke lang tid før jeg satt meg ned med geocachingkart for å se om det var et område Eileif, Nairo og jeg kunne dra til i dag for å lete etter noen bokser. Valget falt på den nydelige svenske skjærgården, og området ble Daftö og Saltö.
Første stopp ble for å finne cachen Tångeflo. Her valgte vi tydeligvis å parkere og gå fra feil sted, for vi endte opp med å måtte klatre opp en rimelig bratt fjellskrent for å komme til cachen. Men det var et vakkert sted som ventet på oss, og cachen fant vi greit. Nedover er alltid en større utfordring når man har med seg hund:
Langt ned var det også!
Vel nede igjen fant Nairo ut at vann må man jo gå uti:
Tang var forresten nesten like moro som kongler, det var en del tang som virkelig fikk filleristet seg i dag 😉
Så dro vi videre til Daftö camping og fant en genial installasjon som gjorde det mulig å logge cachen (Huldra@Daftö) selv om det var fullt opp med folk på campingen i dag. Moro!
Neste stopp var cachen Saltpannebukten. Da var vi kommet ut på Saltö, og tuslet fra parkeringen og ned til en idyllisk liten vik. Og mens Eileif drev med akrobatiske øvelser bak meg for å få tak i cachen, foreviget jeg denne utsikten:
Vakkert!
Så tuslet vi inn i Saltö naturreservat, og mot cachen KNP – The Belt. Dette er en EarthCache som jeg ikke ennå vet om vi får godkjent, men jeg krysser fingrene for at svarene våre er riktige, slik at vi får logget vår første Earth.
Nydelig natur var det der ihvertfall, og jeg la meg ned på magen på solvarme steiner og knipset bilder i vilden sky:
Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til hytta blir ferdig og man kan tilbringe tid ved havet igjen! Blir jo helt satt ut av å lukte sjø og tang og av å høre måkeskrik!
Eileif og Nairo brukte tiden til å leke mens jeg knipset naturbilder, og når jeg først oppdaget de, måtte jeg jo ta noen bilder av de også. Nairo er nå 17 måneder gammel, men har så helt klart bevart valpen i seg, og det kommer veldig tydelig frem på dette bildet:
Innimellom stoppet gutta mine opp bare for å nyte vind i håret og i pelsen, det blåste noe vanvittig i dag!
Og så må jeg jo også bare vise at Nairo kan stå pent:
Litt skjev i ørene, men hadde jeg kunnet vri på ørene mine for å slippe vind inn i de i dag, hadde jaggu jeg også gjort det 😉
Blomster var det også der, nydelige lilla små fargeklatter:
Heter ikke disse strandnellik tro?
Og så har vi idyll på høyeste nivå:
Omsider kom vi oss til koordinatene for selve EarthCachen, hvor vi skulle måle hvor bredt beltet var akkurat der. Gutta slo seg ned på et naturfenomen jeg aldri har sett maken til tidligere:
Skjønner godt hvorfor dette blir kalt for et belte.
For å logge den siste cachen for dagen, måtte vi gå tilbake over den steinete stranda:
Skal ikke påstå at beina mine synes dette var en koselig gåtur, det er ikke godt å gå på massevis av steiner! Men vakkert var det, steiner i alle farger og størrelser, og flesteparten av de var slipt runde av vannet.
Den siste cachen het Saltögrottan, og det ble anbefalt å ta med seg lommelykt. Det trengtes ikke i dag, og Eileif kom seg helskinnet inn i grotten og fikk logget cachen. Får vi godkjent EarthCachen, blir det i så fall 5 funn i dag i herlig, om enn noe forblåst, skjærgårdsidyll. Og bare for å underskreke og fremheve idyllen, avslutter jeg med dette bildet:
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bursdagstur til Høyås
Om torsdag hadde H bursdag. I år foreslo jeg at istedenfor at jeg kom på bursdagsbesøk, kunne vi gå en tur sammen, noe hun sa ja til. Og med strålende sol (om enn litt kald luft), dro Eileif, Nairo og jeg i dag ned til henne for å hente henne og gå tur til Høyås. Jeg har ikke vært på Høyås siden videregående (noe som jo selvsagt ikke er mer enn et par år siden… *host*), så jeg gledet meg til å gå på nesten ukjente trakter.
Etter at H hadde fått pakke opp gaven sin, kjørte vi til parkeringsplassen og la i vei. Vi fulgte lysløypa oppover på grusveien, og med min oppakning (vi kommer tilbake til den senere), ble det småtungt å gå. Men allikevel lettere enn jeg fryktet første gang jeg løftet på den ferdigpakkede sekken!
Vel fremme ved Høyås, måtte vi jo ta det relativt nybygde tårnet i øyesyn:
Dette er så vanvittig høyt at jeg var skeptisk til om jeg kom meg opp til første avsats. Men med litt slit, konsentrasjon for å ikke se ned gjennom nettingtrappene og hjertet i halsen, kom jeg meg til nettopp første avsats. Og mens H trippet helt opp til toppen (og ropte ting ned til meg), fikk jeg ihvertfall tatt et par bilder. Utsikten var upåklagelig:
Og her i motsatt retning, Høyåshytta ser dere også:
Som sagt var denne turen litt bursdagsfeiring. Og da må man ha med seg både det ene og andre i sekken. Selvsagt ble dette tatt som trening med å gå med sekk, og jeg fikk veid sekken før vi la avgårde. 10 (!) kg! Så hva putter man i en sekk for en tur på 7 km, som gjør at den veier 10 kg? Jo: to termoser (en med varmt vann og en med kaffe), 2 liter vann, 2 sitteunderlag, kakaoposer, skje, vannskål og Dentastick til Nairo, 3 termokopper, ekstra halsbånd og kobbel til Nairo, en 6-pack med KvikkLunsj, 3 skoleboller og en pakke med kakelys. For bursdagsbarnet måtte jo få “kake” med lys!
Det blåste dessverre nok til at lysene ikke ville brenne, men jeg fikk ihvertfall tent de såvidt det var 🙂
En stund prøvde vi å ha Nairo sammen med oss der vi satt, men han har jo ikke ro i stumpen sin til å slappe av. Eileif gjorde et forsøk på å få han til å forstå at det går fint å ligge:
Men Nairo var ikke helt enig i det, så da fant vi et tre til han istedenfor. Ironisk nok la han seg ned i lyngen ved treet:
Etter å ha kost oss med noe å bite i og litt varmt i koppen, var det på tide å finne en cache. Vi hadde notert oss fler cacher da vi ikke visste nøyaktig hvor vi skulle gå, men vi endte opp med å lett finne og logge cachen Høyåshytta – Hytter i Halden #4. H bare lo av oss, og synes antagelig at caching er en rar hobby 🙂
Så tuslet vi videre på skogsstier langs veien. Ordentlig deilig å bruke kroppen litt, og det var heller ikke helt feil at sekken var blitt litt lettere etter pausen 🙂 Dette treet måtte jeg bare ta bilde av, naturens eget vinkeljern 🙂
Den siste biten gikk vi på grusvei, og her sørget vi for å dokumentere at jeg innviet både ny sekk og ny turbukse:
Kjørte så hjem til H, hvor vi fikk servert pizza og kaker. Nairo var veldig ivrig på å hilse på Missy, men Missy var ikke like interessert i å hilse på Nairo. Etter mye “vinking” og piping fra Nairos side og litt fresing fra Missys side, klarte vi å få de så nær hverandre:
De har hilst på hverandre før også, og kom da like nært hverandre som i dag, men i dag varte nærkontakten litt lenger.
Så, hvordan var det nye utstyret? Buksa var bra! Den kunne godt ha vært litt høyere i livet, og strammemuligheten nederst på beina kunne ha vært anderledes, men buksa var god å gå i, og det ble ikke kaldt selv om vinden er kald. Mistenker at den blir litt klam på de varmeste dagene, men da får jeg heller ta på en shorts. Sekken var veldig god å ha på ryggen, selv med 10 kg. Selvsagt kjente jeg på kroppen at jeg bar tungt, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Jeg går jo også inn sommerturskoene, problemet med de er jo at de gnager litt på ankelkulen på innsiden av beinet. Nå har jeg satt på gnagsårplaster på kulene, og jeg kjenner ikke noe til gnaging i det hele tatt. Så alt i alt var dette en god testdag, og jeg har egentlig ingenting å klage på.
Nå er det ikke lenge før jeg skal krype inn i nyvasket sengetøy, og så venter en splitter ny uke på oss.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Forberedelsene fortsetter
Det går vel ikke en eneste dag uten at jeg tenker på Norge på tvers-turen. Går igjennom i hodet hva jeg trenger å kjøpe, hva jeg har, hva jeg skal ha med for hele turen, hva jeg må ha med for de dagene vi skal ut og gå, hva som kan ligge igjen i bilen, hvordan jeg skal pakke alt sammen og så videre, og så videre, og så videre. Skal ikke plage dere med alle disse tankene, men de tankene som blir satt ut i handling skal dere ihvertfall få høre en del om 🙂
Ryggsekk måtte jeg ha. Den største sekken vi har her, er en 35 liter fra Varde. Helt ok for de små dagsturene Eileif og jeg tar, uansett om vi skal gå til kun ett sted, eller om vi skal ha med oss mat og drikke i bilen på cacheturer, men egentlig litt liten hvis vi er fler enn to. Har fått tilbud om å låne større sekker av flere, men ville gjerne ha en selv, og kom over noen som solgte en Bergans 60 liter på finn.no. Har sendt to mail til selgeren uten å få respons, og når min turvenninne sendte meg en sms her om dagen med bilde av en sekk på tilbud, måtte jeg ta turen til den butikkjeden i dag for å titte. Og sekken ble med hjem, den!
En Helsport 60 liter som var utrolig god å ha på ryggen, og som ikke blir for lang for lille meg. Nesten så jeg gleder meg til å gå! 🙂 I tillegg var den på tilbud til kr. 499,-, og da går det så absolutt an.
Når jeg først var i en sports- og friluftsbutikk, måtte jeg jo titte litt mer. Jeg kunne tenke meg en singlet som det er litt lengde på (så ikke “muffinstoppen” min tyter ut mellom buksa og toppen), men jeg fant ikke noe jeg likte. Så må jeg ha en shorts, men den jeg prøvde fra Stormberg ble altfor lang i beina, og de hadde ingen andre jeg likte. Så der fortsetter jakten. Turbuksa jeg har fra Stormberg blir litt varm på sommeren, så en sommerturbukse må jeg ha. Og jaggu fant jeg det også!
En Lundhags-bukse som var satt ned fra kr. 1000,- til kr. 399,-! Litt lang i beina (alle bukser er jo for lange i beina for meg), men med en grei strammemulighet nederst, tror jeg det skal gå fint.
Så, da fortsetter shorts-jakten (Stormberg har noen fler modeller i nettbutikken sin), og så håper jeg at jeg kan finne et par joggesko (som aldri kommer til å bli brukt til jogging) som ikke koster skjorta, og som fungerer på beina. I høyreskoen på de jeg har nå, er sålen løs, og jeg blir gal av å gå med sålekanten under tærne. Og jeg tror det er greit å ha med seg noen joggesko på turen også, ikke for selve gå-turen, men for resten av oppholdet.
Og dere! Hvis dere har lyst til å følge turplanleggingen vår ennå mer, har vi nå en Facebook-side dere kan bli medlemmer i! Bare å gå inn på siden og be om å få bli med i gruppa, så godkjenner vi så snart vi ser forespørselen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Store Erte og Abbortjern
Søndager har blitt omtrent fast turdag her i huset. I dag kombinerte vi det med litt cacheleting, og la da turene til skogsområder. Det er da vi trives best, alle tre.
Første stopp var Store Erte. En helt grei gåtur på ca 1,5 km langs en grusvei.
Cachen ble greit lokalisert og logget, og vi gikk tilbake til bilen i lett duskregn. Helt i orden med lett duskregn så lenge det ikke utvikler seg til sidelengs storm 🙂
Den andre stoppen var ved Abbortjern. Her var vi usikre på hvor vi skulle gå inn fra veien, men vi fant en liten parkeringslomme og en sti, og heldigvis var det riktig.
Stien snirklet seg ned langs fjellskrenten mot vannet. Jeg kjenner jeg er litt flau som ikke er bedre kjent i turområdene i Halden etter å ha bodd her i snart 24 år, men det er ganske godt å stadig vekk oppdage nye perler. Abbortjern er så absolutt en perle, men vi hadde nok aldri tatt turen hit hvis det ikke var for cachen. GPS’en var nå så hyggelig at kartet ikke ville snu seg, så jeg måtte gå baklengs i forhold til pila på kartet :/ Så etter å ha sjekket under feil tre, fant jeg frem til riktig tre, og vi kunne logge.
Arkas var ikke spesielt flink til å slukke tørsten ved hjelp av det han fant ute i naturen (jeg måtte stort sett alltid peke for han og si “drikke” eller “vann”), men Nairo har ingen problemer med den biten:
Jeg prøver å stoppe han når han vil drikke av sølepytter, men utover det klarer han fint å finne vannkilder på egen hånd 🙂
Det var surt og kaldt å gå i dag, men det var som vanlig veldig deilig å bevege litt på kroppen og komme seg ut. Og så absolutt veldig godt å ha funnet to cacher til 🙂
God søndag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tur til Ertehytta
Etter ønske fra Villmarkshjerte, skulle påskens søndagstur gå til Ertehytta. Nå skulle jo ikke Villmarkshjerte være med, det er bittelitt for langt fra Mo i Rana til Halden for å dra på søndagstur 😉 Men jeg ba henne finne et sted vi kunne gå, og da ble Ertehytta målet. Planen var at alle i huset skulle være med, men D sa han ikke var i form i morges, så da ble han hjemme.
Eileif, Nairo og jeg dro ihvertfall avgårde. Eileif med sekk på ryggen og GPS’en i hånda, jeg med vår lille trekkhund i den ene hånda og lommekameraet i den andre hånda. Det går brede grusveier fra parkeringsplassen og opp til hytta, men vi valgte å gå Ertevannstien.
Mye bedre å gå på smale skogsstier enn på brede grusveier, og Nairo er helt enig med meg 🙂
Alltid greit å legge inn litt trening når vi er på tur:
Det er ikke spesielt lett å få pene naturbilder når det er bygninger og/eller høyspentledninger over alt. Men det er vakkert der, helt sant 🙂
Vel fremme på Ertehytta fant vi oss et sted hvor vi kunne fyre opp grillen og få noe futt i pølsene. Det var fler som hadde tatt turen dit i dag, men de fleste satt i nærheten av hinderbanen slik at ungene sysselsatte seg selv. Vi satt oss bak Ertehytta, og satt derfor i fred for de fleste. Grillen ble en stor skuffelse. Ja, pølsene hadde et snev av varme i seg, men det var også alt. Så styr unna engangsgrillene til Coop, vi kommer ihvertfall ikke til å kjøpe fler av de.
Men til tross for lunka pølser og sur vind, så koste vi oss. Og Nairo satt stille lenge nok til at Eileif fikk tatt et nytt bilde av pelsdotten og meg:
Så fant Nairo seg en kongle igjen, hvis dere klikker på bildet under, ser dere konglen på vei ut av Nairos munn 🙂
Jeg vet ikke hva som er i bygningene i bakgrunnen der, men selve Ertehytta står utenfor venstre bildekant.
Etter pølsefiaskoen, som hadde vært verre hvis det ikke var for varm kaffe og kakao, gikk vi for å finne cachen Ertehytta – Hytter i Halden #1. Et lett funn som heldigvis lå sånn plassert at det gikk fint å logge uten å bli sett fra hytta. Men dette er ikke en cache jeg ville dratt til de dagene det er trimturer der på sommeren eller når Ertehytta har servering i vinterhalvåret, for grusveien opp til hytta går like ved cachen.
Tuslet så pent og rolig mot parkeringen igjen. Ble stående og prate litt med eieren av en liten Chihuahua. Nairo var fryktelig ivrig på å skulle hilse, så ivrig at den lille Chihuahua’en ble litt skeptisk og holdt seg på avstand. God trening for Nairo! 🙂
Og så må jeg bare få vise at vi fremdeles har snø i traktene:
Riktignok er det en milimeter snø oppe på tykk is, og bare i den løypa snøkanonene har hjulpet moder jord 😉
Turen ble på 4,8 km og vi brukte 2 timer og 35 minutter, hvorav 1 time og 10 minutter effektiv gange. Deilig!
Én fridag igjen, og den skal jeg jaggu også bruke til å gå tur så sant været er på min side. God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Husmordag
Min påskeferie begynte i går, så i går ettermiddag og kveld hadde jeg virkelig ferie. Gjorde absolutt ingenting bortsett fra å slappe av. Deilig!
I dag har jeg en skikkelig husmordag. Vaskemaskinen rekker ikke å hvile mellom slagene, jeg har skylt opp soveromsgardinene, og de henger nå til tørk ute. Fikk også dratt over soverommet med støvkluten sånn kjapt, utrolig mye som samler seg der så lenge vi har Nairo der på natta og når vi ikke er hjemme.
En fast påskesyssel for meg er å bytte kjøkkengardinene. Julegardinene mine, som takk og pris ikke er utpreget “julete”, slipper inn mer lys enn de andre gardinene, så de får henge oppe til påske. I dag har jeg byttet de, og min kjære har pusset vinduet. Nå er det vår!
I tillegg blir diverse småting gjort underveis, rart med det, men når man flyr rundt og gjør ting man ikke gjør daglig, oppdager man småtterier man ikke tenker på ellers.
Resten av påsken blir en blanding av jobb og forlystelse. Sjekket akkurat langtidsvarselet, og det er meldt stort sett skyet opphold hele påska, så da blir det litt turgåing og litt jobbing på hytta.
Og så må det jo nevnes at Eileif og jeg fikk FTF (First To Find) på en cache i går! Er så sjeldent det blir lagt ut nye cacher i vårt nærområde at når det kommer en ny, må vi bare prøve oss på å bli først. Og det ble vi! 🙂
En riktig god påske til dere alle sammen. Håper dere får den påsken dere ønsker dere, og at dere får gjort det dere har lyst til, uansett om det er å ta vårrengjøringen, sitte i snøen i en solvegg, kose dere hjemme, eller nyte blikkstille hav. Eller andre ting 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lapphundspesialen i Kongsberg
Vi sto opp uforskammet tidlig i dag. Visste at vi hadde minst et par timers kjøring foran oss, og det var også to cacher vi ville se etter på vei mot Kongsberg. Så første stopp ble cachen Storebaug – TB Hotel. Denne har vi sett etter før uten hell, i dag lurte vi på hva i alle dager vi drev med sist da den var kjempeenkel! Den andre og siste cachen var En liten pust mot vest – S-E#2, en fin rasteplass like vest for Oslofjordtunnelen. Cachen fant vi lett, og vi tok også en liten tur opp i utkikkstårnet der.
Så var det straka vegen til Kongsberg. Hadde fått strålende veibeskrivelse, og det var ikke veldig vanskelig å finne frem. Parkerte bilen ca 3 timer etter at vi dro hjemmefra, og gikk de få metrene til utstillingsområdet for å få litt oversikt. Fikk fort øye på fler jeg kjenner igjen fra blogger jeg følger med på, og endte opp med å sette oss sammen med noen av de.
Var veldig spente på hvordan lille, engstelige Nairo skulle ta dette. Dette var første gang han var med på noe som innebar så mange mennesker og så mange hunder, men jeg kan ikke si jeg så en eneste gang noe som kunne ligne på skjelving! Han var bare kjempeivrig på å komme bort til alle firbeinte han så, og han var til og med frivillig borte og snuste på tobeinte vesner, jeg er altså så stolt og imponert over han! Selvsagt blokker han ut det meste av kommandoer og ros, men jeg ville ikke kreve stort av han i dag, jeg ville bare at det skulle være så positivt som mulig. Så med en fantastisk vårsol i ansiktet, satt vi i skråningen og bare tittet på mens Nairo prøvde å sjarmere alle vofser han så:
Vi møtte som sagt flere som jeg “kjenner” fra blogger jeg følger. Nalle var trøtt og sliten og gjemte seg bak mor:
Tjorven tittet langt etter søster og mor, som akkurat på dette tidspunktet befant seg i utstillingsringen:
Tjorvens søster Milli (den lyse hunden midt i bildet) gjorde det bra i ringen i dag:
Leo (Tjorvens bror) smilte og koste seg i sola:
Molly ser på ett eller annet interessant over hodet mitt:
Frost tok livet med stor ro:
Max (hannhunden til venstre) ble Best I Rasen, noe han stort sett alltid gjør:
Jeg tror jaggu Nairo forelsket seg for første gang i dag! Molly var hans utkårede, og han gjorde det han kunne for å få hennes oppmerksomhet, noe han også klarte:
De lekte også sisten en stund, her ser det ut som om Molly sier “du har’n” 🙂
Og til slutt sa hun klart ifra at nå var hun ferdig med hopp og sprett:
Nå skal jo ikke Nairo brukes i avl, men han hadde uansett ikke fått lov til å videreutvikle sine varme følelser for Molly, da de har samme pappa og dermed er halvsøsken. Men jeg er sikker på at de hadde fått nydelige barn hvis alt hadde ligget til rette for det 🙂
Etter noen timer med masse inntrykk, masse skravling med superkoselige mennesker og deilig vårsol satt vi kursen hjemover igjen, og uten stopp tok turen bare 2 1/2 time. Ikke avskrekkende langt å kjøre i det hele tatt!
Nok en gang må jeg si at jeg er utrolig imponert over Nairo i dag. Selvsagt skulle jeg gjerne sett at han ikke prøvde å dra armene våre ut av ledd for å komme bort til alle hundene han ville bort til, men heller det enn at han skulle sitte under en busk og være redd. Nå har han jo aldri vært engstelig ovenfor andre hunder, men jeg trodde kanskje det ville blitt for mye for han i dag, noe han motbeviste til gagns. Og nå ligger han rett ut og er totalt utslitt 🙂
Veldig hyggelig å møte dere vi traff på! Det var ei tispe jeg dessverre ikke fikk tatt bilde av før hun ble satt i bilen (hun het vel Laika hvis jeg ikke husker feil), men det var veldig koselig å prate med dere alle sammen! Moro å se ansiktene bak bloggene, og også å treffe dere som ikke har blogger. Vi følte oss godt mottatt, og tusen takk for at ingen av dere sprang i motsatt retning da jeg kom og presenterte meg 🙂
Er det opp til meg, kommer ihvertfall Nairo og jeg tilbake til Kongsberg neste år 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kongsberg til lørdag
I det siste har det blitt vane for meg å dra til Gårdsbutiken på lørdager, slik at Nairo får sprunget løs i innhegningen, og vi får trent på innkalling. Til lørdag blir det ikke sånn.
Da er det Lapphundutstilling i Kongsberg, noe jeg gleder meg veldig til! Vi skal selvsagt ikke stille Nairo, men det skal bli moro å se mange av ansiktene og hundene bak blogger jeg leser, om jeg i det hele tatt kjenner igjen noen 😉 Og så blir det interessant å sammenligne Nairo med andre lappegutter på samme alder, for å se om han er så tynn vi tror han er. Ikke undervektig, bare ikke særlig kraftig.
Samtidig håper vi på å finne en cache eller tre, skal ta en titt på kartet i dag og se om det er noen enkle langs veien.
Hyl ut om du også skal til Kongsberg! Og skal du dit, ikke vær redd for å komme bort og si hei 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
