-
Påskehelgen
Jeg lever fremdeles litt i ekstase etter at jeg ikke fikk noe vondt på turen om fredag. Helt magisk! Det har ikke blitt noen flere turer i påska, men om lørdag skulle Eileif og jeg handle litt i Sverige, og da ble det noe få cacher samtidig. Nairo fikk ikke være med da vi ikke har begynt å gi han svensketabletten etter at grensene åpnet, og jeg er jaggu usikker på om jeg kommer til å starte med de tablettene igjen. Vi får se.
Vi startet med en tradisjonell som jeg forventet skulle være mer vanskelig enn den var, Eileif fant den før jeg rakk å starte letinga. Så fikk vi handlet det vi skulle, før vi fortsatte til en tradisjonell til. Der fikk jeg koordinater på feil side av veien, så det ble litt leting. Heldigvis gadd jeg å sjekke motsatt side av veien før jeg ga meg. Neste stopp var en mystery med en T-rating som har skremt meg litt, men den var også lett som en plett. Så to kjappe tradisjonelle, hvor den siste var ved denne minnesteinen:
Siste stopp var en multi ved denne bygningen:
Eileif fant cachen imens jeg virret rundt som ei ør høne 😊 Det ble altså 6 funn i går: 4 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Helt innafor på det som egentlig var en shoppingtur 🤪
Så ble det ikke flere turer denne påska. Litt teit av meg, spesielt med tanke på det ekstremt nydelige været vi har hatt, men men. Forhåpentligvis kommer det nydelige lørdager fremover.
I går var det stort sett bare sløvings. Litt husarbeid, men ellers tok jeg livet helt med ro. Det ble minispa på badet med blant annet denne:
Jeg har brukt den hver vår i flere år nå, og den funker som ei kule! Bare pass på at du ikke bruker den hvis du skal bruke åpne sko i nærmeste fremtid, for alt det flasset er ikke moro å spre over alt!
I tillegg ble det en kombinert Harry Potter- og strikke-stund i sofaen, det er sjelden feil:
Jeg har faktisk fått strikket en hel del denne påska, og det er jeg glad for!
I dag har jeg også vært ganske sløv. Nok en gang gjort en del husarbeid, men jeg har også vært utom verandaen og slikket litt sol:
Har ikke tatt frem noen utemøbler ennå, men det ser ut som natta som kommer inneholder den siste nattefrosten for sesongen (krysser fingrene!), så kanskje noe må tas ut av boden til helgen?
Jeg er ikke helt klar for jobb igjen i morgen, men sånn er det vel alltid etter noen feriedager. Men jeg kan ihvertfall se tilbake på en veldig fin påske. Håper dere kan det også!
Del dette på:
-
Tilbake i Trømborgfjella
Nå har jeg stort sett holdt meg i ro helt siden operasjonen, men i dag ville jeg ut og gå tur. Påskeferie, nydelig vær og Eileif har friuke. Ut!
Vi dro tilbake til Trømborgfjella, der vi var 2 dager før operasjonen. Nå skulle vi ta den midtre delen av runden, så vi startet med en transportetappe der det ikke var noen cacher. Det var fremdeles frost i bakken stort sett hele veien, og litt vann, is og snø her og der:
Vi kom snart til der vi var sist, med utsikt mot den gapahuken vi ikke stakk nedom:
Gapahuken ligger på odden midt i bildet, helt bakerst.
Så kom vi inn på nye stier, og der lå cachene som perler på en snor. Vi krysset myr på klopper:
Og vi tok pauser og selfier:
Nairo var storfornøyd med å være på tur:
En liten stund etter å ha tatt av fra en runde og gått inn på tilbakeveien, fant vi oss en liten knaus hvor vi tok matpausen:
Nairo ble tilbudt tyggebein, som han slettes ikke ville ha (han ville gjerne ha det da vi kom hjem):
Men en bit av våre brødskiver ville han gjerne ha, og han fikk 😉
Like etter matpausen gikk vi forbi en perfekt liten rasteplass:
Er ikke det typisk da, at man finner en rasteplass etter å ha tatt pause?
Det var noe gåing på grusveier, men også mye på stier. Og det var nydelig skog:
Det ble 16 funn (alle mysteryer, siden La Linea-geoarten er mysteryer), og ikke mindre enn ca 7,5 km. Og vet dere hva? Ikke det minste vondt i noen av leggene! Hurra! Sliten, ja. Utgått i beina og føttene, ja. Men ikke antydning til sånne smerter som jeg har hatt de siste to årene. Så ikke bare var det en herlig tur med favorittgutta mine, men det var den første smertefrie turen på omtrent 2 år. Jeg er så takknemlig! ❤
Del dette på:
-
Hår, påske, bål, feiring og vedlikehold
Sånne titler blir det når jeg ikke har vært ute og cachet på en lørdag, men heller skal skrive et innlegg som skal omhandle en hel helg. Da blir det litt om veldig mye 😂
Om fredag var det “moro-dag” på jobb, og denne månedens oppgave var “nytt hår”. Siden jeg ikke eier en eneste parykk, var det bare å finne på noe moro med mitt eget hår, og dermed ble det høye musefletter:
Det var ikke aktuelt å ta bilde av ei 48 år gammel “jente” med høye musefletter på noen annen måte enn dette, tror aldri jeg har følt meg så dum på jobb noen gang 😜
Da jeg kom hjem om fredag oppdaget jeg at den ene miniatyrpåskeliljen hadde slått ut i blomst:
Flere blomster er på vei, og jeg har noen i normal størrelse et par andre steder på tomta også, som jeg håper kommer med blomster i år igjen.
I går skulle jeg til byen en tur, og stakk oppom S og S for å skravle og levere en forsinket bursdagsgave. Hadde jeg ikke skullet videre, hadde jeg antagelig blitt der hele kvelden for skravling, det er alltid så superkoselig! ❤ Men det ble ei pølse på bålpanna før jeg dro videre:
Gårsdagens store happening var min mammas bursdag. Vi har ennå ikke fått feiret det runde tallet hun fylte 3 uker etter at Norge stengte ned for 2 år siden, men jeg håper vi kan ta det igjen snart. Må bare få ned smittetallene enda litt til i Norge og Danmark først. Men vi var 5 stykker i går, og mamma hadde laget stroganoffgryte fra bunnen. Nam!
Jeg har noen cacher som trenger vedlikehold (fytte grisen, så kjedelig det er med vedlikehold! Like kjedelig som husarbeid…), så i dag tok jeg med Nairo for å bytte boks og logg på en av de. Jeg visste at det ikke var lange turen, rundt 500 meter én vei, og at det var lett å gå, så det ville bli en liten test for beinet. Og det gikk veldig fint! Tempoet var ikke høyt da Nairo skulle snuse for hver tiende meter:
Så jeg kan ikke påstå at det var en kjempetest av beinet, men jeg hadde uansett ikke noe vondt. Så får vi håpe det blir litt mer turer fremover, det er jo snart påske.
Vi fikk ikke den strålende sola på den lille turen i dag, været har vært litt mer grått i dag enn de siste dagene. Men sola dukket såvidt opp mellom trærne:
Håper dere har hatt en fin helg!
Del dette på:
-
Litt caching i vårsola
Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.
Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:
Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄
Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:
Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:
Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:
(bilder av Nairo kommer senere 😊)
Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:
Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?
Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:
Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:
Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:
Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:
Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:
Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.
Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:
Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:
Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆
Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!
16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!
Del dette på:
-
Skogstur i Trømborgfjella
Sørvest for Mysen ligger det en geoart formet som La Linea (Streken) som ble publisert i 2018. Dette er 50 mysteryer som jeg løste kort tid etter publisering (!), men som jeg aldri har fått surret meg til å ta. Det er fullt mulig å ta alle cachene på én tur, men også mulig å dele turen i to. Da Eileif om fredag sa ja til å være med på tur i går, ble jeg sittende lenge og se på kartet for å finne et sted vi kunne ta med Nairo, og da kom jeg til å tenke på denne geoarten. Heldigvis fant jeg en mulighet for å dele den enda mer opp siden jeg ikke makter å gå langt, og siden vi tross alt må tenke på at Nairo ikke er noen ungfole lenger. Så derfor satt vi kursen mot parkeringen på Dynjan for så å gå i Trømborgfjella i går:
8 cacher var det på runden vi gikk, og det var fine skogsstier hele veien. Noe is enkelte steder som stort sett gikk greit å gå utenom, og klopper på de stedene det normalt er vått:
Men nå var det et tynt islag på de små vannpyttene:
Vi tok det helt med ro, nøt det nydelige vårværet og fant cacher enkelt og greit. Nairo var i strålende form og storkoste seg med å lese tonnevis med aviser:
Det er egentlig ganske merkelig at man synes det er så moro å finne disse:
Men det er jo ikke nødvendigvis det å finne de som gir den største opplevelsen, men heller det å være ute med et mål. Det liker jeg 🙂
Den siste halvdelen av den lille runden vi gikk (som ble på litt over 4 km), gikk ved siden av et islagt vann:
Og den isen hadde mye på hjertet i går! Det sang og smalt i den konstant, og jeg nektet Eileif å gå utpå der. Nairo ville gjerne ned for å slukke tørsten, men det var jo heller ikke mulig.
Vi fant oss en fin liten bålplass hvor vi tok et kvarters pause, og da hadde vi denne utsikten:
Dette er i den retningen vi kom fra, og inne i skogen på den odden som er nesten midt i bildet, ligger det en gapahuk som vi ikke så da vi gikk forbi.
Det ble tatt familiebilde:
Etter at de siste cachene på denne runden ble tatt, hadde vi ca 1 km transportetappe tilbake til bilen. Da fikk vi sett dagens eneste versjon av dyreliv, nemlig denne hakkespetten:
Ellers på runden møtte vi bare en familie på 5, så det var deilig og stille å gå.
Tok en stopp på vei hjemover for dagens niende cache, og dermed var gårsdagens dato fylt med 10 funn totalt. Helt perfekt!
Del dette på:
-
Hvaler i vårsol
I går måtte jeg tvinge meg selv til å komme meg ut i sola og finne noen cacher. Ikke misforstå, jeg har ikke mistet lysten til å cache, men jeg har mistet motivasjonen til å komme meg ut. Det er denne ubrukelige leggen som legger en stor demper på alt, å vite at jeg ikke kan gå langt, men må ta noen cacher her i et rolig tempo, og så kjøre et annet sted og ta noen cacher der, er så himla slitsomt. Spesielt når man drar alene, og må følge med på kjøring og GPS samtidig. Så det ble mange stopp i går for å sjekke kartet og se hvor det var hensiktsmessig å parkere.
Jeg startet med en av sist desembers adventscacher, i en sur vind, men blå himmel og strålende sol:
Så var det videre til en halvkjapp tradisjonell, før jeg dro til rådhuset og tok en mystery field puzzle der, som heldigvis var veldig enkel.
Neste stopp var den virtuelle på Skjærhalden, med denne utsikten:
Så var det tre tradisjonelle som sto på planen, en bitteliten gåtur. Men den første rakk jeg ikke opp til, og den andre var 20 meter unna 2 barn på en trampoline, og de hadde utsikt rett til der cachen var, så da ville jeg ikke lete. Men det ble funn på den siste av de 3, den var også midt i et boligfelt, men jeg så cachen umiddelbart og trengte ikke se mistenkelig ut mens jeg prøvde å finne cachen.
Gikk så tilbake til bilen og oppdaget at lab-runden på Skjærhalden begynte før sentrum, så da gadd jeg ikke kjøre tilbake for så å gå frem og tilbake. Valget falt derfor på området som heter Rødshue, der er det også en lab-runde:
Startet med en kjapp tradisjonell, og ble egentlig ganske glad av denne utsikten:
Fikk øye på et stort kors, og selv om jeg ikke skulle den veien, måtte jeg bare bortom:
Lab-runden sto for tur, den forteller om steinkunsten som er satt opp her. Jeg er ikke spesielt glad i abstrakt kunst, men interessant var det jo. Dette var den første:
Dette øyet var også en av skulpturene:
Veldig stolt over at jeg klarte å få overgangen mellom de to halvdelene akkurat i horisontlinja!
Dette var en lang skulptur, og steinen foran har en spiral på seg:
Ved den siste steinkunsten fant jeg dette hjertet:
Tok en annen tradisjonell før jeg tok bonusen til lab-runden, og så kjørte jeg videre. Hadde egentlig tenkt meg hjemover, men det ble 3 ganske kjappe stopp på 3 tradisjonelle også (må jo bare ha en til og en til og en til 😉 ). Fasit ble 8 tradisjonelle, 5 lab, 2 mystery og 1 virtuell, og jeg hadde ikke forventet så “mange” som 16 funn i går, men jeg kom helt ut av tellinga underveis. Så får vi se om jeg drar tilbake til Hvaler til helgen for å fortsette å gjøre øyene gule av smilefjes, eller om jeg finner et annet sted.
Del dette på:
-
Bittelitt caching i Strömstad
Å cache på søndager er ikke normalt for meg, men med en feriedag i morgen ville jeg benytte muligheten til å ta en tur ut i dag. Og heldige meg har en snill mann som sa ja til å bli med ut i dag også! <3
Vi startet med labrunden i Strömstad som dreier seg om skulpturer, og første stopp for oss var i denne parken:
Så tuslet vi videre ned på havna for 3 nye stopp i labrunden. Vi gikk forbi Strömstad-“logoen”:
Vi beundret både skulptur og utsikt:
For altså, se på denne utsikten!
Nydelig vær i dag også, men Eileif er ikke noe glad i vind. Da pakker han seg inn og ser sånn ut 😉
Labrunden tok oss til en statue av stavnen på en vikingbåt:
Så kjørte vi til det siste punktet i labrunden, for så å fortsette til bonusen til runden. Etter det ble det litt kjøring igjen der vi fant 2 challenger og 1 tradisjonell. Så fasit i dag ble 5 lab’er, 2 challenger, 1 mystery og 1 tradisjonell, totalt 9 i dag også. Perfekt! Det gjorde at jeg er ferdig med vinterens challenge fra HQ med fjelltopper, noe jeg er fornøyd med å ha klart selv om det ikke var veldig utfordrende. Datomatrisen min sier at jeg trenger 9 funn i morgen også, men selv om det er en feriedag dropper jeg cachingen til fordel for noen andre ærender, blant annet hente bilen min på verkstedet og litt husarbeid hjemme. Men til tirsdag skal jeg ta to funn på vei til eller fra jobb, for da er det suvenirdag 🙂
Del dette på:
-
Skräddö – Grebbestad – Daftö – Nordby
Langhelg (jeg har tatt meg feriedag til mandag, Eileif har tatt seg ferie nesten hele neste uke), fint vær, åpne grenser, da var det helt naturlig og veldig logisk å sette kursen mot Sverige for litt caching og litt handling. Som vanlig var det minst 9 cacher på planen min, og vi dro først til Skräddö, en rasteplass på E6 et lite stykke sør for Strömstad. Der var det ikke mindre enn 4 cacher: 3 tradisjonelle og 1 virtuell. Mange fine infoskilt:
Og en flott gangbru:
Gangbrua førte ut til en utkikksplass:
De tre tradisjonelle cachene ble funnet uten store problemer, og vi dro videre i retning Grebbestad. Der ble det først en tradisjonell som vi surret litt etter, så en mystery som jeg gikk rett på, før vi kjørte ut til Krossekärr. Etter å ha funnet cachen der, mente Eileif på at vi hadde vært der før. Det kunne ikke jeg huske, men jeg sjekket fotoalbumet på pc’en da vi kom hjem, og joda, vi var der i juni 2010. “Bare” 12 år siden. Men veldig fint der! Og jeg hadde sansen for dette skiltet:
Vi tok oss tid til en selfie i sola:
Og vi sto og nøt utsikten en god stund:
Det ble en tradisjonell til i Grebbestad, før vi kjørte videre nordover og tok en avstikker innom en tradisjonell på Daftö. På vei tilbake til bilen møtte vi på denne vakre jenta:
Hun kommer fra Kennel Vintervidda, er 1 1/2 år gammel, og så kosete at vi antagelig kunne ha sittet på samme flekken ennå 😉 Nydelig!
Da var cachedagen over, det ble 7 tradisjonelle, 1 virtuell og 1 mystery, totalt 9. Akkurat sånn jeg minst vil ha det 🙂
Vi dro oppom Nordby en tur for å handle bittelitt. Midt i den verste tiden på dagen, stappfullt med folk over alt:
Jeg fikk kjøpt tre bøker (ikke den jeg egentlig var på jakt etter, men 3 bøker til kr. 149,- er veldig greit uansett!), og så var det bare å komme seg hjem til middag og en smoothie til dessert. Appelsinjuice, ferdig frossenblanding med ananas, papaya og mango, og en fersk banan. Hadde greid seg med en halv banan, men det var helt nydelig uansett!
Del dette på:
-
Manglende gjennomføringsmotivasjon
Denne helgen har til 80 % bestått av å titte på en eller annen skjerm. Fredag var det stort sett PC og TV, i går var det OL på formiddagen, PC, mobil, husarbeid og tur med Nairo på ettermiddagen, og TV med filmen What A Girl Wants (for noe elendig møl!) og strikketøy på kvelden:
I dag var det OL på formiddagen:
Og ellers har det vært PC og mobil, husarbeid og tur med Nairo. Nairo vil forøvrig ikke gå tur når det pissregner, så turene har vært korte og effektive.
Jeg vil jo egentlig ut og cache hver lørdag. Lysten på å finne flere har på ingen måte avtatt, og jeg synes det er helt blæh at jeg siden funn nummer 5000 den 8. august (altså 6 måneder og 5 dager siden) bare har funnet 207 cacher. Det er et snitt på litt over 34 cacher pr måned, noe som ikke var unormalt å ta pr dag for bare et par-tre år siden.
Det er gjennomføringsmotivasjonen som har stoppet opp. Jeg kan fortsatt gå langt, men jeg må gå i krabbetempo, og da frister det ikke selv med kortere turer på 3-4 kilometer. Og å bilcache alene er rimelig pyton siden jeg synes det er vanskelig å følge med på trafikk og GPS samtidig. Bycaching er fremdeles ikke veldig festlig, og da må jeg uansett gå i krabbetempo. Og når alt dette er utelukket eller sterkt begrenset, er det jaggu ikke mange alternativer igjen.
Joda, jeg vet at jeg nå sutrer. Alt går, bare jeg vil. Og jeg vil jo! Så nå skal jeg bruke de kommende 3-4 dagene på å bygge opp motivasjon og saumfare cachekartet mitt for potensielle turer (og nå kan jeg jo se i Sverige igjen også!), og så skal jeg ut til lørdag. Ferdig snakka, basta bom!
Del dette på:
-
Tilbake til Larkollen
Ingen caching på 14 dager, så i går bare “måtte” jeg ut igjen. Vurderte flere områder, men endte opp med å dra tilbake til Larkollen, der Raymond og jeg var for 14 dager siden. Planen var 9 funn i går, og da var det labrunden der som var førsteprioritet. Så da startet jeg med tre av lab’ene i den runden, hvor første stopp var denne minnesteinen:
Det var et nydelig vintervær i går, men siden det er kaldt om natta er det en risiko for at det blir glatt. Det merket jeg på de få stegene tilbake til bilen fra denne minnesteinen, jeg ramlet ned på alle fire på grunn av et tynt islag. Heldigvis gikk alt bra!
Et av de neste stegene i labrunden var ved Tollerstranda:
Denne siden av Larkollen er også helt ny for meg, men det var et hyggelig bekjentskap og jeg drar gjerne tilbake. Det er dette med hav da vet dere…
Det var både en labcache og en multi ved Larkollen kirke, så det var neste stopp. En søt, liten kirke uten kirkegård:
Ble litt fintet ut av multien her, men nullpunktet var krystallklart.
Så var det resten av labrunden pluss bonusen, før jeg kjørte mot en cache på et utkikkspunkt. Jeg var veldig usikker på om jeg valgte rett vei, for det var både bratt, svingete og trangt, men jeg fant frem, og cachen ble funnet ikke langt fra denne utsikten:
Hadde jeg sluppet å ha naboer, kunne jeg godt bodd her!
Nå hadde jeg 8 funn, så jeg måtte finne 1 til. Den første jeg prøvde på lå sånn til at jeg ikke fant noen god parkeringsplass. På den neste var det lett å parkere, men der sto det en bil med ei dame bak rattet, så det var heller ikke noe alternativ. Dermed måtte jeg ta mobilen til hjelp, og etter en feilnavigering endte jeg opp ved nedlagte Rygge flyplass og fant en cache ikke langt derfra. 9 funn i boks, og nok en dato “ferdig” med minst 10 funn, den fjerde datoen jeg fyller i år. Det er jeg fornøyd med!
Del dette på:
