-
Rolige romjulsdager
Som jeg skrev i forrige innlegg, pleier jeg jo å ha en lat 1. juledag og så heller finne på noe 2. juledag. I år ble det omvendt, jeg cachet på 1. juledag og tok livet helt med ro 2. juledag. Deilig!
I går dro Eileif og jeg til byen for å hjelpe mamma litt, og for å handle litt. Eileif fikk brukt opp penger han fikk til bursdag og jul på noe han trengte/ville ha/ønsket seg til spikkingen sin, vi fikk kjøpt noen andre nødvendigheter, og vi handlet mat og dro hjem.
Natt til i dag var det meldt snø, og snø fikk vi. Joda, jeg synes det er fint med snø om vinteren, men jeg sier som så mange andre, jeg skulle ønske snøen kom ferdig måket. Men det gjør den ikke, så i formiddag gikk vi mannsterke ut for å flytte snø. Her er en del av det vi hadde å bryne oss på:
Eileif startet med den store snøskuffa på de store partiene, jeg startet med den lille snøskuffa der den store ikke riktig kommer til. Pluss at jeg ble stående og titte litt på utsikten innimellom:
Nairo var med ut i langlina, og selv om han er tom for underull, så virket det ikke som han frøs. Nå var det jo ikke kaldt i dag heller, rundt -1, og han holdt seg i bevegelse. Og det så ut som han virkelig koste seg med skikkelig vintervær:
Vi tok oss en pause sånn ca halvveis, før vi gjorde oss helt ferdige:
Det snør fremdeles, men er vi heldige kommer det ikke så mye at vi må måke enda en gang før mildværet kommer torsdag ifølge værvarselet. Da må vi bare sørge for å ha nok strøsand tilgjengelig, for erfaringsmessig kommer hele gårdsplassen til å bli full av is.
Sånn avslutningsvis må jeg bare si at jeg foretrekker -10 grader og klarvær fremfor +5 med vind og regn. Det er snøen og isen jeg har problemer med (selv om jeg ikke er fryktelig glad i kulda heller), så hvis vi kunne få barfrost resten av vinteren, hadde det vært fint. Takk!
Del dette på:
-
Litt annerledes julaften og 1. juledag
Jula i år er vel like annerledes for de fleste av oss som jula i fjor var. Begrensninger på hvor mange man kan være, hvor nært hverandre man kan være, og kanskje man til og med ikke kan være i nærheten av noen i det hele tatt.
Vår julaften ble litt annerledes av helt andre grunner. I begynnelsen av desember ble mamma dårlig. Ikke noe farlig, men da hun ikke responderte bra nok på medisinene, ble hun innlagt på sykehuset i 5 dager for å få sterkere medisiner. Hun har nå vært hjemme i 2 uker, og det går fremover, men veldig sakte.
Hun prøvde å overtale meg til å “glemme” henne på julaften, men det kom ikke på tale for min del. Så akkurat idet Tre nøtter til Askepott skulle starte i går, satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte til byen med baksetet stappfullt av gaver og alt som trengtes til middag. Vi skulle nemlig feire hos mamma istedenfor, og Nairo måtte være hjemme. Ikke ideelt for han, men han forstår jo ikke hva julaften er uansett, og han er jo vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.
Vi gadd ikke sette opp juletre hjemme siden det uansett ikke skulle noen pakker under det. Mamma pleier ikke å ha juletre, men vi må jo ha noe å legge pakkene under, så jeg tok med meg treet jeg pleier å ha på jobb og satt det på ett av sofabordene hennes:
Og joda, treet fikk pakker under seg, om enn bare i et lite minutt 😉
Fikk med meg det viktigste av Disney-jul, nemlig det å træ ei nål:
Herlighet, som jeg digger den scenen! 😀
Vi hadde et nydelig vintervær her i går, og det ga en fin solnedgang over Halden sentrum:
Mamma har pyntet flere trollhasselgreiner, denne henger på verandaen og er pyntet med blant annet lys:
Middagen ble en felles oppgave i går. Det er jo mamma som kan dette med kalkun og saus, men Eileif og jeg måtte bistå så godt vi kunne. I akkurat det øyeblikket neste bilde er tatt, vasker Eileif opp (det gjorde vi flere ganger i går for å holde unna, jeg tror vi vasket opp samme skje ihvertfall 4 ganger 😀 ), og mamma rører i sausen:
Kalkunen ble bra, potetene (nypoteter denne gangen, ikke mandel), ertene og rosenkålen ble bra. Sausen ble også bra, så det eneste vi egentlig kunne klage bittelitt på var waldorfsalaten som vi måtte kjøpe i butikken. Rett og slett ikke like god som mammas! Men, som dere ser, var maten så god at jeg helt glemte å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Vi kunne ikke la Nairo være alene i uendelig med timer, så etter at maten var spist og ryddet bort, og oppvaska var tatt, hadde vi en times tid på oss til å pakke opp gaver. Normalt pleier vi å dele ut en og en pakke, sånn at kun én pakker opp om gangen, og vi alle kan se hva hver av oss får. Det tar sin tid, og tid hadde vi ikke så mye av i går kveld, så da ble det å dele ut en pakke til alle, så alle pakket opp samtidig. Var det noe vi ville vise frem eller se på, tok vi oss tid til det. Og så en ny runde med en pakke til alle, og så videre til det var slutt.
Mamma var strålende fornøyd med alt hun fikk, og sa (som vanlig) etter tredje pakke at nei nå skulle ikke hun ha flere. Men (som vanlig) fikk hun flere:
Og Eileif og jeg var også strålende fornøyd med alt vi fikk:
C, A, S og jeg ble enige før jul om at vi i løpet av 2022 skal gi hverandre tid sammen istedenfor fysiske gaver til jul, så da har jeg 3 gaver å gi og 3 gaver å få i løpet av kommende år. Gleder meg!
Vi ble ferdige innen fristen vi hadde satt oss selv for når vi måtte hjem til Nairo, og jeg skal love dere at det var en glad gutt som ventet på oss. Enda gladere ble han da han fikk en av sine julegaver:
Årets nye nisser her i huset er hjemmelaget av Eileif. To av de står på ene bokhylla, han til venstre er på vei ned i eller opp fra pipa, han til høyre er sånn jeg liker de best, uten ansikt:
Og så har vi en splitter ny kjøleskapsmagnet:
Flinke mannen min!
Vi tok med oss juletreet hjem, og det står på hjørnebordet og lyser så fint:
I dag er jo 1. juledag, og da pleier jeg å ligge rett ut på sofaen hele dagen, eller ihvertfall ikke gjøre noe som helst. Men i dag ble også litt annerledes enn normalt, for jeg har cachet lite i desember, og jeg trengte noen funn i dag, så jeg tok meg en kjøretur i -15 grader og nydelig vær. Første stopp var en av årets julecacher ved Solbergtårnet:
Jeg hadde lagt opp ruta ut ifra årets julecacher, men med noen utenom også. En av de utenom var en julecache fra 2019, og den var like fin fremdeles:
En av de siste stoppene mine var ved en cache Eileif og jeg måtte DNF’e i våres. I dag fant jeg den ganske kjapt, og det var veldig fint bak ryggen min fra der cachen var:
Det ble 8 funn i dag, 4 av de var noen av årets julecacher. Disse 8 funnene betyr at jeg ble ferdig med desembers challenge i fjelltopper, og det betyr også at jeg har kommet meg over 500 funn i år. Ikke mye sammenlignet med de foregående 4 årene, men mye sammenlignet med de første 7 årene jeg drev med dette. Tør vi håpe på et bedre 2022? Håper jo jeg kommer meg ut en gang eller to til i løpet av romjula også.
Ønsker dere alle en fortsatt god jul! Mitt ønske er at dere får tilbragt tid sammen med nære og kjære, slappet av og ladet alle batterier før vi gyver løs på et nytt år om ikke mange dagene.
Del dette på:
-
Siste helgen før jul er over
Og jeg tror jeg er ferdig med nesten alt, bortsett fra litt mathandling. Men la meg begynne med i går.
I går skulle jeg pynte mest mulig (og dermed også tørke støv og alt som følger med pynting), jeg skulle pakke inn flest mulig gaver, og gjøre så mye som mulig av alt annet som skal gjøres før jul. Joda, jeg fikk pyntet en del (det står igjen et par nisser jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere), og jeg fikk pakket inn alle gavene bortsett fra de til Eileif, de til mamma og de til Nairo. Ellers gjorde jeg faktisk ikke stort, lufta gikk totalt ut av meg. Men Nairo og jeg fikk oss en fin tur langs grusveien i kaldt og klart vintervær (kuldegradene er på vei tilbake):
Nairo gikk i langlina, noe han koser seg veldig med. Og når han koser seg, koser jeg meg også. Av og til tar jeg en innkalling på han, og det er ikke alltid det går like fort (det må jo snuses samtidig):
Og så raser han ut igjen for å finne igjen luktene han måtte avbryte på vei til meg:
Eileif lagde tomatsuppe med kokte egg til middag i går. Den tomme eggekartongen ble lagt sammen annen papp i gangen, og jeg hørte flere ganger at Nairo gjerne ville ha kartongen, men jeg fikk stoppet han. Bortsett fra den ene gangen:
Ikke vet jeg hvorfor akkurat denne pappen var så spennende, det lukter jo ikke mat av en tom eggekartong. Og han har ikke tatt noen annen papp noen gang før. Men jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å le av han, samtidig som jeg tok bort restene (og han prøvde å ta restene ut av hånda mi 😉 ).
I dag har jeg hatt et tettpakket program. Ikke nødvendigvis noe jeg er så glad i på søndager, men av og til bare blir det sånn.
Første stopp var en tur til mamma for å hjelpe henne litt, og hun har en fantastisk utsikt til festningen (bilde tatt gjennom verandavinduene):
Så var det tid for det fjerde og siste adventseventet for i år. Egentlig var det bare det tredje siden ett av eventene dessverre måtte avlyses. Men det var et koselig totimers event i Tistedal, da eventeier hadde tatt det som et Creation Celebration-event. Sola skinte, og “politiets” utrykningskjøretøy passet på oss:
Litt kaldt i skyggen, men en nydelig vinterdag i dag også:
Så var det nedom Tistasenteret da jeg hadde et håp om å bli ferdig med julegavene. Jeg manglet noe til Eileif og noe til mamma, pluss at det var noen andre småting jeg skulle ha. Og jaggu fungerte de små grå, og jeg ble ferdig! Hurra!
Siste stopp var en tur tilbake til mamma, og så hjem til middag. Og håndballkamp. Og for en håndballkamp! Jeg kjente jeg ble mer og mer deppa mot slutten av første omgang, men med 4 mål på 2 1/2 minutt i starten av andre omgang steg humøret igjen, og fytte grisen for noen jenter vi har! Hurra!
Nå er det snart seng, og så venter 3 dager med jobbing før jeg tar 11 dager juleferie. Gjett tre ganger om jeg gleder meg!
Del dette på:
-
Det nærmer seg jul
I går tok Eileif og jeg oss en kjøretur, hvor vi hadde flere mål for dagen. Det første var (for meg) å få logget noen cacher, og da helst noen av adventscachene i Østfold/Follos adventskalender. Jeg fikk tatt 4 av de og 4 andre på ferden fra Halden til Rakkestad og så nedover til Sarpsborg. Skulle gjerne hatt ett funn til i går, men sånn gikk det ikke. Ikke et eneste bilde ble tatt heller.
Så var det shopping på Biltema (ovnsdørrens som har fått gode omtaler i sosiale medier), så en tur på Borg storsenter der jeg endelig fikk tak i en vedkurv jeg har hatt lyst på en stund (vi skal bruke den til oppfyringsved) pluss noen julegaver.
Etter en kjapp stopp i en dagligvarebutikk, var det oppom mamma for å hjelpe henne litt, før vi så dro rett hjem og inntok horisontalen resten av ettermiddagen og kvelden. Klarte bare å gjette riktig på bamsen i Maskorama, jeg tippet Tix på dragen og Emil Solli-Tangen på snømonsteret.
I dag skulle det være event igjen (forrige helgs event ble avlyst), og jeg var usikker på om jeg skulle dra helt til en time før eventstart. Men jeg bestemte meg for å dra, og det angrer jeg ikke på. Halden har fått en byhage midt i sentrum, mellom Tistasenteret og bybroa, og der var det riktig så fint nå:
Lys og julepynt og fin utsikt mot Tista (elva) og togstasjonen:
Da eventet var ferdig benyttet jeg muligheten med søndagsåpne butikker og fikk kjøpt enda noen julegaver pluss et par ting jeg trengte selv. Var blant annet innom Tistasenteret, og årets juletre er jaggu imponerende selv om det er falskt:
Det er 12 dager igjen til julaften, og jeg begynner å nærme meg ferdig. Litt småtterier gjenstår, og det er selvsagt de småtteriene jeg ikke aner hva er. Og så må jeg få skrevet adresser på julekortene og få sendt de pluss den ene gaven som skal sendes i år. Pluss å pakke inn gaver og pynte litt til og tørke støv og alt det andre som følger med. Puh! Jaggu usikker på om jeg er så nært ferdig som jeg trodde/håpet/ønsket.
Del dette på:
-
Gamle og nye lys
Vi fikk pyntet litt i går, akkurat som vi pleier på 1. advent. Til stor glede for Eileif og litt for meg selv, tente jeg Eileifs fargede lys på garasjen:
Selv om jeg absolutt liker hvite lys best, så er det litt dekorativt med disse også.
Om lørdag var jeg innom Clas Ohlson for å kjøpe batteridrevet lyslenke til kransen på døra. De var utsolgt, så jeg tok en sjanse og kjøpte noen veldig billige på Europris istedenfor. Og vakkert ble det:
Men akkurat som jeg leste i anmeldelsene på lyslenka, så tåler de ikke kulda. Og det kunne jeg jo egentlig gjettet meg frem til, for jeg ser jo hvor fort batteriene i GPS’en tar kvelden når det er kaldt. Men jeg har ikke noen stikkontakt i nærheten av døra, så da får det bare være. Eller så må jeg kjøpe en varmelampe med lang skjøteledning, ha varmelampa over døra så den varmer opp batteriene. Så lurt! 😀 *ikke*
Del dette på:
-
En stille søndag
Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂
Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:
Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.
I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:
Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:
Ja, bildet er uklart.
Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂
Del dette på:
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
Del dette på:
-
Nå er vi nesten klare
Tradisjon tro, har Eileif og jeg brukt hele dagen i dag på å gjøre oss klare til i morgen. Vi har tørket støv, støvsugd, vasket gulv og alt det der som hører til. Men vaske inne i skapene gjør vi ikke, altså!
Innimellom slagene har jeg unnet meg krumkaker, bakt av Lisa:
Siden jeg er så glad i krumkaker, burde jeg lage selv. Jeg har jo krumkakejern og greier. Men jeg gidder liksom aldri å ta meg tid til det. Kanskje neste år?
Tradisjon tro, satt vi også igang med pynting av juletreet samtidig som Kvelden før kvelden satt igang på Nrk. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha postet et bilde av fjorårets juletre og ikke se forskjell på det og årets. Men her er ihvertfall årets, sammen med han som ofte stiller seg opp når det skal tas bilder:
Pynten er den samme hvert år, og måten vi pynter på er den samme hvert år. Kanskje ikke så rart at treet ser likt ut?
Noe pynt er jeg ekstra glad i, sånn som denne:
Og ingen julaften uten Grevinnen og hovmesteren:
Både Eileif og jeg har tatt testen på Nrk om hvem du er i Grevinnen og hovmesteren, Eileif ble hovmesteren, jeg ble Mr. Pomeroy. Moro!
Nå håper jeg inderlig at dere alle får en fin og gledesfylt jul, til tross for den pandemien vi fortsatt står midt oppe i. Blir det annerledes for deg, så håper jeg at du allikevel klarer å finne litt glede og ro midt oppe i det.
En riktig god jul til dere alle <3
Del dette på:
-
Caching, grensetreff og årets nye nisse
I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.
En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:
Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:
Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.
Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!
Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:
Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉
I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:
Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:
Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉
Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:
Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!
Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:
Den jenta er så flink!
Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?
Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀
Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.
Del dette på:
-
Rampenisser og snille nisser
Selv om vi ikke har noe organisert rampenisse på jobb i år, så er det ikke til å komme unna at det skjer litt allikevel. Det er to arbeidsdager igjen på jobb for lærerne, så jeg føler meg ikke trygg ennå, men her er litt av det som har skjedd så langt i desember.
På nabokontoret var det ei som fikk dekorert plassen sin imens hun hadde en ukes hjemmeeksamen:
Hun synes det var fint helt til hun måtte vikle løs lysene 😉
Jeg jobber jo to steder og må dermed forlate kontoret mitt for å dra til den andre jobben tre ettermiddager i uka. Da jeg kom på jobb i går morges, hadde noen hatt det moro med å henge opp denne lappen på døra mi imens jeg var på den andre jobben tirsdag ettermiddag:
Er jeg ikke heldig som kan dra på date med mannen min i arbeidstiden? 😉
I dag tidlig fikk jeg en snap fra en kollega før jeg kom på jobb. Hun hadde holdt på å få hjerteinfarkt da hun kom på jobb og låste seg inn på sitt kontor:
Alarmklokkene mine burde ringt med en gang, men det gjorde de altså ikke, og jeg holdt på å få hjerteinfarkt da jeg låste opp mitt kontor etter å vært borte fra det i 10 minutter på formiddagen i dag:
Fy fader, som jeg skvatt! Men man kan jo ikke annet enn å le 🙂
Det finnes jo også noen snille nisser. Vi har fått gave av kommunen, jeg fikk en fin blomst av ledelsen på den ene jobben, jeg fikk konfekt, og det er fremdeles noen som husker at banantwist er min favoritt:
I det siste har det ligget sjokolade eller frukt på plassen min når jeg har kommet til den andre jobben min. Jeg vet liksom ikke hvem som har vært snill, men jeg vet det jo 😉 Og i dag sto det en stor pakke til meg der!
Det viste seg at gaven som har ligget under juletreet i gangen, som jeg trodde var en tom eske som var pakket inn for at det skulle se koselig ut, var en reell pakke som skulle deles ut via loddtrekning i går, og den vant jeg! Masse godsaker oppi, så nå skal vi kose oss her i huset!
Som sagt, jeg stoler ikke på at hverken rampestreker eller snillestreker er slutt, selv om det bare er to ordinære arbeidsdager igjen (tre for meg, men det burde jeg kanskje ikke si?). Godt det bare er 4 andre enn jeg som har nøkkel til mitt kontor, for da vet jeg at de må være medskyldige hvis det skjer noe hos meg 😉
Del dette på:
