-
4. adventsevent 2019
Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.
Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p
Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:
Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉
På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂
Del dette på:
-
Shopping og show i Oslo
Det nærmer seg jul, og dermed tok vi frem tradisjonen med å dra på juletur/shoppingtur/show. Aldri et år uten en variant, og i år var vi tre. Vi hadde billetter til showet Optimist, og ble enige om å dra fra Halden klokka 11. Det gjorde at jeg rakk å stikke en snartur innom eventet i regi av Geocaching Østfold på Aspedammen, de skulle gå trailen jeg har der. Ble ikke lange besøket for min del, og jeg syntes ordentlig synd på de, for det var et forferdelig møkkavær i går med både regn og vind.
Etter å ha plukket opp C og S, bar det strake veien til Oslo og parkeringshuset på Oslo S. Jeg var ikke godt nok forberedt for julegaveshoppingen, men det ble 5 små gaver totalt, noen av de på Byporten, som var første stopp. Så gikk vi ut så jeg fikk tatt den virtuelle cachen ved tigerstatuen på utsiden av Oslo S, før vi gikk opp til Arkaden, gjennom den og bort til Oslo City. Der ble resten av gavene kjøpt, og det ramlet litt smått og godt ned i posen til meg selv også 😉
Tilbake på Oslo S ble det litt mat på S og C imens jeg gikk til bilen med det vi hadde shoppet, og så gikk vi oppover Karl Johan. En stopp ved den virtuelle ved Grand Hotell/Stortinget, og da måtte jeg være litt turist også:
En selfie er påkrevet:
Julemarkedet i Spikersuppa var igang:
Men der hadde vi ikke tid til å stoppe, vi måtte komme oss til Nationalteateret og finne oss en trikk for å komme oss til Majorstua. Og vi rakk forestillingen, var i setene våre 4-5 minutter før showet skulle starte.
Vi ble faktisk oppfordret til å ta bilder og video uten blitz og dele på sosiale medier med taggen #musikalenoptimist, så da gjør jeg jo det da:
Selv om bloggen vel knapt kan kalles sosialt medie 😉
Et ordentlig bra show som varte i 2 timer og 40 minutter inklusive pause. Tiden gikk utrolig fort! Jeg skal ikke påstå at jeg lo gjennom hele forestillingen, men det var mye moro der. Og så er det alltid stas å høre noen Jahn Teigen-låter, spesielt moro å høre igjen låta Instamatic, den har jeg nok ikke hørt på 30 år. Men jeg har kassetten ett eller annet sted :p
Vi sprang inn på en t-banevogn da showet var ferdig, og var kjapt tilbake på Nationalteateret. Nå var det middag! S hadde prøvd å få reservert et bord til oss flere steder på forhånd, men det var fullt omtrent over alt. Fredag kveld fikk jeg et tips om Jaipur på Egertorget av en kompis, og der fikk vi heldigvis bestilt bord.
Da vi satt og studerte menyen, ble jeg oppmerksom på at de hadde 3-retters til kr. 299,-. Det er billig, det! Så da gikk vi for det, alle tre, men med litt forskjell på rettene. Etter noen nydelige flatbrød, startet jeg med hvitløksmarinert scampi:
Himmel og hav, så godt!
Til hovedrett tok jeg mango-masala scampi (ja, jeg er glad i scampi):
Med fare for å gjenta meg selv: himmel og hav, så godt! Nan-brødene (hvitløksmarinerte) var også gode, men jeg har smakt bedre.
Og til dessert valgte jeg noe friskt: fruktsorbet bestående av bringebærsorbet og mangosorbet (ja, jeg er glad i mango):
Og dermed var jeg i himmelen. Kan ikke få anbefalt Jaipur nok, og tusen takk til min Oslo-bevandrede kompis for forslaget om å gå hit, det var innertier!
Nå var det bare å komme seg hjemover, og idet vi skal passere domkirken, går det opp for meg at det for ikke lenge siden ble åpnet et nytt minnesmerke her. Fikk øye på det på avstand, og tok oss tid til å stikke bortom:
Så vakkert, så fullt av symboler, så mektig. Og hjertet mitt slutter aldri å gråte.
Vi kom oss helskinnet ut av Oslo, og jeg parkerte hjemme ca halv ett i natt. Dønn sliten, men veldig fornøyd etter nok en koselig tur sammen med S og C. En tur sammen med de kan liksom ikke bli feil <3
Del dette på:
-
Vår julaften 2018
En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på 🙂
Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:
Vi tok oss tid til en selfie:
Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!
Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre 😉 ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:
(herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)
Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:
Og tro meg, han fikk 😉 Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p
Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3
I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.
Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.
Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger 😉
Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie 😀
Del dette på:
-
Julegaveønske…igjen
I slutten av august skrev jeg dette innlegget, hvor jeg ønsket meg flere følgere på Facebook-siden til bloggen. Responsen var overveldende, og jeg kom fort opp i 189 følgere, tusen hjertelig takk!
Nå prøver jeg igjen, siden jeg har så veldig lyst på 200 følgere. 11 nye som trykker liker i løpet av 12 dager betyr jo mindre enn én pr dag, og det må vel gå an?
Det er flere veier til Rom, og det er flere måter å komme seg til Facebook-siden på. Den ene er å finne boksen til høyre her, hvor det står Facebook, og trykke liker der.
Den andre er å følge denne linken og trykke liker der.
Den tredje er å søke på Facebook etter PilarisKjersti, og finner du profilbildet og banneret som du ser på bildet under her, da vet du at du har kommet rett:
Og da er det bare å klikke liker.
Jeg setter også veldig stor pris på om du deler siden videre, kanskje du kjenner noen som ville synes det var morsomt å lese mine små skriblerier av og til?
Og ja, det er utrolig kleint å selge seg selv på denne måten, be om å få følgere… Men det hadde vært så moro å se tohundretallet, og det tar jo bare noen få sekunder!
Fortsatt god førjulstid! <3
Del dette på:
-
Juleshoppingtur til Drøbak
I år holdt det nesten på å ikke bli noen juleshoppingtur, men vi fikk det til, og i går var dagen. Opprinnelig snakket vi om å dra til Kongsvinger, men siden det er en 3-timers kjøretur og C ønsket seg litt nærmere, endte vi opp i Drøbak. Målet var noe kulturelt, shopping og mat, og derfor startet vi med et besøk i julehuset. Mamma og jeg var der for mange år siden, men enkelte steder kan man besøke flere ganger:
Her fikk jeg kjøpt en julepresang og en adventsgave.
Hverken C eller S driver med geocaching. Eller, det vil si, S’s mann har registrert seg, men de cacher ytterst lite. Men begge jentene vet hvor stor min interesse for dette er, så da jeg spurte om det var greit om jeg tok en cache eller tre, var det helt greit. Heldigvis 🙂 Så første cachen ble den som ligger like utenfor julehuset. Ikke kjempelett å ta usett, men det gikk.
Så skulle vi ut på Oscarsborg festning, men siden vi hadde litt tid før båten gikk, ble det litt mer caching. En fin måte å holde varmen på, for selv om det var nydelig vær i går, så var det kaldt. Vi tuslet til havna, og på vei mot den første cachen der fikk vi øye på det staselige huset dere ser i bakgrunnen:
Antar det må ha hatt en eller annen fyr-oppgave.
Det neste vi fikk øye på var de store havfruene:
Jeg aner ikke om det er det skulpturen heter, men de er jo havfruer og de er større enn den lille i København, så da kaller jeg de det 😉
Så var det ut til cachen, og den fant vi uten store problemer:
Selv om det ikke var skyfritt i går, så var det vakkert:
Enda litt mer tid hadde vi, så det ble en cache ved akvariet (som S fant, jeg var på god vei forbi gjemmestedet) og en til ute på en pir. Så tuslet vi tilbake mot den riktige kaia, og vi gikk gjennom noen små og trange gater som minnet om rene sørlandsidyllen:
Båten kom, og turen ut til Oscarsborg tok lang nok tid til at jeg rakk å bli kvalm, men ikke lang nok tid til at jeg hverken kastet opp eller mistet balansen da vi kom i land. Det første som møtte oss var denne støtten:
Så var jo spørsmålet hvor vi skulle gå først. Ser ikke helt ut som om C og S ble enige:
Men hovedmålet var den store bygningen, og siden det lå en cache sånn nesten på vei dit, viste jeg vei 😉 Og det som møtte oss var fire konger:
Mektig å stå mellom signaturene deres!
Så kom vi ned til hovedbygningen. Den er formet som en halv sirkel, og inngangen fra siden vi kom var en vindelbro over en vollgrav! Stilig!
Og små søte kanoner som vi er vant med fra Fredriksten.
Innenfor muren kom vi til en stor plass, og tvers ovenfor vindelbroen var denne veggen:
Når vi så gikk på utsiden av den buede muren (ikke gjennom døra på bildet over), fikk vi denne utsikten utover Oslofjorden:
Ser du godt etter på bildet over, kan du se strømninger fra to sider rett over treet i midten av bildet. På bildet over står jeg også rett foran en kanon, og den er av et litt annet kaliber enn kanonene ved vindelbroen:
Oscarsborg har jo en gammel historie, i likhet med Fredriksten, men Oscarsborg spilte også en stor rolle i WWII, og det var herfra Blücher ble senket. Utrolig mektig å tenke på, og jeg ble faktisk veldig følelsesmessig påvirket av dette.
Vi gikk så inn igjen, og på vei dit fant vi jaggu enda en vollgrav:
Vi tilbrakte en god stund inne på museet, tittet på bilder og videoer, leste informasjon og så utstillinger om hvordan de levde her under krigen.
Før båten gikk rakk vi en liten tur over på den nordlige øya (kun en bitteliten bro å gå over). Jeg tittet kjapt etter en av cachene der, men tok meg ikke tid til å lete skikkelig siden båten straks skulle gå. Og nede ved kaia fant jeg dette gjerdet, stilig:
Du ser båten i bakgrunnen.
Båten går til/fra to kaier i Drøbak sentrum, og vi valgte å gå i land på den kaia vi ikke dro fra. Dermed fikk vi en liten spasertur tilbake til bilen, og der fant vi dette skiltet over inngangsdøra til et hus:
Disse menneskene hadde tydeligvis en stor plass i Drøbak, for de var også involverte i kirken (og ja, det var en cache der 😉 ):
Nå var vi rimelig kalde og sultne, så vi gikk tilbake til sentrum/Storgata og inn på Peppes for en kopp/glass kakao og en varm baguett:
Og en selfie, så klart:
Nå var det tid for shopping, så vi kjørte ut av sentrum til Drøbak Amfi. Endte opp med å få gjort unna 5 julegaver, og kjøpte 3 ting til meg selv, blant annet et nydelig og utrolig mykt lilla/rosa skjerf til kr. 20,-, førpris kr. 199,-!
Nå var det helt klart middagstid, og vi diskuterte om vi skulle finne et sted å spise på vei hjem eller om vi skulle dra inn til Drøbak sentrum igjen. Vi valgte det siste, og fikk dermed sett Torget og handlegatene julepyntet:
Det er julehuset dere ser bak til venstre.
Vi prøvde oss på 2 restauranter først. Den ene hadde et litt for høyt prisnivå for hva jeg synes var ok (i likhet med de fleste butikkene i handlegatene, blant annet så vi ei jakke til kr. 13.000,- (eller var det 16.000,-?) hengende på utsiden av en butikk), den andre restauranten var nok litt for brun. Så vi endte på en kinarestaurant som ihvertfall jeg synes hadde en veldig god atmosfære, fine priser og god mat. Jeg valgte kyllingspyd, vårruller og scampi:
Så var det bare å dra hjem, men ikke uten en stopp på Storebaug:
Rart det der, hvordan det nesten alltid blir en stopp der når man har vært langt avgårde og/eller borte hele dagen 😉
Jeg var hjemme rundt 2145, nesten 14 timer etter at jeg dro hjemmefra. En veldig fin, interessant og koselig dag med to jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Vår julaften
Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!
Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:
Alt som normalt rundt vårt bord:
Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:
Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.
Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:
Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:
Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.
Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!
Blir det noe pakke på meg snart, eller?
JA!
Mamma pakker opp pakke:
I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også 🙂
Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:
Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.
I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3
Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).
Fortsatt god jul!
Del dette på:
-
Juletre, og julaften med nogo attåt
Jeg er ekstremt kresen på juletrær. De skal være i rett høyde, ha en jevn helling utover fra topp til bunn, de skal være lubne, og de skal være tette. Og det skal være vanlig gran. Punktum finale. Plasttre har aldri vært et alternativ, da det selvsagt også skal lukte grantre i huset. Så hva i himmelens land skjedde i år???
Jeg har egenhendig, på eget initiativ, kjøpt et falskt juletre. Jeg!!! Spør meg ikke hvorfor, jeg aner ikke hvilke argumenter jeg har brukt ovenfor meg selv engang.Lekkert? Nja, not so much. Til og med Nairo ser skeptisk ut:
Hvordan resultatet ble? Det kommer, det kommer 🙂Utover kvelden lille julaften kjente jeg at formen var nedadgående, men jeg satset alt jeg hadde på at det var ekstremt kortvarig.
Litt av årets julepynt:
Da jeg våknet julaften var det ingen tvil om at jeg var blitt dårlig. Feber og sår hals. Så konklusjonen min må være: ha aldri ferie, man blir alltid syk uansett.
Etter at Eileif hadde hentet mamma, tok han med Nairo ut for en tur. Der møtte de en løs hund, og selv om de hadde vært borti hverandre, trodde Eileif at det hadde gått fint. Nairo hadde haltet bittelitt på vei hjem, så jeg tok en sjekk, men fant ikke noe galt.
Advarsel! Potensielt ekkelt bilde følger etter neste avsnitt! Scroll fort forbi hvis du vil lese hvordan resten av julaften gikk.
En liten halvtime før middagen var ferdig, oppdager jeg noen blodflekker på gulvet, og da var det bare å sjekke Nairo igjen. Og joda, oppe på toppen av høyre frambein var det et hull:
Ikke mer enn 2-3 mm i diameter, oppdaget vi etter å ha fått vasket bort en haug med blod og klippet litt pels. Jeg har ikke vært borte i sånt før, så jeg følte det var helt riktig med en telefon til veterinærvakta. Hun forklarte meg hva jeg skulle gjøre, og Nairo overrasket igjen med å være tålmodigheten selv, så nå skyller vi og passer på at det holder seg åpent og fri for smuss, og det går kjempefint. Bank i bordet, ikke noe problem så langt, og det virker ikke som han har noe vondt.Så da ble det julemiddag hos oss også. Nydelig kalkun som vanlig:
Legg merke til at glassbjellene som i fjor hang i den nederste gardinstanga i år har totalt overtatt den øverste gardinstanga, og det er knapt så jeg har plass til noen flere.Mamma måtte skjære opp mer kalkun underveis i middagen. Hun og Nairo har aldri blitt noen perlevenner, men jeg skal love dere han er glad i henne når hun lager mat:
Etter litt rydding og avslapping i hver vår sofa/stol, var det høy tid for pakker. Nairo var også klar for pakker:
Og som dere ser, ble ikke treet så aller verst. Det er jo ingen tvil om at det er av plast, men utifra mine kriterier så scorer det ganske høyt på lista. Det kunne vært bredere ned mot bunnen og det kunne absolutt vært tettere, men til den prisen er det helt greit. Så får vi se om jeg får abstinenser etter et ekte tre neste jul, eller om dette blir tatt frem igjen 🙂Nairo fikk gaven sin, og han er en racer på å pakke opp:
Og vi tre tobeinte fikk også så mye fint! Jeg fikk så masse som jeg ønsket meg! Og så fikk jeg masse annet som passet perfekt, så det har vært en nytelse å gå gjennom alt igjen i dag og rydde det på plass.Det tok litt tid før Eileif skjønte hva den siste gaven han fikk var:
Men det var en dobbel hengekøye til turbruk, noe han har sagt lenge at han ønsker seg.Husker dere i våres, når jeg sa at jeg la vekk strikketøyet for sommeren? Det var en blendahvit løgn, for jeg har strikket som besatt i hele sommer for å bli ferdig med ikke mindre enn 4 julegaver, og her er mamma sin:
Trekantskjerf og pulsvanter, akkurat som jeg har strikket til meg selv før. De tre andre settene gikk til jentene i Grillkløveret, her er fargene de har fått:
Jeg har festet på et ørlite hjerte som det står Made with love på.I dag har Eileif kjørt hjem mamma, og ellers har det vært sløvings på høyt nivå. To halvdårlige filmer har vi sett, og vi har forspist oss på restene fra middagen i går. En perfekt 1. juledag!
Håper dere alle hadde den perfekte feiringen i går, uansett hva perfekt er for dere, og at dere får en fortsatt god jul!
Del dette på:
