-
Shopping i sommer
De som kjenner meg, vet at jeg er veldig fornuftig med penger. Et par tiår med dårlig råd har lært meg å ikke bruke penger på ting jeg strengt tatt ikke behøver, selv om jeg alltid har tillatt meg å “sløse” litt et par ganger i året, bare for å holde meg motivert til å spare ellers. Og med “sløsing” mener jeg å kjøpe f.eks. en genser jeg har lyst på, selv om jeg strengt tatt ikke trenger en genser til.
Nå har jo Eileif hatt vikariat siden før jul og nå har han jo sommerjobb på samme sted, så økonomien har vært litt mindre trang. Det har resultert i at vi har kunnet unne oss noen ting vi normalt ikke ville ha kjøpt, pluss at vi har fått overført en god sum til sparekonto for de større kostnadene vi vet kommer før eller senere.
Så hva har jeg shoppet? Nå skal jeg ikke vise alt, men her er noen utvalgte godbiter:
Fjällräven Vidda Pro Turbukse
Når en turbukse er så rød og fin som denne, er det klart at den roper etter å bli kjøpt:Det skal sies at den er litt blassere i rødfargene enn det ser ut som på bildet, men jeg elsker den! Og når den i tillegg var på tilbud, slo jeg til. For jeg hadde ikke kjøpt den til prisen den har nå.
I tillegg har jeg kjøpt to topper fra Stormberg, her og her. Rosa! Passer ikke så godt til den fine røde turbuksa, men man har da andre bukser man kan bruke toppene til 😉
Cubus er en butikk jeg sjelden er innom, da jeg synes mye av klærne deres har en merkelig passform som ikke passer på min kropp. Men da jeg var på jakt etter tynne kosebukser til bruk nå på sommeren og kom over denne, da slo jeg til. Og jeg har ikke angret et sekund!
Jeg har faktisk kjøpt 3 av denne, lys grå, mørk grå og sort. Elsk! Myk, tynn, behagelig, komfortabel.
Tidligere i år fylte butikkjeden Vita 35 år, og de hadde en konkurranse på Instagram hvor 5 vinnere ville vinne gavekort på kr. 3.500,- hver. Jeg ble med for moro skyld, selv om jeg egentlig tenkte at jeg ikke ville fortjene å vinne, jeg som bryr meg så lite om make-up og slikt. Men jaggu vant jeg!
Vi har to Vita-butikker i Halden, og hun som driver butikken på Halden Storsenter er et unikum av ei jente. Superkoselig, ekstremt kunnskapsrik og serviceminded til tusen og tilbake. Så med et gavekort på den størrelsen fant jeg ut at jeg skulle prøve meg frem i hudpleie-verdenen, og hun har penset meg inn på produkter fra Ole Henriksen. Ekstremt dyre produkter i min mening, men jeg ser jo at de gjør en forskjell, og når de i tillegg er utrolig drøye i bruk, blir ikke den reelle kostnaden så høy i lengden.
Jeg har noen kroner igjen på gavekortet og et par produkter til jeg ønsker å prøve, jeg må bare få brukt opp det jeg har fra før. Og hvis de siste produktene er like bra som de andre jeg bruker, tror jeg at jeg har fått satt sammen en serie som fungerer bra for meg, og jeg har fått laget en rutine som jeg faktisk orker og gidder å følge. Tommel opp for dét, og trenger du noe som helst innen skjønnhet og velvære, er Vita på Halden Storsenter stedet å gå!Husker dere innlegget om ny sofa? Etter mye om og men, etter å ha dratt ned og sett på sofaen en gang til, bestemte vi oss i forrige uke for å bestille den øverste sofaen i innlegget jeg linker til. Men da viste det seg at stoffet var gått ut av produksjon, og tilsvarende stoff også var gått ut av produksjon, så den eneste modellen de kunne selge meg var utstillingsmodellen. Den passer ikke inn her hos oss, så da ble det ingen sofa i denne omgang. Helt greit sånn egentlig, selv om jeg var klar for ny sofa.
Det siste jeg vil ta med i dette innlegget, er også noe jeg ikke har kjøpt (i likhet med sofaen), men jeg grubler veldig. Mitt trofaste Nikon D80 begynner å dra på årene, og jeg synes ikke bildene blir like bra som tidligere. Det er mer vanskelig å få fokus på bildene, jeg kan ikke lenger velge hvor jeg vil ha fokus (f.eks. ved bruk av macroprogrammet), og det er noe som er løst inni der, for det skrangler litt. Jeg husker ikke når jeg kjøpte det, men det må være rundt 10 år gammelt om ikke mer, og det har vært med på mye.
Så nå sikler jeg på dette, et Nikon D7100:Det er fryktelig mye penger, og man kan argumentere med at jeg har både mobil med kamera og et kompaktkamera, men for meg blir det forskjellig bruksområde på disse tre typer kameraer. I tillegg kan ikke fargegjengivelsen på kompaktkameraet måle seg med det i et speilrefleks, spesielt på bilder tatt innendørs.
Jeg har nesten hele summen på sparebøssa mi, penger jeg sparer til nettopp slike ting som dette. Eileif har tilbudt seg å gi meg restbeløpet som forskudd på bursdagsgave, men jeg synes restbeløpet er altfor høyt som bursdagsgave. Jeg kan også ønske meg penger til bursdagen min, kjøpe kameraet nå og legge pengene jeg får i gave inn i det vanlige husholdningsbudsjettet for å veie opp for det jeg har brukt. Samtidig har jeg bestemt meg for å ønske meg penger til nytt kjøkkenservise. Så nå går dagene med på å argumentere frem og tilbake for meg selv. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å bruke så lang tid på denne stille argumenteringen at tilbudet jeg linker til er over, og avgjørelsen dermed har blitt tatt av seg selv. Har dere noen gode argumenter for eller imot, kom med de!Jupp, dette var altså litt av min shopping, litt av min ikke-shopping og litt av min kanskje-shopping i sommer. Har dere shoppet noe dere er ekstra fornøyd med i det siste?
-
Første del av ferien er over
Nå er jeg ferdig med ferien for denne gang. Har en uke ferie igjen før det braker løs, og akkurat denne uka er jeg helt alene på jobb. Selv om jeg er glad i kollegaene mine, så er det godt å sitte alene også 🙂
De to ferieukene jeg har hatt har vært innholdsrike på alle måter. Men feriefølelsen startet egentlig helgen for 5 uker siden, og så gikk det slag i slag hver helg frem til for en uke siden.
For 5 uker siden var det nemlig årets Grillkløverkveld. En, som vanlig, herlig kveld med skjønne venninner, nydelig mat og fantastisk utsikt:
Helgen etterpå var det geocachingevent på Spåtind, og også vår 5 års bryllupsdag. En strålende helg med masse hyggelige mennesker, gode venner, flinke arrangører og en herlig fjelltur:
For 3 uker siden var det Mat- og Havnefestival i Halden, men den ble avlyst for min del da jeg av triste årsaker måtte til København. Det ble allikevel en koselig helg med masse inntrykk, nydelige mennesker og noen få severdigheter:
For to uker siden var endelig helgen da tre av oss Lapphundcachere klarte å møtes i Hallingdal for fjelltur. De to andre har i ettertid fullført runden vi egentlig skulle gått den helgen, og selv om jeg synes det er litt trist at jeg ikke orket, så er jeg så absolutt fornøyd med turen vi fikk til.
Og for en uke siden dro vi til gode venner i Skjåk. En fin helg med skravling, sightseeing og fjelltur:
Foregående uke ble brukt til husarbeid, hyttearbeid, totalt avslapping og noen fine småturer, og jeg tror det er sånn den siste ferieuka blir også. Skal bare jobbe litt til først 🙂
Hvordan har din ferie vært? Eller kanskje du har ferie akkurat nå? Fortell!
-
Langhelg i Skjåk
Siden Eileif har sommerjobb i år også, blir det ikke noen ordentlig ferie på oss. Vi fikk oss jo en helgetur da vi var på Spåtind, og heldigvis fikk han ta noen fridager til, sånn at vi kunne ta oss en langhelg i Skjåk. I går kom vi hjem fra den helgen, og her er våre opplevelser.
Torsdag
Vi kom oss avgårde ved halv ni-tiden om torsdag. Hadde noen få stopp underveis, men startet selve cachingen etter at vi hadde svingt av E6 ved Otta. Det ble 8 cacher på veien fra Otta og hjem til Heidi og Tore, blant annet en med denne vakre utsikten:Resten av kvelden ble brukt til skravling og inntak av god mat, pluss at vi fant 2 cacher i gangavstand. 10 cacher totalt denne dagen.
Vi var så heldige at vi fikk låne Heidi og Tores bobil som overnattingsplass i hagen deres, kunne ikke hatt det bedre!
Fredag
Siden vertskapet ikke har ferie, var dette dagen Eileif, Nairo og jeg skulle bruke på biltur. Kunne ikke la sjansen til å logge cacher i to nye fylker gå fra meg, og samtidig se litt av Norges vakre natur. Så vi satt oss i bilen og kjørte vestover. Plukket selvsagt cacher underveis, både enkle og vanskelige, noen midt i ingenmannsland og noen med slik utsikt:Der veien deler seg og man kan velge å fortsette rett frem og inn i Sogn og Fjordane eller ta til høyre og kjøre inn i Møre og Romsdal valgte vi å stoppe litt. Denne lille elva måtte bare foreviges:
Så tok vi til høyre, nå skulle det logges cache i Møre og Romsdal og vi skulle se Geiranger!
Det er jo turistsesong så det duger nå, så den snirklete veien ned mot Geiranger ble til tider en prøvelse mellom biler, busser, bobiler, biler med campingvogner, motorsykler og sykler, men naturen var altså så fantastisk at det var verdt hvert eneste sekund. Se bare på dette:
Legg merke til setra til høyre, lurer på om den fortsatt er i bruk i det hele tatt?
Så kom vi til utkikkspunktet der cachen er, og for en utsikt!
Man har jo sett utallige bilder akkurat herfra og fra utkikkspunktet dere ser til høyre i bildet, men det å stå der selv og se det med egne øyne var helt magisk, og jeg måtte gråte en skvett da de nasjonalromantiske følelsene tok helt overhånd. Er det rart man er stolt av å være norsk? Cachen ble funnet enkelt og greit, ikke noe problem selv om det hele tiden var mange titalls mennesker rundt oss.
Vi valgte å kjøre helt ned i Geiranger for å kjøpe litt mat og noen suvenirer, og det var helt klart vakkert på havnivå også:
Så kjørte vi opp igjen samme vei, og tok så turen gjennom tunnelene og inn i Sogn og Fjordane. Cachevalget var Øvstebrofossen, og her var det omtrent umulig å finne cachen uten hjelp av spoilerbildet i cachebeskrivelsen, satellittforholdene var elendige. Men heldigvis fant jeg cachen og jeg fikk meg også en dusj da jeg prøvde å ta noen fine bilder av fossen:
Man kunne nemlig følge en tilrettelagt sti enda lengre ned og mot fossen, og der var det umulig å gå uten å bli våt.
Så kjørte vi tilbake oppover, men valgte Gamle Strynefjellsvei på tilbakeveien. En elendig vei å kjøre på, men naturen er like fantastisk her:
Det ble selvsagt noen cachestopp her også, og Nairo fikk kommet seg ut på litt snø:
Gutta mine koste seg i finværet:
Den siste cachen for dagen lå i nærheten av denne brua:
Veldig glad for at jeg slapp å gå over den! Men jeg er imponert over Nairo som turte å gå helt opp hit, det var en bratt trapp opp til selve brua.
14 cacher ble totalen denne dagen, og i dag som i går ble kvelden brukt til skravling og god mat.
Lørdag
Heidi har lagt ut en PT på 90 cacher i Skjåk, og den opprinnelige planen var å ta noen av disse opp på en topp denne dagen. Men jeg ville også veldig gjerne ta PT’en på Aursjoen da jeg har blitt veldig glad i kulturstirunden der og ville vise den til Eileif. Så siden værmeldingen ikke var helt på vår side denne dagen, valgte vi Aursjoen da det er en lettere og kortere tur.Denne PT’en har nylig blitt en geoart, nemlig en søt fisk (se cache #01 her). Og etter å ha tatt en annen cache på vei opp, parkerte vi bilen og la i vei:
Nairo var jo med sist jeg var her, men dette var nytt område for Eileif, og heldigvis likte han det like godt som jeg gjør. Og som vanlig hadde Eileif og Nairo en “løse verdensproblemer”-stund på denne turen også:
Vakreste gutten min i nydelig fjellnatur:
Han fikk for seg at han skulle få et lite anfall i lyngen, det var sikkert sauemøkk der. Eller så lekte han gjemsel med oss:
Tittei! Var det noen som sa noe morsomt? 😀
Cachene ble logget i rask rekkefølge. Ca halvveis på turen ligger det en steinbu, det var der Heidi fikk sitt aller første cachefunn for ca 3 år siden. Cachen lå nøyaktig på samme sted om lørdag, og naturen var like vakker som sist:
Eileif innviet sitteunderlaget sitt her ved bua, men oppdaget mot slutten av runden at han hadde glemt det igjen. Så nå flagrer det et sitteunderlag rundt som en snål fugl ett eller annet sted ved Aursjoen 😉
Mot slutten av turen får man et lite inntrykk av hvor høyt oppe man er i forhold til Skjåk. Det ser nesten ut som om Nairo sitter og ser ut over sitt kongerike:
Totalen for dagen ble 25 funn og en tur på ca 7 km på fjellet. Noen små regnskurer, ellers nydelig turvær som vi koste oss glugg ihjel i.
Og igjen; skravling og god mat på kvelden. Dette ble dessverre en vond kveld for vertskapet, les mer hos Heidi hvis du er interessert. Mitt hjerte gråter for de <3
Søndag
Vi startet søndagen med å finne en cache Heidi hadde fått publisert for ikke så lenge siden. Så en deilig frokost sammen, før vi pakket oss ut av bobilen og satt kursen hjemover. To cacher til tok vi, pluss en stopp for å spise litt, ellers gikk det strake veien uten noen som helst problemer underveis.Totalen for dagen var 3 cacher, totalen for helgen ble 52 funn, inklusive to nye fylker på kartet.
Det var godt å komme bort litt sammen, ha en følelse av ferie, se nydelig norsk natur, og kose seg sammen med gode venner. Vi må absolutt prøve å sees oftere enn hvert tredje år!
Resten av min ferie skal brukes til smått og stort her hjemme. Avslapping og gjøremål hånd i hånd, akkurat sånn en ferie skal være.
-
Spåtind 2016
Denne helgen var en helg vi hadde sett frem imot i lang tid: det skulle være eventhelg på Spåtind! Og når vi i tillegg skulle feire 5 års bryllupsdag på lørdagen, måtte jo dette være den perfekte måten å feire på, med litt caching, en fjelltur og festbuffet på kvelden.
Eileif og Nairo hentet meg etter jobb på fredag, og litt over klokka 19 kom vi frem til hotellområdet vi skulle tilbringe helgen på. Vi fant parkeringsplass, fikk registrert oss hos sekretariatet og skrevet oss inn i loggboka før vi så gikk på leting etter kjentfolk vi visste allerede var der. Utsikten fra hotellområdet var upåklagelig:
Og inne i Grautbua:
fant vi de vi var på jakt etter, nemlig Herr og Fru Høst, og Hekaei og hennes mann Kaoskontroll. Sistnevnte par har jeg ikke sett på nesten 3 år og Eileif hadde aldri møtt de, så det var utrolig koselig!
Vi ble sittende og skravle en stund før vi gikk opp til parkeringsplassen, hvor Heidi og mannen hadde fått plass på skjermet avdeling:
Helt perfekt og akkurat sånn de ønsket å ligge!
Vi fikk egentlig teltplass mellom to hytter helt inntil hotellet, men med tanke på Nairo var ikke det noen god løsning. Men når både Heidi og mannen pluss arrangørene av eventhelgen sa ok til at vi kunne sette opp teltet like utenfor skjermet avdeling, var vi utrolig fornøyde! Da var det størst sjanse for at Nairo ville slappe av, siden han da var noen hundre meter unna hotellet, der det var mest trafikk av biler og folk.
Natt til lørdag sov jeg ikke veldig godt, jeg gjør gjerne ikke det den første natta i telt. Men Eileif og Nairo sov godt, og vi startet dagen med hotellfrokost og utveksling av gaver (hurra for 5 års bryllupsdag!) før vi satt kursen mot dagens fjelltur.
Målet for denne helgen var ikke å logge så mange cacher som mulig, men vi stoppet for å ta 1 cache på vei mot parkeringsplassen, og der hadde vi denne utsikten tilbake mot hotellområdet:
Planen var to cacher på fjellturen: Solskiva og Djuptjernkampen. Begge disse toppene ligger i området beskrevet på skiltet ved stistart:
Oppover mot Solskiva gikk det egentlig helt greit. Været var også perfekt for turgåing, lettskyet opphold og litt vind.
Men, det er dette med oppoverbakker for oss som bor på Østlandet, de tar på uansett hvor greie de er. Så vi fant fort ut at vi heller ville bli litt slitne og bare ta én cache fremfor å slite oss ut for to cacher. Og når den avgjørelsen først var tatt, ble det på en måte enda enklere å komme seg videre mot Solskiva, siden vi da visste at vi hadde bedre tid.
Nairo synes nok det var varmt å gå, men han koste seg så absolutt på tur:
Og da vi kom til små bekker, benyttet han alltid muligheten til å drikke litt og til å avkjøle labbene:
Så kom vi ut av småskogen og fikk full utsikt mot dagens mål: Solskiva som ligger midt i bildet:
Skjønner hvorfor den har fått navnet sitt, for som dere ser, ser den bratt og utilgjengelig ut fra denne kanten. Men litt lengre ned skal dere få se et bilde av oppstigningen vi gikk på baksiden, og når man da mentalt kombinerer disse to bildene, ser man helt tydelig ei solskive.
På bildet over ser dere Djuptjernkampen til venstre i bildet. Ikke langt imellom toppene, men stigningen til sistnevnte er vesentlig brattere enn til Solskiva.
Og Nairo koste seg fremdeles på tur:
Etter å ha gått forbi den bratte kanten på fjellet, kunne vi ha fortsatt stien rett frem mot Djuptjernkampen. Men vi fulgte stien som gikk mot høyre og så videre tilbake, parallelt med stien vi kom fra, opp mot toppen. Og her ser dere den brede, flate kammen vi gikk opp, en jevn stigning hele veien:
Og så var vi ved varden på toppen, 1184 moh:
Her ser dere igjen Djuptjernkampen i bakgrunnen, og deler av den fantastiske utsikten vi hadde hele veien rundt oss.
Her er utsikten tilbake dit vi kom fra:
Stien er tydelig, og nederst i bildet, litt til høyre for midten blant det lysere gresset, ser dere en liten sort prikk som faktisk er to mennesker, de første menneskene vi hadde sett på hele turen. De valgte den bratte oppstigningen, som vi senere valgte å gå ned.
Det blåste noe veldig på toppen, så Nairo ble ordentlig fluffy og jeg fikk hentesveis 😉
Cachen ble heldigvis funnet veldig lett, og Eileif og Nairo tok seg tid til litt lek:
Vi fant oss så en perfekt plass i le for vinden, bare et par meter under varden på fremsiden av toppen, der det var som brattest ned. Eileif storkoste seg med en form for frysetørket kaffe, som forsåvidt fungerer på samme måte som turmat:
Jeg koste meg med te og matpakke fra hotellet:
Og Nairo fikk både vanlig mat og frysetørket mat. Han sov ikke noe på denne turen, slik som han gjorde da vi var på Vehuskjerringa i fjor, men han slappet av etter maten:
Egentlig hadde vi ikke lyst til å forlate denne vakre plassen, vi satt godt, hadde sola i ansiktet når den brøt gjennom skylaget, og det var så mye fint å se på uansett hvilken vei vi så. Men tilbake måtte vi jo, og Endomondoen viste såvidt i underkant av 9 km da vi kom tilbake til bilen. Slitne var vi, men det skal man også være etter fjelltur. Og vi angret ikke på at vi droppet Djuptjernkampen, den kan ligge og vente på oss til en annen gang.
Da vi kom tilbake og hadde parkert, gikk vi ned til hotellet for å skrive oss inn i loggboka og se hva som foregikk. Og loggboka var så absolutt noe for seg selv!
Ja, et helt bord! Jeg glemte å spørre hvor bordet havner etter helgen, men jeg regner med at noen tar godt vare på det.
Legg også merke til det herlige hundehuset 🙂
Geosport.no hadde utsalg på eventet, og selvsagt ble det litt shopping. Jeg fikk meg en lanyard, en write-in-the-rain-penn og Signal:
Han sitter nå og titter på meg fra en hylle ved siden av pc’en 🙂
Eileif shoppet ikke noe denne gangen, men han kjøpte seg både event-t-skjorte og event-coin da vi kom fredagskvelden.
Både Eileif og jeg fikk tatt oss en dusj på hotellet, det var godt etter fjellturen. For Nairos del ble vi så sittende ved bilen frem til en halvtimes tid før festbuffeten, da slo vi følge med Heidi og mannen hennes ned til hotellet. Etter å ha funnet Herr og Fru Høst, kom vi oss inn i matsalen på hotellet, som var fylt til randen med geocachere fra fjern og nær, og det var nydelig mat på alle mulige måter. Hotellet skal ha stjerne i boka for hvordan de taklet å ha så mange besøkende på én gang!
Det var godt å sette seg ute etter maten, og like ved uteplassen, med utsikt over innsjøen, var disse to installasjonene:
Jeg tror det var mulig å leie “kula” til overnatting, men “tønna” aner jeg ikke hva blir brukt til.
Det ble tidlig kvelden på lørdag. Når vi sover i telt, pleier vi ikke å lukke igjen myggnettingen mellom forteltet og innerteltet på grunn av Nairo, da han ligger i forteltet. Midt på natten våknet jeg av at regnet trommet på teltet, og da var ikke Nairo treg med å komme inn og legge seg mellom Eileif og meg 🙂 Men da jeg sto opp litt over 6 på morgenen, skinte sola så fint på regndråpene på teltet:
Etter nok en nydelig hotellfrokost var det tid for CITO. Her ble vi delt opp, og Eileif ble med den gjengen som skulle legge ut klopper/paller i en turløype hvor det også var blitt lagt ut en cacherunde dagen før. Jeg gikk oppover i slalåmbakken for å plukke søppel da jeg ikke hadde vanntette sko på meg. Det ble fryktelig varmt oppover i bakken, og det var ikke mye søppel heller. Men utsikten ned mot hotellet og omgivelsene var upåklagelig:
Vi hadde egentlig tenkt å spise hotellunsj etter CITO’en, men bestemte oss for heller å sette nesa hjemover. Stoppet og logget en cache noen kilometer fra Spåtind, neste stopp var på Espa for å kjøpe boller og bytte på hvem som kjørte, og så stoppet vi på McDonalds på Vestby for en kjapp middag. Hjemme på gårdsplassen på slaget 1700.
En fantastisk helg var så over. Nydelig natur, glimrende organiserte eventer og hjelpsomme arrangører til tusen og tilbake, gode venner og god mat. Som sagt, så var ikke målet å logge massevis med cacher, så jeg er kjempefornøyd med 2 eventer, 1 CITO og 5 cacher (hvorav 1 letterbox, min første). Det eneste lille jeg eventuelt kan sette fingeren på, er at de antagelig ikke forutså hvor mange som kom til å komme med bobiler og campingvogner, så det ble litt trangt om plassen for de. At vi måtte ligge noen hundre meter fra hotellet var vi bare glade for.
Hvis de skulle sette igang med en ny runde neste år, håper jeg at vi får mulighet til å være med, for dette frister til gjentakelse, og jeg har lyst til å se mer av det vakre området. Anbefales på det sterkeste!
-
Mørkbukta
Mørkbukta cacherunde er en runde som strekker seg innover i terrenget med utgangspunkt i Mørkbukta nordvest i Femsjøen i Halden. Den runden bestemte vi oss for å ta i dag, her er cache nummer 1 i runden.
Vi parkerte litt over klokka 1030 ved angitte parkeringskoordinater og ble møtt av denne utsikten over Mørkbukta:
Og så var det bare å følge stiene og cachene innover.
Jeg glemte kameraet mitt i dag, så alle bildene er tatt med mobilen. I tillegg hadde jeg lite strøm på mobilen, så det ble ikke mange bildene. Men litt fikk jeg knipset.
28 cacher totalt på runden, og alle var lette å finne på gode koordinater og hint. Nøyaktig sånn jeg liker det når fokuset skal være på tur og natur. Sånn som en vakker liten bekk:
Vi måtte over en del våte partier og noen små myrer, og de som vedlikeholder disse områdene har vært flinke til å legge ut klopper. Da kan man kose seg og se på all myrullen istedenfor å konsentrere seg om å ikke bli våte på beina:
Ca halvveis på runden fulgte vi Blytjern en liten stund. Og da fikk jeg også for første gang besøkt gapahuken der:
Et nydelig sted hvor vi tok oss en pause og spiste deilige baguetter fra bakeren i Tistedal.
Noen cacher senere tok vi oss nok en pause, og da satt Nairo stille lenge nok til at jeg fikk knipset et bilde av han også:
4 timer etter at vi startet var vi tilbake ved bilen. 7,5 km, i underkant av 2 timer effektiv gåtid, alt i nydelig turvær; delvis overskyet og litt vind.
Ettermiddagen ble avsluttet med deilig grillmat, og kvelden benyttes til sløvings. En perfekt lørdag!
-
En minitur på 17. mai
17. mai-tradisjonen her i huset er å gjøre minst mulig, så dra til mamma for å spise så mye lunsj at vi ikke orker å spise middag, og så gjøre minst mulig på kvelden. I år er ikke mamma hjemme, så da ble det litt endring i planene.
Siden turene både om lørdag og i går var såpass lange, var det egentlig ikke nødvendig med noen langtur i dag også. Men ut ville jeg, og jeg fant en fin cache et lite stykke ned i Sverige som det kunne være moro å finne. Eileif ble med, og nedover kjørte vi. Litt på lykke og fromme, siden turGPS’en ikke har kart i akkurat dette området, men vi fant frem til parkeringen takket være at Eileif var litt lokalkjent og at det var skiltet fra hovedveien.
Vi ville til Olsborg, restene av en borg fra begynnelsen av 1500-tallet.
I samme område lå det som svenskene kaller en Domarring. Jeg vet ikke hva det korrekte norske ordet er, men det er en ring av store steiner. Ikke stort å ta bilde av egentlig, så vi gikk videre mot Olsborg.
En vakker eng i sommerskrud lå inntil stien:
Og like etterpå begynte stigningen:
Få meter etter trappa var vi på toppen, så dette var en skikkelig minitur. Så kort at det egentlig ble altfor kort. Men men, vi brukte god tid til å titte oss rundt når vi først var der. Cachen fant vi fort, så da var det tilbake til enda en infotavle:
På tegningen til høyre på infotavlen kan dere se en skravert firkant. Restene av denne var like ved tavlen:
Og det var egentlig det eneste som var ordentlig synlig. Men det var en nydelig utsikt i begge retninger, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor noen ville bo der en gang i tiden:
Så gikk vi den korte biten tilbake til bilen, stoppet på en Ica-butikk og handlet litt, og har ellers tatt livet helt med ro her hjemme. Nairo har fått gnage på et skikkelig kjøttbein, Eileif og jeg har kost oss med grillmat, og nå er det egentlig TV resten av kvelden. En nesten perfekt 17. mai, men jeg må innrømme at jeg savner mammas eggerøre og potetsalat. Og jeg savner henne, men jeg vet hun har en bra feiring i utlandet 🙂
Håper dere har kost dere denne nydelige 17. mai!
-
Geocaching i havgapet
Fridager vil jeg helst bruke til turer, og siden gårsdagen ble en sløvedag, så kjente jeg på hele kroppen at jeg ville ut i dag. Prøvde i går kveld å finne ett eller annet sted uten for mye opp og ned (pga mine knær), og som samtidig ikke ble altfor langt å gå (pga Eileifs føtter), men klarte ikke finne noe.
Prøvde på nytt i dag, og kom da over en runde pluss noen cacher ekstra på Kragenäs, like innenfor Resö, litt over en mil i luftlinje sør for Strömstad. Det tok oss en liten time å kjøre dit, men det var det så absolutt verdt.
Den første cachen lå på parkeringsplassen, resten fulgte en natursti rundt i terrenget. I tillegg tok vi to cacher som ikke tilhørte runden, men som var naturlig å stikke bortom.
Terrenget varierte fra smal skogssti med buskas helt inntil oss, til fine skogsveier, til nydelige utkikkspunkter både på havnivå og i høyden, til strand og sand. Siden dette tilhører et naturreservat var det også til dels hinderløype enkelte steder:
Men det var godt merket stort sett hele veien, og med cachene å følge er det lett å finne frem.
Etter noen cacher kom vi til en ganske nybygget gapahuk:
Ikke noen utsikt å snakke om, men det er helt sikkert fint å overnatte her uansett, og det var et stort og fint område rundt gapahuken med blant annet et picknickbord.
Som sagt var det veldig variert terreng. Her fra et lite område hvor det var ganske åpen skog med veldig høye og slanke trær:
Og litt senere kom vi til et helt åpent område, det må ha vært noe dyrket mark eller beite for dyr her en gang i tiden:
Ett av stedene hvor vi måtte lete litt etter cachen, hører jeg Eileif si “Næmmen!” bak meg. Jeg spurte om han fant cachen, men nei, han fant noe helt annet:
Jeg var veldig kjapp med å ta et bilde og så fjernet vi oss derfra. Cachen lå heldigvis et godt stykke unna. Jeg kan ingenting om egg, men etter litt googling lurer jeg på om dette kan være trost. Noen som kan hjelpe meg?
Så kom vi til en cache som ikke var en del av naturstien, og her fikk vi se havet for første gang i dag:
Det blåste som bare dét, men utpå måtte vi selvsagt:
Det var veldig langgrunt her, og Nairo var ikke helt komfortabel med bølgene som slo mot den ytterste delen av brygga. Så vi gikk inn på stranda istedenfor:
Himmel og hav, så deilig det er å være ved sjøen!
Med vinden bakfra så det plutselig ut som Nairo ble veldig sammentrykt og kort 😉
Og fremoversveis har vel egentlig aldri vært kledelig 😉
Men som han koste seg når han fikk herje litt i sanden! Ikke vanskelig å se at hele gutten smiler her 🙂
Han har jo ikke vært så mye ved saltvann, så det var mye spennende som måtte undersøkes:
Vi fortsatte på turen, og nå kom vi litt opp i høyden. Vakkert her også:
Neste gang vi har tenkt å cache ved havet, har jeg lyst til å komme helt ut til åpent hav.
Det nest siste stedet vi stoppet ved på vei tilbake til bilen var en badestrand. Her lyste det i gult og lilla på hele gressmatten foran sanden, det var altså så vakkert at et bilde aldri kan yte det rettferdighet:
Det ble 5 km og 15 funn i dag. I tillegg tror vi at vi fant ut av løsningen på en multi, så neste gang vi tar turen hit, skal vi se om vi finner den pluss de 4 andre tradisjonelle vi valgte å droppe denne gangen. De er dessverre ikke ut mot havet, men cacher er cacher, de skal selvsagt logges en eller annen gang.
En skikkelig deilig 16. mai, og det blir sikkert en like deilig 17. mai, uansett hvor jeg finner ut at jeg skal gå tur. Til byen skal jeg ihvertfall ikke 🙂
-
Hatt og hule
Dere vet vel nå hvor lite spontan jeg er, men i dag har jeg faktisk vært spontan! Det ble ikke noen skogstur i går av ymse årsaker, så i dag ville jeg ut og gå, og Eileif ble heldigvis med. Vi satt kursen mot to cacher et lite stykke ned i Sverige fra oss. Litt risikabelt, da vi ikke har kart på GPS’en i grenseområdene, men heldigvis kom vi oss inn i kartet, i god tid før vi skulle ta av den veien jeg var trygg på at vi skulle.
Målene var Amund og Rövargrottan – Munkerödshillern, og vi startet med Amund, som egentlig heter Amunds hatt, en topp med et utkikkstårn.
Den første delen av veien var skikkelig autostrada. Vondt å gå på, men på ingen måte vanskelig å følge. Og vi måtte le litt da vi fant dette skiltet:
Vi mistet merkingen da vegarbeidsområdet var slutt, men vi kom etter en liten stund inn på stien igjen, og ikke lenge etterpå kom vi til dette stikrysset:
Så da tok vi til venstre og etter en kort men bratt stigning var vi oppe på toppen og ble møtt av en benk og et utkikkstårn. Jeg prøver alltid å utfordre høydeskrekken, og i dag var jeg ganske stolt av meg selv da jeg kom høyere enn jeg trodde jeg skulle. Utsikten var skog, vindmøller og hav i det fjerne:
Nå kunne jeg lagt ut 3 bilder til av vindmøller etter vindmøller, men det er ikke spesielt fint å se på, så det skal dere få slippe.
Jeg dristet meg til å se ned, og fyttegrisen så langt det var ned til Eileif og Nairo!
Ser dere meg der oppe?
Så gikk vi tilbake til stikrysset og mot grotten. Underveis så vi både en firfisle og en stålorm, men heldigvis var ingen av lydene fra skogen tiur. Selv om jeg skvatt et par ganger…
Grotten var altså helt fantastisk!
Bålplass både på utsiden og på innsiden. Stor plass innvendig og naturlig røykhull:
Og selv om utsikten fra grotten ikke var majestetisk, så synes jeg den var vakker og koselig:
Men jeg er veldig glad jeg slipper å overnatte der, jeg hadde ikke taklet å ha det massive fjellet over hodet mitt.
Så fulgte vi rødmerkingen tilbake til bilen, så vi endte opp med å gå en runde på nesten 6 km. En herlig tur som jeg absolutt anbefaler! Jeg hadde tenkt å legge ved kartutsnitt fra Endomondo, men det virker som om Endomondo sliter litt i dag, så det får jeg heller legge til i kommentarfeltet på Facebook-siden min når alt fungerer som det skal. Så husk å følge meg på Facebook, du kan enten klikke i boksen i høyremenyen her på bloggen, eller trykke på denne linken.
I tillegg legger jeg til tider ut bilder på Instagram som ikke kommer hit til bloggen, så følg meg gjerne der også, jeg heter pilariskjersti2.
Til slutt har jeg lyst til å nevne nettsiden geocachere.no. Dette er en blogg som ikke gjør annet enn å linke til andre geocacheres blogginnlegg, du kan kalle det en samleside for blogger om geocaching. Hvis du blogger om caching, kan du si ifra til drifteren av den siden om at du vil ha med din blogg, og da vil hvert innlegg du tagger med #geocaching i din blogg automatisk bli med på samlesiden. I tillegg er siden veldig praktisk hvis du bare har lyst til å lese om caching, men vil slippe alle andre innlegg i en blogg.
Håper dere har hatt en deilig helg i det nydelige været, i dag har det faktisk vært mer sommer enn vår.
-
3,5 km og 12 funn
I februar fant jeg noen av cachene i en WT som ligger ikke så himla langt hjemmefra, rett over grensa. I dag tok vi turen tilbake dit for å finne noen til i trailen.
Jeg hadde lagt opp til en runde, hvor det bare var ett lite sted vi måtte gå frem og tilbake. Sola glimret med sitt fravær og det var litt guffent, men veldig deilig å komme seg ut litt.
En av cachene var en klatrecache, og her er jeg usikker på om jeg ville ha klatret opp selv, så jeg er glad Eileif var med:
Nairo fulgte nøye med på hva Eileif holdt på med. Kanskje jeg kan sende Nairo opp neste gang vi kommer til en klatrecache? :p
En del av trailen går forbi en crossbane, og vi hørte lenge før vi kom dit at det var folk der. Antagelig var det et stevne av noe slag, så det var en cache vi måtte hoppe over, det var stappfullt av folk over alt.
Men det var veldig moro å stå og se litt, de hopper høyt de tøffingene! Nairo synes ikke det var like moro med alt bråket, så det var ikke lenge vi ble stående.
Den siste biten tilbake til bilen var en slakk oppoverbakke, ser ut som Nairo synes det var tungt å dra på Eileif 😉
En fin liten tur på 3,5 km og 12 funn. Skulle gjerne vært ute mer i dag, men vaskemaskinen ropte på meg, og det er jo alltid andre småting som må gjøres. Så da bærer det heller ut igjen i morgen. Turen i dag var forresten turdag nummer 26 i år, så jeg ligger fremdeles litt bak skjemaet på 2 turer i uka, men det satser jeg på å ta igjen på noen av fridagene fremover i vår.
God lørdag, alle sammen!
-
En sangfugl i skogen
Siden Eileif tok gårsdagens skogstur med Nairo (jeg var og handlet på Nordby, æsj og fysj!), var det min tur i dag. Heldigvis slapp jeg regnværet de måtte gå i i går, tjihi :p
Valget falt på en liten men nydelig tur langs vannene i Trollskogen, like ved svenskegrensa. Første gang jeg gikk her var i mai i fjor, da en cachekollega og jeg fikk FTF på en nypublisering. Jeg har også gått her etterpå, men i dag valgte jeg den samme turen som første gang.
Det var helt stille i formiddag, bare noen fugler som kvitret i trekronene. Vannene lå blikk stille:
Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at området huser noen dyr jeg ikke er spesielt glad i:
Spor etter villsvin! Over alt!
Og det var da ønsket om å delta i fuglenes kvitring slo inn. Jeg pleier sjelden å gå inn for å lage lyd når jeg er ute og går i skogen, jeg synes det er mye mer moro å høre på naturen enn å overdøve den. Men er det noe jeg IKKE vil møte på, så er det villsvin. Så da ble jeg en sangfugl i skogen, og jeg pratet unormalt mye til Nairo underveis også. For disse ekle dyrene vil jeg helst skremme bort!
Men vi kom oss frem til det innerste vannet uten å se snurten til en eneste gris, heldigvis:
Her satt vi oss ned og hadde en stille stund, for nå ville jeg høre om jeg hørte noen dyr. Det eneste jeg er sikker på at jeg hørte, var en storfugl.
Nairo tittet utover vannet for å se om han kunne se noe interessant:
På vei tilbake fortsatte jeg syngingen, og plutselig hørte jeg noe inne i skogen. Dette er en ganske åpen skog, så det er lett å se langt, men jeg klarte ikke se hva det var som laget lyd. Så det var bare å øke syngevolumet og å gå så fort det var mulig å gå på denne smale stien som buktet seg opp og ned over koller og ned i små myrer.
Midt på stien fant jeg dette:
Noen som vet hvilket dyr dette kommer fra? Det er ikke villsvin, det er jeg ganske sikker på. Mistenker at det er en eller annen storfugl.
Selv om jeg hadde det rimelig travelt med å komme meg tilbake til bilen, så kunne jeg ikke bare gå fra disse kanadagjessene uten å ha tatt bilde av de:
De svømmer på vannet, midt på bildet. Og de sa klart og tydelig ifra at de ikke ville ha oss der, så det var ikke lenge jeg forstyrret de.
Jeg liker ikke at det er så mye villsvin i turområdene her omkring, å føle seg utrygg når man vil ut i skogen og kose seg er bare pyton. Så nå får jeg finne ut hva slags oppførsel som er den beste hvis jeg mot formodning skulle møte på de en gang, skrekk og gru.