-
Påsken går mot slutten
Så var denne påsken straks over. Selv om været ikke har vært av det beste, har vi fått gjort en hel haug allikevel.
Jeg jobbet de tre arbeidsdagene i forrige uke. Stille og rolig på begge skolene, fikk gjort masse av sånne ting man ellers ikke får gjort. Deilig!
På torsdag ble det en kombinert tur med Nairo og planlegging av nye cacheutlegg. I tillegg fikk jeg byttet fra julegardiner til sommergardiner på kjøkkenet. Ja, her i huset varer faktisk jula helt til påske, hvert år 😉
Jeg kjøpte ny kjøkkengardin for et par måneder siden, og jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med at den henger så mye ned i midten og buer seg så mye nederst i hjørnene:
Ser dere på denne linken, ser dere jo at den henger rett. Men det kan jo være photoshoppet, og det kan være at jeg har heist gardinen for høyt opp. Men siden vi ikke har så store problemer med at folk titter inn til oss, har jeg ikke lyst til å senke gardinen noe særlig heller. Jaja, jeg får se om jeg venner meg til den.Strikking har det blitt en del av i påsken, nå er genseren min klar for montering. Men jeg har gjort noe galt, så jeg har bedt den ene sjefen min om hjelp, så får vi se om det blir en genser til slutt.
Jeg er jo A-menneske uansett om det er hverdager, fridager eller ferie, og det innebærer at jeg stort sett aldri får sett en eneste film på tv. Alle de filmene jeg har lyst til å se går jo så sent på kvelden! Men denne påska har det gått Harry Potter-filmer på ettermiddagene, og jeg har fått sett alle sammen! I tillegg har jeg kost meg med MasterChef Australia på TLC.
Om fredag var det ikke noe koselig vær her, så det ble en sløv dag. Må ha noen sånne innimellom også!
Lørdag var vi jo på Nordens Ark, og turene ned dit lever jeg lenge på. Mange timer i frisk luft, og mange herlige inntrykk å kose seg med i lange tider.
I går var det heller ikke noe koselig vær, det bøttet ned vann nesten kontinuerlig fra morgen til kveld.
I dag startet dagen med regn, men så fort det ble opphold i formiddag, pakket jeg sekken og dro med meg Eileif og Nairo til Aspedammen lysløype for å gjøre ferdig cacheutleggene jeg startet med om torsdag. 11 cacher (10 tradisjonelle og 1 mystery(!)) ble plassert ut, og i skrivende stund tikker FTF-loggene inn. Vi møtte også årets første huggorm på turen:
Nå blir det ikke gjort stort resten av denne dagen, og i morgen er det tilbake til normale tilstander for noen uker.Har dere fått gjort alt dere ville i påsken?
Del dette på:
-
Sløvinger og sultne
I fjor fikk Eileif og jeg støttemedlemskap for 2016 på Nordens Ark. Midt i blink, da vi aldri synes vi er der nok! I går tok vi turen dit, 10 måneder etter forrige gang.
Den sørlige puduen er det minste eksisterende hjortedyret, og for meg ser den nesten ut som en blanding mellom rådyr og hare:
De røde pandaene er veldig trøtte dyr, og hvordan i alle dager de klarer å sove på denne måten, høyt oppe i trærne, er helt uforståelig for meg:
En snøleopard tar livet med ro, og lytter etter om en av de ansatte kommer med mat på en firhjuling:
En persisk leopard har fått maten sin, og koser seg storveis:
Froskehaug:
Tror det er 6 frosker (av for meg ukjent art) på dette bildet.Storkene var i full gang med paringsritualer og bygging av rede:
Vi så to ulver i går. Den ene la seg så langt borte og i noen busker at det var umulig å ta noe bilde av den. Den andre var litt mer villig til å vise seg frem, men noe skikkelig bra bilde fikk jeg ikke:
Da vi kom tilbake til snøleopardene, hadde de endelig fått mat. Den ene var fast bestemt på å få ned maten som var hengt opp i et tre:
Det var litt problematisk å klatre i dette lille treet, men vil man ha mat, så får man det til:
En lykkelig snøleopard på toppen av huset sitt:
En annen snøleopard hadde huket fast maten i tommelkloa si, og gnagde i vei:
En veldig trøtt amurleopard:
Vi fikk sett alle 4 amurtigrene, men mammaen og de to halvvoksne ungene var det umulig å få tatt bilde av. Pappaen koste seg med noen matrester inne blant trær og busker:
Vi fikk sett mange flere dyr enn dette, men bildene ble ikke noe å skryte av. 4 timers deilig tur, og ikke altfor mye folk, så vi slapp å stå i kø for å få sett dyrene. En dag på Nordens Ark er aldri feil, og vi må huske å dra ned på vinteren en gang.Del dette på:
-
Et par miniturer
I går hadde jeg store planer for turen med Nairo, men de ble hindret av altfor mye snø i skogen. Ikke noen spor som var skikkelig gått opp, så det ble litt gåing på kryss og tvers, bare så Nairo fikk litt tur. Og jeg skal love dere at han koste seg!
Han er ikke dum, den lille pelsballen, for av og til er det faktisk smart å ikke ligge først i løypa:
Mot slutten av den lille turen brøt sola såvidt gjennom skydekket:
Det ble en kort tur i dag også, men litt lengre enn i går. I dag satset jeg på grusvei i skogen, men også der var det snø som hindret oss i en lengre tur. Masse dyp slaps med is i bunnen gjorde det til en slitsom tur, ihvertfall for meg med bare to bein. Men jeg visste at det hadde gått hunder der i går, så Nairo hadde en fin snusetur.Mitt forsøk på 100 turdager i 2016 er nå oppe i 19, noe som betyr at jeg er litt bak skjema, men med fridagene som kommer fremover og forhåpentligvis mindre snø i skogen, tror jeg at jeg skal komme ajour ganske raskt.
Hvordan går det med deres 100 turdager?
Del dette på:
-
For et vinterferievær!
Det været som har vært nå i vinterferien har vært helt fantastisk! Sol fra morgen til kveld, kjølig på kvelden, natta og morgenen, men nydelig midt på dagen. Hadde det ikke vært for all is og skare, skulle jeg vært på et par ordentlig langturer.
Men, det har blitt tre småturer som alle har fått telle med i 100 turdager i 2016, noe som betyr at jeg har 17 tellende turdager i år. Og mange flere skal det bli!
I dag fikk jeg med meg Eileif, og da gikk turen til et lite vann på Prestebakke. Nairo og jeg har gått her før, men det har kommet en treklatrecache der i etterkant, og siden jeg ikke visste hvor høyt man måtte klatre, var det greit å ha med Eileif, som har litt mindre høydeskrekk enn meg 😉
Vi startet i krysset ved Prestebakke kirke. Ørsjøen er vakker nå:
Så tok vi inn på naturstien like ovenfor Bøkevangen, og da måtte vi passere stabburet hvor vi tilbragte bryllupsnatta vår i 2. etasje:
Det var en del snø og is i stien, men i dag hadde jeg broddene på meg, så det gikk så fint, så.Vi fant bevis på at Doffen virkelig har daua:
(vi snakker laaaangt fra tjernet, så den har ikke klart å svømme hit for egen finne).Neste bilde har jeg lyst til å kalle “Mann som logger i soloppgang” 😉
Jeg hadde helt fint klart å logge denne selv, det var ikke så høyt. Men det er alltid koselig å være to på tur 🙂Så kom vi ned til tjernet. Ikke en lyd å høre bortsett fra isen som var veldig snakkesalig.
Nairo synes lydene fra isen var litt skumle, men han holdt seg i ro:
En innholdsrik vinterferie går nå mot slutten, og jeg er strålende fornøyd med feriedagene mine. 3 korte turer, 17 cacher logget, en veldig overrasket og glad mamma, og en glad Kjersti som har fått gjort masse VIL-ting og noen MÅ-ting. Kan det bli bedre?Del dette på:
-
Geocaching uuuuuut mot havet
I dag kjente jeg at jeg måtte komme meg ut på tur, og da ett eller annet sted hvor vi ikke normalt går tur. Med den vinden vi har her for tiden, fristet det ekstremt å komme seg ut mot havet, det er noe spesielt å være i nærheten av havet når det blåser som bare det. Nötholmen i Strömstad ble målet, men på vei dit testet jeg noe nytt.
Jeg har hørt om Munzee før, men ikke festet meg så mye ved det. For et par dager siden ble det stilt spørsmål om hva det er i en geocachinggruppe på FB, og da ble jeg litt nysgjerrig også, så jeg registrerte meg for å få tatt en titt på kartet i nærheten. Det var ikke mange Munzees å finne her i Halden, men noen er det jo, og siden det er en på den veien vi uansett skulle kjøre, ville jeg se om jeg fant den. Ikke minst fordi den ble lagt ut for 3 år siden, og ingen hadde funnet den ennå.
Kort fortalt går Munzee ut på å finne et lite merke med en QR-kode som du så skal scanne ved hjelp av app’en på telefonen din. Jeg har ikke satt meg mer inn i dette enn som så. Men jeg fant den lille saken, og det var jo absolutt stas. Jeg kommer ikke til å kaste meg helhjertet inn i dette, for jeg synes det er dumt at man er helt avhengig av mobilen. Men, det kan være et godt supplement til geocachingen.
Vi kjørte til Strömstad og parkerte like ved Spahotellet. Tuslet den korte strekningen bort til der turstien på Nötholmen begynner:
Det var 5 cacher vi var på jakt etter. Noen helt i nærheten av stier, andre litt på utsiden. Den første måtte vi klatre opp denne lille ravinen for å komme til. Fullt mulig at det finnes andre måter å komme seg opp på.
Nötholmen ligger ikke helt ytterst mot havet, så vi hadde aldri den helt formidable utsikten. Men, når man kommer opp i høyden, så får man følelsen av åpent hav allikevel:
Gutta mine poserer:
Neste stopp var en gapahuk, og hvilken gapahuk det var! Har aldri sett noen gapahuker med denne fasongen før, utrolig fin!
Her måtte vi lete en stund før den lille boksen åpenbarte seg. Egentlig veldig enkel, men allikevel så vanskelig 🙂Så skulle vi helt ned til havet. Man skulle tro at vinden tok mer i høyden, men akkurat i dag fikk jeg føle mer på kreftene helt i vannkanten. Det var flere ganger jeg måtte stålsette meg når jeg skulle ta bilder, for vinden ville på ingen måte sørge for at jeg fikk bilder i fokus i dag.
Jeg tok godt over 100 bilder i dag, motivene sto i kø. Ikke alle ble like vellykket, mye på grunn av den nevnte vinden. I tillegg tror jeg at speilrefleksen min begynner å bli litt sliten. Vet ikke om jeg skal koste på det en rens, eller om jeg skal starte sparingen til et nytt kamera.
Gutta mine løser verdensproblemer og koser litt samtidig:
Og Nairo geiper til vinden, for han fikk hele tiden pels i øynene 😉
Sola brøt i ny og ne gjennom skydekket, og da ble det enda mer vakkert:
Den fjerde cachen lå i nærheten av denne trappen. Jeg vil tro at man normalt kan gå ned trappa og videre fremover på stranda, men det var ikke mulig i dag på grunn av høyvann og vind:
Legg også merke til hvor grå underulla til Nairo er!Jeg er ikke veldig kjent i Strömstad, men det var moro å se litt av byen fra en helt annen vinkel:
Siden den naturlige veien videre var oversvømmet, måtte vi gå litt inn på øya og så litt hit og dit for å komme oss til den siste cachen. Nötholmen er et naturreservat, og et særdeles vakkert et siden det både har tilknytning til havet, og også kan by på lett skogsterreng:
Nok et nydelig motiv:
Vi tok en liten pause etter å ha funnet den siste cachen. Nairo var ikke helt fornøyd med vinden, her ser han nesten flat ut i ansiktet:
Men det er så fint når alle de forskjellige fargene hans virkelig blir synlige! Sort, brunt, beige og hvitt.Jeg aner ikke hva dette huset blir brukt til, men det ser unektelig merkelig ut når det ligger midt ute i vannet, uten noen tilknytning til fastlandet:
Veldig fornøyd med dagens tur! Det var helt klart et riktig valg å komme seg uuuuuut mot havet, jeg trengte det i dag. Nok en turdag i 2016 er unnagjort (dette var tur nr. 10 i år), 5 nye cacher er logget, jeg har fått testet Munzee, og vi har fått sett et område vi aldri hadde dratt til uten geocachingen.Et par timer etter at vi kom hjem, oppdaget vi at Nairo halter litt på det ene forbeinet. Jeg har tittet og klemt, men han sier ikke at noe gjør vondt, og jeg kan ikke se noe. Så jeg ser det an, men regner med at han kanskje bare har vrikket beinet på turen i dag.
Hvordan går det med deres turdager? Benytter dere muligheten nå når snøen er borte, eller tar dere turdagene på ski kanskje? Eller blåser det så mye hos dere at det er uforsvarlig å oppholde seg utendørs?
Del dette på:
-
En kald og innholdsrik dag
Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.
Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:
I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:
Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:
Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!
Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:
Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:
Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:
Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:
Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!
Del dette på:
-
For en respons!
Jeg vil ikke ta æren for å ha funnet på dette med 100 turdager i 2016. Jeg ble inspirert av flere på Instagram, ville slenge meg med, og synes det var moro om flere ble med. Og det er ingen tvil om at mange synes dette hørtes både moro, spennende og utfordrende ut, for det er mange som har blitt med! DET synes jeg er gøy, det!
Min turdag nummer 3 var om mandag, den helt vanlige og egentlig ganske kjedelige runden i skogen her hjemme. Men solnedgangen var fin:
Det er fremdeles så mørkt ute når jeg kommer fra jobb at det ikke blir noen tur jeg vil ta med i oversikten over 100 turdager. Det må man selvsagt gjøre noe med på helgene, og i dag ble det en kombitur: geocaching og turgåing i nærheten av der vi uansett skulle handle.Stedet var en liten bit av Bohusleden ikke langt fra Strömstad, og det var 6 cacher vi ville ta. Det har kommet noe snø, og det gjør gåinga litt mer utfordrende, spesielt der det er is under snøen. Men, vi klarte oss med bare ett fall, og det var ikke engang meg 😉
Målet var et utkikkspunkt, men på grunn av været var det ikke mye utsikt å se i dag:
Men Nairo prøvde uansett å få oversikt:
Vi spanderte på oss en pause i den lille men søte gapahuken, før vi gikk samme vei tilbake.
Det ble ikke lange turen, men det var en veldig fin tur. Og siden det var en av cachene vi ikke klarte å finne, får vi muligheten til å ta den samme turen en gang til våren eller sommeren også.5 funn og dag 4 er unnagjort, veldig fornøyde med det!
Flere av dere er flinke til å oppdatere både blogger og Instagram med turene deres, fortsett med det, det er moro å følge med!
Del dette på:
-
100 turdager i 2016
Jeg har blitt inspirert av flere på Instagram, og har bestemt meg for å forsøke å gjennomføre 100 turdager i 2016. Store, små, lange, korte, nært hjemme, langt borte, alt teller. Og da har jeg egentlig begynt året veldig bra.
Eventet om fredag ble årets første:
Og i går var Eileif, Nairo og jeg ute og gikk tur i samme området som eventet var på, vi fikk funnet et par cacher i tillegg:
Jeg vet jeg har en fordel siden Nairo jo selvsagt må ha turene sine, og geocachinga gjør det jo også litt lettere å gjennomføre. Jeg er allikevel litt usikker på om jeg kommer til å klare det, men det blir uansett moro å se hvor mange dager det faktisk blir.Jeg sender herved utfordringen videre, men forutsetningen er at du skal gjøre det fordi du har lyst, hver eneste turdag skal være kos og de skal nytes, det skal ikke gjøres fordi du MÅ. Blir du med?
Edit: Bruk #100turdageri2016 hvis du er på Instagram, så kan vi titte på hverandres turbilder 🙂
Del dette på:
-
Mitt event
Jeg har deltatt på noen eventer i løpet av de årene vi har cachet, men jeg har aldri holdt event selv. Ikke før i går.
Må jo innrømme at jeg har vært rimelig nervøs for dette. Redd for at veien inn til gapahuken ikke skulle være kjørbar, redd for at vi skulle være skikkelig uheldige med været, redd for at det ikke ville komme særlig mange, redd for at vi ikke skulle få fyr på bålet, og redd for en haug med andre ting. Jeg vet at mesteparten av disse redslene er bare teit å ha, men det er rart med det, man vil jo at det skal bli vellykket.
Eventet skulle være klokka 1200-1400, så Eileif og jeg var på plass litt etter klokka 1100 etter litt kjøring på litt vel glatte grusveier, men det gikk fint. Flinke mannen min fikk fyr på bålet på første forsøk, og i den litt sure vinden var det godt å ha bålet å varme seg på:
Det tok ikke lang tid før de første deltakerne kom, og det strømmet på med folk faktisk frem til en halvtimes tid før eventslutt. Kjempemoro!I skrivende stund er det 20 nick som har logget eventet, og jeg vet om ihvertfall én som ikke har logget enda. Når da i tillegg en del av nickene består av flere personer, så vil jeg anslå at vi kanskje var rundt 30 personer! Fantastisk!
Pølsegrilling på bål sto på planen, og jeg smilte godt når jeg så denne ketsjupflaska:
Sennepen er i normal størrelse 😉Den aller yngste eventdeltakeren var denne 10 uker gamle vakringen:
Og i tillegg er det en eventdeltaker som ikke fikk signert loggboka:
Kake ble spist, stemningen var god, praten gikk lett, og selv om det var surt og rått vær, er jeg alt i alt veldig fornøyd med mitt første event, og det spørs om ikke dette må bli en tradisjon.Har lagt ut noen få ekstra bilder i eventloggen min, titt gjerne innom der også.
Tusen takk til alle som tok turen, og tusen takk for alle fine logger! Jeg storkoste meg fra ende til annen, det er lett å holde event når man får så koselige deltakere som alltid skravler og smiler og tar vare på hverandre.
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2015
Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.
2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.
I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.
Været var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.
Hvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:
Det er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.
Mestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.
Som nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.Flest funn på ett kalenderår: 303.
Flest funn på én dag: 56.
Flest funn på en helg: 56.
Flest funn på en kalendermåned: 93.
Flest fylker på én dag: 5.
Flest kommuner på én dag: 13.
Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
Flest FTF på én dag: 7.
Flest FTF på en kalendermåned: 8.
Måneder i strekk med FTF: 4.
Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
Fylt 8 hull i D/T-matrisen.Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!
Del dette på:
