• Superkoselig overraskelse!

    Tidlig på kvelden i går sto jeg i dusjen og hørte Nairo sette i gang med et forferdelig spetakkel. Det var bjeffing på høyt plan, og jeg visste at Eileif var ute i hagen og klippet gress. Ikke lett å kjefte på en hund når man er i dusjen, så jeg fikk ikke gjort stort. Plutselig banket Eileif på, og sa at jeg hadde besøk. Hvem da? spurte jeg. Gjett én gang, fikk jeg beskjed om, og før jeg fikk gjettet, sa han: “Du har besøk nordfra”. Med tanke på dette innlegget Siv Anita skrev i forrige uke, var det ikke lett å gjette at det var meg hun skulle overraske, men det snodige er at jeg sa til Eileif når jeg leste innlegget at det ikke skulle forundre meg om gale jenta kom hit 😉

    Jeg fikk kjappet meg ferdig med dusjen, og kom meg ned i stua til en god klem fra jenta jeg har skrevet med på nett og sms i 2 1/2 år. Skravla gikk i ett på oss begge fra første stund, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg føler det som om vi har kjent hverandre i årevis, og at det ikke virket som om dette var første gangen vi så hverandre ansikt til ansikt. Utrolig moro å ha henne her, selv om det var for en kort stund.

    På kvelden i går tok vi oss en runde i nærområdet, slik at hun kunne få logget noen cacher og at hun kunne få se steder jeg har fortalt så mye om i bloggen. Vi besøkte Elgåfossen, der bryllupsbildene ble tatt, vi besøkte kirken vi giftet oss i, og vi besøkte Bøkevangen, der vi hadde bryllupsselskapet. I tillegg var det skravling på høyt nivå hele tiden, masse som skulle snakkes om og forklares.

    I dag våknet jeg som vanlig tidlig, og Siv Anita halvsov litt lenger. Så ble det ennå mer skravling, pluss at jeg jo selvsagt måtte vise frem noen bryllupsbilder jeg ikke har publisert, brudekjolen og litt annet rundt i huset. Så tok jeg med meg Nairo i min bil, mens Siv Anita kjørte sin bil inn mot Hafslund i Sarpsborg. Hun hadde funnet en cachetrail hun ville vi skulle gå, og heldigvis fikk vi et supert sommervær!

    Trailen er på 27 cacher, men vi fant underveis ut at vi skulle halvere antallet da vi skravlet så mye at tiden løp fra oss. Men det var uansett en kjempefin tur, vi storkoste oss veldig og Nairo var som vanlig lykkelig over å være på tur.

    Geocachere er ofte sett i slike stillinger:

    Er det noe cache inni her da tro? 😉

    Nairo er alltid redd når det kommer noen nye inn i vårt hus, men han bruker heldigvis ikke så lang tid på å bli trygg lenger. Ute på tur er han ihvertfall ikke redd den eller de vi går sammen med, og at han ikke er redd her, er veldig synlig på halen hans 🙂

    Logging på høyt nivå 😉

    Det var et skogsområde vi gikk gjennom i dag, så det var ikke så mye utsikt. Men et jorde inne i skogen har også sin sjarm:

    Som nevnt tidligere, har jeg jo såvidt begynt å bruke Endomondo. Satt igang app’en da vi startet å gå i dag, og her er ruta vi gikk:

    Det er ikke all statistikken jeg skjønner ennå, men oppe til høyre kan dere ihvertfall se dato, hva klokka var da vi startet, hvor langt vi gikk, hvor lang tid vi brukte (dette var en kosetur på alle måter 🙂 ), gjennomsnittsfart og litt til. Fremdeles synes jeg app’en fungerer bra, så får vi se om jeg er like fornøyd når mobilregninga kommer 🙂

    Nå har Siv Anita satt kursen nordover igjen, hun har en god del mil med kjøring foran seg. Trist å si hadet til henne, skulle så gjerne hatt mange fler dager sammen, men nå gleder jeg meg ennå mer til 19. juli, da legger vi ut på Norge på tvers-turen vår.

    Tusen takk for en superkoselig overraskelse, Siv Anita! Kjempeherlig å endelig få treffe deg, og jeg er så glad for at jeg fikk vist deg rundt litt her i mine trakter, og for at du sørget for at vi fikk et nydelig vær å skravle i. Vi sees snart! 🙂

    {minsignatur}

  • Tur helt til Drøftetrauet

    Husker dere dette innlegget fra mars i år, hvor Nairo og jeg forsøkte å finne Drøftetrauet, men mislyktes? Vel, i dag fant Eileif og jeg ut at vi kunne gjøre et nytt forsøk. Vi hadde egentlig ikke planlagt noen tur i dag, men siden D dro til en kompis i går for overnatting og skal være hos sin mor i dag, var det like greit å komme seg ut en tur.

    Vi parkerte på samme sted som jeg gjorde sist, og la i vei. Noe få steder langs denne turen er det myrområder, og der det er myr, vokser det gjerne myrull (klikk på bildet for å faktisk kunne se myrullen):

    Vi gikk også forbi noe som har vært et hus en eller annen gang:

    Det ligger jo et gammelt steinbrudd her, så jeg antar dette kan ha vært et hus for de som jobbet der, så de skulle slippe å gå lange avstander for å komme til og fra jobb.

    Absolutt mye vakker natur, og det vakreste på dette bildet er jo gutta mine 🙂

    Plutselig så var bare Drøftetrauet der!

    Det var ikke mer enn ca 300 meter fra der Nairo og jeg snudde sist, så jeg føler meg litt snytt nå. Men det var utrolig vakkert der, helt stille og bare å nyte. Vannet går videre mot høyre bak den ørlille odden dere ser.

    Været i dag er litt kjøligere enn det har vært i det siste, men det var absolutt varmt allikevel. Nairo vet godt hvordan man slukker tørsten:

    Men han feilberegnet hvor bratt det var, og fikk seg et ufrivillig bad:

    Han var lettere panisk i noen sekunder, men bare han fikk roet seg litt, kom han seg fint opp igjen 🙂

    Vi tok oss selvsagt en pause ved vannet. Nairo er ikke helt sikker på hva pauser er, så han satt igang et raptusanfall. Og da er det veldig vanlig at han ser spinnvill ut, spesielt når raptusanfallet inneholder kongler 😉

    Men han kan også være vakker, når han bestemmer seg for det 😉

    Pinner er litt lettere å få tak i i vannet enn hva kongler er:

    Og selvsagt kom det et raptusanfall på vei tilbake også, pinne fungerer fint på land også 🙂

    Absolutt en fin tur i ikke altfor varmt vær, og sikkert en tur vi tar fler ganger. Da bør vi finne et annet sted å parkere, for det var ikke det jeg vil kalle god plass der.

    Heidi har ved et par anledninger blogget om Endomondo. Jeg lastet ned app’en for en liten stund siden, og testet den for første gang i går, da jeg gikk lysløypa på Prestebakke. Jeg vet hvor lang løypa er og jeg tittet også på klokka for å kontrollere tiden, og Endomondo leverte ganske så nøyaktig. Laget meg også en konto på nettsiden, og når man får statistikk på noe, er jeg jo generelt ganske så glad 😉 Så app’en tikket og gikk på turen i dag, og jeg kan utifra den (det som ble lastet opp til min profil på nettsiden) lese at vi gikk 4,28 km, vi brukte 1 time, 14 minutter og 26 sekunder (jeg satt app’en på pause mens vi hadde pause ved vannet), at gjennomsnittsfarten vår var 3,5 km/t, og at jeg kvittet meg med 232 kcal (de har kommet tilbake etter at vi kom hjem, må jo ha sjokoladebelønning 😉 ). Jeg kan også se et kart hvor der vi gikk har blitt merket, og jeg kan også se hvor lang tid vi har brukt pr km. Moro!

    Det jeg ikke liker så godt, er at app’en bruker GPS’en på mobilen. Det går jo på datatrafikk, noe som koster penger. Men jeg har en mistanke om at jeg kommer til å bli hekta, og at denne blir brukt på slike turer her i landet. Nekter å slå det på i Sverige, da blir jeg jo ruinert. Og så er man jo avhengig av å ha tilgang til å lade opp mobilen i ny og ne, for det går jo litt strøm.

    Kos dere med de siste timene av 2. pinsedag! I morgen er det tilbake til hverdagen igjen, lyspunktet er at det blir en 4-dagers arbeids-/kursuke 🙂

    {minsignatur}

  • Pakke i posten, konsert og shopping

    Ja, nå kommer ett av disse samleinnleggene igjen. Jeg er ikke noe glad i å skrive de, men sånn blir det når det skjer så mye i løpet av et døgn og jeg ikke har tid nok til å dele det opp i tre innlegg. Håper dere overlever 😉

    I går var jeg hjemom i et par timer før vi skulle ut på farten. Rakk å hente posten, og der fant jeg en stor pakke adressert til meg. En titt på baksiden avslørte at den kom fra Tove, og jeg skjønte ingenting. Hvorfor sender hun noe til meg? Tårene sto i øynene mine da jeg pakket opp og så dette:

    Mat- og vannskålunderlag til Nairo! Åh, som jeg har ønsket meg en slik etter at jeg så de hos Kifani! Og det broderiet er jo så vakkert med en tekst jeg så absolutt er enig i!

    (vennligst overse det faktum at jeg ikke tørket av gulvlista før jeg tok bilde…)

    Grønnfargen var nydelig og passer så godt til mine sorte skåler. Tusen hjertelig takk, kjære Tove! For meg har det vært en glede å hjelpe deg, og den eneste takken jeg ville ha, var at du synes geocaching var ihvertfall bittelitt moro! Vær sikker på at jeg kommer til å tenke på deg hver eneste gang jeg bytter Nairos vann eller gir han mat 🙂

    I går var det endelig tid for Metallicakonsert! Har gledet oss helt siden dagen da billettene ble lagt ut og vi fikk kjempet til oss to stk. En kompis hadde også fått seg billett gjennom en annen av våre kompiser, og skulle vært med oss, men dessverre ble han syk og holdt seg hjemme.

    Konserten var på Valle Hovin, et sted hverken Eileif og jeg har vært før. For første gang kjørte jeg etter bil-GPS, og det var et par ganger jeg hadde lyst til å kaste den ut av vinduet. “Hun”, for hun heter visstnok Stine, kom med pipelyder og var ikke enig i hvor jeg kjørte i Halden sentrum, og er det noe sted jeg er kjent, er det nettopp i Halden. Men, hun skal ha takk for å ha loset oss riktig helt frem til Valle Hovin!

    Parkeringsplass var et stort problem, så vi endte opp med å parkere ved en T-banestasjon et stykke fra. Utfordringen var at det var maks 3 timers parkering, så vi måtte ha det i bakhodet hele tiden. Folkemassene var også en utfordring. Valle Hovin har plass til 40.000 mennesker, og iflg avisene i dag, var det fullt der. Jeg tror ikke helt på det, men at det var mange mennsker, skal jeg være helt enig i. Vi fikk banet oss vei et stykke mot scenen, på høyre side, og hadde det ikke vært for at vi er lave og 90 % av Norges befolkning er høyere enn oss, hadde vi hatt god utsikt.

    Gutta satt igang kl. 21 til stormende jubel:

    Nå er ikke jeg så imponert over at folk tar med seg små barn på konserter (det var til og med en liten gutt i bleie ikke langt fra oss), men det var moro å se på gutten og jenta på bildet over, som virkelig var med den tiden vi sto der 🙂

    Et hav av fulle folk, øl som befant seg mer i luften enn i plastglassene og mennesker som kontinuerlig gikk forbi oss gjorde at ingen av oss likte Valle Hovin som konsertarena spesielt godt. Vi fikk rett og slett ikke kost oss med musikken. Og med parkeringstiden hele tiden i bakhodet, gikk vi ganske så tidlig, dvs etter ca halvannen time. Vi hadde da fått med oss de fleste av låtene jeg helst ville høre, men vi gikk glipp av fyrverkeriet (vi så og hørte det fra utsiden). Så min inderlige bønn må være at neste Metallicakonsert blir avholdt i Spektrum, og at de da også vil spille en del av de gode gamle låtene.

    I dag stakk jeg innom Tistasenteret på vei hjem. Mine favorittsandaler trenger sårt en tur til skomakeren, så jeg var på jakt etter noen nye lette sommersko. Må bare innse at joggesko ikke fungerer når det er tett oppunder 30 grader… Så jeg endte opp med disse:

    Føttene mine er litt brede rett bak tærne, men jeg håper disse skal gå bra allikevel.

    Så hadde jeg et gavekort jeg gjerne ville få brukt opp. Har vært på jakt etter sommerlige skjørt, men det eneste jeg finner i denne butikken, er sånne overromantiske hvite eller lyse skjørt med blonder og blomster og jeg vet ikke hva. Og det er ikke min stil. Så da tok jeg med meg noen topper hjem, har en følelse av at jeg aldri får nok av de. To like, bare i forskjellige farger:

    Og en sort med litt blonder:

    (fordi sorte blonder ikke er like sukkersøtt og romantisk som hvite eller lyse blonder 😉 ).

    Siste stopp var en kjøkken- og interiørbutikk. Vi fikk gavekort i denne butikken til bryllupet, og har jobbet litt med å finne fornuftige og fine ting vi har trengt og/eller ønsket oss. Noe av gavekortet har vi brukt tidligere, og litt er det igjen på det etter i dag, men i dag klarte jeg ikke å motstå denne:

    Skal vel alltids klare å sørge for at det er noe godt i denne til enhver tid 😉

    Det siste som ble med hjem fra denne butikken, er noe vi skal virkelig kose oss med. Eileif vil jo helst ha fontene-varianten, men det får da være grenser 😉

    Bildet ble litt mørkt, så jeg antar det er vanskelig å se at det er sjokoladefondue-sett. Namnam! 🙂

    Sånn, da er dere oppdatert på det siste døgnet i mitt liv. Hvis jeg i tillegg, bare sånn i en bisetning, nevner at jeg er kjempestolt av meg selv i dag, så har jeg fått med alt. En del av kurset jeg går, dreier seg jo om Datakortet. I dag tok vi testene i Word og Excel, og jeg besto begge. I Excel-testen hadde jeg alle svar riktig, og jeg fikk nok en gang bekreftet for meg selv hvor glad jeg er i Excel 😉

    Håper dere ikke smelter i varmen, og for de av dere som ikke har det like varmt som oss i sør: for min del kan dere gjerne få ihvertfall 7-8 av gradene vi har her nede, for jeg er faktisk i ferd med å smelte!

    {minsignatur}

  • Veling på høyt nivå

    Er “å vele” et kjent uttrykk for dere alle? Eller er det et typisk Østfolduttrykk? Å vele betyr noe sånt som å surre rundt. Og det var nettopp det vi gjorde i går. Eileif og jeg bestemte oss for å bruke søndagen til geocaching, og jeg fant en runde til oss med hovednavn “Velærn”.

    På vei mot denne runden, stoppet vi og tok tre andre lette cacher. Veldig grei måte å øke antallet funn på. Så parkerte vi og la i vei på runden. Den besto av 18 cacher, og vi hadde på forhånd fått informasjon om at mesteparten av runden gikk utenfor stier og veier, at det var litt klatring, og at vi måtte beregne å bruke ca 4 timer på turen. Runden har blitt gått av folk fra 4 år til +-70, så at vi skulle klare runden var vi aldri i tvil om.

    Veldig mange steder underveis, kom vi over disse firkantede hullene i bakken:

    Eileif antar at noen har tatt ut torv herfra, jeg aner ikke. Pussig var det uansett å se masse firkantede hull her og der 🙂

    Alle cachene var lette å finne. Det som var vanskelig, var å komme til området der cachen skulle være. For det første var det som nevnt en del klatring, for det andre spiller ikke GPS’en vår helt på lag for tiden. Mesteparten av dagen i går påsto den at vi gikk baklengs, så vi måtte hele tiden prøve oss frem for å se om vi gikk i riktig retning. Ikke lett når man ikke har stier å følge…

    Et par steder måtte Eileif klatre litt ekstra:

    Da ble Nairo stående og lure på hva i alle dager Eileif holdt på med:

    Noen steder underveis fikk vi herlig utsikt:

    Og her er et typisk eksempel på hva vi gjør når vi ikke vet hvor vi skal gå:

    Jeg tar bilder, Eileif studerer GPS’en og Nairo mener vi burde gå i motsatt retning 😉

    Vi kom også over dette eggeskallet:

    Pyttelite, og ikke vet vi om det var rester etter klekking eller etter tyveri.

    Vi brukte ikke de forventede 4 timene… 6 1/2 time brukte vi, og da hoppet vi over den 16. cachen på runden, rett og slett fordi vi møtte en massiv fjellvegg der den skulle være, og vi hadde ikke ork til å gå tilbake for å finne en vei opp. Da var vi varme og slitne, og ryggsekken med termoser og sjokolade og vann gjorde ikke saken noe bedre. Så vi får heller dra tilbake for å finne den siste ved en annen anledning.

    20 funn ble det da totalt i går, og det er vi fornøyde med. Vi spanderte på oss ta-med-hjem-mat på vei hjem, og gikk inn av døra hjemme 9 timer etter at vi dro. En lang dag med mye trasking, mye veling og fint vær 🙂

    Edit: Glemte helt å fortelle at på vei mellom to cacher, braket det til i skogen til høyre for oss. Jeg fikk bråsnudd meg og synes jeg så en hvit rumpe springe fra oss, men jeg så ikke noe mer til det rådyret jeg trodde det var, selv om jeg sto og tittet etter det i sikkert 5 minutter. Det var ihvertfall ikke langt fra oss, ca 10 meter vil jeg tro. Et par minutter senere går vi forbi en rykende fersk elgbæsj-haug, så da var det nok skogens konge vi hadde nært oss! Spennende 🙂

    {minsignatur}

  • Vår 17. mai

    Tradisjon tro ble dagen i dag feiret med lunsj hos mamma. Vi plukket opp D på vei til by’n, da han overnattet hos en kompis i natt.

    Fine Halden! Legg også merke til russen som gjør seg klar til russetoget. De befinner seg til høyre i bildet, like til høyre for det store rødbrune treet (klikk på bildet for en større versjon, bare husk å kom tilbake hit igjen 😉 ).

    Vi var hos mamma et par minutter før kl. 12, akkurat i tide til å få med oss salutten fra festningen:

    Vi fant ut underveis at kanonene på festningen er flinke til å skyte røykringer 😉

    Så var det tid for mat:

    Melon, mammas hjemmelagede potetsalat (verdens beste!), spekeskinke, mammas hjemmelagede eggerøre (verdens beste!), laks og brød/rundstykker.

    Til dessert:

    Med fløte til, for de som orket det. Og på vei hjem ble det milkshake på D og softis på Eileif.

    Planen var å grille i dag, men fremdeles er vi stappmette etter fråtsingen i lunsjen, så grillmaten utgår og blir heller tatt en annen dag.

    Værmessig har vi vært heldige med dagen her i Halden. Det har kommet et par bittesmå byger, men nå i kveld er det strålende sol og nydelig vær. Og med tanke på hvordan det kan være og har vært enkelte år på nasjonaldagen vår, skal vi være storfornøyd med i dag. Kan ikke være spesielt moro å være liten og gå i tog hvis man fryser og er gjennomvåt!

    Håper dere alle har hatt en herlig dag!

    {minsignatur}

  • Shorts og solsikker

    I dag fikk jeg hentet pakken fra Stormberg etter at jeg i forrige uke returnerte to shortser og bestilte bytte til to andre shortser. Var virkelig spent når jeg skulle prøve de nye:

    Det er denne modellen, og den sitter som støpt! Kunne godt tenkt meg at den var noen få cm lengre i beina, men ellers var den helt perfekt. To i fargen sort har jeg nå, hvit shorts er veldig lite fornuftig, og lilla er ikke helt meg.

    For et par uker siden sendte Sparebank1 Østfold Akershus ut en liten pose med solsikkefrø til kundene sine. Både Eileif og jeg er kunder der, og vi fant ut at vi skulle så alle frøene og se om det blir noen store, fine solsikker ut av det. Dette ender i en konkurranse til høsten, hvor man kan vinne kinobilletter hvis man sender inn bilde. Nå bryr ikke jeg meg stort om kinobilletter eller hvor høye blomstene eventuelt blir, men sådde gjorde jeg uansett:

    Én av pottene har fire frø, resten har tre. Blir spennende å følge med fremover og se om det blir noen store gule soler på oss! 🙂

    Og sånn mens jeg husker det: nye mobiltelefoner er en utfordring! Jeg fikk jo så fint mobilblogget her for en stund siden, noe jeg var veldig fornøyd med. Men så var det andre ting som ikke funket på telefonen, så jeg måtte oppgradere fra OS Symbian Anna til OS Symbian Belle. Da fikk jeg de andre tingene til å fungere, men selvsagt har ikke WordPress laget en app for Belle… Krysser fingrene for at de gjør det i løpet av 2 måneder, ellers må jeg finne ut hvordan jeg blogger via mail. Min konklusjon er ihvertfall at jeg ikke føler meg spesielt smart nå som jeg har en smarttelefon!

    God 17. mai-feiring, alle sammen! Vi skal kose oss med lunch hos mamma og grillings her hjemme på ettermiddagen. Trenger ikke tenke på å stå opp tidlig eller stryke noe som helst eller finne flagg og sløyfer og jeg vet ikke hva! Kos dere, uansett hva dere skal! 🙂

    {minsignatur}

  • Svensk skjærgårdsidyll

    I går kveld dro D til en kompis for å ligge over der, og da gikk det ikke lang tid før jeg satt meg ned med geocachingkart for å se om det var et område Eileif, Nairo og jeg kunne dra til i dag for å lete etter noen bokser. Valget falt på den nydelige svenske skjærgården, og området ble Daftö og Saltö.

    Første stopp ble for å finne cachen Tångeflo. Her valgte vi tydeligvis å parkere og gå fra feil sted, for vi endte opp med å måtte klatre opp en rimelig bratt fjellskrent for å komme til cachen. Men det var et vakkert sted som ventet på oss, og cachen fant vi greit. Nedover er alltid en større utfordring når man har med seg hund:

    Langt ned var det også!

    Vel nede igjen fant Nairo ut at vann må man jo gå uti:

    Tang var forresten nesten like moro som kongler, det var en del tang som virkelig fikk filleristet seg i dag 😉

    Så dro vi videre til Daftö camping og fant en genial installasjon som gjorde det mulig å logge cachen (Huldra@Daftö) selv om det var fullt opp med folk på campingen i dag. Moro!

    Neste stopp var cachen Saltpannebukten. Da var vi kommet ut på Saltö, og tuslet fra parkeringen og ned til en idyllisk liten vik. Og mens Eileif drev med akrobatiske øvelser bak meg for å få tak i cachen, foreviget jeg denne utsikten:

    Vakkert!

    Så tuslet vi inn i Saltö naturreservat, og mot cachen KNP – The Belt. Dette er en EarthCache som jeg ikke ennå vet om vi får godkjent, men jeg krysser fingrene for at svarene våre er riktige, slik at vi får logget vår første Earth.

    Nydelig natur var det der ihvertfall, og jeg la meg ned på magen på solvarme steiner og knipset bilder i vilden sky:

    Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til hytta blir ferdig og man kan tilbringe tid ved havet igjen! Blir jo helt satt ut av å lukte sjø og tang og av å høre måkeskrik!

    Eileif og Nairo brukte tiden til å leke mens jeg knipset naturbilder, og når jeg først oppdaget de, måtte jeg jo ta noen bilder av de også. Nairo er nå 17 måneder gammel, men har så helt klart bevart valpen i seg, og det kommer veldig tydelig frem på dette bildet:

    Innimellom stoppet gutta mine opp bare for å nyte vind i håret og i pelsen, det blåste noe vanvittig i dag!

    Og så må jeg jo også bare vise at Nairo kan stå pent:

    Litt skjev i ørene, men hadde jeg kunnet vri på ørene mine for å slippe vind inn i de i dag, hadde jaggu jeg også gjort det 😉

    Blomster var det også der, nydelige lilla små fargeklatter:

    Heter ikke disse strandnellik tro?

    Og så har vi idyll på høyeste nivå:

    Omsider kom vi oss til koordinatene for selve EarthCachen, hvor vi skulle måle hvor bredt beltet var akkurat der. Gutta slo seg ned på et naturfenomen jeg aldri har sett maken til tidligere:

    Skjønner godt hvorfor dette blir kalt for et belte.

    For å logge den siste cachen for dagen, måtte vi gå tilbake over den steinete stranda:

    Skal ikke påstå at beina mine synes dette var en koselig gåtur, det er ikke godt å gå på massevis av steiner! Men vakkert var det, steiner i alle farger og størrelser, og flesteparten av de var slipt runde av vannet.

    Den siste cachen het Saltögrottan, og det ble anbefalt å ta med seg lommelykt. Det trengtes ikke i dag, og Eileif kom seg helskinnet inn i grotten og fikk logget cachen. Får vi godkjent EarthCachen, blir det i så fall 5 funn i dag i herlig, om enn noe forblåst, skjærgårdsidyll. Og bare for å underskreke og fremheve idyllen, avslutter jeg med dette bildet:

    {minsignatur}

  • Kakebakeren slår til igjen!

    I bryllupet var vi så heldige at vi hadde fler mennesker som ville bake kake til og for oss. Hvis jeg ikke husker feil, var den eneste kjøpekaka en kransekake (som mamma kjøpte til oss), alt annet var hjemmebakt og smakte fantastisk godt!

    En av kakene var en snickerskake. Både Eileif og jeg fikk smakt på denne på bryllupsdagen, og vi fikk med oss så mye hjem at vi måtte legge mesteparten i fryseren. Men det tok ikke lang tid før det ikke var mer snickerskake igjen i fryseren, og ingen av oss har vel helt klart å glemme smaken på den.

    Eileif ble tydeligvis inspirert av oreokakebakingen her om dagen, så i dag satt han igang med å bake snickerskake også. Vi klarte ikke helt å vente med å smake til glasuren hadde stivnet, men det gjorde da ingenting! Fytterakkernsin så godt!

    Her er oppskriften, hvis noen har lyst til å prøve seg:

    250 gr peanøtter (pluss peanøtter til topping)
    1 pk Ritz kjeks (200 gr eller 68 stk)
    2 ts bakepulver
    2 ts vaniljesukker
    6 eggehviter
    5 dl sukker

    Glasur:
    2 pk kokesjokolade
    100 gr smør/margarin
    6 eggeplommer
    100 gr melis

    Kjeks og peanøtter kjøres i hurtigmikser, slik at den blir godt hakket. Bland i bakepulver og vaniljesukker. Stivpisk eggehviter og sukker. Bland i nøtte- og kjeksblandingen. Stekes i 20 min på 180 grader i langpanne 30×45 cm.

    Glasur:
    Smøret smeltes, la sjokoladen smelte i det varme smøret. La dette avkjøles. Ta i eggeplommer og melis, og pisk godt. Helles over kaken, mens kaken ennå er lun. Strø over med hakkede peanøtter.

    Enjoy!

    {minsignatur}

  • Turklær

    Turklær får jeg egentlig aldri nok av. Som nevnt før, er jeg hvert år på jakt etter gode shortser, men jeg sliter med å finne noen. I tillegg er det andre småting jeg trenger, så før helgen sendte jeg inn en bestilling til Stormberg. Tilbudsvarer er aldri feil, og når mesteparten man bestiller er på tilbud, slik at hvert plagg bare koster såvidt over hundrelappen, ja da går det an.

    I dag hentet jeg pakken på posten, og nå har jeg fått prøvd alt. Dessverre går shortsene i retur. Denne modellen er lav i livet, og da slår muffinseffekten ut på meg. Og det er ikke pent! Så jeg ber om å få byttet de to shortsene jeg bestilte i to av disse, i håp om at de kanskje er bedre.

    Eileif endte opp med denne buksa. Tror den har alt han ønsker i ei sommerbukse: kort i beina og hauger av lommer 🙂

    Noen plagg blir igjen her hos meg. Jeg hater vanlige bh’er, så når jeg er på tur, foretrekker jeg sports-bh’er. Og denne passer akkurat:

    Brede, gode stropper, ingen hekter, ingen spiler og bred hele veien rundt. Dog ikke på tilbud.

    Så kjøpte jeg en av denne toppen:

    Var veldig tvilende til fargene og mønsteret, men shit au, det er jo turtøy 🙂 Finnes også i en annen fargevariant.

    Og så kjøpte jeg to av denne:

    Ville her egentlig ha en rød og en sort, men de hadde ikke min størrelse i sort, så da ble det to røde. Både denne toppen og den mønstrede er i et svalt materiale, så nå venter jeg bare på varme sommerdager og ut på tur 🙂

    Vil også poengtere at fargevalgene er veldig utypisk meg. De røde toppene er greie nok, men de heller litt mot orange i forhold til den rødfargen jeg er mest glad i. Den mønstrede er så utypisk meg som det går an å få det, og en knallrosa topp har jeg vel ikke hatt på meg siden det glade 80-tallet. Men, det er jo turtøy, det var billig, og av og til er det litt moro å gå utenfor sin egen komfortsone. Jeg skal ihverfall være synlig på tur! 🙂

    {minsignatur}

  • Bursdagstur til Høyås

    Om torsdag hadde H bursdag. I år foreslo jeg at istedenfor at jeg kom på bursdagsbesøk, kunne vi gå en tur sammen, noe hun sa ja til. Og med strålende sol (om enn litt kald luft), dro Eileif, Nairo og jeg i dag ned til henne for å hente henne og gå tur til Høyås. Jeg har ikke vært på Høyås siden videregående (noe som jo selvsagt ikke er mer enn et par år siden… *host*), så jeg gledet meg til å gå på nesten ukjente trakter.

    Etter at H hadde fått pakke opp gaven sin, kjørte vi til parkeringsplassen og la i vei. Vi fulgte lysløypa oppover på grusveien, og med min oppakning (vi kommer tilbake til den senere), ble det småtungt å gå. Men allikevel lettere enn jeg fryktet første gang jeg løftet på den ferdigpakkede sekken!

    Vel fremme ved Høyås, måtte vi jo ta det relativt nybygde tårnet i øyesyn:

    Dette er så vanvittig høyt at jeg var skeptisk til om jeg kom meg opp til første avsats. Men med litt slit, konsentrasjon for å ikke se ned gjennom nettingtrappene og hjertet i halsen, kom jeg meg til nettopp første avsats. Og mens H trippet helt opp til toppen (og ropte ting ned til meg), fikk jeg ihvertfall tatt et par bilder. Utsikten var upåklagelig:

    Og her i motsatt retning, Høyåshytta ser dere også:

    Som sagt var denne turen litt bursdagsfeiring. Og da må man ha med seg både det ene og andre i sekken. Selvsagt ble dette tatt som trening med å gå med sekk, og jeg fikk veid sekken før vi la avgårde. 10 (!) kg! Så hva putter man i en sekk for en tur på 7 km, som gjør at den veier 10 kg? Jo: to termoser (en med varmt vann og en med kaffe), 2 liter vann, 2 sitteunderlag, kakaoposer, skje, vannskål og Dentastick til Nairo, 3 termokopper, ekstra halsbånd og kobbel til Nairo, en 6-pack med KvikkLunsj, 3 skoleboller og en pakke med kakelys. For bursdagsbarnet måtte jo få “kake” med lys!

    Det blåste dessverre nok til at lysene ikke ville brenne, men jeg fikk ihvertfall tent de såvidt det var 🙂

    En stund prøvde vi å ha Nairo sammen med oss der vi satt, men han har jo ikke ro i stumpen sin til å slappe av. Eileif gjorde et forsøk på å få han til å forstå at det går fint å ligge:

    Men Nairo var ikke helt enig i det, så da fant vi et tre til han istedenfor. Ironisk nok la han seg ned i lyngen ved treet:

    Etter å ha kost oss med noe å bite i og litt varmt i koppen, var det på tide å finne en cache. Vi hadde notert oss fler cacher da vi ikke visste nøyaktig hvor vi skulle gå, men vi endte opp med å lett finne og logge cachen Høyåshytta – Hytter i Halden #4. H bare lo av oss, og synes antagelig at caching er en rar hobby 🙂

    Så tuslet vi videre på skogsstier langs veien. Ordentlig deilig å bruke kroppen litt, og det var heller ikke helt feil at sekken var blitt litt lettere etter pausen 🙂 Dette treet måtte jeg bare ta bilde av, naturens eget vinkeljern 🙂

    Den siste biten gikk vi på grusvei, og her sørget vi for å dokumentere at jeg innviet både ny sekk og ny turbukse:

    Kjørte så hjem til H, hvor vi fikk servert pizza og kaker. Nairo var veldig ivrig på å hilse på Missy, men Missy var ikke like interessert i å hilse på Nairo. Etter mye “vinking” og piping fra Nairos side og litt fresing fra Missys side, klarte vi å få de så nær hverandre:

    De har hilst på hverandre før også, og kom da like nært hverandre som i dag, men i dag varte nærkontakten litt lenger.

    Så, hvordan var det nye utstyret? Buksa var bra! Den kunne godt ha vært litt høyere i livet, og strammemuligheten nederst på beina kunne ha vært anderledes, men buksa var god å gå i, og det ble ikke kaldt selv om vinden er kald. Mistenker at den blir litt klam på de varmeste dagene, men da får jeg heller ta på en shorts. Sekken var veldig god å ha på ryggen, selv med 10 kg. Selvsagt kjente jeg på kroppen at jeg bar tungt, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Jeg går jo også inn sommerturskoene, problemet med de er jo at de gnager litt på ankelkulen på innsiden av beinet. Nå har jeg satt på gnagsårplaster på kulene, og jeg kjenner ikke noe til gnaging i det hele tatt. Så alt i alt var dette en god testdag, og jeg har egentlig ingenting å klage på.

    Nå er det ikke lenge før jeg skal krype inn i nyvasket sengetøy, og så venter en splitter ny uke på oss.

    {minsignatur}