-
Kakebakeren min!
Her i huset blir det ikke bakt særlig mye. Jeg baker horn med fyll de gangene vi skal til Nordens Ark (noe som for øvrig er aaaaltfor lenge siden nå), og en og annen sjelden gang smeller jeg sammen brownies fra pose. Men ingen av oss er noe særlig glad i å bake, og ikke er vi av de største kakespiserne heller, så da er det ikke noe vits.
Men de siste dagene har Eileif hatt veldig lyst på oreokake. Jeg meldte pass og sa at det fikk han fikse selv, men jeg hadde jo aldri drømt at han faktisk kom til å bake! Men jo da, når jeg kom hjem fra kurs i dag, sto det kake i kjøleskapet. Og en stund etter middag måtte jo vidunderet smakes på:
Og kaka var god, den! Nå er ikke jeg så glad i konsistensen i de to øverste lagene (sjokolademousse og ostemousse), men smakene var kjempegode, og med de sprøe kjeksbitene ble det totalt sett en god kake.
Og nå har vi jo bevis for at Eileif kan bake også, så da blir det kanskje mer kaker fremover? 😉
God helg!
{minsignatur}
-
Forberedelsene fortsetter
Det går vel ikke en eneste dag uten at jeg tenker på Norge på tvers-turen. Går igjennom i hodet hva jeg trenger å kjøpe, hva jeg har, hva jeg skal ha med for hele turen, hva jeg må ha med for de dagene vi skal ut og gå, hva som kan ligge igjen i bilen, hvordan jeg skal pakke alt sammen og så videre, og så videre, og så videre. Skal ikke plage dere med alle disse tankene, men de tankene som blir satt ut i handling skal dere ihvertfall få høre en del om 🙂
Ryggsekk måtte jeg ha. Den største sekken vi har her, er en 35 liter fra Varde. Helt ok for de små dagsturene Eileif og jeg tar, uansett om vi skal gå til kun ett sted, eller om vi skal ha med oss mat og drikke i bilen på cacheturer, men egentlig litt liten hvis vi er fler enn to. Har fått tilbud om å låne større sekker av flere, men ville gjerne ha en selv, og kom over noen som solgte en Bergans 60 liter på finn.no. Har sendt to mail til selgeren uten å få respons, og når min turvenninne sendte meg en sms her om dagen med bilde av en sekk på tilbud, måtte jeg ta turen til den butikkjeden i dag for å titte. Og sekken ble med hjem, den!
En Helsport 60 liter som var utrolig god å ha på ryggen, og som ikke blir for lang for lille meg. Nesten så jeg gleder meg til å gå! 🙂 I tillegg var den på tilbud til kr. 499,-, og da går det så absolutt an.
Når jeg først var i en sports- og friluftsbutikk, måtte jeg jo titte litt mer. Jeg kunne tenke meg en singlet som det er litt lengde på (så ikke “muffinstoppen” min tyter ut mellom buksa og toppen), men jeg fant ikke noe jeg likte. Så må jeg ha en shorts, men den jeg prøvde fra Stormberg ble altfor lang i beina, og de hadde ingen andre jeg likte. Så der fortsetter jakten. Turbuksa jeg har fra Stormberg blir litt varm på sommeren, så en sommerturbukse må jeg ha. Og jaggu fant jeg det også!
En Lundhags-bukse som var satt ned fra kr. 1000,- til kr. 399,-! Litt lang i beina (alle bukser er jo for lange i beina for meg), men med en grei strammemulighet nederst, tror jeg det skal gå fint.
Så, da fortsetter shorts-jakten (Stormberg har noen fler modeller i nettbutikken sin), og så håper jeg at jeg kan finne et par joggesko (som aldri kommer til å bli brukt til jogging) som ikke koster skjorta, og som fungerer på beina. I høyreskoen på de jeg har nå, er sålen løs, og jeg blir gal av å gå med sålekanten under tærne. Og jeg tror det er greit å ha med seg noen joggesko på turen også, ikke for selve gå-turen, men for resten av oppholdet.
Og dere! Hvis dere har lyst til å følge turplanleggingen vår ennå mer, har vi nå en Facebook-side dere kan bli medlemmer i! Bare å gå inn på siden og be om å få bli med i gruppa, så godkjenner vi så snart vi ser forespørselen.
{minsignatur}
-
Björnerödspiggen
Søndag har som vanlig blitt turdag for Nairo og meg, og i dag var ikke noe unntak. Sol fra skyfri himmel gjorde jo alt så mye bedre, spesielt etter en uke med regn, og når værmeldingen nå sier sol i en uke fremover, ja da kan jeg ikke si jeg gleder meg til kurs. Heldigvis er det fri tirsdag, da skal jeg kose meg på agilitystevne i Moss.
Med tanke på Norge på tvers-turen vår til sommeren, er det påkrevd at jeg trener litt på å gå stigninger. Den første dagen av turen skal vi tross alt bevege oss fra 0 moh til ca 500 moh, og med det flate landskapet vi har her nede, er ikke dette noe jeg er spesielt vant til. Det er jo rimelig bratt fra sentrum og opp til festningen, men jeg har mer lyst til å gå i skogen. Og etter litt tankevirksomhet, kom jeg til å tenke på Björnerödspiggen rett over grensa. Eileif og jeg var der i 2010 for å finne en cache, og jeg husker at det var rimelig bratt opp dit.
Nairo og jeg la i vei. Björnerödspiggen er Bohusläns høyeste punkt med sine 222 meter, og vår tur startet på ca 89 moh. Turen opp er ikke mer enn ca 1,8 km, så stigningen er til tider rimelig bratt. I tillegg til å trene på stigning, skal jeg også bruke de neste par månedene på å gå inn sommerturskoene jeg fikk av Eileif i fjor. Jeg har ikke fått brukt de så mye, men nok til at jeg vet at de gnager på ankelkulene på innsiden av foten. Så jeg surret elastisk bandasje rundt anklene (skal kjøpe gnagsårplaster i morgen) før avreise.
Det gikk tungt oppover, såpass skal jeg innrømme. Men jeg er sta som et esel og gir meg ikke når det er noe jeg vil, så jeg trosset høy puls, svettetokter og hivende pust (ja, jeg overdriver bittelitt 😉 ), og fortsatte. Ca midtveis kom vi til dette partiet:
Fullt av varder over hele skråningen, og Nairo måtte jo selvfølgelig gå rundt en av de. Takk og pris for at han til en viss grad lyder “bli”, så jeg rakk å ta bilde og surre han løs før han rev ned varden 🙂 Selvsagt la vi en stein på en av vardene vi også 🙂
Allerede her, på ca 155 moh, var utsikten formidabel:
Dette er da utsikten i den retningen vi kom fra, og på utsiden av bildet på høyre side, står vindmøllene. Jeg er for miljøvennlig strøm, men jeg må også si at jeg synes det er litt trist når de ødelegger ellers vakker natur.
Videre oppover bar det. Nairo ligger i front, og han synes det er spesielt kjedelig å vente når jeg må bruke litt tid på en bakke:
Her sitter han oppe til venstre, mens jeg står og ser på den nydelige måten å markere løypa på. Dere ser det, dere også? 🙂
Vi kom da frem til slutt. Tårnet her er rimelig høyt, og jeg synes det er mer enn nok skummelt å gå opp i første avsats. Utsikten herfra er nok for meg, jeg ser jo helt til havet!
Nairo måtte pent vente nede, da trappa opp i tårnet er vanvittig bratt og består av veldig smale trappetrinn. Ser dere han sitter der, midt i furua?
(husk at alle bildene er klikkbare, da får dere større bilder)
Det står også en gapahuk der, og etter å ha skrevet i hytteboka, falt øynene mine på dette skiltet:
Og ved siden av gapahuken ligger denne haugen:
Det er fryktelig vanskelig å forestille seg at det faktisk ligger mennesker gravlagt under denne enorme mengden med stein. Helt fantastisk hvordan de jobbet og slet for å hedre sine kjære med det som for de var en vakker grav.
Turen ned til bilen gikk fint. At kondisen min trenger en haug med trim før turen i juli er det ingen tvil om, og jeg skal nok finne alle løyper i nærområdet med stigning, så jeg får både trening og variasjon. Når det gjelder skoene, så hadde jeg tydeligvis fått polstret venstre ankel greit, for den merket ingenting til gnagende sko, mens høyre ankel ikke har det like bra nå. Men, med gnagsårplaster og evt fortsatt bandasjering, skal jeg tvinge de dyre skoene til å slutte å gnage. Jeg kommer nok uansett til å gå med vinterturstøvlene mine på turen i sommer, og heller ha sommerskoene som reserve, men det kommer litt an på hvor godt jeg får gått de ut.
Totalt brukte vi 2 timer på turen i dag, 1 time effektiv gåing og 1 time med pauser. Har det ikke travelt når jeg er på tur, utsikten og naturen skal jo nytes 🙂
{minsignatur}
-
Store Erte og Abbortjern
Søndager har blitt omtrent fast turdag her i huset. I dag kombinerte vi det med litt cacheleting, og la da turene til skogsområder. Det er da vi trives best, alle tre.
Første stopp var Store Erte. En helt grei gåtur på ca 1,5 km langs en grusvei.
Cachen ble greit lokalisert og logget, og vi gikk tilbake til bilen i lett duskregn. Helt i orden med lett duskregn så lenge det ikke utvikler seg til sidelengs storm 🙂
Den andre stoppen var ved Abbortjern. Her var vi usikre på hvor vi skulle gå inn fra veien, men vi fant en liten parkeringslomme og en sti, og heldigvis var det riktig.
Stien snirklet seg ned langs fjellskrenten mot vannet. Jeg kjenner jeg er litt flau som ikke er bedre kjent i turområdene i Halden etter å ha bodd her i snart 24 år, men det er ganske godt å stadig vekk oppdage nye perler. Abbortjern er så absolutt en perle, men vi hadde nok aldri tatt turen hit hvis det ikke var for cachen. GPS’en var nå så hyggelig at kartet ikke ville snu seg, så jeg måtte gå baklengs i forhold til pila på kartet :/ Så etter å ha sjekket under feil tre, fant jeg frem til riktig tre, og vi kunne logge.
Arkas var ikke spesielt flink til å slukke tørsten ved hjelp av det han fant ute i naturen (jeg måtte stort sett alltid peke for han og si “drikke” eller “vann”), men Nairo har ingen problemer med den biten:
Jeg prøver å stoppe han når han vil drikke av sølepytter, men utover det klarer han fint å finne vannkilder på egen hånd 🙂
Det var surt og kaldt å gå i dag, men det var som vanlig veldig deilig å bevege litt på kroppen og komme seg ut. Og så absolutt veldig godt å ha funnet to cacher til 🙂
God søndag!
{minsignatur}
-
Norge på tvers i juli
For en uke siden skrev Villmarkshjerte at hun til sommeren har planer om å gå Norge på tvers. Min første tanke var at jenta er spik spenna gal, men jo mer jeg leste, jo mer tente jeg på ideen og ble mer og mer misunnelig. Men så tok det ikke mange minuttene før jeg begynte å lure på om det faktisk var mulig å gjennomføre. Dette er vel første og siste året jeg har 4 uker ferie, og det burde jo benyttes til fulle!
Så etter intens mailing frem og tilbake har vi nå kommet frem til at vi skal gjennomføre dette sammen, og jeg gleder meg like mye som…ja jeg vet ikke hva. En unge til julaften kanskje? 🙂
Siden mine geografikunnskaper er særdeles mangelfulle, har Siv Anita vært så snill og laget dette kartet til meg:
(trykk på bildet for større versjon)
Jeg flyr opp til Bodø hvor jeg blir hentet. Første stopp er Saltstraumen:
(bildet er lånt fra Villmarkshjerte)
Dagen etter kjører vi opp til Drag, tar ferje inn til Hellemobotn og går til vi forhåpentligvis finner denne torvgammen:
(bildet er lånt herfra)
Neste dag går vi videre inn mot grensa. Enten følger vi den oppmerkede løypa, eller så tar vi av nordover for å finne grensemerke Rr249:
(kart fra ut.no)
Underveis går vi gjennom Hellemojuvet, et fantastisk stykke norsk natur:
(bildet er lånt herfra, scroll deg litt ned på siden)
Edit: Vi går ikke gjennom Hellemojuvet, vi går oppe på den sørlige kanten av juvet og skal så absolutt holde oss så langt inne på kanten at det ikke er fare for å ramle ned 🙂
Gjengen i den første sesongen av Ingen grenser var også på disse trakter:
(bildet er lånt herfra)
Jeg tror høydeskrekken min får kjørt seg litt på den strekningen, men det er det så absolutt verdt! Jeg synes fremdeles det er veldig uvirkelig at lille jeg skal lengre nord enn jeg noen sinne har vært, og at jeg skal få oppleve fantastiske biter av norsk natur! Og når det samtidig innebærer at jeg kan si at jeg har gått Norge på tvers, ja så gjør ikke det meg noe mindre stolt. At det ikke er mange kilometrene fra Hellemobotn og inn til grensa gjør liksom ingenting 🙂
Vi bruker uansett nesten to døgn på turen til grensa og tilbake, rett og slett fordi det er ikke hver dag ferja går. På vei ut til Drag igjen er det mulig vi stopper et døgn i Musken, men det tar vi litt på sparket. Årsaken til den eventuelle stoppen der er selvsagt at det ligger noen cacher der, og jeg skal så absolutt sørge for å få plukket med meg fler cacher når jeg først har mulighet 🙂
Vel tilbake i Drag drar vi videre til Sulitjelma for å ta en overnatting i Ny-Sulitjelma fjellstue:
(bildet er lånt herfra)
Og så blir jeg kjørt tilbake til flyplassen i Bodø med en eventuell stopp ved Salstraumen på veien. Totalt blir turen på nesten 5 døgn.
Jeg synes det er litt trist at jeg ikke får delt denne opplevelsen med Eileif og Nairo, men jeg gleder meg veldig til å møte Siv Anita, og jeg er sikker på at vi får en fantastisk tur! Og jeg må samtidig takke henne for at hun legger opp løypa, planlegger og får meg til å føle meg en aldri så liten smule spontan, selv om det er 3 måneder igjen til turen 🙂
Så nå går dagene med til grubling på hva jeg skal pakke med meg, jeg titter etter en tursekk (og hvis jeg ikke finner noe til overkommelig pris, har både C og Siv Anita sekker å låne meg), jeg titter etter en sommerturbukse og en grei shorts (Stormberg har fler jeg kunne tenke meg, og noen av de er lave i pris), og jeg forbereder høydeskrekken på en utfordring. Første ting som skal gjøres er å bestille flybilletter mens de fremdeles er lave i pris!
Jeg har endret litt på fordelingen av temaer under menyen “Tips, triks og info” over her, nå finner dere undermenyen “Turer og geocaching”, og under den igjen har “Norge på tvers juli 2012” fått sin egen plass. Alle innlegg jeg skriver om turen vil bli linket til derfra 🙂
Gleder meg!
{minsignatur}
-
Helgeblogger
Når jeg ser tilbake på de 10 siste blogginnleggene mine, så ser jeg at jeg har blitt en helgeblogger. Jeg kjenner ingen som heter Helge, så det jeg mener er at jeg har blitt en person som hovedsaklig blogger på helger og helligdager. Om jeg liker det? Nei, egentlig ikke. Men når jeg selv mener at det ikke skjer så veldig mye interessant på hverdagene, så er jeg ganske så sikker på at dere ikke vil finne noe av det så veldig interessant heller. Men jeg lover, skulle det dukke opp noe interessant selv på en ukedag, så skal dere få høre om det!
Jeg hadde jo planer om å gå tur om mandag også, men været var ikke av det beste, og da jeg fikk en sms med spørsmål om jeg ville ha besøk, takket jeg ja til det og fikk samtidig tatt et skippertak med støvtørking i stua. Resten av uka har gått med til kurs, dvs det har vært en helt normal uke.
Så hva bringer så denne helgen? Vel, ikke noe særlig utenom det vanlige. Hadde helgen vært et par døgn lenger, hadde jeg rukket alt jeg vil/bør/må gjøre, men jeg får bare prioritere. Så i morgen blir det den ukentlige turen til Gårdsbutiken for trening og skravling, og på søndag håper jeg på nogenlunde oppholdsvær så Nairo og jeg kan gå tur i ukjent terreng. Har fått tips om en runde jeg ikke har gått før, og jeg har til og med laget klart et kartbilde til dere, så dere kan se nøyaktig hvor vi har gått.
I tillegg må jeg vaske klær (man har jo nå en tenåring i hus skal vite), og jeg bør sette igang beskjæring av et epletre. Sistnevnte forutsetter hjelp fra min bedre halvdel, og han har planer om en hel haug i helgen han også. Det han ihvertfall må gjøre, er å skifte til sommerdekk.
Jeg satser i alle fall på at både dere og jeg får en strålende helg, helst med lite burde-burde og mye vil-vil 🙂
{minsignatur}
-
Tur til Ertehytta
Etter ønske fra Villmarkshjerte, skulle påskens søndagstur gå til Ertehytta. Nå skulle jo ikke Villmarkshjerte være med, det er bittelitt for langt fra Mo i Rana til Halden for å dra på søndagstur 😉 Men jeg ba henne finne et sted vi kunne gå, og da ble Ertehytta målet. Planen var at alle i huset skulle være med, men D sa han ikke var i form i morges, så da ble han hjemme.
Eileif, Nairo og jeg dro ihvertfall avgårde. Eileif med sekk på ryggen og GPS’en i hånda, jeg med vår lille trekkhund i den ene hånda og lommekameraet i den andre hånda. Det går brede grusveier fra parkeringsplassen og opp til hytta, men vi valgte å gå Ertevannstien.
Mye bedre å gå på smale skogsstier enn på brede grusveier, og Nairo er helt enig med meg 🙂
Alltid greit å legge inn litt trening når vi er på tur:
Det er ikke spesielt lett å få pene naturbilder når det er bygninger og/eller høyspentledninger over alt. Men det er vakkert der, helt sant 🙂
Vel fremme på Ertehytta fant vi oss et sted hvor vi kunne fyre opp grillen og få noe futt i pølsene. Det var fler som hadde tatt turen dit i dag, men de fleste satt i nærheten av hinderbanen slik at ungene sysselsatte seg selv. Vi satt oss bak Ertehytta, og satt derfor i fred for de fleste. Grillen ble en stor skuffelse. Ja, pølsene hadde et snev av varme i seg, men det var også alt. Så styr unna engangsgrillene til Coop, vi kommer ihvertfall ikke til å kjøpe fler av de.
Men til tross for lunka pølser og sur vind, så koste vi oss. Og Nairo satt stille lenge nok til at Eileif fikk tatt et nytt bilde av pelsdotten og meg:
Så fant Nairo seg en kongle igjen, hvis dere klikker på bildet under, ser dere konglen på vei ut av Nairos munn 🙂
Jeg vet ikke hva som er i bygningene i bakgrunnen der, men selve Ertehytta står utenfor venstre bildekant.
Etter pølsefiaskoen, som hadde vært verre hvis det ikke var for varm kaffe og kakao, gikk vi for å finne cachen Ertehytta – Hytter i Halden #1. Et lett funn som heldigvis lå sånn plassert at det gikk fint å logge uten å bli sett fra hytta. Men dette er ikke en cache jeg ville dratt til de dagene det er trimturer der på sommeren eller når Ertehytta har servering i vinterhalvåret, for grusveien opp til hytta går like ved cachen.
Tuslet så pent og rolig mot parkeringen igjen. Ble stående og prate litt med eieren av en liten Chihuahua. Nairo var fryktelig ivrig på å skulle hilse, så ivrig at den lille Chihuahua’en ble litt skeptisk og holdt seg på avstand. God trening for Nairo! 🙂
Og så må jeg bare få vise at vi fremdeles har snø i traktene:
Riktignok er det en milimeter snø oppe på tykk is, og bare i den løypa snøkanonene har hjulpet moder jord 😉
Turen ble på 4,8 km og vi brukte 2 timer og 35 minutter, hvorav 1 time og 10 minutter effektiv gange. Deilig!
Én fridag igjen, og den skal jeg jaggu også bruke til å gå tur så sant været er på min side. God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
-
Bæring og besøk
Som nevnt tidligere, var en av planene for påsken å få tatt en tur ut på hytta og få gjort litt mer der ute. Selv om vi har fått lagt teppe på soverommet og linoleum på toalettet, så er jo ingenting helt ferdig ennå. Men for å komme videre, måtte i dag så mye som mulig av det som sto i stua bli flyttet inn på soverommet. Denne haugen skulle flyttes:
Knappe to timer senere så det slik ut:
Både D, Eileif og jeg gjorde en formidabel innsats, og vi brukte mye mindre tid enn jeg hadde fryktet. Stolt av oss! 🙂 Hvordan det ser ut på soverommet nå? Slik:…
Men men, nå er det veldig lite til som må gjøres før vi kan legge teppet i stua.
Underveis i bæringen kom vi over et aldri så lite lager. Ingen av oss har lagt dette midt inne blandt dyner, pledd og puter, så det er ingen tvil om at vi har hatt gjester før hytta ble helt tett:
Et utvalg av morellsteiner og nøtter, og muselorten på gulvet var avslørende 🙂
Det begynte å snø mens vi holdt på. Nairo har ikke vært så mye på hytta, men han storkoser seg ute i kjettingen, og han koste seg ikke noe mindre når snøen kom. Han ser riktignok veldig misfornøyd akkurat her, men jeg skal love dere at han koste seg 🙂
I tillegg kom vi over levningene etter en skjære:
Det er faktisk ganske så interessant å studere skjelettdeler så lenge man ikke har hatt noe forhold til dyret. Og det var moro at så mye var bevart, se bare på ribbeina og ikke minst på hodet.
Nå i kveld har vi hatt besøk fra Haugesund, og jeg benyttet anledningen til å hilse på denne vakre gutten:
Har ikke sett han siden han var bitteliten valp, og må si han har blitt en staselig kar! Utrolig koselig var det med besøk, og så håper vi at det ikke går altfor lang tid til neste gang vi sees.
I morgen tar jeg som vanlig med meg Nairo og drar til Gårdsbutiken, planene for resten av påsken er faktisk ikke klare. Om jeg klarer å gjøre noe spontant? Eh, nei, ikke helt, så derfor har jeg plan a, plan b og litt plan c klart for både søndag og mandag 😉
{minsignatur}
-
Husmordag
Min påskeferie begynte i går, så i går ettermiddag og kveld hadde jeg virkelig ferie. Gjorde absolutt ingenting bortsett fra å slappe av. Deilig!
I dag har jeg en skikkelig husmordag. Vaskemaskinen rekker ikke å hvile mellom slagene, jeg har skylt opp soveromsgardinene, og de henger nå til tørk ute. Fikk også dratt over soverommet med støvkluten sånn kjapt, utrolig mye som samler seg der så lenge vi har Nairo der på natta og når vi ikke er hjemme.
En fast påskesyssel for meg er å bytte kjøkkengardinene. Julegardinene mine, som takk og pris ikke er utpreget “julete”, slipper inn mer lys enn de andre gardinene, så de får henge oppe til påske. I dag har jeg byttet de, og min kjære har pusset vinduet. Nå er det vår!
I tillegg blir diverse småting gjort underveis, rart med det, men når man flyr rundt og gjør ting man ikke gjør daglig, oppdager man småtterier man ikke tenker på ellers.
Resten av påsken blir en blanding av jobb og forlystelse. Sjekket akkurat langtidsvarselet, og det er meldt stort sett skyet opphold hele påska, så da blir det litt turgåing og litt jobbing på hytta.
Og så må det jo nevnes at Eileif og jeg fikk FTF (First To Find) på en cache i går! Er så sjeldent det blir lagt ut nye cacher i vårt nærområde at når det kommer en ny, må vi bare prøve oss på å bli først. Og det ble vi! 🙂
En riktig god påske til dere alle sammen. Håper dere får den påsken dere ønsker dere, og at dere får gjort det dere har lyst til, uansett om det er å ta vårrengjøringen, sitte i snøen i en solvegg, kose dere hjemme, eller nyte blikkstille hav. Eller andre ting 🙂
{minsignatur}
-
Endringer
2010 var året for nedturer. 2011 var året for oppturer og endringer. 2012 ser ut til å bli året for endringer. Fra i dag bor D hos oss, og Eileif har derfor sluttet å jobbe siden det ikke funker med skiftordningen og barn i huset. Blir store omveltninger for oss alle og sikkert en lang innkjøringsperiode, men så får vi håpe det går bra til slutt.
Kurset går sin gang. Noen ting er jeg veldig fornøyd med, andre ting kunne vært lagt opp helt anderledes for å gi oss en bedre læringskurve. Men, forhåpentligvis vil vi få en haug med aha-opplevelser og dermed føle oss tryggere før vi skal ut i praksis til høsten.
Våren går også sin gang. Krokus har dukket opp både her og der og forsvunnet igjen, og markkryperen som dekker steinene mellom bedet og gårdsplassen har allerede begynt å komme med blomster. Løkblomstene er også på god vei opp, men de må jeg foreta en nødredning for da det var folk her tidligere i uken og kappet greiner av busker og trær som var for nært strømledningene. Og selvsagt ligger en del av kappet over blomstene mine.
Påsken står for døren, og jeg håper på masse godvær så jeg kan dele dagene mine i å jobbe på hytta og gå turer med Nairo. Trenger ikke strålende sol og 20 grader i skyggen, jeg ber bare om opphold. Jeg er ikke vanskelig sånn sett 🙂
Til sist vil jeg be om unnskyldning for dårlig oppdatering gjennom hele mars. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom, det varmer!
God helg, og god påske til dere som allerede har tatt ferie! Jeg skal på kurs mandag og tirsdag, og så tar jeg ferie også 🙂
{minsignatur}