-
Oppsummering av uka
Jeg er ikke noe glad i å skrive sånne oppsummeringsinnlegg, men akkurat denne uka må det bare bli sånn 🙂
Den første uka i ny jobb er over, og det ville vært å lyve hvis jeg påsto at jeg ikke var sliten. For sliten har jeg så absolutt vært, så og si hver eneste dag. Det er mye å sette seg inn i, mange inntrykk å fordøye og mye å lære seg. Men jeg har blitt tatt imot med åpne armer og mange velkomster, og jeg føler meg oppriktig velkommen! Alle er kjempekoselige og tar seg godt av meg, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg skal ikke sette noe tidsperspektiv, men jeg håper at jeg snart har en viss oversikt over rutiner og oppgaver, og at læring av nye systemer ikke tar lang tid. Denne uka har jeg vært på opplæring i et par timer pluss en samling i 4 timer, og kommende uke skal jeg på mer opplæring/kursing både i ny og gammel jobb ihvertfall to dager, og antagelig blir det noen timer i tillegg også.
Det er ikke ofte vi her på sørøstlandet kan skryte på oss vind i storm styrke, og det er langt fra storm nå også. Men det føles som høststorm når vinden tar tak i huset og gjør at ting som står inntil ytterveggen flytter på seg, selv om tingene står inne. Sånn har det vært noen dager nå, og Eileif testet derfor å ligge på gjesterommet i kjelleren en natt, for å se om Nairo taklet det. Det gjorde han dessverre ikke, derfor er vi tilbake til at en av oss må sove på sofaen siden det å ha på et lys på soverommet bare hjelper når det ikke blåser så mye som det gjør nå. Jeg vurderer sterkt å teste Adaptil (det som tidligere het D.A.P.), for selv om Eileif sover godt uansett hvor han sover, så synes jeg det er en uholdbar situasjon. I tillegg synes jeg jo også synd på Nairo, for selv om han ikke er direkte redd, så er det ubehagelig nok til at han ikke klarer å finne roen, og det kan ikke være noe godt for han.
I tillegg til all vinden i det siste så har det også kommet mye regn. Veldig mye regn. Så når Nairo og jeg skulle gå tur i går, måtte vi først vade over denne lille innsjøen:
Det var ikke spesielt dypt, men området som lå under vann var ganske stort. Senere på turen måtte vi over en bekk som totalt hadde gått over sine bredder, og jeg fikk da virkelig testet at turstøvlene mine er nogenlunde vanntette, for da hadde jeg vann opp til anklene. Det er Enningdalselva som går over sine bredder, og i dag har det steget enda mer, selv om det ikke har regnet mer. På dette neste bildet skal det egentlig bare være dyrket mark, men nå har vi “sjøutsikt” og min kjære mener at hvis dette fortsetter noen dager til kan han fiske laks fra verandaen 😉
I dag har jeg vært i 4-årsbursdagsfeiring til en skjønn liten gutt som absolutt begynner å bli stor gutt, og fikk samtidig logget en cache. Jeg tenkte å prøve ut offlinefunksjonen på c:geo på nettbrettet mitt, men jeg skjønte såpass lite av funksjonene rundt kompasset og kartet at det var lettere å bare gå dit jeg skjønte cachen var og lete litt. Helt tydelig at jeg må sette meg mer inn i hvordan c:geo funker ute i praksis.Nå er det total avslapping i et par timer før det er snorketid og en ny uke setter igang i morgen, forhåpentligvis med litt mindre vær 🙂
Del dette på:
-
Kursavslutning og så geocaching med selskap
I morgen er det siste dagen for kurset/tiltaket jeg har gått på siden slutten av februar. I dag var derfor en del av oss kursdeltakere tilbake i lokalene for å oppsummere og for å få kursbevisene våre. De som har kommet seg ut i jobb var ikke tilstede, vi andre krysser fingrene for at det dukker opp noe aktuelt snart.
Jeg sendte en mail til A på kurset om tirsdag og spurte om hun og hennes vakre firbeinte venn Intira ville være med og gå en tur etter kurs i dag, og det ville de. Så jeg fant en liten geocachingtrail litt sør på Kråkerøy, og dit dro vi. A har ikke prøvd geocaching før, men jeg håper hun ble litt bitt av basillen, selv om det bare var microer vi fant i dag.
Intira og Nairo hilste på hverandre da vi var og tittet på agility på Torsnes i august, og da viste Intira at hun er ei stødig dame som absolutt sier ifra når Nairo blir for pågående. Like stødig var hun i dag, men man kan lett se panikken hennes når han blir masete:
Cachene ble funnet greit nok, alle 5. Satelittforholdene var nok ikke av de beste i dag, så det var vel ingen av de som lå på nullpunktet, men A fikk ihvertfall et innblikk i hvordan det er å være på cacheleting.
Ved den siste cachen var det et lite utkikkspunkt med en liten benk. Skulle gjerne se at noen trær ble fjernet, så man hadde hatt enda bedre utsikt utover havet og mot Hvaler:
Men vi satt oss uansett ned, hundene fikk hver sin Dentastix og vi koste oss med boller og KvikkLunsj. Intira tittet veldig på bollene våre:
Men hun var ikke kjempeinteressert når hun først fikk en bit 😉
Det var meldt sol fra skyfri himmel i dag, men sola så vi ikke mye til. Surt var det også der oppe i “høyden” (31 meter over havet, hvis ikke jeg så feil på kartet), så det var ikke så lenge vi ble sittende.
Men det var utrolig koselig å ha med seg A og Intira på tur, og jeg håper de ikke synes det ble altfor kjedelig med cacheletingen 🙂 Og jeg må si at jeg er utrolig glad for å ha en hund som går så godt sammen andre hunder, selv om han er ekstremt innpåsliten og amorøs. I en drømmeverden, hadde jeg hatt mulighet til å gå turer sammen andre hunder mye oftere, da hadde antagelig Nairo roet seg betraktelig også.
Del dette på:
-
Budalsvika
I dag er det jo mandag og kursdag, men jeg hadde en avtale et sted om mulig praksisplass, og da gjør jeg jo kursrelaterte ting, og får derfor ikke fravær. Hvordan det går med praksisplassen vet jeg ikke ennå, men oppdatering kommer så snart jeg har mer info.
Eileif og jeg bestemte oss for å benytte finværet i dag med å ta en gåtur til Budalsvika, en DNT-eid hytte som ligger i Halden kommune, men som nås enklest fra Sverige. Som tenkt, så gjort, så vi pakket sekken med alt av nødvendigheter, kjøpte inn mat så vi kunne spise skikkelig lunsj og satt kursen først mot Nössemark og så sørover. Ca 3 mil før vi kom til Ed, tok vi av mot Tresticklans nasjonalpark og fant parkeringen som ligger på et sted som heter Råbocken.
Det var fler enn oss som tok turen i dag, og vi hørte både tysk og italiensk underveis (ei dame sa Ciao Bella da Nairo “vinket” til henne 😉 ).
Vi gikk hovedsaklig på herlige skoggstier, akkurat sånn Nairo og jeg liker det. Innimellom var det veldig vått og leirete i stien, men turstøvlene våre taklet dette helt fint. Det var også en del myrområder, og da hadde flinke sjeler lagt ned mye jobb for at vi skulle komme tørskodd over:
Vi gikk også forbi noen vann, og man kan ikke annet enn å bli forelsket i norsk og svensk natur når man har utsikt som dette:
I naturreservater er jo alt fredet, inklusive døde trær. Og når jeg ser “skulpturer” som dette, er jeg veldig glad for fredningen:
Siden jeg titt og ofte stopper opp for å ta bilder, havner Eileif og Nairo ofte et stykke foran meg. Og da er det spesielt godt for et mammahjerte å se at lille vakre stopper opp og ser etter meg:
Plutselig var riksgrensa der, og akkurat som på toppen av Elgåfossen (den fossen vi tok bryllupsbildene ved), så kunne vi her bokstavelig talt stå med ett bein i hvert land:
Som nevnt kan man ta turen til Budalsvika fra norsk side også, da er det ca 11 km hver vei. Fra svensk side og til Halden er det ca 3 mil, og det var en tur som de brukte et par dager på i gamle dager. Da var det stort å få dra til byen med noe smått de kunne selge, så de kunne kjøpe med seg andre nødvendigheter hjem. Denne ruta ble også brukt under 2. verdenskrig:
Selvfølgelig ligger det en cache ved hytta, og den ble raskt funnet og logget. Hytta ligger ganske inneklemt til, ikke noe utsikt å snakke om:
Og midt i solsteiken fyrte vi opp stormkjøkkenet og grillet oss pølser til lunsj:
Midt i “sittefirkanten” dere ser bak og til høyre for Eileif, var det laget til en stor bålplass med lokk. Vi kunne så absolutt ha grillet pølsene der istedenfor, men det var lettere å bruke stormkjøkkenet denne gangen. Nairo fikk både tyggepinne og kald pølse, så han koste seg han også 🙂
Og det var ikke bare mens vi spiste at Nairo koste seg. Som vanlig var han i storform under hele skogsturen, og det er virkelig synlig på han:
Han fikk en flis i den ene bakpoten i går, så vi var litt usikre på om vi ville gå så langt med han i dag, men han sluttet å halte raskt i går etter at Eileif fikk ut flisa og det sluttet å blø, og han har ikke vist noen tegn til ubehag i dag, heldigvis.
Arkas var ikke noe flink til å drikke vann da vi var på turer, jeg måtte helst ha med i flaske til han. Vi har selvsagt med vann til Nairo, men han er veldig dyktig til å finne vann selv. Og når man har en hel innsjø å ta av, da er det ihvertfall ikke vanskelig 🙂
Tilbake i bilen, kunne vi fastslå at vi hadde brukt 4 1/2 time totalt. Endomondo viser at turen var på 8,33 km, og gåtiden var 2 timer og 45 minutter. Jeg prøver nemlig å være flink til å pause Endomondo når jeg ikke går, og da får jeg litt mer nøyaktig gåtid.
Dette var en fantastisk fin tur, og jeg vil anbefale den til alle som er i området. Terrenget gikk litt opp og ned, men det er absolutt overkommelig så sant du ikke har det travelt og samtidig ikke er i toppidrettsutøverform. Man skal jo kose seg på tur, og om man stopper for hver andre meter i en stigning, så er det faktisk lov!
Nå i kveld har vi kost oss med biff (takk og lov for Kiwis helgetilbud, billig og god biff!), pestopoteter og bernaise, og nå er det 71 grader nord snart. Har ikke denne dagen vært perfekt, så vet ikke jeg!
Del dette på:
-
Agilitystevne på Torsnes
Nok en gang lurer jeg på om det har tippet over for meg, for i dag dro jeg frivillig for å se på et agilitystevne i øs pøs regnvær. Jeg satt i bilen og snakket litt med meg selv mens jeg dro på meg regndressen, og bare det beviser vel at noe er riv ruskende galt. Hadde jeg skullet konkurrere selv, hadde det vært noe helt annet, men jeg skulle jo bare se på. Men, når det er sagt, så vil jeg også si at regnet ga seg til slutt, og jeg har hatt noen kjempetrivelige timer blant koselige mennesker og hunder! 🙂
Hovedgrunnen for at jeg dro dit, var jo at Tove skulle konkurrere. Og det er klart jeg vil stå på sidelinjen og heie på lapper på agilitybanen! I dag skulle de debutere i ag2M (som betyr agility klasse 2 Medium), og det gjorde det jo ekstra spennende! Jeg fikk en sms med beskjed om hvor de satt, og der fant jeg både Tove og Barfi.
Som sagt, så ga regnet seg etter en liten stund. Og da kom E fra kurset jeg går på, sammen med sin kjære K og hans hund. Veldig koselig å møte de “på privaten”!
Like etter at de gikk, dukket A fra kurset opp, sammen med sin nydelige jente:
A og jeg tok en tur bort i bilen for å titte til Nairo, og da fikk han jo hilse på denne damen. Som vanlig ble han litt vel ivrig, men hun visste å sette han på plass opptil flere ganger 🙂
Tove fortalte at hun hadde møtt på Barfis pappa og hans eier, og når jeg oppdaget denne skjønne gutten, måtte jeg jo hilse på han også:
Så kraftig og fin, og mye mer kompakt enn Nairo.
Tove og Barfi hadde gått hopp før jeg kom, og tidlig på ettermiddagen ble det tid for deres agilityløp. Som sagt var dette deres debut i 2. klasse. Første “felle” var lagt i hopphindrene helt i begynnelsen av banen, men det klarte de helt strålende! Vippa har aldri vært Barfi sitt favoritthinder, men det gikk rimelig bra i dag:
De hadde også fin fart gjennom slalomen:
Resten av banen gikk også veldig bra, og de gikk feilfritt gjennom hele løpet! Hva Barfi mener om det? Nja, det ser ikke ut som hun brydde seg så mye 😉
(og da henviser jeg til den herlige grimasen hennes 😉 )
Tove var ikke kjempefornøyd selv, men se hvor hun og Barfi står under premieseremonien!
I hennes klasse var det 11 startende, og bare 4 gikk gjennom løpet uten diskvalifisering, så jeg synes hun skal være strålende fornøyd! Tidsfeil var det eneste som skilte de fra en høyere plassering.
Det var meningen at Eileif skulle være med i dag, men han meldte pass da han så det heller våte været. Jeg dro derfor på geocaching alene for aller første gang, og selv om jeg er fornøyd med de fire boksene jeg fant, så må jeg si det var trist å cache alene. Ingen å lete sammen med, ingen å si “jeg fant” til, og ingen å dele opplevelsen med. Men men, funn er funn 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hverdagen er tilbake
Etter 4 uker med ferie, var det ikke med god lyst jeg troppet opp til kursstart om mandag. Det å stå opp tidlig er ikke noe problem, jeg står jo opp tidlig uansett. Men det å ikke kunne gjøre akkurat det man har lyst til, akkurat når man har lyst til det, er vel det som er verst å snu om på. Jeg skal ikke klage på lange dager, for det er jo ikke fulle arbeidsdager på kurset, men allikevel er det noe i meg som skriker etter mer ferie. Men nå er det 5 1/2 uke igjen av kurset, og så håper jeg på en praksisplass i 12 uker etterpå.
Som vanlig skjer det ikke stort når dette hjemmet er i hverdagsmodus. Men det er fler merkedager og “happenings” fremover, så det er heldigvis noe å se frem imot et godt stykke utover høsten. Det starter i morgen, da ei snuppe fyller 9 år, så fortsetter det med den årlige Grillkløverkvelden til lørdag, og neste uke fyller D 14 år (han blir fjortis!!! :p) og så er det Lapphundspesial på Biri, som jeg har fryktelig lyst til å dra på. Og sånn fortsetter det jevnt og trutt en stund fremover.
Dere da? Er dere ferdige med ferie, eller har dere slitt dere gjennom “sommeren” for å ta noen uker nå?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pakke i posten, konsert og shopping
Ja, nå kommer ett av disse samleinnleggene igjen. Jeg er ikke noe glad i å skrive de, men sånn blir det når det skjer så mye i løpet av et døgn og jeg ikke har tid nok til å dele det opp i tre innlegg. Håper dere overlever 😉
I går var jeg hjemom i et par timer før vi skulle ut på farten. Rakk å hente posten, og der fant jeg en stor pakke adressert til meg. En titt på baksiden avslørte at den kom fra Tove, og jeg skjønte ingenting. Hvorfor sender hun noe til meg? Tårene sto i øynene mine da jeg pakket opp og så dette:
Mat- og vannskålunderlag til Nairo! Åh, som jeg har ønsket meg en slik etter at jeg så de hos Kifani! Og det broderiet er jo så vakkert med en tekst jeg så absolutt er enig i!
(vennligst overse det faktum at jeg ikke tørket av gulvlista før jeg tok bilde…)
Grønnfargen var nydelig og passer så godt til mine sorte skåler. Tusen hjertelig takk, kjære Tove! For meg har det vært en glede å hjelpe deg, og den eneste takken jeg ville ha, var at du synes geocaching var ihvertfall bittelitt moro! Vær sikker på at jeg kommer til å tenke på deg hver eneste gang jeg bytter Nairos vann eller gir han mat 🙂
I går var det endelig tid for Metallicakonsert! Har gledet oss helt siden dagen da billettene ble lagt ut og vi fikk kjempet til oss to stk. En kompis hadde også fått seg billett gjennom en annen av våre kompiser, og skulle vært med oss, men dessverre ble han syk og holdt seg hjemme.
Konserten var på Valle Hovin, et sted hverken Eileif og jeg har vært før. For første gang kjørte jeg etter bil-GPS, og det var et par ganger jeg hadde lyst til å kaste den ut av vinduet. “Hun”, for hun heter visstnok Stine, kom med pipelyder og var ikke enig i hvor jeg kjørte i Halden sentrum, og er det noe sted jeg er kjent, er det nettopp i Halden. Men, hun skal ha takk for å ha loset oss riktig helt frem til Valle Hovin!
Parkeringsplass var et stort problem, så vi endte opp med å parkere ved en T-banestasjon et stykke fra. Utfordringen var at det var maks 3 timers parkering, så vi måtte ha det i bakhodet hele tiden. Folkemassene var også en utfordring. Valle Hovin har plass til 40.000 mennesker, og iflg avisene i dag, var det fullt der. Jeg tror ikke helt på det, men at det var mange mennsker, skal jeg være helt enig i. Vi fikk banet oss vei et stykke mot scenen, på høyre side, og hadde det ikke vært for at vi er lave og 90 % av Norges befolkning er høyere enn oss, hadde vi hatt god utsikt.
Gutta satt igang kl. 21 til stormende jubel:
Nå er ikke jeg så imponert over at folk tar med seg små barn på konserter (det var til og med en liten gutt i bleie ikke langt fra oss), men det var moro å se på gutten og jenta på bildet over, som virkelig var med den tiden vi sto der 🙂
Et hav av fulle folk, øl som befant seg mer i luften enn i plastglassene og mennesker som kontinuerlig gikk forbi oss gjorde at ingen av oss likte Valle Hovin som konsertarena spesielt godt. Vi fikk rett og slett ikke kost oss med musikken. Og med parkeringstiden hele tiden i bakhodet, gikk vi ganske så tidlig, dvs etter ca halvannen time. Vi hadde da fått med oss de fleste av låtene jeg helst ville høre, men vi gikk glipp av fyrverkeriet (vi så og hørte det fra utsiden). Så min inderlige bønn må være at neste Metallicakonsert blir avholdt i Spektrum, og at de da også vil spille en del av de gode gamle låtene.
I dag stakk jeg innom Tistasenteret på vei hjem. Mine favorittsandaler trenger sårt en tur til skomakeren, så jeg var på jakt etter noen nye lette sommersko. Må bare innse at joggesko ikke fungerer når det er tett oppunder 30 grader… Så jeg endte opp med disse:
Føttene mine er litt brede rett bak tærne, men jeg håper disse skal gå bra allikevel.
Så hadde jeg et gavekort jeg gjerne ville få brukt opp. Har vært på jakt etter sommerlige skjørt, men det eneste jeg finner i denne butikken, er sånne overromantiske hvite eller lyse skjørt med blonder og blomster og jeg vet ikke hva. Og det er ikke min stil. Så da tok jeg med meg noen topper hjem, har en følelse av at jeg aldri får nok av de. To like, bare i forskjellige farger:
Og en sort med litt blonder:
(fordi sorte blonder ikke er like sukkersøtt og romantisk som hvite eller lyse blonder 😉 ).
Siste stopp var en kjøkken- og interiørbutikk. Vi fikk gavekort i denne butikken til bryllupet, og har jobbet litt med å finne fornuftige og fine ting vi har trengt og/eller ønsket oss. Noe av gavekortet har vi brukt tidligere, og litt er det igjen på det etter i dag, men i dag klarte jeg ikke å motstå denne:
Skal vel alltids klare å sørge for at det er noe godt i denne til enhver tid 😉
Det siste som ble med hjem fra denne butikken, er noe vi skal virkelig kose oss med. Eileif vil jo helst ha fontene-varianten, men det får da være grenser 😉
Bildet ble litt mørkt, så jeg antar det er vanskelig å se at det er sjokoladefondue-sett. Namnam! 🙂
Sånn, da er dere oppdatert på det siste døgnet i mitt liv. Hvis jeg i tillegg, bare sånn i en bisetning, nevner at jeg er kjempestolt av meg selv i dag, så har jeg fått med alt. En del av kurset jeg går, dreier seg jo om Datakortet. I dag tok vi testene i Word og Excel, og jeg besto begge. I Excel-testen hadde jeg alle svar riktig, og jeg fikk nok en gang bekreftet for meg selv hvor glad jeg er i Excel 😉
Håper dere ikke smelter i varmen, og for de av dere som ikke har det like varmt som oss i sør: for min del kan dere gjerne få ihvertfall 7-8 av gradene vi har her nede, for jeg er faktisk i ferd med å smelte!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Helgeblogger
Når jeg ser tilbake på de 10 siste blogginnleggene mine, så ser jeg at jeg har blitt en helgeblogger. Jeg kjenner ingen som heter Helge, så det jeg mener er at jeg har blitt en person som hovedsaklig blogger på helger og helligdager. Om jeg liker det? Nei, egentlig ikke. Men når jeg selv mener at det ikke skjer så veldig mye interessant på hverdagene, så er jeg ganske så sikker på at dere ikke vil finne noe av det så veldig interessant heller. Men jeg lover, skulle det dukke opp noe interessant selv på en ukedag, så skal dere få høre om det!
Jeg hadde jo planer om å gå tur om mandag også, men været var ikke av det beste, og da jeg fikk en sms med spørsmål om jeg ville ha besøk, takket jeg ja til det og fikk samtidig tatt et skippertak med støvtørking i stua. Resten av uka har gått med til kurs, dvs det har vært en helt normal uke.
Så hva bringer så denne helgen? Vel, ikke noe særlig utenom det vanlige. Hadde helgen vært et par døgn lenger, hadde jeg rukket alt jeg vil/bør/må gjøre, men jeg får bare prioritere. Så i morgen blir det den ukentlige turen til Gårdsbutiken for trening og skravling, og på søndag håper jeg på nogenlunde oppholdsvær så Nairo og jeg kan gå tur i ukjent terreng. Har fått tips om en runde jeg ikke har gått før, og jeg har til og med laget klart et kartbilde til dere, så dere kan se nøyaktig hvor vi har gått.
I tillegg må jeg vaske klær (man har jo nå en tenåring i hus skal vite), og jeg bør sette igang beskjæring av et epletre. Sistnevnte forutsetter hjelp fra min bedre halvdel, og han har planer om en hel haug i helgen han også. Det han ihvertfall må gjøre, er å skifte til sommerdekk.
Jeg satser i alle fall på at både dere og jeg får en strålende helg, helst med lite burde-burde og mye vil-vil 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nairos dag
Etter at jeg begynte på kurset, har jeg selvsagt ikke like mye tid til Nairo. Jeg er borte i opptil 8 timer pr dag, og det er ikke alltid like lett å få til noe på hverdagskveldene. Så jeg prøver så godt jeg kan å ta igjen dette på helgene.
I morgen er planen en tur i skogen ett eller annet sted hvis det er oppholdsvær, i dag var vi (som vanlig) på Gårdsbutiken. Nairo og jeg var først en stund i innhegningen. Det startet veldig bra med at Nairo stort sett holdt seg til meg, og han tok seg også tid til å leke litt med meg. Det skjer veldig sjeldent, da jeg stort sett aldri er mer interessant enn luktene rundt omkring. Men mot slutten var det ikke engang mulig å få han til å komme på inkalling, så jeg føler vi hadde en litt dårlig økt, selv om han fikk sprunget fra seg litt.
En stund etter at jeg hadde satt han i bilen, kom venninne K med sin hund Maxi. Han og Nairo har truffet hverandre før, men det er lenge siden nå. Heldigvis gikk alt fremdeles bra, bortsett fra at Nairo ikke klarer å la være å ri. Så guttas opphold alene i innhegningen ble relativt kort.Jeg kommer sjeldent tomhendt hjem fra Gårdsbutiken, i dag kjøpte jeg blant annet en gigantisk tyggering til Nairo. Denne er så stor at han absolutt ikke får alt på en gang, denne må porsjoneres ut over flere dager. Men at den var en stor suksess er det ingen tvil om, i skrivende øyeblikk høres bare intense gnagelyder fra under stuebordet 🙂
Her i huset markerte vi i kveld Earth Hour med å slå av alle lys, men pc’ene og tv’en sto på. Det er kanskje ikke helt etter spillereglene, men det er ihvertfall bedre enn ingenting. Oppimot 30 telys og 6 kubbelys ble tent, og det var riktig så koselig stemning i stua mens vi så Mesternes mester.Fortsatt god lørdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Endringer
2010 var året for nedturer. 2011 var året for oppturer og endringer. 2012 ser ut til å bli året for endringer. Fra i dag bor D hos oss, og Eileif har derfor sluttet å jobbe siden det ikke funker med skiftordningen og barn i huset. Blir store omveltninger for oss alle og sikkert en lang innkjøringsperiode, men så får vi håpe det går bra til slutt.
Kurset går sin gang. Noen ting er jeg veldig fornøyd med, andre ting kunne vært lagt opp helt anderledes for å gi oss en bedre læringskurve. Men, forhåpentligvis vil vi få en haug med aha-opplevelser og dermed føle oss tryggere før vi skal ut i praksis til høsten.
Våren går også sin gang. Krokus har dukket opp både her og der og forsvunnet igjen, og markkryperen som dekker steinene mellom bedet og gårdsplassen har allerede begynt å komme med blomster. Løkblomstene er også på god vei opp, men de må jeg foreta en nødredning for da det var folk her tidligere i uken og kappet greiner av busker og trær som var for nært strømledningene. Og selvsagt ligger en del av kappet over blomstene mine.
Påsken står for døren, og jeg håper på masse godvær så jeg kan dele dagene mine i å jobbe på hytta og gå turer med Nairo. Trenger ikke strålende sol og 20 grader i skyggen, jeg ber bare om opphold. Jeg er ikke vanskelig sånn sett 🙂
Til sist vil jeg be om unnskyldning for dårlig oppdatering gjennom hele mars. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom, det varmer!
God helg, og god påske til dere som allerede har tatt ferie! Jeg skal på kurs mandag og tirsdag, og så tar jeg ferie også 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feeling hot!
Nå skulle jeg ønske at jeg, etter denne overskriften, kunne fortsette innlegget med å fortelle at jeg har blitt kvitt bilringen som egentlig skulle kalles en mage, at jeg føler meg fresh nok til å dolle meg opp og virkelig føle meg HOT, men så vel er det dessverre ikke. Egentlig er det totalt motsatt.
Utover ettermiddagen og kvelden i går kjente jeg mer og mer av de typiske tegnene for forkjølelse/influensa. Trykk bak øynene, “dotter” i ørene, småtett i nesa og i hodet, og jevn og trutt nysing. Jeg bestemte meg for å overse symptomene og satse på at en god natts søvn ville fjerne alt, men som vanlig tok jeg helt feil.
Våknet i morges med ennå mer trykk, ennå fler “dotter” og ikke minst ennå mer tett. Men feberen var ikke veldig fremtredende, så jeg satt meg i bilen og kjørte til Kråkerøy. Heldigvis sto Jobbsøking på timeplanen i dag, for jeg hadde ikke maktet noe som krevde mye tankevirksomhet. Og det var faktisk moro å ta de to “personlighetstestene” og få konstantert at jeg faktisk er sånn som jeg tror jeg er 🙂
Men feberen kom jo snikende utover dagen, og som vanlig er den ille nå på kvelden. Har godt over 25 grader i stua, sitter innpakket i klær og med pleddet rundt meg, og småfryser allikevel. Feberkrampene har også kommet snikende, og jeg vet at selv om det ikke er kjempeille ennå, så kommer jeg antagelig til å vri meg i smerter innen kort tid. Oh, what a wonderful life!
Jeg har reservert innhegningen på Gårdsbutiken i morgen, og kommer til å dra dit uansett. Jeg får bare holde meg varm, og så kan Nairo springe det han vil. Han trenger det så sårt etter en lang uke hvor både Eileif og jeg har vært borte på dagtid.
Søndag er planen å dra til Akershus Universitetssykehus. En god venn av meg har fått sin andre hjerneblødning, og jeg har så vondt, så vondt av han. Men, hvis ikke formen er merkbart bedre og feberen er borte innen søndag morgen, vil jeg ikke risikere å smitte han. Han har mer enn nok å stri med, og trenger ihvertfall ikke en forkjølelse i tillegg. Så da får jeg bare se an når jeg våkner på søndag.
Vil samtidig benytte anledningen til å beklage at jeg er dårlig på å legge igjen kommentarer for tiden. Jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake!
Ha en riktig god helg, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
