-
Jeg er ikke gammel nok til dette
En av ulempene med å huske en del “jubileer”, er at jeg også vet hvor mange år det er siden noe startet og dermed ble noe man kunne “feire” (eller velge å ikke feire). Jeg skulle så inderlig ønske at jeg husket feil på dette jeg jubilerer i dag, men dessverre har jeg bevis for at jeg ikke husker feil. Jeg kan da virkelig ikke være gammel nok til at dette er korrekt???
Se på startdato for B, C1 og T. 1992. Det. Er. Tretti. År. Siden. For det første: Det kan da ikke være sant at det er 30 år siden 1992??? Og for det andre: Jeg er da vitterlig ikke gammel nok til å ha hatt lappen i 30 år???
Og så må jeg bare ta med at jeg ikke aner hvorfor det står 2003 på AM, for jeg tok mopedlappen i 1989. Eller neida, jeg er ikke så gammel at jeg tok lappen på noe som helst i 1989 :p Og ikke tok jeg lappen på S i 1997, jeg har aldri tatt lappen på snøskuter. Det har jeg tydeligvis bare fått med på “kjøpet” en eller annen gang.
Del dette på:
-
I morgen er endelig dagen her!
I desember i fjor skrev jeg dette innlegget, som helt klart var både bursdag, julaften, 17. mai og alle andre høytidsdager på én gang. Nå ble det ikke helt som vi trodde den gangen, han fikk ikke lov til å være i praksis samtidig som han tok lappen på lastebil og trailer og henger og alt hva det nå heter.
Så i hele år har det vært teorikurs og kjøretimer. Tiden har sneglet seg frem, men han har i tur og orden bestått det som har vært av teoriprøver og oppkjøringer.
Etter en liten “sommerferie” (eller hva man nå skal kalle det når man går på kurs som arbeidsledig og dermed ikke får lov til å jobbe), har det nå i høst vært den siste biten med kurs, nemlig på lastebil med henger eller semitrailer eller hva de nå kaller det. Teorien ble bestått, og i dag klarte han den siste oppkjøringa! Jeg ble sittende på kontoret og gråte av glede når jeg fikk sms’en med “Bestått” i morges, det er noen hundre kilo som nå ble løftet av våre skuldre. Flinke, dyktige mannen min, jeg er så stolt av han!
Selvsagt måtte han få en gave når jeg kom hjem fra jobb. Den har ligget og ventet lenge på han, for jeg visste at han kom til å klare det. Da han for noen år siden tok lappen på bil, fikk han en liten lekebil av meg. Da han fikk beskjed om at han skulle få fast jobb, fikk han en liten gaffeltruck. Da han klarte oppkjøringa på lastebil, fikk han selvsagt en lastebil. Og i dag fikk han semitraileren som hører til trucken:
Og i morgen begynner han i den faste jobben, endelig!!! Hvis det blir som vi har blitt forespeilet, skal han i all hovedsak gjøre samme jobb som han har gjort der som ferievikar og midlertidig ansatt, det vil si kjøre truck. Men så skal han kjøre traileren når det er mangel på folk der. Fast jobb etter 8 år som arbeidsledig! To normale inntekter! Vi kommer ikke til å kunne leve noe utsvevende liv av den grunn, nå starter seriøs sparing av penger for å gjøre alle reparasjoner og alt vedlikehold vi ikke har hatt råd til i mange år. Men akkurat det er ikke viktig i dag, det viktigste er at han klarte det, at ventetiden er over, og at vi bare er glade og fornøyde. SuperEileif’en min! <3
Del dette på:
-
Hurra og hurra og hurra!
Min bedre halvdel holder jo på med lappen på lastebil. Siden dette er et kurs gjennom Nav, tar det lang tid i forhold til hvis man skulle betalt sertifikatet selv. Men, det går sakte men sikkert fremover, og i går besto han teorien! Hurra! Er så stolt over han, og jeg er sikker på at de to gjenstående prøvene går like bra, når han skal ta de.
I dag ville jeg ut og gå en skikkelig cachetur igjen. Jeg har jo gått et par småturer med vekslende hell etter nyttår, jeg har vært redd for at smertene i munnen skulle ta totalt overhånd. Men den siste uka har smertene avtatt en god del, så jeg følte meg trygg på at det skulle gå greit, spesielt så lenge jeg hadde med smertestillende, bare sånn for sikkerhets skyld 😉
Valget falt på en trail i Rokke. 18 cacher langs skogsstier og grusveier føltes helt passe, og det tok ikke lang tid etter at Eileif, Nairo og jeg la i vei før vi møtte en liten skapning på veien:
Nå er ikke jeg spesielt glad i hverken frosker eller padder, så jeg er glad vi kom oss unna. Ikke lenge etter holdt jeg på å tråkke på en annen frosk, det ble litt hyling da ja.Vi kom forbi en fin liten bålplass med lavvo:
Og utsikten var til dette lille tjernet:
Det var skikkelig tåkete i dag, men det skaper bare en spesiell stemning som absolutt kan være koselig:
Cachene ble funnet, de var av god kvalitet med supre hint, og jeg koste meg hvert eneste skritt. Nairo fikk til og med hilst på en slange!
Tjihi :pDet er alltid godt å ha med Eileif når det er klatrecacher på turen:
Siden vi sjelden er på tur sammen med andre, så er det selfier som må til hvis vi skal avbildes sammen. Close up!
Runden ble på litt over 6 km, og hurra! Ikke det minste vondt i munnen! Det vil si, jeg kjente litt murring mot slutten, og jeg tok tabletter når vi kom hjem, men det gikk mye bedre enn forventet! Og hofta/låret fungerer aller best når jeg er i bevegelse, så selv om jeg kjente litt murring der også, var det aldri noe problem. Derimot, så gjorde kjøreturen hjem at jeg stivnet helt, så det har vært vondt resten av dagen. Minner meg veldig om da jeg hadde prolaps i…tja…kan det ha vært i 2003?Med disse 18 funnene var jeg oppe i 1497 funn totalt. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om at jeg var så nærme en liten milepæl, så jeg hadde ikke overført flere cacher til GPS’en. Men jeg visste at vi kom til å kjøre forbi flere cacher på vei hjem, så jeg bråbestemte meg for å være litt spontan og prøve å ta 3 cacher med mobilen. Jeg er ikke noe glad i å cache med mobilen, jeg synes det er vanskelig å følge pila på kartet på c:geo, og like vanskelig å følge en virrende kompassnål. Men det gikk greit på den første stoppen.
Så var det en stopp ved De tre furuer som nå bare er 2 1/2:
Der fant jeg cachen like mye på instinkt som ved å følge pila på mobilen, og da manglet jeg bare ett funn.På den siste stoppen kunne jeg egentlig bare lagt bort mobilen. Gjemmestedene som passet til hintet var veldig mange, så det gjaldt egentlig bare å gå systematisk til verks og se om jeg fant den lille boksen. Og det gjorde jeg jaggu, så nå kan jeg feire 1500 funn! Hurra! Klarer jeg å nå 2000 funn i år? Det er ikke noe mål, men det hadde vært moro 🙂
Tre ganger hurra på to dager er moro! Så kan jeg slenge på en liten ekstra hurra for at ventetiden på MR ikke var så lang som jeg fryktet, selv om det allikevel blir en stund å vente. Satser på at alle helger og helligdager fremover blir fulle av sol og turer, så jeg kan kjenne minst mulig på det å ha vondt.
Del dette på:
-
Effektivitet = sliten
Hei alle sammen!
Neida, jeg har ikke forduftet, jeg har bare ikke sittet lenge nok til å blogge før i dag. Jeg hadde jo planer om å begynne med å fjerne jula i dag og fullføre i løpet av helgen. Min kjære er alltid flink og hjelper til, men han våknet med hodepine og ble bare dårligere og dårligere med magevondt og kvalme på morgenen, så han har ligget rett ut i sofaen i hele dag. Han har ikke engang fått i seg en hel kanne kaffe, og han pleier normalt å få i seg to kanner i løpet av en dag! Nei, han har fått i seg ei tørr brødskive, vann, cola og startkjeks (takk for hjelpa, C!). Cola uten kullsyre skal jo være bra, og for at han ikke skulle bli mer kvalm av å riste colaen, så tok jo jeg den jobben, noe som resulterte i cola nesten helt oppunder taklistene. Jaja, så fikk jeg vasket litt også.
Jeg startet med å ta juletreet, og fikk hjelp til å skru opp skruene på foten. Jeg forstår også nå hvorfor vi ikke går rundt juletreet på julaften, for man går jo rundt det ørti ganger når man skal pynte det og når man skal ta av pynten, og det greier seg faktisk. I tillegg lurte jeg på hvorfor i alle dager sangen heter “Nå går vi rundt om en enerbærbusk”, for har vi noen gang brukt einer som juletre? Uansett. Juletreet kom seg ut på verandaen, og der ligger det fint og venter på å bli kappet opp. Ryggen min streiket etter det, men effektivitetsnivået i meg i dag var så høyt at jeg ga blanke i vondt og fortsatte med å rydde bort jul og på plass helårspynt. Og vet dere hva? Jeg er ferdig! Det som er igjen av jul i huset nå, er plastjuletreet på D’s rom (kom akkurat på at jeg hadde glemt det), tre kopper som står til vask i oppvaskmaskinen, en julestjerne som er like fin, en svibel som såvidt blomstrer, og så kjøkkengardinene da. Men de tar jeg jo ikke ned før til påske uansett.
Jeg har hentet ved, jeg har laget middag til én (E orker jo ingenting stakkars), jeg har vannet planter (men glemt å vanne meg selv) og jeg har nå i kveld fått sett på Det store korslaget. Ingen jeg egentlig heier på i år, men hvis noen kommer over et bilde av skoene Anine hadde på seg i dag, ville jeg blitt veldig glad for en link. Ikke fordi jeg likte skoene, men fordi jeg må vise de til kompis E i Oslo 🙂
Skulle ha hentet D i dag, men han ville ligge over hos K i natt, så da henter jeg han i morgen og får handlet samtidig. Har masse mer på planen for i morgen også, men det kommer helt an på hvordan ryggen oppfører seg.
Edit: Forresten! Jeg har hatt sertifikatet i 19 år i dag! Jubileum! 🙂
Håper dere har en fin fredag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
2010 i bilder – del 3
Nest siste del av tilbakeblikket på året vi akkurat har lagt bak oss.
Juli
Gutta ville bade, og bading ble det i Svalerødkilen:
Grillkløveret hadde sin årlige sammenkomst:
Vi hadde årets andre tur til Nordens Ark og så blant annet snøleoparder:
og tigre:
Min kjære og jeg la heller fra inngangspartiet og rundt hjørnet på huset:
Og vi gjorde et forsøk på å fylle bassenget til D, noe som resulterte i at han fikk badet én gang og vi hadde grums i vannet i flere dager igjen:
Geocachingen tok oss til dette søte lille huset, som er en tro kopi av stasjonsbygningen som lå her tidligere, bare i halv størrelse:
Vi fortsatte riving av gulvet på hytta:
Og vi fikk for første gang besøk av en nydelig pus som skulle komme tilbake mange ganger de neste ukene:
August
Jordbærene begynte å bli spiselige:
Vi feiret D’s 12-årsdag:
Årets nye rose blomstret med nydelige store blomster:
Pus stakk stadig innom og levde et bedagelig katteliv:
Vi forberedte oss til vinteren og fikk 3 favner våt ved som E stablet så fint langs garasjeveggen:
Potterosen jeg plantet ut i 2009 kom med vakre blomster:
Og klematisen viste seg fra sin fineste side:
E og jeg dro på en 3-dagers geocachingtur som gikk langs svenskegrensen opp til Kongsvinger og så tilbake parallellt med E6 hjem igjen. Vi ble ført til mange utrolig fine steder, og noen av cachene kommer vi til å huske i lange tider, sånn som denne:
Den første natten sov vi i bilen like utenfor Kongsvinger sentrum:
Dagen etter at vi kom hjem, feiret vi bursdagen til E:
Soppen kom tidlig i 2010, det lyste gult i gult mot oss på årets første sopptur:
Og måneden ble avsluttet med et vanvittig tordenvær:
September
Villvinen viste at høsten hadde satt igang for fullt:
Jeg var i Skee kyrka og så på at tidligere kollega K fikk sin M:
Vi måtte fyre for første gang denne sesongen:
E besto oppkjøringa og fikk bil:
Vi fortsatte jobbingen på hytta, både i kjeller:
og på tak:
Pus følte seg virkelig hjemme hos oss:
Men han var ikke spesielt fornøyd når nabokatten tok seg en tur:
Siste del av årskavalkaden kommer senere i dag 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Glede i kulda
I dag tidlig pakket vi oss inn og satt kursen mot nye eventyr. Vel, eventyr og eventyr, det var da ikke så mye spennende vi skulle, men vi skulle ihvertfall prøve på å klare å finne vår cache nr. 200.
Startet med å stikke innom Expert for å fylle ut ønskeliste der, så får vi håpe at nissen er snill mot oss og trekker oss ut. Kunne tenkt meg alt jeg skrev opp på lista, men øverst står faktisk Nokia N8. Har tittet en del på den på nett og i dag fikk jeg trykket litt på den for første gang, og den var slett ikke dum! Men enten får nissen komme med den, eller så får jeg vente til mobilen jeg kjøpte i januar tar kvelden, jeg har rett og slett ikke råd til å bruke penger på noe jeg egentlig ikke trenger.
Så stakk vi innom Biltilsynet. Førerkortet til E var jo bare midlertidig, siden han måtte ta mørkedemoen for å få permanent førerkort. Mørkedemoen ble gjennomført for et par uker siden, så i dag måtte han da levere inn sertifikatet sitt igjen og nå kjører han med en papirlapp frem til han får den permanente i posten. Jeg spurte samtidig der inne om hva jeg må gjøre for å forlenge C1-delen av mitt førerkort, siden det går ut i oktober neste år, så da fikk jeg skjemaet som legen må fylle ut, og så kan jeg fortsette å kjøre liten lastebil. Akkurat som det er noe jeg gjør ofte 😉
Første cache på turen var Sarpsfossen #1 – Viewing point. Her slet vi noe veldig med å finne veien til dette utkiksplatået og hvor i alle dager vi kunne parkere. I tillegg sto det i cachebeskrivelsen at cachen skulle ligge på platået, men det stemte ikke med koordinatene i det hele tatt. Men vi gikk uansett ut på platået og ble møtt av denne utsikten:
Men vi fant ingen cache her, så vi gikk tilbake til dit koordinatene viste oss, og der fant vi cachen. Men før vi rakk å ta den frem, kom det fler arbeidere som ikke viste umiddelbare tegn til å ville gå, så vi tuslet bittelitt frem og tilbake før vi fikk et ledig sekund og fikk logget kl. 1140.
Så dro vi videre til Sarpsfosen #2 – Sarpebrua. Her er det mye trafikk hele døgnet, pluss at vi holdt på å fryse oss halvt ihjel. Grademessig var det ikke så mange blå, men det blåste så vanvittig at jeg på et tidspunkt var klar over at jeg holdt i kameraet, men jeg kjente det ikke. Men jeg klarte ihvertfall å få tatt dette bildet av monumentet som står omtrent midt på broa:
E fant cachen, og vi logget kl. 1200.
Vi hadde skrevet ut info til 8 cacher, men målet var å ihvertfall klare vår cache nr. 200, og etter hvert som følelsen i både ører, neser, fingre og tær forsvant, fant vi ut at vi måtte holde fangsten til et minimum. Så da stakk vi av gårde til dagens tredje cache, Borgarsyssel Museum #3. Her kan dere lese mer om Borgarsyssel, men jeg vil også vise noen av bildene jeg tok. Først: døra inn til ruinparken midt på området:
Sånne gamle dører i tykke steinmurer er så vakre! Hovedattraksjonen på innsiden her var ruinene av St. Nikolas kirke.
Den er jo veldig vakker på bildet, men det er dessverre ikke stort igjen av den:
Men jeg fikk allikevel en snodig følelse av hellig grunn når vi gikk inn i ruinene. Kirken er fra 1100-tallet
Videre kom vi til det som er Østfolds eldste registrerte trebygning, som er fra 1660:
Egentlig ganske moro at de hadde alarmer for over 300 år siden 😉
Like på bortsiden av huset fant vi dette gamle skiltet:
Og jeg betviler faktisk ikke at vi der var 4 mil fra Halden. Artig at de har tatt vare på det, for det er jo unektelig vakkert!
Cachen her lå like på utsiden av Borgarsyssel, og etter litt leting fant vi den og logget kl. 1230.
Fulle av pågangsmot og finnervilje dro vi til Sarpsborg Station i håp om at det skulle bli vår cache nr. 200, og det ble det! Jeg kunne egentlig tenkt meg en litt mer spesiell cache enn en togstasjoncache for å feire jubileet, men når jeg tenker meg om, kan jeg ikke engang huske hvilken cache som ble vår nr. 100, så det er tydeligvis ikke så viktig. Dog skal det sies at jeg husker nr. 150, så jeg vet ikke helt jeg 🙂 Men uansett, Sarpsborg Station ble logget kl. 1245:
En helt ordinær micro på en helt ordinær togstasjon. Men vi klarte målet vårt, og det er jeg strålende fornøyd med!
Dro så videre på besøk til T og T. Deres sønn M har blitt så stor, og det var en fryd å få denne lille gutten på 9 måneder til å le og smile og være glad gutt. Og selvsagt var det også veldig kos å leke og kose med deres firbente og pelskledde “sønn” C, himmel som jeg savner å ha hund!
Var hos de i et par timer før vi dro til Toys”R”Us og fikk handlet nesten alle julegavene til ungene i nær omgangskrets. Mangler gave til ei jente, rett og slett fordi vi ikke fant det som sto på ønskelista. Så da får vi bare lete mer. Planen var så å ta en cache til, men vi var så gjennomfrossne at vi bare ville hjem.
Nå fyrer vi til den store gullmedaljen og jeg har endelig klart å få av meg superundertøyet, så får vi bare håpe at litt av varmen siger opp til soverommet slik at det ikke er 15 grader der når vi skal legge oss 🙂
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sofaen er min venn
Dette ble en hektisk dag… Startet med 5 timer jobb, som egentlig gikk nogenlunde greit. Sykemeldingen er forlenget med 3 uker til, så det gjelder å porsjonere ut riktig antall timer.
Om fredag ringte jeg Nav for å etterlyse sykepenger for september. De ba meg til slutt be jobben fakse noen papirer, noe de gjorde, så jeg ringte tilbake til Nav i dag for å høre om alt var ok nå, noe det ikke var, de manglet innleveringen fra meg for den perioden. Da sa jeg at jeg uansett skulle oppom legen i dag, så jeg kunne be om kopi, men det var ikke nødvendig ifølge damen på kundeservice, jeg kunne bare stikke nedom mitt lokale Nav-kontor og fylle ut noe der. Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og stakk nedom Nav når jeg kom fra jobb, og får der beskjed om å be legen om kopi… Da kjente jeg at jeg ikke hadde lyst til å være høflig lenger, så jeg fortalte hva damen på kundeservice hadde sagt, og da fikk jeg et ark å fylle ut. Så får vi bare vente og se om det dukker opp noe penger snart.
Fikk levert navnetavlebroderiet til innramming også. Ville ha så lik ramme som mulig som storesøsteren har på sitt broderi, bare i blått til den lille gutten, men dessverre var den blåfargen totalt feil for broderiet, så jeg måtte gå for en litt annen type ramme. Håper det blir bra allikevel.
Så må jeg bare krype til korset og tilstå…jeg bruker fremdeles Filofax. Ja, sånn skinnperm med ark i som man kan skrive på med penn eller blyant. Og ja, jeg vet jeg stiller meg åpen for mobbing nå, siden jeg ikke har digitalisert meg. Men det er noe med å skrive ned ting for hånd istedenfor bare å taste. Uansett… Nå er det snart et årsskifte igjen, så jeg stakk innom den eneste bokhandleren som tidligere år har hatt innlegg til Filofax, men nei, nå hadde ikke de det heller. Så da må jeg ta en stor beslutning. Enten må jeg tillate innlegg fra A-plan i min Filofax, eller så må jeg droppe hele kalenderen i Filofax’en. Kjenner jeg ikke er helt klar for noen av delene, så jeg tror jeg skal ta en titt på nett, og finner jeg ikke innlegg der på norsk, så overlever jeg engelsk også.
Kom meg så hjem like før kl. 15, og innen en time var middag servert. Så tok min kjære bilen og forsvant til mørkedemo på kjøreskolen, siste steg for å få permanent sertifikat. Da han forsvant kjente jeg at jeg var så trøtt at jeg slet med å holde øynene oppe, så jeg endte en periode med å omtrent springe mellom pc og tv for å holde meg våken, men måtte til slutt kapitulere og sov en liten halvtime på den gode sofaen. Nå er jeg våken igjen og klar for mer tid med min venn sofaen, siden det er Jakten på kjærligheten i kveld.
Håper dere har en fin mandag, ihvertfall så fin som en mandag kan være 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Kveldstid
Så var kvelden her igjen. I dag har jeg vært flink og tørket støv på soverommet. Det er to vinduer der oppe, et stort av nyere årgang og et lite av nittenhundreogpilogbue-årgang. Det er bare det store som har lufteventil, og det er heller ikke noe annen lufteventil i rommet, noe som egentlig er veldig dumt. Dugg dannes relativt fort, og det lille vinduet trenger absolutt utskifting. Ikke ringte de fra Hamar i går kveld, så jeg har ingen stor pengesum på vei inn på kontoen min, så vinduet får bare bli der det er.
Mamma og A kom fra Danmark i dag. Møtte de på Vassbotten for å overta litt diverse de hadde med seg, blant annet danske, grove medisterpølser som skal bli namnam når det nærmer seg jul.
Jul ja, til jul vil jo jeg at det skal være snø. Nå vet ikke jeg om snøen i fjor kom usedvanlig tidlig eller om snøen i år er usedvanlig treg, men dette er det jeg våknet opp til for 1 år og 4 dager siden:
Jeg vet at når snøen først ligger her, så er jeg lite glad i den. Den er tung å måke bort, man blir heller egentlig aldri ferdig med å måke den bort. Veien blir glatte og slapsete, og jeg hater å kjøre på vinterføre. Men allikevel digger jeg den herlige følelsen når jula nærmer seg og de hvite fillene daler sakte ned og gjør en mørk årstid litt lysere. Jeg synes det er et nydelig syn på julaften når det er varmt og godt inne, man koser seg og har masse stearinlys tent og julefølelsen senker seg i takt med snøfnuggene. Men ja, jeg kommer garantert til å på ihvertfall ett eller annet tidspunkt syte og klage over snøen også, så da hadde det vært fint om dere kunne minne meg på de romlemantiske følelsene jeg nettopp har beskrevet 😉
I morgen blir det litt jobbing igjen. E skal på obligatorisk førstehjelpskurs på kjøreskolen i morgen kveld, så vi rekker å si hei og spise middag før han drar. Veldig godt at han kan kjøre selv nå 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Ny TB klar for tur
Når E klarte oppkjøringa, kjøpte jeg jo en liten bil til han, det kan du lese om i dette innlegget. Jeg spurte han om vi skulle sende bilen ut på tur som en TravelBug, men det ville han ikke, så den står nå på toppen av pcskjermen hans istedenfor. Så jeg spurte om han ikke kunne kjøpe en sånn bil til, og det gjorde han i dag.
Så nå er den klar for tur, må bare få lagt den i en cache først. Målet til bilen er å kjøre rundt i verden, ta en skikkelig road trip, noe vi sansynligvis aldri får muligheten til å gjøre. Så vi håper at så mange som mulig tar bilder av bilen på veien.
Stor utgave av bildet får du se hvis du trykker her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Lappen i boks!
I dag hadde min kjære oppkjøring, jeg har ikke fått lov til å si noe om dette på forhånd i det hele tatt. Og det var en rimelig nervøs gutt som satt seg bak rattet og kjørte hjemmefra og til by’n i formiddag. Jeg forlot han på kjøreskolen, så jeg skulle få gjort noen ærender mens han hadde oppkjøring. Etter at biltilsynet ble lagt ned i Halden, må de jo til Sarpsborg for å kjøre opp, så da ble det kjøretime inn dit.
Jeg var også rimelig nervøs på hans vegne, selv om jeg hadde veldig tro på at han skulle klare det. Han sa at han skulle ringe eller sende en sms hvis han fikk tid, så jeg hadde mobilen tilgjengelig hele tiden.
Jeg fikk først kjøpt ny lampe til under overskapet på kjøkkenet. Den over vasken har fungert hele tiden, men stikkontaktene på den har i det siste blitt ødelagt, så den måtte byttes. Den andre vi har fungerer i stikkontaktene, men ikke i lyset, men da lampene koster kr. 500,- pr stk, tok jeg meg ikke råd til å bytte ut begge. Så fikk jeg også vært innom Cubus og benyttet meg av tilbudet de har på hudprodukter, fikk kjøpt en nattkrem i samme serien som jeg ellers bruker. Og så fikk jeg vært innom Bergstrøm kjøtt og kjøpt Gyros. Meningen var at vi skulle ha det til mandag.
Fikk også vært innom de tre Rema-butikkene som er i sentrum, for ingen av de hadde nok av det brødet som både E og D spiser. Og når jeg da var inne i den siste butikken og sto i kassa for å betale, så tikket det inn en sms om at han hadde klart oppkjøringa! Utrolig gøy, og jeg er skikkelig stolt av han! Før jeg fikk den sms’en hadde jeg vært innom Notabene og kjøpt et kort til han, og også innom leketøysbutikken og kjøpt bil til han. Hadde jeg vært rik, skulle jeg kjøpt en VW Golf til han, det ønsker han seg, men det nærmeste jeg kom var denne:
Ikke akkurat noe han kommer seg noe sted med denne, men noe måtte han jo få. Og siden D blir kjørt hit av sin mor i løpet av kvelden, bråbestemte vi oss (ja, jeg var spontan!) for å ta Gyros i dag istedenfor, ble jo litt feiring det også.
Så heretter blir det nervepirrende neglbiting på meg når D skal kjøres hjem. Neida, det gjør ikke det 🙂 Jeg er kjempestolt av gutten min jeg, og jeg vet at han klarer dette kjempefint! Gratulerer med lappen, elskling!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
