-
Vår jul
I alle år har jeg gjennom hele desember sunget “I’m dreaming of a white Christmas”. Noen år har jeg selvsagt fått ønsket mitt oppfylt, men i det store og hele feires julaften med barmark og noen plussgrader. Da vi våknet i går morges, våknet vi til dette:
Det var ikke mye som hadde kommet, men nok til at vi absolutt fikk følelsen av hvit jul, og nok til at Eileif startet dagen med å måke snø. Nairo var selvsagt med ut, og det ble jul på han også, da den lille terrier-tispa fra nabogården tok turen bort på besøk, og de fikk lekt litt 🙂
Jeg har alltid vært kresen når det gjelder juletrær. Å plukke ut et tre har vært en lang affære, og ikke akkurat det morsomste jeg gjør noen dager før julaften. I år brukte jeg sånn ca 27 sekunder på å finne årets juletre, og jeg var strålende fornøyd helt til vi satt det inn i gangen på formiddagen lille julaften. Det drysset altså så forferdelig at jeg aldri har sett på maken, og da vi fikk det ned i foten sin og inn i stua på riktig plass, ble jeg bare mer deprimert. Treet er veldig fyldig, og det er tett mellom greinene, men det ser ut som en klump, da alle greinene peker oppover. Men det ble pyntet, og her er årets juleklump:
Tidligere i år fikk jeg for meg at jeg en eller annen gang ville på julegudstjeneste på julaften. Jeg har ikke noe stort behov for å hverken høre juleevangeliet eller noe annet om Gud og Jesus og de, men jeg hadde lyst til å se hvordan stemningen var. I tillegg ville jeg at presten for gudstjenesten skulle være han som viet Eileif og meg, så mamma og jeg møttes ved Idd kirke for å overvære gudstjenesten der kl. 1400, som inkluderte sang av et barnekor. Nettopp det at det var så mange barn til stede, gjorde at stemningen ikke ble så høytidelig som jeg hadde forestilt meg. Men det kan godt være at det hadde blitt for høytidelig uten ungene. Nå har jeg ihvertfall prøvd, og jeg er rimelig sikker på at det ikke blir noen tradisjon.
Normalt spiser vi middag ved 17-tiden på julaften, men på grunn av gudstjenesten, var ikke middagen ferdig før ved 19-tiden. Da var vi supersultne, alle tre, og det var nydelig å sette seg ved et pyntet bord og kose oss med kalkun, mammas fantastiske hjemmelagede saus, og alt annet tilbehør. Desserten venter vi alltid med til senere på kvelden.
Pakkene vil jeg ikke legge under treet før like før utdelingen, da jeg ikke helt stoler på Nairo. Nå skal det sies at hans interesse for selve juletreet har vært minimal så langt i år, og det er kjempedeilig! Vi burde nå være vant til at det er veldig mye pakker, selv om vi er bare tre voksne og en hund, men vi blir like overrasket hvert år:
Nairo ble selvsagt mer nysgjerrig når han luktet at det var noe til han under treet:
Og etter noen små kremt fra oss, snudde han seg og det var nesten så han sa: “Hm? Jeg? Jeg gjør vel ikke noe galt?”:
Han fikk selvfølgelig pakke opp et par gaver selv, og han holdt seg selv sysselsatt resten av kvelden med dette:
Vi pakker opp en og en pakke, så det tar tid her hos oss. Og da vi var ferdige med pakkene ved 2330-tiden, var vi fremdeles så mette at vi ikke orket dessert. Tror det må være første gang noen sinne at det ikke blir spist dessert på julaften! Men vi hadde en kjempetrivelig kveld, og jeg fikk altså så utrolig mye fint at jeg er helt satt ut. Massevis av det jeg ønsket meg, og massevis av gjennomtenkte og omtenksomme gaver. Tusen tusen takk, alle sammen!
Våknet altfor tidlig i morges, og fikk et stort smil i ansiktet da jeg dro for gardinene på soverommet:
Mer snø! Og legg spesielt merke til snøspiralen som har formet seg på kobbelet fra løpestrengen til Nairo, moro! 🙂
Håper dere har hatt en herlig julaften, og fortsatt god jul til dere alle!
Del dette på:
-
Tittei
Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.
I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂
I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.
Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.
Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:
Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!
Del dette på:
-
Et artig møte med lapphundjenter
Tidlig i ettermiddag var jeg en tur på Vassbotten for å møte mamma og A som kom fra Danmark. Mens jeg står og prater med de, får jeg se et par som kom gående med noe som ikke kunne være noe annet enn to Finske Lapphunder. Jeg måtte jo selvsagt spørre, og da de ikke reagerte på “Unnskyld?”, gikk jeg over til “Excuse me?”. Og så var det gjort. Fikk sagt hadet til mamma, men ble stående og prate med disse i tre kvarter. Hundene kom fra oppdretter i Danmark, men de hadde selv bodd i og er fra Holland. For noen år siden flyttet de til Danmark, og var nå på ferie i Sverige og Norge.
Jeg fikk med meg navnet på oppdretter, og satt igang med noen nettsøk med en gang jeg kom hjem. Og til min store glede, fant jeg ut at begge jentene hadde noe av de samme anene som Nairo!
Her er Joy:
(bildet er lånt herfra)
Her er stamtavlen hennes, og hennes farfar Kello Alvi er Nairos tippoldefar på morssiden, Alvi er pappaen til Fjällfarmens Alaska:
(bildet er lånt herfra)
Alaska er Nairos mors morfar, og han var en utrolig vakker gutt!
Joy og Nairo har også fler av de samme hundene bakover.
Her er Xinda:
(bildet er lånt herfra, fant dessverre ikke noe voksent bilde av henne)Xinda er ganske så lik Nairo i tegninger og farger, og hun er den første lapphunden jeg har hørt ule som en ulv 🙂
Her er stamtavlen hennes, og den nærmeste slekta der er hennes farfar Taapanterin Jumbo, som Nairo har som sin tipp-tipp-tipp-oldefar på morssiden (ikke på samme side som Alaska og Alvi). Men også her er det fler av de samme hundene bakover.
Etter å ha sjekket dette nå i ettermiddag, kom lysten på å dra til campingen og finne dette paret og hundene deres igjen, siden jeg ikke kunne finne de på Facebook. Og etter noen oppmuntrende kommentarer på Facebook fra venner og eieren av Nairos bror, dro jeg til campingen. Heldigvis var mannen ute og luftet hundene, så jeg slapp å tråle campingen etter de, og da jeg sa jeg hadde med stamtavlene og at hundene har fler felles aner, lot vi jentene og Nairo hilse på hverandre. Nairo synes det var stas og litt mye med to jenter på én gang, men det gikk nogenlunde bra allikevel. Så ble jeg bedt inn i vogna, hvor vi fortsatte lapphundpraten en liten stund. Utrolig koselig! Og om de nå sitter og tenker at jeg er spik spenna gal, så får de heller gjøre det 🙂 De fikk ihvertfall mailadressen og bloggadressen min 🙂
To Franca and Piet: Thank you so much for the nice talks today, it was so lovely to meet you and your beautiful girls! Hope you’ll have a wonderful vacation in Norway, drive safely 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vår 17. mai
Tradisjon tro ble dagen i dag feiret med lunsj hos mamma. Vi plukket opp D på vei til by’n, da han overnattet hos en kompis i natt.
Fine Halden! Legg også merke til russen som gjør seg klar til russetoget. De befinner seg til høyre i bildet, like til høyre for det store rødbrune treet (klikk på bildet for en større versjon, bare husk å kom tilbake hit igjen 😉 ).
Vi var hos mamma et par minutter før kl. 12, akkurat i tide til å få med oss salutten fra festningen:
Vi fant ut underveis at kanonene på festningen er flinke til å skyte røykringer 😉
Så var det tid for mat:
Melon, mammas hjemmelagede potetsalat (verdens beste!), spekeskinke, mammas hjemmelagede eggerøre (verdens beste!), laks og brød/rundstykker.
Til dessert:
Med fløte til, for de som orket det. Og på vei hjem ble det milkshake på D og softis på Eileif.
Planen var å grille i dag, men fremdeles er vi stappmette etter fråtsingen i lunsjen, så grillmaten utgår og blir heller tatt en annen dag.
Værmessig har vi vært heldige med dagen her i Halden. Det har kommet et par bittesmå byger, men nå i kveld er det strålende sol og nydelig vær. Og med tanke på hvordan det kan være og har vært enkelte år på nasjonaldagen vår, skal vi være storfornøyd med i dag. Kan ikke være spesielt moro å være liten og gå i tog hvis man fryser og er gjennomvåt!
Håper dere alle har hatt en herlig dag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Shorts og solsikker
I dag fikk jeg hentet pakken fra Stormberg etter at jeg i forrige uke returnerte to shortser og bestilte bytte til to andre shortser. Var virkelig spent når jeg skulle prøve de nye:
Det er denne modellen, og den sitter som støpt! Kunne godt tenkt meg at den var noen få cm lengre i beina, men ellers var den helt perfekt. To i fargen sort har jeg nå, hvit shorts er veldig lite fornuftig, og lilla er ikke helt meg.
For et par uker siden sendte Sparebank1 Østfold Akershus ut en liten pose med solsikkefrø til kundene sine. Både Eileif og jeg er kunder der, og vi fant ut at vi skulle så alle frøene og se om det blir noen store, fine solsikker ut av det. Dette ender i en konkurranse til høsten, hvor man kan vinne kinobilletter hvis man sender inn bilde. Nå bryr ikke jeg meg stort om kinobilletter eller hvor høye blomstene eventuelt blir, men sådde gjorde jeg uansett:
Én av pottene har fire frø, resten har tre. Blir spennende å følge med fremover og se om det blir noen store gule soler på oss! 🙂
Og sånn mens jeg husker det: nye mobiltelefoner er en utfordring! Jeg fikk jo så fint mobilblogget her for en stund siden, noe jeg var veldig fornøyd med. Men så var det andre ting som ikke funket på telefonen, så jeg måtte oppgradere fra OS Symbian Anna til OS Symbian Belle. Da fikk jeg de andre tingene til å fungere, men selvsagt har ikke WordPress laget en app for Belle… Krysser fingrene for at de gjør det i løpet av 2 måneder, ellers må jeg finne ut hvordan jeg blogger via mail. Min konklusjon er ihvertfall at jeg ikke føler meg spesielt smart nå som jeg har en smarttelefon!
God 17. mai-feiring, alle sammen! Vi skal kose oss med lunch hos mamma og grillings her hjemme på ettermiddagen. Trenger ikke tenke på å stå opp tidlig eller stryke noe som helst eller finne flagg og sløyfer og jeg vet ikke hva! Kos dere, uansett hva dere skal! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Det våres
Det forundrer meg ikke om det kommer mer snø, men akkurat nå om dagen våres det skikkelig. Krokusen har begynt å komme opp her hos meg, hos naboen er de nesten avblomstret da deres blomster får sol en lengre periode av dagen enn hva våre gjør. Men godt å se de små blomstene er det så absolutt, og jeg håper det kommer opp fler enn de tre lilla ved inngangsdøra og den ene hvite som står midt inne blandt røttene til en syrin, så jeg var nødt til å bane meg vei for å få tatt bilde av den.
Om søndag var mamma og jeg en snartur utom hytta. På baksiden av hytta, på et sted sola nesten ikke rekker frem til, har det i alle år stått en liten tust snøklokker. Og den hadde kommet opp nå, bare én blomst, men allikevel et vakkert syn. Både på hytta og her hjemme har også påske- og pinseliljene begynt å skyte i været også.I dag har jeg vært hjemme fra kurset. Ikke fordi jeg fremdeles er syk, for det er jeg ikke. Kroppen trenger bare et par-tre dager til for å hente seg helt inn igjen. Nei, jeg var hjemme fordi i dag var den første mulige legetimen jeg fikk når jeg var syk i forrige uke, og jeg måtte jo ha en form for erklæring på at jeg var syk i forrige uke. Forstå det den som vil, at det er greit å få en erklæring/sykemelding når man ikke lenger er syk, men sånn er det vel så lenge man ikke får time mens man er syk. En tur ned på Nav etter legetimen, og det er jo som alltid en prøvelse i seg selv. Men jeg kom meg ut derfra igjen! 🙂
Tok med meg Nairo ut i langlina på gårdsplassen tidlig i ettermiddag. Ikke veldig varmt i lufta, men sola varmet godt og Nairo er jo fornøyd så lenge han får vært ute og luktet og lyttet. Og når han i tillegg finner små pinner han kan gjøre om til fyrstikkstørrelse, er jo han bare lykkelig.Som vanlig på denne tiden av året, har de nærliggende jordene besøk av svaner og gjess som kommer tilbake til Norge etter å ha
overvintret i varmere strøk. Dette betyr masse lyd ute, og Nairo må alltid tenke seg om litt før han finner ut om det er hunder eller fugler han hører 🙂 Jeg synes det er irriterende å bli vekket av disse lydene, men de er veldig koselige når sola varmer og man virkelig får vårfølelsen. Har også sett traneparet på sin faste hekkeplass noen kilometer nord for oss, så da venter vi bare på at svaneparet kommer dit og at familieforøkelsene kan følges utover sommeren.God tirsdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Et nytt kapittel
Det er jo ikke lenge siden Eileif startet sin karriere som taxisjåfør, og jeg må ærlig innrømme at det er vanskelig å venne seg til udda arbeidstider og anderledes planlegging av fellestid. Men det har gått fremover dag for dag, og pessimisten Kjersti vet jo at alt går seg til tilslutt uansett 🙂
Til mandag starter et nytt kapittel i vårt liv. Jeg har kommet inn på AMO-kurset Regnskap og kontor via Nav, og det avholdes hos Varehandelakademiet.
Kurset skal gi nødvendig kompetanse innen kontorfag/regnskap. Dette skal kvalifisere til jobber innen enklere saksbehandling, personal lønn, annet kontorarbeid og regnskapsmedarbeider. Deltakerne skal i tillegg få relevant arbeidserfaring gjennom praksis. Kurset skal ellers gi deltakerne kunnskaper om arbeidsmarkedet og om jobbsøking. Hovedmålet er at deltakerne kommer i relevant arbeid etter kurset. Kurset består av en teoridel på 24 uker og en praksisdel på 12 uker.
Jeg gleder meg til kurset! Hvis det er som kursbeskrivelsen sier, burde jeg få en oppfriskning av ting jeg lærte på skolen, en oppfriskning av ting jeg gjorde i mine første jobber, og ny lærdom rundt økonomiske ting. Kunnskaper om arbeidsmarkedet og om jobbsøking føler jeg at jeg ikke trenger så veldig mye av, da jeg nå har gått ledig i 5 måneder, og i løpet av den tiden har fått mye om dette info via et annet Nav-tiltak.
Dette betyr at det blir kurs helt til slutten av november. Nå regner jeg med at det er fri på vanlige helligdager, men utover det ser det dårlig ut med ferie i år. Forhåpentligvis vet jeg mye mer om dette etter første kursdag.
Og så ønsker vi pessimisten Kjersti velkommen igjen: kurset er på Kråkerøy i Fredrikstad… Iberegnet rushtrafikken vil jeg tro jeg kommer til å bruke nærmere halvannen time hver vei, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gleder meg til det i det hele tatt. Veldig tidlig opp og relativt sent hjem, noe som også innebærer få timers fritid. Pluss at de dagene Eileif jobber kveld, kommer vi ikke til å se hverandre i det hele tatt. Jeg vet at mange familier har det sånn, men det er ikke dermed sagt at det er min drømmesituasjon.
Men jeg har en usannsynlig snill mamma som låner oss bilen sin hele denne perioden, ellers hadde vi ikke fått det til å gå opp. Buss er mangelvare her på landet, og med Eileifs litt rare skift får vi ingenting annet til å funke. Takk, mamma!
Ønsk meg lykke til, da dere! Som sagt: pessimisten vet at det meste ordner seg etterhvert, og om en måneds tid har jeg nok innfunnet meg med en ny rutine, og jeg har blitt vant til å kjøre en vei jeg pr i dag synes ser fryktelig utfordrende ut.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valp, kopper og julekalender
Istedenfor å lage tre bittesmå blogginnlegg, velger jeg å lage et litt rotete innlegg igjen. Dere overlever det, vel? 🙂
I dag var vi bedt til Eileifs søster T, hennes mann T og barna K og C på julelunch. Alltid veldig trivelig, og kjempegod mat. Så mye spiste vi at vi har hoppet elegant over middagen i dag 🙂C er veldig glad i dyr, og hun fikk valp til jul! Hvis jeg ikke husker feil, er han en blanding av Puddel og Papillon, og han er vel ca 9 uker nå. Og så bitteliten! Himmel, jeg synes Nairo var liten da vi hentet han, men han var jo en kjempe i forhold.
Isak heter dette vidunderet, og med valpetenner på størrelse med…tja, jeg kommer faktisk ikke på noe som er så smått, men skarpe var de ihvertfall. Og jeg lå vel like mye på gulvet sammen med han, som jeg satt ved bordet og spiste mat. Klarer ikke dy meg når det er våkne valper i nærheten.Beklager de uklare bildene, men de er tatt med mobilen.
Dere vet sikkert at jeg er veldig glad i te, og både Eileif og jeg er veldig glad i store kopper. Koppen til høyre på bildet er den jeg bruker hele året bortsett fra til jul. Den rommer 4 dl vann, og er derfor en stor kopp. Men ærlig talt, den blir jo puslete i forhold til koppene Eileif og jeg fikk til jul. Jeg tør rett og slett ikke sjekke nøyaktig hvor mye julekoppen har plass til, men 4 dl er sånn nogenlunde halv kopp. Tør ikke tenke på mengden sukker jeg måtte hatt i denne koppen hvis jeg skulle fylle den helt!
Eileifs søster T etterlyste i dag julekalenderen min. I fjor la jeg jo ut bilder av hva jeg fikk i kalenderen med noen dagers mellomrom, i år har jeg rett og slett ikke giddet. Men her kommer en minioversikt:I tillegg til masse godis (som ligger i kjøleskapet), har jeg fått appelsinte i løsvekt, to søte nisser, en glassdelfin, sukker på pinne og servietter.
Så fikk jeg mer servietter, 4 “synåler” med glassfigurer på toppen, en kjøleskapmagnet med katter, to hengende smånisser og en hengende sopp, en eske og to småesker (de ligger inni den større esken), juletrepynttrommer, juletrepynt fra Royal Copenhagen (formet som et juletre) og juletrepynt fra Georg Jensen (formet som to snømenn) (de to sistnevnte henger allerede på treet).At jeg har en snill mamma skal det ikke være noen tvil om! 🙂
Håper dere koser dere i romjula! Det er vel tilbake til jobb i morgen for noen av dere, trøst dere med at det er 4-dagersuke istedenfor 5 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Gårsdagen
De siste snart 10 årene har jeg stått opp tidlig, uansett hvor tidlig eller sent jeg har lagt meg kvelden før. I går ble lyset slukket ved 01-tiden, og til min store overraskelse sov jeg helt til klokka 9 i dag. Merker at kroppen ikke helt skjønner hva som har skjedd, men da trengte jeg antagelig et par ekstra timer med søvn 🙂
Julaften skal helst inneholde snø. Snø har vi ikke sett stort av så langt denne sesongen, og i går var ikke noe unntak. Men vi hadde ihvertfall fint vær, med strålende sol de få timene vi ser sola nå for tiden.
Mamma kom ved 13-tiden, og ikke lenge etterpå satt hun og Eileif igang med julemiddagen. Vi har alltid kalkun på julaften. Årsaken til det er at når jeg var lita, var vi i såpass mange juleselskap i løpet av jula hvor vi fikk servert tradisjonell julemat, at mamma og pappa ville ha noe annet på julaften. Og kalkun for meg er derfor jul. Men det blir ribbe en av romjulsdagene, siden min kjære og hans sønn er veldig glade i det.
Mens de to eldste tok seg av middagen, så D og jeg på Mikkes jul. Ingen jul uten, og selv om julefølelsen aldri kom hit i år, så må jeg ha det med meg allikevel. Nairo kunne ikke brydd seg mindre om tegneseriene, men han fant ihvertfall tid til å slappe av litt, siden min mamma ikke befant seg i nærheten. Dessverre klarer ikke Nairo å bli helt trygg på henne, men han var ihvertfall bortom og luktet henne på hånda et par ganger i går.
Bare 20 minutter etter skjema fikk vi satt oss til bords. Vi sitter sjeldent lenge ved middagsbordet, noe som resulterer i at vi sluker maten og blir stappmette altfor fort. På den andre side betyr det rester i dag, og det gleder jeg meg til! Spesielt mammas fløtesaus som er så tykk at man faktisk kan spise den med gaffel, nam! 🙂
Nairo har skjønt at det ikke nytter å tigge ved kjøkkenbordet, så han la seg fint ned under bordet og sov gjennom mesteparten av middagen. Jeg er glad han holdt seg i nærheten og ikke snek seg inn i stua for å tygge på juletreet!
Som vist tidligere, har vi ikke pyntet treet helt ned i år. Ikke at det har hjulpet særlig mye, for Nairo prøver jo å tygge på greinene, men da unngår vi ihvertfall at han prøver å spise opp pynten. Julegavene la jeg ikke under treet før like før vi begynte å dele de ut, og det var en lur avgjørelse, da Nairo flere ganger underveis var bortom for å ta tak i pakker, og da ikke bare de som var til han 😉
Men han fikk selvsagt pakke opp noen selv. Arkas var en racer på å pakke opp gaver, Nairo er ganske mye mer skeptisk. Men han fikk det til, og lå og koste seg under bordet med både tyggeting og ny leke.
Det var mange pakker i år også, ihvertfall med tanke på at vi bare er 3 voksne, 1 tenåring og 1 hund. Normalt pleier vi å ta dessertpause underveis i pakkeutdelingen, men i år gjorde vi ferdig pakkene først og brukte derfor “bare” 2 timer på det. Her pakker min kjære opp et gavekort øremerket fiskeutstyr, og når han innen kvelden var over hadde fått 2 gavekort som skulle brukes til slikt, var han strålende fornøyd.
Masse gaver på meg også, så mye jeg trengte og hadde lyst på, og også noen veldig koselige overraskelser. Jeg bryr meg ikke noe om at jeg vet hva jeg får så lenge det er noe jeg har lyst på!Mamma og D fikk også masse fine gaver, og selv om D ikke fikk den laptop’en han ønsket seg, tror jeg det var mye annet som falt i smak. Og det gjelder også bokstavelig talt, da han fikk kilosvis med godteri!
Eileif fikk mandelen i riskremen, D forsvant opp på rommet sitt for å spille nytt spill på PS3, og vi voksne satt og skravlet mens Nairo utmattet falt i søvn. Og det tok ikke lang tid etter at mamma dro før vi sa god natt og slukket lyset.
Dagen i dag blir sløvedag med god restemat og sikkert masse tv-titting. Det blåser bra i dag, så det frister ikke helt å tilbringe mye tid ute, selv med diverse nytt turutstyr. Det får vi ha til gode 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
1. advent
Med en skikkelig høststorm som river i husveggene og truer med å stikke av med platene på garasjetaket, er det ikke mye som minner om 1. advent her på østlandet. Men kalenderen sier at det faktisk er 1. advent, og da er det tradisjon med å få opp julegardiner på kjøkkenet og adventsstakene i et par vinduer.
Til jul i fjor fikk jeg duk, lysestaker og kronelys av min bonussønn, og det er satt frem på det lille bordet mellom stolene i år. Duken ser veldig blå ut på bildet, men den er lilla med sølvtråder. Og da er det jo perfekt med “sølv”lysestaker og lilla kronelys til. I tillegg har adventsstaken kommet på plass.Som dere ser på utsiden av vinduet, er det ikke mye som minner om vinter. Grønt gress i hagen og et brunt jorde.
Denne kulen så jeg på en shoppingtur sammen med mamma for mange år siden, og til min store overraskelse fikk jeg den til jul av henne. Den har fulgt meg i alle år etterpå, og har fast plass i det lille vinduet i den innerste gangen.Siden det i dag regner vannrett ute, blir det ikke noe vindusvasking på utsiden, og det ser jeg jo kunne trengs.
Julegardinene til kjøkkenet er jeg veldig glad i. Det hører til to små brikker, og de ligger på hver sin ende av kjøkkenbenken.Gardinene henger alltid oppe til påske (jula varer helt til påske, ikke sant?), og de slipper inn veldig mye mer av det lille lyset som er gjennom den mørke årstiden.
Jeg skulle så ønske at jeg hadde noen store stuevinduer, for planta som nå ligger i vinduskarmen hadde hatt det så mye bedre ved å henge.
Til slutt må jeg bare vise dere at vårt nå ikke lenger så lille nurk faktisk har vokst en god del, selv om han gjerne kan legge på seg litt mer. Først et bilde tatt 26. februar, da var han 2 måneder og 24 dager:
Og så et bilde tatt i går, da han var 11 måneder og 24 dager, altså nøyaktig 9 måneders forskjell. Vi sitter i samme stol på samme sted:
Han får fremdeles plass på fanget, men jeg må ærlig si at det overrasker meg å se hvor mye han har vokst 🙂God 1. advent, alle sammen! Jeg skal på julemarked snart! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
