-
To koselige møter
Da klokka nærmet seg 9 i morges, hadde jeg allerede vært våken i over 3 timer. Internett var brukt opp, frokosten var spist, og de eneste planene jeg hadde var å finne en fin tur i nærområdet som jeg kunne gå med Nairo, og å få georgineknollene i bakken. Ca klokka 0850 endret de planene seg brått da det tikket inn et varsel om en ny cache bare ca 3 km i luftlinje hjemmefra!
De fleste som kjenner meg vil ikke akkurat beskrive meg som spontan, men når det blir publisert en ny cache i mitt nærområde på et tidspunkt på døgnet hvor jeg både er hjemme, våken og ikke har nært forestående planer om å legge meg, da skal jeg love deg at jeg ikke bare er spontan, men også kjapp!
Fikk lest gjennom beskrivelsen på multien, lastet den over på GPS’en, hoppet i turklærne og forlot en snurt Nairo (han skjønner jo ikke at bilen hans er på verksted) hjemme sammen med Eileif, og kjørte så den raskeste veien til oppgitt parkeringsplass. Raskeste vei til en cache 3 km i luftlinje unna tar ikke nødvendigvis 5 minutter å kjøre, vi sier nok heller 15 minutter.
Og idet jeg skulle svinge inn på parkeringsplassen, ser jeg det står en bil der. Og håpet om FTF forsvant da jeg så at det var mannen til en tidligere kollega, for de driver jo også med caching. Så jeg gikk ut av bilen og kom med noen mindre pene gloser (samtidig som den minste av deres to geodog’er hilste overstrømmende happy på meg), men jeg ble snart beroliget da det viste seg at han bare hadde funnet steg 1 på multien, og vi kunne løse oppgaven sammen og eventuelt ta en co-FTF hvis ingen hadde vært der før oss.
Oppgaven ble løst, nye koordinater plottet inn, og innover i skogen gikk vi. En fin liten sti langs det ene lille vannet etter det andre. Skravla gikk i ett om caching og hund, og etter en fin liten gåtur kunne vi veldig enkelt dra frem loggboka og fornøyde få bekreftet at det ble en co-FTF på oss. Yippi!
Den alltid like glade geodog’en undersøkte bålplassen like ved cachen:
Det var så vakkert i dette området! Og den merkede stien går videre innover og så tilbake til utgangspunktet, så den turen skal jeg ta en gang. Men i dag nøyde vi oss med å ta en pust i bakken og nyte utsikten før vi gikk tilbake samme vei.
Et veldig koselig møte, og helt ok å dele en FTF med hyggelig turfølge.Vel hjemme ble det logging og en forsinket kopp te, før Eileif og jeg gikk ut og fikk tatt et lite skippertak i hagen. Alt jeg gjør i hagen er egentlig skippertak, det er litt trøttsomt å både ville ha en fin hage og ikke ville gjøre noen innsats for å få det. Men vi fikk gravd opp to roser jeg fikk i fjor, satt ned georgineknollene jeg har (noen som har overvintret i kjelleren og noen jeg nylig fikk av den ene sjefen min), gravd ned rosene på forhåpentligvis permanente steder, og luket en haug med lupiner.
Så tok jeg med meg Nairo for en liten gåtur langs veien. På tilbakeveien stopper en bil like bak oss, og damen i den roper på oss. Når jeg snur meg og svarer, sier hun at hun har en Finsk Lapphund i baksetet! Så jeg snudde selvsagt og fikk en koselig prat med de.
De bor i Fredrikstad og har hytte på en ås i nærheten av meg, og den vakre firbeinte damen er en omplasseringsdame på 7 år fra Sverige. De hadde sett Nairo og meg flere ganger, men det hadde ikke passet å stoppe før nå. Superkoselig! Nairo var selvsagt overivrig som vanlig, hans artsfrende var litt mer reservert men på alle måter veldig trivelig og supersøt! Hvis noen av dere vet hvem hun er, si gjerne ifra da det alltid er moro å titte litt på stamtavler 🙂 Nok et veldig koselig møte, og selv om det ikke ble noen skikkelig langtur på Nairo i dag, så er han rimelig sliten etter å ha prøvd alt han kunne for å sjarmere henne 😉Håper alle har en fin pinsehelg!
Del dette på:
-
Planer som kommer og planer som går
Nå ligger pinsehelgen rett foran oss, bare en arbeidsdag igjen, og så er det langhelg. Egentlig synes jeg det er litt dumt at alle røde helligdager er på våren, for etter denne helgen er det ingen røde dager før jul! Men, det blir jo selvsagt litt ferie på meg i sommer, skulle bare mangle.
Denne helgen var full av planer, vi skulle egentlig få besøk langveis fra. Men dessverre måtte de melde avbud, noe både de og vi er lei oss for. Så da la jeg nye planer. Tanken var å sette oss i bilen og ta en cachedag i områder vi normalt ikke drar til på en vanlig helg. Men om tirsdag var Eileif og Nairo på vei hjem fra litt handling i Sarpsborg, og et par mil hjemmefra stopper stasjonsvogna. Bare sånn helt ut av det blå, og der sto den. Så den ble hentet av bergningsbil og står nå på verksted, forhåpentligvis får vi vite i morgen hva som er galt.
Vi har jo mammas personbil her, men Nairo hater den som pesten, for der har han ikke buret sitt. Og det er ikke noe koselig å dra på en lengre kjøretur med en hund som er livredd både til og fra, selv om selve gåturen sikkert hadde blitt fin. Så da blir det hjemmepinse og turer i nærområdet istedenfor, uten caching. Planer som kommer og planer som går.
Min kjære, vakre hegg står i full blomst nå:
Den lukter altså så fantastisk, at jeg nesten har lyst til å ta med meg en stol og bare sitte der!Som jeg har nevnt tidligere, har jeg blitt litt nyforelsket i geocaching. Og der har man jo alltid planer av ymse slag. Så jeg spanderte på meg litt utstyr, og det ramlet ned i postkassa mi i går:
10 PET-rør, 10 ziplock-poser og en Signal-TB som har fått fast plass på GPS’en min. Han skal få være med over alt, og det skal bli moro å se hvor vi har vært (takk for tipset, Tove!).Planer som kommer og planer som går. Planen for resten av kvelden er ihvertfall å gjøre minst mulig, og jeg håper det er en plan som ikke stikker av noe sted 🙂
Del dette på:
-
Hva slags mat skal man ha med på telttur?
Eileif og jeg planlegger en helg i telt i løpet av sommeren. Vi er ikke 100 % sikre på hvor turen går, men enn så lenge er planen å dra og ta cachene til og på Vehuskjerringa (startcachen). Fjellformasjonen som har fått dette navnet ligger litt vest i Telemark, like nord for E134 ved Åmot. Rundturen er ikke så lang i kilometer, men det er en god del høydemeter som skal forseres, det tar ekstra tid så lenge vi skal cache oss rundt, og tunge ryggsekker kommer til å gjøre at farta må holdes nede.
Bilde fra teltturen sommeren 2013 Og det er nettopp dette med innhold i sekker som gjør at jeg trenger litt hjelp av dere. For hva tar man med seg av mat? Og da aller helst mat som er lett å bære. Vi tar selvsagt med stormkjøkkenet, og vi skal være ute i 3 frokoster, 2-3 lunsjer og 2 middager, pluss det man eventuelt skulle trenge innimellom. I tillegg må vi nok ha med drikkevann til oss tobeinte da CO skriver på cachesiden at man ikke skal stole på bekkene som eneste drikkevannskilde.
Så nå trenger jeg hjelp fra dere som er vant til å være på telttur: hva har dere med av mat?
Del dette på:
-
Min påske
Denne påsken har vært utrolig fin, og her er et lite sammendrag:
Skjærtorsdag:
Gikk kløvtur med Nairo på formiddagen:
Var på besøk hos et vennepar tidlig på ettermiddagen, og feiret mammas bursdag på kvelden.Langfredag:
Gikk tur langs Store Erte og logget samtidig 6 cacher. Og jeg klatret helt alene opp ca 5 meter i et tre bare for å logge en cache 😀
Påskeaften:
Gikk 8,5 km, hovedsaklig langs Bohusleden, øst for Strömstad. Logget 13 cacher, fikk 2 DNF’er, så 1 cache som vi ikke fikk tak i, og hoppet over 3 vi hadde planlagt å ta. Denne dagen var det Eileifs tur til å klatre:
Første påskedag:
Hadde vakkert besøk ute på jordet tidlig på morgenen:
Lagde smoothie for andre gang i historien:
Denne var frisk og god, og er nok super på varme sommerdager. Blåbær, jordbær, banan, vaniljeyoghurt, eplejuice og isbiter.Startet grillsesongen:
Andre påskedag:
Gikk samme runden som på skjærtorsdag, og så det som for meg er årets første hestehov:
Leverte selvangivelsen.Nå er det bare kvelden igjen, og så er jeg klar for jobb i morgen. Hvordan har deres påske vært?
Del dette på:
-
Cachetur langs Store Erte
I går feiret jeg bursdagen til verdens beste mamma. Selvsagt skulle Eileif vært med, men han var dårlig og hadde best av å holde seg hjemme.
I dag måtte jeg bare ut og gå i det fantastiske vårværet vi har, og selv om Eileif er bedre i dag, var det nok greit at han ble hjemme i dag også. En hviledag er ikke feil når man har hatt en veldig dårlig dag.
Så Nairo og jeg tok turen til Store Erte for å finne en rekke med 6 cacher der. 5 av de tilhører en serie om skogens plageånder, den 6. ligger liksom bare på enden av rekka og var fin å ta samtidig.
Det var flere enn meg som hadde funnet ut at langfredag var en fin turdag, og jeg vil tro at 95 % av alle jeg så og møtte på var mugglere (ikke-cachere). Så jeg måtte hoppe over de to første, og gå rett til nummer 3. Både den og de påfølgende 3 var greie funn, bortsett fra at nummer 5 innebar treklatring (og jeg fikk dermed utfordret både høydeskrekk og edderkoppfobi), og at jeg hadde superflaks med nummer 6 da den egentlig kunne vært veldig vanskelig å se. Vil ikke vise noen spoilerbilder, men viser dere heller den fantastiske naturen vi gikk i:
Etter å ha tatt den innerste cachen, satt vi oss ned helt nede ved vannet og bare koste oss. Det vil si, jeg satt og koste meg imens Nairo prøvde å finne på noe å gjøre 😉
I et forsøk på å sysselsette Nairo, prøvde jeg å ta en selfie av oss. Det er ikke lett når Nairo ikke helt ser verdien i å se rett på en mobil, og han gidder heller ikke lyde navnet sitt når han skjønner at det ikke er til nytte for han 😉 Etter omtrent 8 forsøk endte jeg med dette:
På vei tilbake ser jeg at det er noen ved den første cachen jeg logget i dag. Jeg tenkte at jeg bare skulle gå forbi, men damen sier hei, og sier at hun kjenner meg igjen. Det viste seg at hun hadde lest om caching her på min blogg, startet med det for knappe 2 måneder siden, og allerede var oppe i over 120 funn! Hadde en lang og kjempekoselig prat med henne før jeg gikk videre mot bilen og hun gikk videre innover for å finne resten av cachene. Jeg fikk nå logget de to cachen jeg ikke fikk logget på vei inn, men det tok litt tid denne gangen også da jeg måtte vente ut mugglere.Turen var ikke spesielt lang, kun 2,7 km fra bilen og tilbake, men det var en kjempefin tur i nydelig natur og fantastisk vær. Og hvis det ikke skjer noe uforutsett, blir det en lengre tur sammen med Eileif i morgen. Må jo utnytte både fridager og finvær!
Del dette på:
-
Tidlig start og forskjøvet dag
Dagen startet tidlig som vanlig, jeg våkner stort sett alltid mellom 0530 og 0600 uansett om jeg skal på jobb eller ikke. Og i morges ble jeg faktisk liggende og se på klokka i et par minutter imens hjernen jobbet på høygir og lurte på om det var arbeidsdag eller helg.
Jeg fikk satt igang med klesvask ganske tidlig, men dagens planer ble forskjøvet blant annet på grunn av nevnte klesvask, og andre ting som jeg kommer tilbake til.
Først når klokka var 1145 fikk vi satt oss i bilen og kjørt til Gårdsbutiken, Nairo trengte mer mat. Innehaver Eva var ikke på jobb i dag, men ei utrolig trivelig jente sto der som vikar, og vi fikk en kjempehyggelig prat med henne, før vi satt oss i bilen igjen og kjørte tilbake til Norge. Parkerte på Berby og la i vei for å finne de relativt nye cachene langs Kyststien.
Husker dere turen Nairo og jeg gikk i fjor, Kyststien fra Bakke og hjem? I dag parkerte vi altså ved Berby og gikk i motsatt retning i ca 5 km. Været og føret var ikke det samme som sist, nå er det tæleløsning med våt snø oppå enkelte steder, noe som resulterte i en særdeles gjørmete opplevelse. Og gjørme og snø er som kjent tungt å gå i, så det jeg trodde skulle bli en grei liten tur for å finne 8 cacher, ble nesten 1 mil med til dels slit. Eileif og Nairo forlot meg ved den 6. cachen, de to siste tok jeg alene før jeg snudde og gikk samme vei tilbake.
Nå skal det sies at naturen i dette området er veldig spennende, og selv om den var fin nå også:
så må jeg si at den er finere når det er tørt og varmere vær.Men, sånne fine “skulpturer” ser man ikke når det er løv på trærne:
På vei tilbake kom jeg over det som er årets første hvitveis for meg:
Og når jeg var 100 meter fra bilen, møtte jeg et par som sto like under en cache og tittet ned i GPS’en sin. Jeg måtte jo bare si at de hadde funnet rett, og ble så stående og prate med de en liten stund. Det viste seg at de har holdt på med geocaching lenge, og Eileif og jeg fant et par av cachene deres for 4 1/2 år siden.Alt dette gjorde at hele dagen ble forskjøvet. Ja, jeg er et skikkelig rutinemenneske, så det skal egentlig ikke så mye til for at en dag blir “gal” i forhold til hva jeg er vant med. Og jeg har ingen problemer med at vi spiste middag et par timer for sent og at dagens siste kopp med te er en time for sent, men å skulle tømme vaskemaskinen for den siste runden med vask etter klokka 21, nei det synes jeg er helt spik spenna gærent altså :p (<- ja, legg merke til geipefjeset og le litt istedenfor å tenke at jeg er gal 😉 ).
Husk Earth Hour om 25 minutter, og husk å stille klokka én time frem (mot kalenderårets sommer) i natt 🙂
Del dette på:
-
Siste finish på garderoberommet
Nå er det en stund siden mamma og jeg var på Ikea og handlet de siste møblene til garderoberommet, men nå kan jeg endelig vise dere hvordan det ble til slutt.
Det er 9 1/2 år siden jeg flyttet inn her, og jeg har på alle disse årene ikke hatt noe helfigurspeil. Når jeg tenker meg om, tror jeg jaggu ikke at jeg hadde noe helfigurspeil på de to stedene jeg bodde før jeg flyttet hit heller, så det begynner virkelig å bli lenge siden jeg har fått sett et helt antrekk samtidig. Derfor er det en ren og skjær fornøyelse å ha kjøpt dette:
(ja, der er den forferdelige døra igjen 😉 ).Selve speilet kan vippes opp og ned, og så går det jo an å ha noe på hylla under også. I tillegg ser dere den ene av to små kommoder, og her er det jo faktisk plass til noe smått oppe på kommoden, under hylla.
I motsatt retning står den andre kommoden:
Her står også stolen jeg kjøpte, som egentlig ikke blir brukt som stol, men mer som et sted å legge fra seg rene klær imens jeg legger de på plassene sine. Dere kan også skimte skammelen som er helt nødvendig for å rekke opp til de øverste hyllene, her ser dere den enda bedre:
Og bak den kan dere se opphenget til støvlettene mine, fungerer kjempefint! I tillegg henger de litt bortgjemt bak klær, noe som forsåvidt er en fordel synes jeg. Men, det gjør det jo litt mer vanskelig å se hva jeg har av støvletter.Må bare vise speilet fra en annen vinkel også:
(Nairo klarte selvsagt å snike seg med 😉 )Det er noen småting jeg godt kunne tenkt meg å ha gjort anderledes på garderoberommet. Mindre mellomrom mellom hyllene, ny tapet før jeg startet å male (for 9 år siden), én type gulv istedenfor to (men veldig kjekt at jeg fikk gulvet gratis), og litt mer nøyaktig maling av hyller og rundstokker. Men, alt i alt er jeg superfornøyd, jeg har egentlig ikke ord for hvor deilig der er å gå inn på et rom og ha oversikt over alt jeg eier og har av hverdagsklær, og så mye enklere det er å finne ut hva jeg skal ha på meg nå i forhold til før, da jeg sto med hodet inn i et skap eller tittet i et kott uten taklys. Og så er jeg jo litt stolt av oss også, som har fått til dette så og si uten peiling og erfaring 🙂
Del dette på:
-
Denne uka
Denne uka har:
- Lucky hjulpet til med klesvask:
- jeg rundet 50 følgere på Instagram:
- Lucky blitt funnet i hårhåndkleet mitt etter er par dagers fravær:
- jeg sett på solformørkelsen sammen med et trevdetalls geocachere på event i lunsjpausa:
- jeg rundet 800 cachefunn, og jeg kjenner at jeg er litt nyforelska i hobbien min.
- endt med at både Eileif og jeg har hatt en litt rar måte å gå på da vi er støle etter 13,8 km tur i går.
- endt med at jeg holdt på å kaste pc’en min langt ut av vinduet da usb-portene på den bestemte seg for å være selektive i hva de ville godta at jeg plugget i de, men takket være supre FB-venner fikk jeg de til å virke igjen.
- endt med at Nairo har sovet absolutt hele søndagen bare avbrutt av et par små lufteturer og et halvhjertet forsøk på å leke med favorittleka. Tror jaggu han er sliten etter gårsdagen også 🙂
- endt med snøvær.
Ny uke, nye muligheter og snart påske!
Del dette på:
-
Holvann rundt
I går gikk den årlige lapphundspesialen i Kongsberg av stabelen, der jeg har vært de siste tre årene. Årets koseligste spesial i mine øyne, og jeg hadde alle intensjoner om å dra i år også. Men på fredagskvelden klarte jeg ikke motivere meg selv til å stå opp klokka 5 for å sitte i bilen i ca 3 1/2 time, være sosial i 4 timer, og så kjøre like langt hjem igjen. Så jeg droppet det, og jeg angrer bare bittelitt.
Siden det var meldt fint vær, ville jeg bruke dagen til noe annet enn å sitte hjemme. Og en gåtur kombinert med å finne cacher er jo aldri feil. Dermed ble det til at vi tok sikte på PT’en rundt Holvann på Erte, en runde ingen av oss har gått før. Og for en tur det ble! Her er kartutsnitt fra Endomondo:
13,8 km, effektiv gåtid 3 timer og 15 minutter, totalt tidsforbruk inklusive pauser og leting var 5 timer og 30 minutter. En herlig tur i variert terreng som startet og sluttet på grusvei, og med nydelige skogsstier underveis. Noen ganger helt nede ved vannet, andre ganger inne i åpen skog og en gang ganske høyt over vannet.
Sola var på plass hele dagen, og selv om det blåste en kald vind, så varmet sola veldig bra når vi fant litt le.Det var totalt 24 cacher på trailen, og alle ble funnet ved hjelp av gode hint. Og nå har jeg totalt rundet 800 funn! 😀
Stien rundt vannet var dårlig blåmerket, men selve stien var såpass godt opptråkket at den og cachene gjorde at det var lett å finne frem:
Vi fant et fint lite sted nede ved vannet hvor vi tok matpausa vår, sånn ca halvveis. Nairo ville ha både sin mat og vår mat, han vill helst grave opp alle røttene som var i nærheten (og helst de han akkurat ikke rakk også), og han vasset uti vannet og fikk slukket tørsten. I tillegg klarte han å sitte stille av og til også 😉
Har du mer mat til meg eller???
Utsikt i likhet med denne hadde vi store deler av turen:
Kart er alltid kjekt å ha når man er på tur. Enda kjekkere er det hvis man vet hvor man er i kartet. Det forteller ikke dette kartet, men vi fant det ut da vi sammenlignet med GPS’en:
Vannet vi gikk rundt er det dere ser omtrent midt på kartet.Kartet sto ved siden av denne demningen, som er bygget mellom Holvann og Søletjern. Og demningen måtte vi over:
Og like på bortsiden av demningen kom vi til en ny, litt mer provisorisk demning/bru som vi også måtte over:
Nairo fant seg en stein han gjerne ville opp på for å få litt bedre oversikt:
Her var vi oppe i høyden over vannet, og det ga en fantastisk utsikt. Jeg ble mest fascinert av at sola glitret så fint på vannet midt mellom to trær:
Og her er det like før vi forlot vannet og kom inn på den siste biten med grusvei som tok oss tilbake til bilen:
Vi var rimelig slitne da vi kom hjem, og vi kjenner det godt i kroppen i dag også, men det var en fantastisk fin tur, og jeg anbefaler den til alle som har tid og mulighet. Ta med dere niste og nyt stillheten hele veien rundt!Del dette på:
-
En liten geocachingtur
Vi har vært på Dragonkullen på svensk side av Svinesund før, både for å logge den ene cachen på toppen og for “bare” å gå tur. For ikke så lenge siden kom det en liten trail der på 12 cacher, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la den være til en gang både Eileif og jeg skulle til Svinesund. Men nå skjer det stort sett aldri lenger, Eileif drar gjerne dit alene mens jeg er på jobb. Nå har jeg vært stort sett stillesittende ganske lenge på grunn av forkjølelse, og selv om pusten ikke er helt på plass enda, var jeg i dag så rastløs at vi bare måtte ut. Når det i tillegg er et fantastisk nydelig vårvær, var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen, og valget falt altså på trailen ved Dragonkullen.
Cachene var lette å finne, gode koordinater og hint gjorde turen opp til toppen til en lek. Og selv om vi ikke hadde trengt å gå helt opp, så måtte vi selvsagt det, utsikten er jo så fantastisk!
På bildet over står vi altså på svensk side av Iddefjorden, nærmest er den gamle Svinesundbrua, og like bak den er den nye Svinesundbrua. Like bak den bakerste brua kan dere såvidt skimte Sponvika på norsk side, og på utsiden der er det store havet.Eileif og Nairo har en tradisjon om å løse verdensproblemer når de er ute på tur, og i dag var intet unntak:
Vakreste Nairoen min:
Dragonkullen ligger på ca 168 meter over havet, og det er rimelig bratt fra utkikkspunktet og ned til fjorden. Nairo står på trygg grunn her, men jeg så på kroppen hans at han strakk litt på seg istedenfor å gå lengre utpå:
Selfier er ikke noe som blir oftet tatt her i huset, men i dag klarte jeg ikke å dy meg 😉
Resten av cachene fra toppen og tilbake til parkeringsplassen lå langs en sti vi ikke visste om, så det var veldig fint å få gått en rundtur istedenfor frem og tilbake. Totalt ble det ikke mer enn ca 3 km, men jeg kjente at det var nok, jeg trenger å få tilbake litt mer pust før jeg beveger meg ut på lengre turer. Satser på at påska blir bra på alle måter i år, med fint vær og mange turmuligheter.12 cacher ble det i dag, 17 totalt i år. Ikke akkurat noe å skryte av, men på alle måter bedre enn ingenting. Og det kan egentlig bare gå oppover 🙂
Del dette på:
