-
Helgeblogger
Når jeg ser tilbake på de 10 siste blogginnleggene mine, så ser jeg at jeg har blitt en helgeblogger. Jeg kjenner ingen som heter Helge, så det jeg mener er at jeg har blitt en person som hovedsaklig blogger på helger og helligdager. Om jeg liker det? Nei, egentlig ikke. Men når jeg selv mener at det ikke skjer så veldig mye interessant på hverdagene, så er jeg ganske så sikker på at dere ikke vil finne noe av det så veldig interessant heller. Men jeg lover, skulle det dukke opp noe interessant selv på en ukedag, så skal dere få høre om det!
Jeg hadde jo planer om å gå tur om mandag også, men været var ikke av det beste, og da jeg fikk en sms med spørsmål om jeg ville ha besøk, takket jeg ja til det og fikk samtidig tatt et skippertak med støvtørking i stua. Resten av uka har gått med til kurs, dvs det har vært en helt normal uke.
Så hva bringer så denne helgen? Vel, ikke noe særlig utenom det vanlige. Hadde helgen vært et par døgn lenger, hadde jeg rukket alt jeg vil/bør/må gjøre, men jeg får bare prioritere. Så i morgen blir det den ukentlige turen til Gårdsbutiken for trening og skravling, og på søndag håper jeg på nogenlunde oppholdsvær så Nairo og jeg kan gå tur i ukjent terreng. Har fått tips om en runde jeg ikke har gått før, og jeg har til og med laget klart et kartbilde til dere, så dere kan se nøyaktig hvor vi har gått.
I tillegg må jeg vaske klær (man har jo nå en tenåring i hus skal vite), og jeg bør sette igang beskjæring av et epletre. Sistnevnte forutsetter hjelp fra min bedre halvdel, og han har planer om en hel haug i helgen han også. Det han ihvertfall må gjøre, er å skifte til sommerdekk.
Jeg satser i alle fall på at både dere og jeg får en strålende helg, helst med lite burde-burde og mye vil-vil 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tur til Ertehytta
Etter ønske fra Villmarkshjerte, skulle påskens søndagstur gå til Ertehytta. Nå skulle jo ikke Villmarkshjerte være med, det er bittelitt for langt fra Mo i Rana til Halden for å dra på søndagstur 😉 Men jeg ba henne finne et sted vi kunne gå, og da ble Ertehytta målet. Planen var at alle i huset skulle være med, men D sa han ikke var i form i morges, så da ble han hjemme.
Eileif, Nairo og jeg dro ihvertfall avgårde. Eileif med sekk på ryggen og GPS’en i hånda, jeg med vår lille trekkhund i den ene hånda og lommekameraet i den andre hånda. Det går brede grusveier fra parkeringsplassen og opp til hytta, men vi valgte å gå Ertevannstien.
Mye bedre å gå på smale skogsstier enn på brede grusveier, og Nairo er helt enig med meg 🙂
Alltid greit å legge inn litt trening når vi er på tur:
Det er ikke spesielt lett å få pene naturbilder når det er bygninger og/eller høyspentledninger over alt. Men det er vakkert der, helt sant 🙂
Vel fremme på Ertehytta fant vi oss et sted hvor vi kunne fyre opp grillen og få noe futt i pølsene. Det var fler som hadde tatt turen dit i dag, men de fleste satt i nærheten av hinderbanen slik at ungene sysselsatte seg selv. Vi satt oss bak Ertehytta, og satt derfor i fred for de fleste. Grillen ble en stor skuffelse. Ja, pølsene hadde et snev av varme i seg, men det var også alt. Så styr unna engangsgrillene til Coop, vi kommer ihvertfall ikke til å kjøpe fler av de.
Men til tross for lunka pølser og sur vind, så koste vi oss. Og Nairo satt stille lenge nok til at Eileif fikk tatt et nytt bilde av pelsdotten og meg:
Så fant Nairo seg en kongle igjen, hvis dere klikker på bildet under, ser dere konglen på vei ut av Nairos munn 🙂
Jeg vet ikke hva som er i bygningene i bakgrunnen der, men selve Ertehytta står utenfor venstre bildekant.
Etter pølsefiaskoen, som hadde vært verre hvis det ikke var for varm kaffe og kakao, gikk vi for å finne cachen Ertehytta – Hytter i Halden #1. Et lett funn som heldigvis lå sånn plassert at det gikk fint å logge uten å bli sett fra hytta. Men dette er ikke en cache jeg ville dratt til de dagene det er trimturer der på sommeren eller når Ertehytta har servering i vinterhalvåret, for grusveien opp til hytta går like ved cachen.
Tuslet så pent og rolig mot parkeringen igjen. Ble stående og prate litt med eieren av en liten Chihuahua. Nairo var fryktelig ivrig på å skulle hilse, så ivrig at den lille Chihuahua’en ble litt skeptisk og holdt seg på avstand. God trening for Nairo! 🙂
Og så må jeg bare få vise at vi fremdeles har snø i traktene:
Riktignok er det en milimeter snø oppe på tykk is, og bare i den løypa snøkanonene har hjulpet moder jord 😉
Turen ble på 4,8 km og vi brukte 2 timer og 35 minutter, hvorav 1 time og 10 minutter effektiv gange. Deilig!
Én fridag igjen, og den skal jeg jaggu også bruke til å gå tur så sant været er på min side. God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bæring og besøk
Som nevnt tidligere, var en av planene for påsken å få tatt en tur ut på hytta og få gjort litt mer der ute. Selv om vi har fått lagt teppe på soverommet og linoleum på toalettet, så er jo ingenting helt ferdig ennå. Men for å komme videre, måtte i dag så mye som mulig av det som sto i stua bli flyttet inn på soverommet. Denne haugen skulle flyttes:
Knappe to timer senere så det slik ut:
Både D, Eileif og jeg gjorde en formidabel innsats, og vi brukte mye mindre tid enn jeg hadde fryktet. Stolt av oss! 🙂 Hvordan det ser ut på soverommet nå? Slik:…
Men men, nå er det veldig lite til som må gjøres før vi kan legge teppet i stua.
Underveis i bæringen kom vi over et aldri så lite lager. Ingen av oss har lagt dette midt inne blandt dyner, pledd og puter, så det er ingen tvil om at vi har hatt gjester før hytta ble helt tett:
Et utvalg av morellsteiner og nøtter, og muselorten på gulvet var avslørende 🙂
Det begynte å snø mens vi holdt på. Nairo har ikke vært så mye på hytta, men han storkoser seg ute i kjettingen, og han koste seg ikke noe mindre når snøen kom. Han ser riktignok veldig misfornøyd akkurat her, men jeg skal love dere at han koste seg 🙂
I tillegg kom vi over levningene etter en skjære:
Det er faktisk ganske så interessant å studere skjelettdeler så lenge man ikke har hatt noe forhold til dyret. Og det var moro at så mye var bevart, se bare på ribbeina og ikke minst på hodet.
Nå i kveld har vi hatt besøk fra Haugesund, og jeg benyttet anledningen til å hilse på denne vakre gutten:
Har ikke sett han siden han var bitteliten valp, og må si han har blitt en staselig kar! Utrolig koselig var det med besøk, og så håper vi at det ikke går altfor lang tid til neste gang vi sees.
I morgen tar jeg som vanlig med meg Nairo og drar til Gårdsbutiken, planene for resten av påsken er faktisk ikke klare. Om jeg klarer å gjøre noe spontant? Eh, nei, ikke helt, så derfor har jeg plan a, plan b og litt plan c klart for både søndag og mandag 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
En liten bit av Bohusleden
Selv om jeg én gang har vært harry nordmann i Strömstad på Skjærtorsdag, så er det ikke det jeg helst har lyst til å gjøre denne dagen. Så derfor tok jeg med Nairo og dro i retning Strömstad, men ikke like langt. Vi skulle utforske litt av Bohusleden, og startet i Norge, bare noen få meter fra grensa. Norsk politi sto lengre inn på norsk side for å kontrollere lass på lass med “rånebilær” og formiddagsfulle nordmenn, og jaggu svirret et svensk politihelikopter over hodet på meg underveis. Men, tilbake til turen.
Ikke lange biten etter at vi forlot bilen, fant vi denne kampesteinen med tilhørende grensemerke:
Det er jo nesten umulig å se på bildet hvor stor steinen er, men den var stor!
Vi gikk noen meter til, og da kom vi over en mur:
Antagelig står denne midt på grensa (eller en eventuell tidligere grense), og har nok vært brukt som forsvar mot invasjon av Norge.
Den første delen av turen gikk på steinete grusvei. Ikke helt min favoritt, men det ble veid opp av at det var helt stille i skogen, bare fuglekvitter var å høre. Det var skyet opphold, og selv om gradestokken viste -5 i morges, så ble det varmere utover dagen, og derfor litt varmt å gå. Nairo var lykkelig når han fant vann, men desto mer skuffet da han oppdaget at han ikke kom gjennom isen og ned til vannet:
Det ligger et steinbrudd i området, og dere ser jo bakerst i bildet over her at det har foregått utvinning av stein her i lange tider.
Etter en god stund fant vi denne gapahuken:
Da hadde vi gått en stund på en fin skogsvei, mens veien forbi gapahuken var en vanlig, uasfaltert bilvei. Det ligger nemlig hus langt inne i skogen her, og det ene var til salgs.
Vi tok oss ihvertfall en fortjent pause ved denne gapahuken, som forøvrig heter Allemarken vindskydd. Virkelig koselig med ved, en firkantet grilltønne, en egen tønne med rør fra takrenna slik at man har vann for slukking av ild, søppelbøtte, utedo (!) og hyttebok. Sistnevnte ble behørig skrevet i, men først etter at Nairo og jeg hadde kost oss med vann og litt å bite i til oss begge:
Legg merke til at Nairo sitter pent og venter til tross for at hans Dentastick ligger på hjørnet av det fine sitteunderlaget mitt 😉
“Har du noe mer til meg eller, mamma?”
Jeg har ikke funnet denne delen av Bohusleden på noen av mine kart, og jeg visste derfor ikke hvor vi kom til å ende. Men før vi la i vei, hadde jeg en ørliten mistanke, og det viste seg å stemme. Derfor ble det rusling langs hovedveien tilbake til bilen, noe som har resultert i at mine føtter nå ikke har det så veldig bra. Tror jeg skal skjemme de bort med et fotbad etterpå.
Langs hovedveien ble vi underholdt av 2-3 konvoier av feststemte nordmenn på vei til Strömstad. Noen velger nemlig å kjøre “bakveien” til vår svenske naboby, istedenfor å kjøre E6. Heldigvis oppførte de seg pent, og de fleste vinket til oss 🙂 Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le av de 🙂
Turen var på totalt 6,2 km, hvorav de siste 2,4 var på asfalt (og stort sett bare oppoverbakke). Vi brukte 2 timer og 15 minutter, og av dette var ca 50 minutter pause. Man skal jo kose seg på tur! Men jeg tror ikke det blir å gå akkurat denne runden så mange ganger, ene og alene fordi man må gå tilbake på asfalt. Resten av turen var absolutt bra med skiftende terreng og litt å se på.
Nairo springer alltid litt mer enn vi går, og jeg avslutter med ett av hans raptusanfall, som selvsagt også inkluderer kongler 🙂
God påske!{minsignatur}
Del dette på:
-
Husmordag
Min påskeferie begynte i går, så i går ettermiddag og kveld hadde jeg virkelig ferie. Gjorde absolutt ingenting bortsett fra å slappe av. Deilig!
I dag har jeg en skikkelig husmordag. Vaskemaskinen rekker ikke å hvile mellom slagene, jeg har skylt opp soveromsgardinene, og de henger nå til tørk ute. Fikk også dratt over soverommet med støvkluten sånn kjapt, utrolig mye som samler seg der så lenge vi har Nairo der på natta og når vi ikke er hjemme.
En fast påskesyssel for meg er å bytte kjøkkengardinene. Julegardinene mine, som takk og pris ikke er utpreget “julete”, slipper inn mer lys enn de andre gardinene, så de får henge oppe til påske. I dag har jeg byttet de, og min kjære har pusset vinduet. Nå er det vår!
I tillegg blir diverse småting gjort underveis, rart med det, men når man flyr rundt og gjør ting man ikke gjør daglig, oppdager man småtterier man ikke tenker på ellers.
Resten av påsken blir en blanding av jobb og forlystelse. Sjekket akkurat langtidsvarselet, og det er meldt stort sett skyet opphold hele påska, så da blir det litt turgåing og litt jobbing på hytta.
Og så må det jo nevnes at Eileif og jeg fikk FTF (First To Find) på en cache i går! Er så sjeldent det blir lagt ut nye cacher i vårt nærområde at når det kommer en ny, må vi bare prøve oss på å bli først. Og det ble vi! 🙂
En riktig god påske til dere alle sammen. Håper dere får den påsken dere ønsker dere, og at dere får gjort det dere har lyst til, uansett om det er å ta vårrengjøringen, sitte i snøen i en solvegg, kose dere hjemme, eller nyte blikkstille hav. Eller andre ting 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Formiddagstur
Som nevnt i går, var planen i dag at Nairo og jeg skulle ut i skogen. Været var heldigvis nogenlunde på min side, med sol og skyfri himmel, men det blåste kaldt og jeg var glad jeg tok på meg ullundertøy og en buff som også fungerte som lue.
Hadde det ikke vært for at vi skal andre ting i ettermiddag, hadde jeg lagt ut på en lengre tur, men i dag ble det tur til gapahuken, et sted vi pleier å gå til en gang i ny og ne. Grusvei hele veien bortsett fra de siste 100 meterne inn til gapahuken. På bildet her kan dere også se tydelig at Nairo koste seg med tyggeringen han fikk i går, det ser ut som han har blod både i munnviken og på forlabbene 😉 (det blir tydeligere hvis dere klikker på bildet for en større versjon).
Utsikten fra gapahuken er vakker, og man ser langt når det er klarvær. Men jeg skulle fremdeles ønske at noen kunne kappet ned noen av trærne foran her, slik at man kunne se enda litt mer.
Noen hadde også bygget en “varde” av pinner like foran bålplassen. Sikkert noen unger som har kjedet seg noe veldig på tur 😉Til min store overraskelse fungerte video-delen av kompaktkameraet mitt i dag, så jeg avslutter med en liten snutt av Nairo og hans kongler. Like før jeg filmet, hadde han en skikkelig springeraptus med kongler, dessverre ville han ikke gjenta det, men at han koser seg er det ingen tvil om 🙂
{minsignatur}Del dette på:
-
Nairos dag
Etter at jeg begynte på kurset, har jeg selvsagt ikke like mye tid til Nairo. Jeg er borte i opptil 8 timer pr dag, og det er ikke alltid like lett å få til noe på hverdagskveldene. Så jeg prøver så godt jeg kan å ta igjen dette på helgene.
I morgen er planen en tur i skogen ett eller annet sted hvis det er oppholdsvær, i dag var vi (som vanlig) på Gårdsbutiken. Nairo og jeg var først en stund i innhegningen. Det startet veldig bra med at Nairo stort sett holdt seg til meg, og han tok seg også tid til å leke litt med meg. Det skjer veldig sjeldent, da jeg stort sett aldri er mer interessant enn luktene rundt omkring. Men mot slutten var det ikke engang mulig å få han til å komme på inkalling, så jeg føler vi hadde en litt dårlig økt, selv om han fikk sprunget fra seg litt.
En stund etter at jeg hadde satt han i bilen, kom venninne K med sin hund Maxi. Han og Nairo har truffet hverandre før, men det er lenge siden nå. Heldigvis gikk alt fremdeles bra, bortsett fra at Nairo ikke klarer å la være å ri. Så guttas opphold alene i innhegningen ble relativt kort.Jeg kommer sjeldent tomhendt hjem fra Gårdsbutiken, i dag kjøpte jeg blant annet en gigantisk tyggering til Nairo. Denne er så stor at han absolutt ikke får alt på en gang, denne må porsjoneres ut over flere dager. Men at den var en stor suksess er det ingen tvil om, i skrivende øyeblikk høres bare intense gnagelyder fra under stuebordet 🙂
Her i huset markerte vi i kveld Earth Hour med å slå av alle lys, men pc’ene og tv’en sto på. Det er kanskje ikke helt etter spillereglene, men det er ihvertfall bedre enn ingenting. Oppimot 30 telys og 6 kubbelys ble tent, og det var riktig så koselig stemning i stua mens vi så Mesternes mester.Fortsatt god lørdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Endringer
2010 var året for nedturer. 2011 var året for oppturer og endringer. 2012 ser ut til å bli året for endringer. Fra i dag bor D hos oss, og Eileif har derfor sluttet å jobbe siden det ikke funker med skiftordningen og barn i huset. Blir store omveltninger for oss alle og sikkert en lang innkjøringsperiode, men så får vi håpe det går bra til slutt.
Kurset går sin gang. Noen ting er jeg veldig fornøyd med, andre ting kunne vært lagt opp helt anderledes for å gi oss en bedre læringskurve. Men, forhåpentligvis vil vi få en haug med aha-opplevelser og dermed føle oss tryggere før vi skal ut i praksis til høsten.
Våren går også sin gang. Krokus har dukket opp både her og der og forsvunnet igjen, og markkryperen som dekker steinene mellom bedet og gårdsplassen har allerede begynt å komme med blomster. Løkblomstene er også på god vei opp, men de må jeg foreta en nødredning for da det var folk her tidligere i uken og kappet greiner av busker og trær som var for nært strømledningene. Og selvsagt ligger en del av kappet over blomstene mine.
Påsken står for døren, og jeg håper på masse godvær så jeg kan dele dagene mine i å jobbe på hytta og gå turer med Nairo. Trenger ikke strålende sol og 20 grader i skyggen, jeg ber bare om opphold. Jeg er ikke vanskelig sånn sett 🙂
Til sist vil jeg be om unnskyldning for dårlig oppdatering gjennom hele mars. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom, det varmer!
God helg, og god påske til dere som allerede har tatt ferie! Jeg skal på kurs mandag og tirsdag, og så tar jeg ferie også 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lapphundspesialen i Kongsberg
Vi sto opp uforskammet tidlig i dag. Visste at vi hadde minst et par timers kjøring foran oss, og det var også to cacher vi ville se etter på vei mot Kongsberg. Så første stopp ble cachen Storebaug – TB Hotel. Denne har vi sett etter før uten hell, i dag lurte vi på hva i alle dager vi drev med sist da den var kjempeenkel! Den andre og siste cachen var En liten pust mot vest – S-E#2, en fin rasteplass like vest for Oslofjordtunnelen. Cachen fant vi lett, og vi tok også en liten tur opp i utkikkstårnet der.
Så var det straka vegen til Kongsberg. Hadde fått strålende veibeskrivelse, og det var ikke veldig vanskelig å finne frem. Parkerte bilen ca 3 timer etter at vi dro hjemmefra, og gikk de få metrene til utstillingsområdet for å få litt oversikt. Fikk fort øye på fler jeg kjenner igjen fra blogger jeg følger med på, og endte opp med å sette oss sammen med noen av de.
Var veldig spente på hvordan lille, engstelige Nairo skulle ta dette. Dette var første gang han var med på noe som innebar så mange mennesker og så mange hunder, men jeg kan ikke si jeg så en eneste gang noe som kunne ligne på skjelving! Han var bare kjempeivrig på å komme bort til alle firbeinte han så, og han var til og med frivillig borte og snuste på tobeinte vesner, jeg er altså så stolt og imponert over han! Selvsagt blokker han ut det meste av kommandoer og ros, men jeg ville ikke kreve stort av han i dag, jeg ville bare at det skulle være så positivt som mulig. Så med en fantastisk vårsol i ansiktet, satt vi i skråningen og bare tittet på mens Nairo prøvde å sjarmere alle vofser han så:
Vi møtte som sagt flere som jeg “kjenner” fra blogger jeg følger. Nalle var trøtt og sliten og gjemte seg bak mor:
Tjorven tittet langt etter søster og mor, som akkurat på dette tidspunktet befant seg i utstillingsringen:
Tjorvens søster Milli (den lyse hunden midt i bildet) gjorde det bra i ringen i dag:
Leo (Tjorvens bror) smilte og koste seg i sola:
Molly ser på ett eller annet interessant over hodet mitt:
Frost tok livet med stor ro:
Max (hannhunden til venstre) ble Best I Rasen, noe han stort sett alltid gjør:
Jeg tror jaggu Nairo forelsket seg for første gang i dag! Molly var hans utkårede, og han gjorde det han kunne for å få hennes oppmerksomhet, noe han også klarte:
De lekte også sisten en stund, her ser det ut som om Molly sier “du har’n” 🙂
Og til slutt sa hun klart ifra at nå var hun ferdig med hopp og sprett:
Nå skal jo ikke Nairo brukes i avl, men han hadde uansett ikke fått lov til å videreutvikle sine varme følelser for Molly, da de har samme pappa og dermed er halvsøsken. Men jeg er sikker på at de hadde fått nydelige barn hvis alt hadde ligget til rette for det 🙂
Etter noen timer med masse inntrykk, masse skravling med superkoselige mennesker og deilig vårsol satt vi kursen hjemover igjen, og uten stopp tok turen bare 2 1/2 time. Ikke avskrekkende langt å kjøre i det hele tatt!
Nok en gang må jeg si at jeg er utrolig imponert over Nairo i dag. Selvsagt skulle jeg gjerne sett at han ikke prøvde å dra armene våre ut av ledd for å komme bort til alle hundene han ville bort til, men heller det enn at han skulle sitte under en busk og være redd. Nå har han jo aldri vært engstelig ovenfor andre hunder, men jeg trodde kanskje det ville blitt for mye for han i dag, noe han motbeviste til gagns. Og nå ligger han rett ut og er totalt utslitt 🙂
Veldig hyggelig å møte dere vi traff på! Det var ei tispe jeg dessverre ikke fikk tatt bilde av før hun ble satt i bilen (hun het vel Laika hvis jeg ikke husker feil), men det var veldig koselig å prate med dere alle sammen! Moro å se ansiktene bak bloggene, og også å treffe dere som ikke har blogger. Vi følte oss godt mottatt, og tusen takk for at ingen av dere sprang i motsatt retning da jeg kom og presenterte meg 🙂
Er det opp til meg, kommer ihvertfall Nairo og jeg tilbake til Kongsberg neste år 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kongsberg til lørdag
I det siste har det blitt vane for meg å dra til Gårdsbutiken på lørdager, slik at Nairo får sprunget løs i innhegningen, og vi får trent på innkalling. Til lørdag blir det ikke sånn.
Da er det Lapphundutstilling i Kongsberg, noe jeg gleder meg veldig til! Vi skal selvsagt ikke stille Nairo, men det skal bli moro å se mange av ansiktene og hundene bak blogger jeg leser, om jeg i det hele tatt kjenner igjen noen 😉 Og så blir det interessant å sammenligne Nairo med andre lappegutter på samme alder, for å se om han er så tynn vi tror han er. Ikke undervektig, bare ikke særlig kraftig.
Samtidig håper vi på å finne en cache eller tre, skal ta en titt på kartet i dag og se om det er noen enkle langs veien.
Hyl ut om du også skal til Kongsberg! Og skal du dit, ikke vær redd for å komme bort og si hei 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
