-
I grenseland
D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.
Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.
Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:
Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:
Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:
Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:
Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂
Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:
Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂
En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:
Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂
Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!
{minsignatur}
-
Badedag
Nairo hater å bli badet. Vi har bare fått badet han én gang tidligere, men den opplevelsen sitter godt i minnet til både han og oss. Meningen var å bade han før jul også, men siden det har vært mildt her hele vinteren, og dermed veldig sølete ute, har jeg latt det være. Nå synes jeg han var så blass i pelsen at nå måtte vi bare.
Pulsen til Nairo steg til ca 180 i det sekundet Eileif satt han ned i badekaret. Et nanosekund etterpå startet skjelvingen, og pesingen satt igang like etterpå. Jeg har ordentlig vondt av han når han har det så ille, og av den grunn burde vi kanskje badet han oftere, for å venne han til det. Men så skal man jo ikke bade de for ofte heller, for det skader jo det naturlige fettlaget i pelsen. Og han blir jo liksom aldri ordentlig møkkete.
Men etter to shamponeringer og en reell runde med tørking i mitt fang, var han klar til å slippes ut fra badet. Alltid like moro å se en våt hund tørke seg ved å legge seg ned og gni seg på gulvet 🙂 Og bare for å sørge for at han ikke var potte sur på oss, måtte han selvsagt få noen godbiter. “Gi begge” har aldri vært noe problem 🙂
Nå har han sovet litt, han har lekt litt, og jeg har gredd gjennom pelsen hans med karden. I kveld, når han forhåpentligvis er så og si tørr, blir det en skikkelig gjennomgang med kammen, noe som tar sin tid. Men jeg ser allerede nå at han blir fin og fluffy bare han får tørket helt 🙂
Det er forresten utrolig vanskelig å ta bilder som viser at han faktisk er våt, men jeg lover, han er nybadet altså 🙂
Og så er han mester i å se uskyldig ut, selv om han er langt fra uskyldig. Ikke noe synd på han her i gården, bortsett fra den halvtimen i badekaret da… Men jeg tror han har skjønt at han gjerne får noe ekstra hvis han setter opp sitt søteste uttrykk, og dumme meg går jo gjerne på den, gang etter gang. Men! Aldri en godbit uten å gjøre noe for det 🙂
{minsignatur}
-
Forkastede bilder
Som skrevet i konkurranseinnlegget under her, satt jeg igjen med 7 bilder som jeg mente kunne være aktuelle å delta i konkurransen med. Etter ønske, legger jeg nå ut de 6 bildene jeg “forkastet”. Men jeg synes jo allikevel at de er blinkskudd da 🙂
Et blinkskudd for meg kan være så mangt. Det kan være å fange en morsom situasjon, det kan være å ta det vakreste bildet, og det kan være et bilde som teknisk, komposisjonsmessig og uttrykksmessig er totalt mislykket, men som allikevel blir bra. Og med disse kriteriene i bakhodet, hadde jeg veldig mange fler bilder å velge mellom, blant annet av Arkas. Men de fleste bildene jeg har av han er bilder tatt med “analogt” kamera hvor bildene er scannet inn, og de blir dessverre veldig kornete og matte. Så da endte jeg opp med bare bilder av Nairo.
Liten lykkelig gutt på tur i snøen:
En tankefull gutt som nyter sommeren:
Et ristebilde:
Vakker gutt på høsttur:
Rasetypisk stilling:
Og vintertur med sola i ansiktet og rim i skjegget:
Hvis jeg en annen gang skulle komme i den situasjonen at jeg har fler bilder å velge mellom til en konkurranse, skal jeg gjøre som Osstrepaalandet foreslo, la dere stemme over de 🙂
{minsignatur}
-
Konkurranse hos Borti Svingen
I samarbeid med Bristols.no har Borti Svingen en fotokonkurranse nå, og det må jeg jo være med på! Premien er et gavekort verdt kr. 250,- hos Bristols.no, og i tillegg betaler de frakt! Bristols.no har noe for de fleste dyr, og jeg er sikker på at det blir lett å bruke opp gavekortet hvis jeg skulle være så heldig og vinne.
Jeg har i løpet av årene tatt en haug med bilder av hundene mine. Når jeg nå gikk kritisk gjennom bildene for å finne et som virkelig kunne betegnes som et blinkskudd, satt jeg igjen med 7 bilder. Og så lenge man bare kan delta med ett bilde, lot jeg min kjære bedømme hvilket av de det skulle bli. Og da endte vi opp med dette:
Nairo må bare av og til (ganske ofte, når jeg tenker meg om) få ut litt overskuddenergi, og da ender det med springeraptuser. Her i det grønne, og etter deilig avkjølende bading 🙂 Full fart og stor lykke!
Man kan delta i konkurransen frem til lørdag 21. januar, så det er bare å bli med! Eller nei, da er det jo mindre sjanse for at jeg vinner… 😉
{minsignatur}
-
Turlykke
I morges satt vi oss i bilen og dro ut på tur. Ufattelig deilig å komme seg ut litt igjen!
Vi satt kursen sørover mot Hällevadsholm og så vestover mot Hamburgsund. 9 cacher var på lista, hvorav ihvertfall én vi visste på forhånd at det ville ta en stund å gå til.
Første stopp var cachen Stenehed, og så videre til Alnässjön. Begge disse var greie funn. Så dro vi til Rabbalshede Marknadsplats. Her har vi vært og tittet etter cachen tidligere uten å finne den, så det var veldig deilig å endelig finne den i dag. GPS’en vår var litt på en snurr i hele dag, men koordinatene til denne cachen var ca 10 meter off, og sånt er bare irriterende.
Så kom vi til Öneskymtan, Kville, og det var denne cachen vi visste det tok litt tid å gå til. Ikke tenkte vi på at det bar oppover og oppover og oppover, så vi la i vei med godt mot. Eileif med Nairo i beltet, jeg med ryggsekken full av kaffe, kakao, vann og matpakke, og selvsagt godis til Nairo.
At jeg ikke er i god form, er ingen hemmelighet. Men at beina mine skulle protestere så høylydt på å gå oppover med sekk på ryggen, nei det trodde jeg ikke. Så det ble hyppige pauser 😉
Været i dag var helt fantastisk. Selvsagt kaldt i lufta, men knallblå himmel og sol fra skyfri himmel. Tungt var det å gå oppover, men utsikten hadde vi nesten hele veien. Helt til havet så vi, og da var det bare en bagatell at det blåste godt på toppen.
Vi fikk testet ut de nye turbuksene i dag, og varmemessig er vi absolutt fornøyde. Lengdemessig er de for lange, men vi hadde på oss fjellgamasjene vi fikk til jul, og da merket vi ikke noe til de litt lange buksebeina.
Vel oppe ble cachen lokalisert etter litt leting i busk og kratt, og så var vi oppom utsiktstårnet en tur, før vi satt oss til en velfortjent pause. Nairo blir litt utålmodig når vi ikke beveger på oss, men så lenge han finner en kongle eller en pinne, sysselsetter han seg selv for en stund ihvertfall. Og så tar han seg jo såvidt det er tid til å kose bittelitt av og til 🙂 Det skal innrømmes at jeg måtte holde han litt fast akkurat på dette bildet, for han hadde ikke lyst til å sitte på krakken sammen med meg 🙂
Det var en del is her og der på fjellet, så det var litt utrygt å gå. Og når vi gikk nedover igjen og så hvor langt ned det faktisk var, tittet vi ekstra nøye etter hvor vi satt beina. Bilen står gjemt bak trærne nesten midt i bildet, det er langt ned!
Men ned kom vi, takk og pris for at det ikke er like tungt å gå nedover som å gå oppover! Denne cachen anbefales til alle som er i området. Det er tungt å gå, men det er så verdt det!
Neste stopp var Jore Bro, og her måtte min kjære til pers. Ikke tale om at jeg kryper inn på slike steder! Men han fant cachen, han 🙂
Alle bildene på dagens tur er forresten tatt med kompaktkameraet. Dessverre velger jeg det mer og mer når vi skal på tur, for jeg synes speilrefleksen blir for tung å drasse på. Heldigvis fungerer fremdeles kompaktkameraet, og det blir jo greie bilder med det.
Er det noe vi får sett mye av når vi leter etter cacher, så er det helleristninger. Jeg tror nesten alle steder med helleristninger har en cache, og det er ikke alltid like interessant å se disse ristningene, men Hällristningar #3: “Torsbo” var helt fantastisk. Et nydelig område å gå i med masse spor etter gamle bosetninger over alt. Og det hjelper selvsagt på inntrykket at sola skinner og det nesten er vårvær 🙂
Cachen ble funnet etter litt leting, og da like i nærheten av denne helleristningen. På akkurat denne lille fjellbiten var det ristninger av 100 båter, og denne båten (bildet er tatt sidelengs) er 4,5 meter lang! Moro å lese på infotavlene med teorier om hvorfor ditt og datt er risset, hva de forskjellige strekene betyr, og hva slags skikker og vaner de hadde i riktig gamle dager.
Siste stopp for dagen var Cave in the woods. Her trodde vi en stund at vi måtte høyere opp i fjellsiden, men Eileif krøp inn i grotten og fant cachen. Dette bildet klarte jeg å ta i det sekundet han slår ryggen opp i fjellet over seg, så han ser ikke spesielt fornøyd ut stakkars. Heldigvis har ryggvondten gått over, ingen permanent skade.
7 funn ble det i dag, 2 cacher hoppet vi rett og slett over. En deilig dag på tur ble avsluttet med hurtigshopping på Nordby og en tur innom Gårdsbutiken. Nå i kveld sitter vi mette etter middagen og fyrer som besatt i vedovnen, kun 14 grader i stua når vi kom hjem, dere kan jo bare tenke dere hvor kaldt det er oppe på soverommet, hvor vi ikke har noe varme i det hele tatt.
God helg, alle sammen! Ønsker dere godt turvær, eller godt innevær, helt avhengig av hva dere foretrekker 🙂
{minsignatur}
-
Og så kom vinteren
I går våknet vi opp til grader ned mot -10 og snøvær. Det fortsatte å snø mer eller mindre hele dagen, og selv om det ikke var store mengder som kom, var det veldig koselig å se at det ble hvitt på bakken.
Nå ligger det vel 3-4 cm på gårdsplassen, og under der er det is. Moro! Nei. Men Nairo koste seg ihvertfall glugg ihjel i går kveld, da vi tok han med ut i langline og lot han herje. Det var nesten ikke nødvendig med ballen vi tok med, han var mer enn nok fornøyd med snøen.
Nå er ikke snøen kram, ellers skulle jeg brukt dagen i dag på å lage en ørliten snømann eller en snølykt. Men jeg synes uansett det er deilig med litt snø. Det gjør at jeg føler det er vinter, istedenfor å bare se det på kalenderen, og i tillegg slipper man all søle.
Er det bare noe jeg inbilder meg, eller blir lydene litt mer dempet med en gang det legger seg litt snø? Vi bor jo bare et par-tre meter fra en riksvei med 80-sone, og hører normalt bilene som suser forbi veldig godt. Men nå hører vi de nesten ikke, vi bare ser de. Spesielt på kvelden, når de lyser opp de snøkledde trærne.
Bildene er tatt ved soloppgang i morges. Et vakkert skue i gul-, rosa- og lilla-toner. Nå har sola forsvunnet bak skydekket, og alt ser egentlig bare hvitt, grått og sort ut. Sånn det skal være på vinteren.
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 4
Oktober
Jeg feiret 29-årsdagen min for tiende gang, og koste meg derfor med tartar:
Vi klatret stadig høyere på geocachingturene våre, denne gang til Skårefjell:
Vi fant cacher i idylliske Sponvika:
Jeg prøvde meg på scrapping, og ble nogenlunde fornøyd med resultatet:
Og vi ble så og si ferdige med restaureringen av soverommet på hytta:
November
Vi spanderte på oss apotekerdisk på kjøkkenet og fikk mye “god” hjelp av Nairo til monteringen:
Jeg bakte rundstykker, men fant ut etter et par dager at magen min ikke helt tålte de:
Vi dro på boksalg i Skjeberg og kom hjem med denne stabelen:
Vi dro på en tur vi ikke visste hvor lang var, men som viste seg å være 9,5 km:
Nairo lå på ryggen på gulvet og vinket:
Vi klarte målet vi hadde satt for antall geocachingfunn i 2011 da vi var på tur like nord for Moss:
C, S og jeg dro på årets jentejuleshoppingtur, denne gang til Ski:
Og årets nye nisse var denne søte karen:
Desember
Nairo fylte 1 år og fikk hundekake:
Vi gikk tur i Aspedammen lysløype for første gang:Sesongens første snø falt den 5., og det kom også litt den 6.:
Jeg bakte krumkaker for første gang, og de ble kjempegode!
Vi fikk pyntet årets juletre (og nå i ettertid kan vi konkludere med at Nairo har vært meget interessert i treet, men har ikke dratt det over ende eller spist opp noe pynt):
Vi var 3 voksne, 1 tenåring og 1 firbeint som koste oss med god mat og masse gaver på julaften:
Og Eileif, Nairo og jeg brukte formiddagen på nyttårsaften til å gå tur i Prestebakke lysløype i et vidunderlig vær:
Da var 2011 ferdig oppsummert. Jeg har hatt det veldig moro med å gå gjennom alle bildene jeg har postet tidligere her i bloggen, håper dette var et artig gjensyn for de av dere som har sett det før, og en hurtigoppsummering for nye lesere 🙂 Fortsatt godt nytt år!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 3
Juli
Vi fortsatte å reparere hytta:
Nairo fylte 7 måneder og han fikk seng i bursdagsgave. Ja, det var han som fikk seng:
Jeg forsøkte å lage samme cupcakes som vi fikk i bryllupet, men ikke med like vellykket resultat:
Vi var på geocachingtur igjen og jeg klatret:
Jeg prøvde å se på roseblomstring som et håp om en bedre fremtid etter terroren mot Oslo og Utøya:
AugustVi testet teltet vi fikk til bryllupet, men har foreløpig ikke fått brukt det:
Jeg lagde nydelig lemonade:
Grillkløveret hadde sin årlige treff:
Vi feiret 2 måneders bryllupsdag på restaurant i Fredrikstad:
Vi kom oss endelig på tur til en gapahuk vi har hørt om i flere år:
SeptemberVi sto på den gamle Svinesundbroen og tittet utover:
Vi glante etter cacher ved Ormtjernhytta og Nairo var som alltid glad for en tur:
Vi opplevde en praktfull solnedgang:
Vi fikk kjøpt en haug med turklær til vanvittig lav pris på Nordby:
C og jeg var på Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum:
Vi måtte fyre i peisen for første gang denne sesongen:
Og den kremfargede potterosen jeg har plantet ut sto fremdeles med blomster, til tross for at vi befant oss helt i slutten av september:
Del 4, som også er siste del, kommer i morgen!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 2
April
Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:
Våren begynte å gjøre seg gjeldende:
Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:
Vi grillet for første gang for sesongen:
Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:
Mai
På geocachingtur møtte vi huggorm:
Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:
Nairo fikk sin første vask:
JuniForglemmegei’en var i rute til bryllupet:
Vi giftet oss:
Vi var på bryllupsreise i Kragerø:
Og Nairo la frivillig på svøm:
Del 3 kommer i morgen!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 1
Nå i det nye året, er det på sin plass med et tilbakeblikk på året vi akkurat har lagt bak oss.
Januar
Vinteren var ikke på islyktenes side:
Vi koste oss inne:
Vi gledet oss til å hente dette nurket hjem:
Vi benyttet ventetiden til å kjøpe utstyr:
Jeg forsøkte å ta noen ordentlige bilder av fullmånen, noe som ikke ble helt vellykket:
Vi sendte en geocaching-coin ut på tur:
Vi var i Malung i Sverige og hentet Nairo:
Februar
Nairo koste seg storveis i hagen:
Vi trente på sitt og bli:
Vi tittet på kirken “vår” som badet i vintersol:
Og jeg leste en bok som fikk meg til å gråte og le på én gang:
MarsVi fikk sparegris i posten:
Vi gikk masse turer med Nairo, og han viste med hele seg hvor moro det var:
Og vi så hva rennende vann og frost gjorde med omgivelsene rundt Elgåfossen:
Del 2 kommer i morgen!
{minsignatur}