-
Hjernetrim
Hva i alle dager er dette for noe?
Det lukter jo så godt!!!
Hvis jeg bruker nesa mi som bulldoser, finner jeg sikkert ut av det!
Den greia som har godbitene mine prøver å stikke av, jeg må holde den igjen med labben!
De hvite greiene smaker ikke noe godt, men de lukter godt, så hvis jeg har snuta nedi en av de og slikker litt, så får jeg sikkert tak i godbitene mine. Tunga på utsiden av den hvite sier du? Jaja, bare den er der godbiten er!
Jeg er så glad for at jeg får tak i godbitene før denne dingsen spiser de opp selv!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lørdagsutflukt
I dag hadde jeg reservert innhegningen hos Gårdsbutiken for å la Nairo springe litt og for å trene litt innkalling. I går hadde vi et fantastisk vær med strålende sol fra skyfri himmel og noen få minus, i dag har vi hatt plussgrader og nedbør i form av slaps. Og med frost i bakken sier det seg selv at veiene blir grusomme!
Veien herfra og til Gårdsbutiken er en lite trafikkert vei, og med den nye bestemmelsen i Halden kommune, som går ut på at veiene ikke skal strøs, saltes eller måkes før det er farlig eller når det er 10 cm snø, og som også innebærer at Halden Taxi skal være “vaktbikkjer” for kommunen og si ifra om vanskelige kjøreforhold, så sier det seg selv at veien jeg må kjøre ikke er høyest på prioriteringslista. Det gikk i 50 km/t hele veien, og jeg brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt. Men vi kom hele frem, og det er jo hovedsaken.Nairo var ikke spesielt interessert i å springe i dag. Han gikk stort sett med snuta i bakken, og leste “avisa” tidligere hunder har lagt igjen etter seg. Og han var heller ikke spesielt interessert å komme til meg når jeg prøvde å trene innkalling. I dag droppet jeg godbitene (han vil jo ikke ha de uansett) og hadde med en “kong” i tau istedenfor. Prøvde å gire han opp litt med den før jeg slapp han, men nei, totalt uinteressert. Og innkallingene endte derfor med at han kom i min retning, men stoppet enten før meg (fordi det luktet godt der) eller løp forbi meg (fordi det luktet godt der). Et par ganger stoppet han ved meg og hadde kontakt med meg, og han fikk selvsagt masse skryt da, men han kommer aldri inntil. Og til slutt var jeg så lite motivert at det ikke var noe vits å fortsette. Jeg må antagelig slutte å rose han for kontakten “der ute” og heller rose når/hvis han kommer helt inn. Hvorfor tenkte jeg ikke på dét ista da?
Men som dere ser av bildene, har Nairo tydeligvis fått brukt både kropp og hode allikevel, for han la seg rett ut i sofaen når vi kom hjem, og veksler nå på å ligge der og å ligge ved beina mine her på “kontoret”. Og da var litt av dagens hensikt oppnådd allikevel.Jeg spanderte på “meg” en aktiviseringsleke til Nairo i dag. Skal prøve å få tatt noen bilder når vi tester den på Nairo, men her kan du lese om da Borti Svingen testet den på en av sine hunder.
Håper dere har en fin lørdag, og har dere samme været som meg, hold dere inne!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Veterinærbesøk i går
I går var det tid for den årlige vaksineringen av Nairo. Den første vaksineringen etter at vi fikk han var det Eileif som tok seg av, da jeg var på jobb. Men jeg vet jo hvor redd Nairo er i nye situasjoner, og veterinærkontoret er vel ikke akkurat det stedet hunder flest føler seg trygge, selv om jeg absolutt har sett mange eksempler på det også.
Men jeg troppet opp et par minutter før avtalt tid og vi satt oss på venterommet. Der satt det ei mor med ei datter på 5-6 år og en terrier-lignende hund. Det var greit for henne at hundene hilste, og så lenge det ble en positiv opplevelse for Nairo, synes jeg det bare var bra. I tillegg gikk han på eget initiativ bort og snuste på den lille jenta, yippie for den av og til tøffe hunden min!
Men så kom vår tur til å gå inn til undersøkelsesrommet, og da startet marerittet for Nairo. Pulsen gikk rett opp i høyeste nivå, han skalv som…ja, jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne det med, og han siklet nok til å lage et middelt stort fuglebad. Men ikke en lyd kom det fra han, og han godtok alt som ble gjort med han. Sprøyta i nakken enset han ikke, og han nøs ikke engang etter sprayvaksinen i neseboret.
Jeg hadde noen andre ting å ta opp med veterinæren når vi først var der. Nairo er litt skjev i høye øre, og jeg klarer ikke få sett skikkelig nedi der, men antar det er løs pels som ramler nedi og irriterer. Veterinæren kunne heller ikke se noe bortsett fra at han har klødd seg litt rød, så da blir det ørerens én gang i uka fremover.
Jeg har lagt merke til at når Nairo er i høy aktivitet, hoster han en og annen gang. Veldig lite, og bare når han faktisk springer rundt. Men selvsagt tenker jeg hjertefeil, så veterinæren hørte på hjertet hans (så godt hun kunne, ikke lett når det slår i 350. Hun kunne ikke høre noe, og sa også at hos hunder med hjertefeil kommer hosten gjerne når hundene begynner å roe seg ned etter en kraftanstrengelse, f.eks. når de kommer hjem. Men jeg skal selvsagt følge med på dette på Nairo!
Og så er det denne manglende testikkelen hans. Det finnes en økt risiko for at hunder med den ene testikkelen i buken kan utvikle kreft, og derfor bør han jo kastreres. Og da er mitt spørsmål: når bør man kastrere de? Skal jeg vente til han nærmer seg/har passert 2 år, slik at han får de neste 10 månedene på å utvikle det kjønnstypiske for en hannhund, eller skal jeg ta det nå slik at han slipper mer testosteron i kroppen nå som han er i tenårene? Her blir jeg veldig glad for alle innspill, og gjerne fra de som har erfaring med kastrering av hannhunder selv!
Vi kom oss uansett hjem fra veterinæren, og han var rimelig sliten i går. Virker som om han er litt redusert i dag også, men det er jo ikke noe unormalt når de har fått vaksine. Går seg til i løpet av en dag eller to 🙂
Jeg hadde hendene fulle med hund hos veterinæren, ellers skulle jeg ha tatt et bilde eller to til dere. Får prøve neste gang vi er der, gjerne hvis vi er to 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Toppturer
Jeg må ha et mål når jeg går tur. Det verste jeg vet er å gå fra A til B uten at det venter meg noe ved B, og så gå nøyaktig den samme veien tilbake igjen til A. Jeg går gjerne en runde uten at det trenger å vente noe på meg underveis, da er målet for turen å fullføre runden. Jeg går også gjerne fra A til B og den samme veien tilbake til A hvis det ligger en cache ved B.
Men nå begynner det å bli få cacher igjen i Halden som vi ikke har funnet. Vel, en del er det jo, men noen cacher sparer vi fordi vi skal ta de sammen med andre, noen cacher bør/må tas på litt udda tidspunkt på døgnet, og noen lar vi rett og slett bare ligge i tilfelle vi ved årsslutt bare trenger en cache eller to for å nå årets mål.
Og da satt jeg her om dagen og tenkte at det må jo gå an å finne turer som ikke inneholder cacher, men som kan være en fin gåtur for to voksne tobeinte og en tenåringspelsdott. Og da ramlet ordet topptur ned i hodet mitt. Da var veien kort til å google “topptur”, og til min store glede var et av de første treffene siden Toppomania. Her får man oversikt over de høyeste toppene i Norge, i fylker og i kommuner, pluss en hel masse annet jeg ikke helt forstår. Men jeg forstår at den høyeste toppen i Halden er Geiteryggen på 258 m.o.h., og den høyeste toppen i Østfold er Slavasshøgda på 336 m.o.h.
Herremin for et flatt fylke jeg bor i. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om at det er flatt, for målet for meg er ikke å komme så høyt som mulig, målet er å ha et mål for turen. Og denne siden hjelper meg med det. Noe jeg likte veldig godt med siden, er at det ligger direktelinker til kart der, så man kan finne ut nøyaktig hvor toppen ligger, og dermed også om man kommer seg dit og eventuelt hvordan.
Jeg kan selvsagt ikke gå god for at all informasjon på siden er riktig. Men jeg håper det. Og så håper jeg at siden kan være til hjelp både for dere og for meg, så vi kan komme oss ut på toppturer. God tur!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Et steg i riktig retning
Og så kan jeg endelig fortelle det. Min kjære har ikke villet være så veldig offentlig om dette før nå, men om torsdag klarte han kjentmannsprøva og i går kveld hadde han sin første vakt som taxisjåfør. Så da har vi tatt et steg i riktig retning, én av oss har jobb!
Nå skal det sies at det innebærer noen praktiske utfordringer, men pessimisten meg prøver alt hun kan å være optimist, og skal ikke sutre for mye over at middagen må spises senest kl. 15 de dagene han jobber kveld, skal ikke sutre over lange vakter, skal ikke sutre over helgejobbing, og skal ikke sutre over å bli vekket til udda klokkeslett.
Eileif dro avgårde i går ettermiddag, og selv om Nairo og jeg så absolutt har vært hjemme alene før, så var det snodig å ha hele kvelden for seg selv. Nettet var “brukt opp”, tv’n bød ikke på de mest interessante programmene. Allikevel klarte jeg å glemme å ta det lille som ikke går i oppvaskmaskinen, og jeg fant senga relativt tidlig. I tillegg spiller jeg jo Wordfeud på Eileifs mobil, og den tok han jo med seg på jobb, så jeg hadde ikke det å fordrive tiden med heller. Det skal for ordens skyld nevnes at han sa han kunne ta reservemobilen sin med seg, men jeg måtte for min egen del bevise for meg selv at jeg ikke har blitt avhengig av WF. Jadda.
Jeg slet med å sovne, og litt etter klokka halv tre i natt våknet jeg av at Nairo bjeffet. Nairo ligger på soverommet sammen med oss, døra står åpen ut i gangen, og så har vi en lukket grind på toppen av trappa så han ikke kommer seg ned i 1. etg og gjør ugang der. Jeg hørte Eileif parkerte bilen og kom inn, og bjeffingen til Nairo avtok ikke. Eileif gikk opp trappa for å åpne grinda for Nairo, Nairo kjente ikke igjen Eileif og ble redd et lite øyeblikk. Men til slutt kom de begge inn på soverommet igjen, og Nairo hoppet opp i senga for å legge seg mellom oss. Og da kom beviset på at det ble for mye stress for en liten kropp midt på natta, han bestemte seg for å kaste opp. Selvsagt midt i senga før jeg fikk han ned på gulvet. Så da var det bare å tørke opp så godt vi kunne, bytte ut ei dyne og dekke til lakenet med et håndkle. Ikke tale om at jeg gadd å bytte på senga midt på natta. Den jobben har jeg tatt i dag.
Når jeg først våkner midt på natta og er våken i lengre tid enn det tar å gå til det lille rommet med hjerte i døra, så sliter jeg med å sovne igjen. I natt var ikke noe unntak, og etter 4 timers dårlig søvn var det bare å stå opp. Eileif fikk heller ikke sove noe særlig lenger, så det er tydelig at det tar tid å komme seg inn i en ny rutine for oss alle. Han kjører igjen nå i kveld, håper han klarer å holde seg våken!
Sånn, da har jeg endelig fått fortalt de gode nyhetene, så håper jeg at jeg får masse fler gode nyheter å fortelle fremover 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
God morgen
Hei alle sammen!
Jeg vet…jeg har vært en dårlig blogger denne uka. Men helt ærlig så skjer det så lite her ute på landet om dagen at det ikke er stort å fortelle om. Det er kaldt, og nå på morgenkvisten snør og blåser det. Ja, jeg er glad i vinteren, men ikke når det fryser is på øyenvippene i det sekundet du går ut, og det stikker i huden 30 sekunder senere.
Til tross for dette dro Nairo og jeg til Gårdsbutiken i går. Hadde reservert innhegningen de har der slik at Nairo kunne få springe litt løs og jeg kunne få trent litt innkalling på han. Sistnevnte var ikke veldig lett, da det var så mange spennende lukter etter andre hunder der inne. Nairo kommer nesten alltid når jeg roper på han, men han kommer ikke inn til meg. Jeg vet jeg ikke har gjort en god nok jobb på dette fra starten av, så da får jeg bare jobbe mer med det. Prøve å gjøre meg selv mer interessant enn alle lukter som finnes. Tips tas imot med stor takk, da jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Godbiter frister han ikke, kos og lek med meg er ikke motivasjon stor nok. Neste gang skal jeg prøve med en kong i tau, da er han nødt til å komme til meg for å få leke med den.
Det er alltid et sjokk når noen dør uventet. For en uke siden døde en slektning brått, og om fredag var jeg i begravelsen. En vakker og verdig begravelse med fine, personlige innslag. Men huff, så trist.
Ellers er det som sagt ikke mye som skjer. Men jeg vil avslutte med å minne dere på give away’en min, dere finner innlegget rett under dette. Det er mulig å melde seg på frem til midnatt i kveld, trekningen foretar jeg i morgen.
En riktig god søndag til dere alle!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jettegryte
Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.
Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.
Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?
Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.
Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen 😉
Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:
3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:
Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.
Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang 🙂 God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
I grenseland
D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.
Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.
Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:
Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:
Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:
Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:
Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂
Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:
Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂
En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:
Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂
Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag
Nairo hater å bli badet. Vi har bare fått badet han én gang tidligere, men den opplevelsen sitter godt i minnet til både han og oss. Meningen var å bade han før jul også, men siden det har vært mildt her hele vinteren, og dermed veldig sølete ute, har jeg latt det være. Nå synes jeg han var så blass i pelsen at nå måtte vi bare.Pulsen til Nairo steg til ca 180 i det sekundet Eileif satt han ned i badekaret. Et nanosekund etterpå startet skjelvingen, og pesingen satt igang like etterpå. Jeg har ordentlig vondt av han når han har det så ille, og av den grunn burde vi kanskje badet han oftere, for å venne han til det. Men så skal man jo ikke bade de for ofte heller, for det skader jo det naturlige fettlaget i pelsen. Og han blir jo liksom aldri ordentlig møkkete.
Men etter to shamponeringer og en reell runde med tørking i mitt fang, var han klar til å slippes ut fra badet. Alltid like moro å se en våt hund tørke seg ved å legge seg ned og gni seg på gulvet 🙂 Og bare for å sørge for at han ikke var potte sur på oss, måtte han selvsagt få noen godbiter. “Gi begge” har aldri vært noe problem 🙂Nå har han sovet litt, han har lekt litt, og jeg har gredd gjennom pelsen hans med karden. I kveld, når han forhåpentligvis er så og si tørr, blir det en skikkelig gjennomgang med kammen, noe som tar sin tid. Men jeg ser allerede nå at han blir fin og fluffy bare han får tørket helt 🙂
Det er forresten utrolig vanskelig å ta bilder som viser at han faktisk er våt, men jeg lover, han er nybadet altså 🙂Og så er han mester i å se uskyldig ut, selv om han er langt fra uskyldig. Ikke noe synd på han her i gården, bortsett fra den halvtimen i badekaret da… Men jeg tror han har skjønt at han gjerne får noe ekstra hvis han setter opp sitt søteste uttrykk, og dumme meg går jo gjerne på den, gang etter gang. Men! Aldri en godbit uten å gjøre noe for det 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Forkastede bilder
Som skrevet i konkurranseinnlegget under her, satt jeg igjen med 7 bilder som jeg mente kunne være aktuelle å delta i konkurransen med. Etter ønske, legger jeg nå ut de 6 bildene jeg “forkastet”. Men jeg synes jo allikevel at de er blinkskudd da 🙂
Et blinkskudd for meg kan være så mangt. Det kan være å fange en morsom situasjon, det kan være å ta det vakreste bildet, og det kan være et bilde som teknisk, komposisjonsmessig og uttrykksmessig er totalt mislykket, men som allikevel blir bra. Og med disse kriteriene i bakhodet, hadde jeg veldig mange fler bilder å velge mellom, blant annet av Arkas. Men de fleste bildene jeg har av han er bilder tatt med “analogt” kamera hvor bildene er scannet inn, og de blir dessverre veldig kornete og matte. Så da endte jeg opp med bare bilder av Nairo.
Liten lykkelig gutt på tur i snøen:
En tankefull gutt som nyter sommeren:
Et ristebilde:
Vakker gutt på høsttur:
Rasetypisk stilling:
Og vintertur med sola i ansiktet og rim i skjegget:
Hvis jeg en annen gang skulle komme i den situasjonen at jeg har fler bilder å velge mellom til en konkurranse, skal jeg gjøre som Osstrepaalandet foreslo, la dere stemme over de 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
