-
Valpekurs – siste dag
I dag var det tid for siste dagen på valpekurs. Med lomma full av pølsebiter og vannflasker fylt opp, dro Nairo og jeg på kurs. E var hjemme sammen med D, så dessverre ingen bilder i dag.
Dagen skulle brukes til avslapping, skravling og en uhøytidelig konkurranse. Jeg tok ting dermed ikke så tungt, og lot Nairo få hilse på de andre før vi satt igang. Litt oppvarming tok vi også, og utrolig nok hadde han god fokus på meg i dag.
Konkurransen ble delt opp i 5 momenter. Plasseringen vi fikk ble omgjort til poeng, og den som etter 5 øvelser hadde færrest poeng ble vinneren.
Første moment var sitt og bli. Her var det ikke om å gjøre at hundene satt lengst mulig, men plasseringen ble beregnet utifra hvem som hadde tryggest sitt på kort avstand over litt tid. Jeg så ganske kjapt at Nairo begynte å miste fokus siden alle gjorde dette samtidig, og valgte derfor å gå tilbake til han mye raskere enn jeg hadde ønsket og håpet. Til tross for dette vant vi øvelsen, og fikk dermed 1 poeng!
Andre moment var “gå på plass”. Her skulle vi gå en og en, og vi skulle gå fra startpunktet, ned til en stripe i asfalten og så komme tilbake til startpunktet. Vi kunne velge om vi ville stoppe og sette hunden i på plass når vi var halvveis eller om vi ville ta en vending og bare fortsette å gå. Jeg valgte det sistnevnte. Var ikke helt fornøyd med Nairo da han søkte bort fra beinet mitt ved et par anledninger, men allikevel kom vi på andre plass og fikk 2 poeng. Sammenlagt så langt: 3 poeng.
Tredje øvelse var “mellom”. Her skal hundene helst stå (men kan også sitte) mellom beina våre, like langt frem som de gjør ved på plass. Alle hundene skulle gjøre dette samtidig, og den valpen som ble stående (eller sittende) lengst var vinneren. Vi har trent litt på dette, men tydeligvis ikke nok, for Nairo satt seg med en eneste gang, og så trakk han seg bakover. Elendige greier, sisteplass med 5 poeng og dermed sammenlagt 8 poeng.
Fjerde moment var slalom, det vil si slalom mellom beina våre mens vi går fremover fra startpunkt og til stripen i asfalten. Dette er Nairo veldig trygg på, og jeg var strålende fornøyd med andreplassen vår. 2 poeng her, og totalt 10 poeng.
Siste øvelse var innkalling på tid. Her fikk vi klar-ferdig-gå fra instruktøren, så skulle vi løpe ned til enden av plassen (ikke ut av syne for hundene), og klokka ble stoppet når vi signaliserte at vi hadde hunden under kontroll. Nairo tiltet totalt over at det var en fremmed person som skulle holde han igjen mens jeg løp, så jeg var bombesikker på at dette ikke gikk fort i det hele tatt. Men utrolig nok fikk vi raskest tid, 1 poeng og totalt for konkurransen ble det 11 poeng.
Til min store overraskelse gikk Nairo og jeg av med seieren! Nr. 2 hadde 12 poeng, nr. 3 hadde 15 poeng, nr. 4 hadde 16 poeng og sistemann hadde 19 poeng. Utrolig stolt over lille gutten min (bortsett fra på mellom), og gevinsten vår var en liten melkesjokolade, en pakke tyggegummi og en veldig populær tennisball. Faktisk var tennisballen mer interessant enn valpen Nairo har blitt bestekompis med, og det sier ikke så rent lite!
Det er faktisk ganske vemodig at kurset er over. Det har vært noen lærerike uker og jeg har virkelig fått vridd om på mye av tankegangen min når det gjelder hundetrening. Det er ingen tvil om at jeg skal gå mer kurs, men jeg makter bare ikke på denne siden av sommeren. Så til høsten blir det hverdagslydighetskurs på oss. Selvsagt skal jeg fortsette å trene gjennom sommeren, både på det vi har lært og på nye ting, det er jo noe av det jeg synes er mest moro med å ha hund! Og Nairo har de siste ukene bevist for meg at så lenge han har fokus, så lærer han ting veldig kjapt, og da er det ekstra moro!
Det er Villhunden som har hatt kurset vi har gått (du finner de også her på Facebook). Kurset har gått to kvelder i uka, en time pr gang, i 5 uker, det vil si 10 kvelder totalt. Pris er kr. 1.500,-.
På minussiden vil jeg trekke frem følgende:
– Vi fikk ingen kvittering for innbetalt kursavgift. Jeg liker aldri å gi fra meg penger uten å ha en kvittering, men jeg må jo bare stole på at de ikke kommer hylende etter meg og krever meg for avgiften en gang til.
– Jeg synes det har vært litt mange øvelser. Eller nei, jeg skal ordlegge meg anderledes. Jeg synes det har vært for mange øvelser på for kort tid, sånn at det ikke har vært tid til å trene godt inn ett moment før et nytt har kommet. For nå i ettertid ser jeg at det ikke har vært så mange øvelser egentlig (tror jeg kan telle meg frem til 8 pluss innkalling, mulig jeg har glemt noen). Kunne godt ha kuttet ut et par av de etter min mening, men jeg ser så absolutt verdien i alle øvelsene.På plussiden vil jeg trekke frem dette:
– En utrolig entusiastisk instruktør. At hun lever og ånder for hund er det liten tvil om, og hun sitter på mye kunnskap.
– Positiv innlæring. Jeg har tidligere vært delvis av den typen hundetrener som korrigerer med “nei”. Nå har jeg lært meg, eller ihvertfall begynt å lære meg, en helt ny måte å trene hund på, som forhåpentligvis ender opp med mye mer glede fra Nairos side.
– God hjelp fra instruktøren. Dette gjelder både spørsmål som var utenom det vi har gått gjennom på kurset, og også momentene på kurset. Hun har gjerne vist oss med vår hund, noe jeg absolutt ser på som positivt.
– Ikke stor kursgruppe. Vi var i utgangspunktet 6 stykker pluss 1 som kom innom i ny og ne. Den ene har dessverre måttet bryte kurset, så vi var for det meste 5. En såpass liten gruppe innebærer at det blir mer ro i rekkene og at instruktøren får bedre oversikt og kan gi mer individuell oppfølging.Totalt sett vil jeg derfor anbefale Villhunden, ihvertfall valpekurset. Om jeg kan anbefale noe mer, skal jeg komme tilbake til når jeg har gått mer kurs hos de 🙂
{minsignatur}
-
Valpekurs – dag 9
Ingen pølser!!! Skrekk og gru, hvordan skulle dette gå??? Jaja, man tager det man haver, og det var kyllinggodbiter og noe annet hundeknæsk. Men det virket som om de fleste valpene hadde en litt dårlig dag i dag, det kan jo være varmen. Ingen av hundene på kurset har opplevd varmen før, de er jo født på vinteren. Og E sa at Nairo generelt hadde vært litt utafor i dag, så jeg forventet jo ikke all verden.
Første moment var sitt og bli med forstyrrelse. Vi hadde Leo rett ved siden av oss, og med tanke på at Nairo og Leo er veldig kompiser, så lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Men han satt seg jo jaggu på plass!
Og til min store overraskelse ble han også sittende og hadde fokus på meg mesteparten av tiden!
Så var det å gå på plass. Første gangen jeg gikk med han gikk det veldig fint, selv med omvendt lokking:
Han hopper mye etter godbithånden min, så instruktøren gikk en runde med han for å vise meg. Den runden gikk også fint, men når jeg skulle ta over igjen var det full blokkering og umulig å trenge gjennom til Nairo. Nå kan det selvsagt ha noe med å gjøre at han ikke har vært helt i slag i dag og også fordi det var varmt, men jeg måtte bare få til en sitt for å avslutte med noe positivt og så ga jeg meg på den øvelsen. Ikke noe moro å prøve å få kontakt ved å lokke bakover når han går i motsatt retning uansett hvilken retning jeg snur meg i.
Så skulle alle stå i en ring og vi skulle gå slalom mellom de andre og også beholde nogenlunde fokus mens de andre gikk rundt oss. Dette gikk veldig dårlig forrige gang, så jeg ble positivt overrasket i dag! Han holdt godt fokus på meg mens de andre gikk:
Og selv om vår runde rundt ikke gikk strålende bra, så gikk det ihvertfall bra.
Avsluttet med en innkalling, og forrige gang ville jo ikke Nairo komme helt inn til meg, han ville heller ta en runde på egen hånd. I dag gikk det kjempefint, takk og pris!
Valpekurset går nå mot sin slutt, bare onsdag igjen. Har blitt anbefalt å gå rett på hverdagslydighetskurs, men jeg makter bare ikke å fokusere på det nå i tillegg til bryllupet. Så sommeren skal brukes til å terpe mer på de øvelsene vi har gått gjennom og ta de litt videre, og så satser vi på neste kurs til høsten. Sikkert ikke så lurt av meg å vente, men jeg føler jeg ikke har noe valg.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Uinnholdsrik dag
Det er ikke så ofte jeg kan si at jeg ikke har gjort noe som helst i løpet av en dag. Og jeg kan egentlig ikke si det i dag heller, for jeg har faktisk sittet på stumpen. Men om det kan karakteriseres som å “gjøre noe”, er jeg heller usikker på. Men noe har jeg faktisk gjort, jeg har vært ute og tatt noen bilder! Nei, det er ikke stort å skryte av, jeg skal innrømme det, men da slipper ihvertfall dette innlegget å være bildeløst, og det er jo alltid positivt 😉
Ett eller annet er på vei opp i blomsterbedet, jeg tror det er påskeliljer.
Og så var jeg jo i tillegg så redd for at krokusen min hadde avgått ved døden, men det kommer faktisk opp en etter en her. De hvite var først ute, nå er det de lilla som har kommet.
Og så har vi faktisk vært ute og gått “tur” i dag. Nairo trenger jo ikke turer, han trenger nye inntrykk og opplevelser. Og da bestemte vi oss for å gå en runde jeg aldri har gått før, til tross for at jeg har bodd her i over 5 år. Noen få titalls meter nord for huset går en traktorvei mellom to jorder og ned mot en gård. Så fulgte vi bekken østover og ned til den private grusveien som leder til en annen gård. Fulgte så denne veien vestover og tilbake til hovedveien, før vi tuslet hjem igjen. Jeg glemte selvsagt å ta med meg kameraet, teite meg tenkte bare ikke over det. Men det var uansett interessant å se huset vårt fra et helt nytt perspektiv, og Nairo koste seg dønn ihjel i langline. Tok et bilde når vi kom hjem, slik at dere ser hvor vi gikk. Vi kom altså fra høyre og gikk mot venstre:
Og nei, jeg forventer ikke at noen skal bli imponerte over mine tegne-på-bilder-ferdigheter 😉
På den gården dere skimter bak heggen bor et par som også er venner med min forlover C. Jeg har på de årene jeg har bodd her såvidt snakket med mannen i huset, men har bare hilst på madammen i huset. Pussig nok kom hun i ettermiddag gående forbi her med sin hund, og vi fikk oss en koselig prat mens hundene fikk hilset. Det vil si…Nairo gjorde sitt for å overfalle og å gjøre obskøne bevegelser en valp egentlig ikke skal kunne, mens naboens Beagle-jente gjorde det hun kunne for å overse han.
Jaja, da skal jeg fortsette med min uinnholdsrike dag (og ja, jeg vet at det heter innholdsløs), før jeg skal back to work og på dag 9 av valpekurset i morgen.
Håper dere har hatt en fin helg!
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}
-
Hjemmedag med flinke gutter
Formen min har vært variabel de siste dagene. Bortsett fra sporadisk hodepine og sporadisk vondt i magen klarer jeg ikke helt å sette fingeren på hva det er, men jeg våknet ihvertfall i morges og var slett ikke i form i det hele tatt. Så dagen i dag har jeg stort sett ligget på sofaen eller sittet foran pc’n, og formen er stigende og slett ikke så ille lenger. Og med en stille kveld foran meg som barnepike blir dette veldig bra, og jeg er back on track i morgen.
Har dristet meg ut en tur i det vakre vårværet. Det blåser surt her, men det blåser jo egentlig alltid her, så vi får bare velge å overse vinden og heller være glade for null skyer og en stor hvit kule på himmelen som virkelig varmer hvis man finner ly for vinden. Jeg har også funnet årets andre krokus:
Husker dere dette innlegget om blant annet all den våte veden vi har fått (eller rettere sagt kjøpt)? Min kjære har gjort en formidabel innsats de siste dagene, og etter dagens økt ser det slik ut på siden av garasjen:
Jeg må si jeg er mektig imponert altså, 3 favner våt ved ferdig stablet! Flinke kjæresten min! Han hadde med seg Nairo ut også, og han har kost seg i langlina med å jakte på sommerfugler og andre flyvende insekter og med å tygge på ved. Så i prinsippet har han også hjulpet til, siden det dermed ble en vedkubbe mindre for E å stable 😉 Min konklusjon er ihvertfall at jeg har to flinke gutter her!
God torsdagskveld til dere alle!
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Valpekurs – dag 8
Utestengt. Ignorert. Oversett. Uinteressant. Ikke-eksisterende.
Disse ordene beskriver godt hvordan jeg har følt meg ovenfor Nairo i dag, og det var forventet. Vår engstelige lille pelsdott har en tendens til å blokkere når han er engstelig, og jeg visste at bytreningen skulle resultere i dette. Det begynte allerede på parkeringsplassen ved Os kirkegård, han ristet når jeg tok han ut av bilen. Det hjalp absolutt på når de andre hundene kom, men han var ikke strålende fornøyd allikevel.
Med lomma full av pølsebiter la vi i vei ned Os Allé, og allerede de første forsøkene på å få kontakt gikk rett i vasken. Pipestemme, klovneoppførsel og pølsebiter var akkurat som luft for han, og ikke i den betydning at luft må man ha for å leve. Så fokuset for meg ble å følge med på han og rose når han var minst redd. Tror ikke han engang hørte meg, men noe måtte jeg jo gjøre.
Vel nede på indre havn fikk jeg han til å gå ut på kanten for å titte på to ender og en svane, og når vi kom opp til Grotten på Torvet la han seg faktisk ned og halvveis slappet av litt. Og der var han også mottakelig for å ta imot den eneste lille pølsebiten han ville ha gjennom hele turen.
Turen tilbake gjennom gågata gikk akkurat som turen ned. Helt ok, og halen krøllet seg opp ved et par anledninger. Nå skal det sies at han er mindre engstelig så lenge vi går sammen med andre hunder enn hva han er når vi går alene, så sånn sett ble det jo en positiv runde. Men jeg følte meg egentlig ganske så overflødig der jeg hang på slep bak trekkhunden vår.
Konklusjonen kan bare bli: mer bytrening! Om det så bare er å sitte i parken og se på mennesker og dyr (og spesielt fugler, skulle tro vi hadde en fuglehund!), sånn at han forhåpentligvis forstår at det er like greit å være der som det er å være i skogen eller i hagen hjemme.
{minsignatur}
-
Valpekurs – dag 7
Hurtigmiddag med ostesmørbrød var løsningen i dag også, før jeg satt meg tilbake i bilen, men denne gangen sammen med E og Nairo. Dagens valpekurs foregikk i nydelig vårvær, og jeg gleder meg til å få råd til å kjøpe en godbitpose til å feste i buksa, for nå begynner det å bli for varmt med jakke.
Første stopp på dagens program var mer øving på sitt og bli. Her balanserer vi på en knivsegg, for Nairo er flink til å bli, men jeg kan ikke vente for lenge med belønningen, jeg kan ikke gå bak han, og jeg kan heller ikke gå for langt fra, da spretter han opp fra sitt med en gang. Så mer trening på nært hold må til.
Ett av to nye momenter i dag var dekk. Vi har trent masse på “legge seg” og det kan han uten problemer, men det å nå øke kravene til hvordan han skal ligge viste seg å by på litt startvansker. For han forstår hva jeg vil, men han forstår ikke helt at han ikke kan legge seg akkurat som han vil, sånn som han har gjort så mange ganger tidligere. Det var kanskje dumt av meg å ta det i den rekkefølgen istedenfor dekk først og så “legge seg”, men gjort er gjort, og vi får bare trene mer. Vi fikk ihvertfall til noen fine dekk, og her er en av de:
Og så forsvant vel litt konsentrasjon og det var lettere å innby til lek 😉
Så trente vi på å gå på plass, og det er noe Nairo har tatt veldig lett. Nå skal det sies at min venstre hånd er fullstappet med godbiter og det er det som motiverer han, men samma det, det fungerer jo!
Det andre nye momentet i dag var det jeg kaller “mellom”. Hunden skal altså ha utgangsposisjon mellom mine bein, og det har Nairo aldri prøvd på før, og jeg har heller aldri trent det med noen hund tidligere. Her var det Nairo som gjorde alt rett fra første sekund, mens jeg trenger masse trening på når jeg skal belønne og på å belønne på riktig måte. For det er min skyld at han trekker fremover istedenfor å bli stående på riktig sted. Og jeg må også være veldig obs på om han er i ferd med å sette seg, da det er noe vi vil unngå. Men stolt over pøbelen min er jeg så absolutt!
Til onsdag skal vi ha bytrening, og det skal bli ordentlig spennende. Skal møte opp ved Os kirkegård og gå gjennom gågata, ned til havna og så tilbake igjen. Godt det er på kveldstid og ikke så mye folk, tenker nå jeg 🙂
Alle bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
-
Vi ombestemte oss
Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.
Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.
Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:
Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.
På vei opp så vi årets første hestehov:
Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:
Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:
På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:
Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?
Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.
Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
-
Ryddedag
Selv om det blåser litt i dag, er det et nydelig vårvær. Egentlig burde man sette seg i bilen, dra ut og få en slutt på geocachingabstinensene, men økonomien tillater ikke unødvendige kjøreturer. Så da får man heller gjøre andre nødvendige ting her hjemme.
4 maskiner med klesvask er straks ferdig. Nei, jeg vasker ikke klær oftere enn nødvendig, så da blir det gjerne 4 maskiner annenhver eller hver tredje uke.
E stakk ut for å gjøre litt, og tok med seg Nairo for at han skal få litt trening på å stå bindt fast uten å ha selskap hele tiden. Selvsagt er E helt i nærheten, og muligheten for litt lek byr seg med jevne mellomrom. Kose derimot, det skal vi ikke ha noe av:
Men så ble pinnen, eller rettere sagt vedkubben, funnet frem, og da ble det skikkelig liv i leieren:
Nok et bevis på at det er en kengurukloning vi har:
Men det er en vakker kengurukloning da 🙂
Angrep fungerer best med forlabbene først:
Naboen har en del av plenen sin som en skråning ned mot veien, og der står sola godt på nå på våren. Derfor kommer deres krokus alltid opp før vår. Men jeg fant vår første, og så langt eneste, i dag!
Jeg er faktisk litt bekymret for at dette blir den eneste krokusen vår i år, for Nairo har gjort sitt fornødne stort sett på alle andre steder vi har krokus. Men jeg får smøre meg med litt mer tålmodighet, kanskje det dukker opp en blomst eller to til?
Tidligere denne uken kom R med våt ved til oss. Billigere for oss, og han slipper å bruke plass til å lagre. E har derfor satt igang med stablingen i dag, og han har faktisk kommet kjempelangt! På forsiden av garasjen ligger det 3 favner:
Og på baksiden ligger det to favner:
Veden på denne siden må kastes inn i vedboden via den luken dere såvidt kan skimte på veggen der. Så må den stables der inne, og med godt med gjennomtrekk satser vi på at det blir et like godt sted for den å tørke som det blir for de favnene som skal stå ute.
Ryggen min er dessverre ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg fikk raket bort mesteparten av fjorårets løv ved inngangspartiet:
Det som er igjen av granbar og løv over rosene får ligge en god stund til, det er fremdeles ganske så kaldt om nettene. Men at jeg gleder meg til å tusle rundt i hagen og se løvet spretter på busker og trær og se knuppene komme på blomster er det ingen tvil om. Hagemøblene kan også settes på verandaen nå, selv om vi enn så lenge bør pakke oss inn i pledd hvis vi skal sitte der. Sola er ikke varm nok for noe annet ennå.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
-
Valpekurs – dag 6
I går var det kursdag igjen, og det ble en berg- og dal-bane i resultater. Ingen bilder igjen, siden E var hjemme sammen med D.
Startet med litt sitt, bli og at jeg gikk ifra, og det har vi ikke trent så mye på, så det gikk sånn halvveis bra. Hvis jeg bare beveger meg ett skritt bakover og er kjapt fremme igjen med belønning, går det fint, men han har fått inn vanen på at han da kan sprette opp, og det ønsker jeg jo ikke. Og går jeg litt for langt bakover eller venter litt for lenge med å belønne, så er han også kjapt oppe med stumpen. Mer trening!
Så skulle vi gå sammen to og to og passere hverandre mens vi hadde hundene i “på plass”. Få av oss har kommet langt her, så det gjelder å ha kobbelet i høyre hånd, venstre hånd ned langs beinet og massevis med godbiter slik at det bare er å fôre på. Og til min store overraskelse gikk dette veldig bra, det var vel kun et par ganger han snudde seg mot Yorkien vi passerte, ellers var det fullt fokus på meg (eller godbitene da).
Nest siste stopp på programmet var å gå slalom mellom de andre kursdeltakerne. Det gikk nogenlunde bra for oss å gå (vi var først ute), men det å sitte stille mens de andre gikk fungerte rett og slett ikke, og vi måtte trekke oss fra treningen når de skulle gå for andre gang. Jeg må altså vri hodet mitt og finne ut hva som gjør meg mer interessant enn de andre hundene selv når vi står stille, og det kan bli en utfordring. Tips tas imot med enorm takknemlighet!
Siste post var innkalling mens hundene ikke ser oss, og til min store glede kom den lille pelsdotten løpende rundt hjørnet som et olja lyn, og når vi da i tillegg hadde tid til et par minutter leking med de andre hundene etter treningen, synes jeg vi fikk en god avslutning allikevel.
Full fokus før neste kursdag blir altså sitt og bli og gradvis øke lengden på bli, så får vi bare håpe at han skjønner poenget og at jeg klarer å gjøre meg interessant nok til at han beholder fokus, men ikke så interessant at han spretter opp fra bli.
{minsignatur}
-
Valpekurs – dag 5
Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!
Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!
I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:
Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.
Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!
Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:
Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!
Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}