• Hav i går, svaner i dag

    Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂

    Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!

    Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:

    Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!

    Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.

    Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:

    Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.

    Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!

    Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.

    Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:

    Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!

    Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:

    Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.

    Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:

    Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀

  • En liten tur ved Boltjern

    Nairo er ikke så gira på å gå lange turer lenger, men tur må han ha. Og da prøver jeg å finne noen nye steder, eller ihvertfall steder det er lenge siden vi har gått, så han får noen nye aviser å lese. I tillegg må jeg prøve å finne steder det er liten sjanse for å møte løse hunder, og det er jaggu ikke lett. Men i går tok vi turen til Boltjern, rett borti gata, og gikk en liten runde der. Det ligger helt inntil veien og er derfor lett tilgjengelig, men også så nært at jeg vil tro få mennesker slipper hunden sin der, i redsel for at hunden skal løpe opp på veien. Det er også sjelden jeg møter folk der, og det blir variert underlag med både asfalt, sti og grusvei.

    Litt posering krever jeg alltid av han:

    Det er jo så vakkert her:

    Jeg har forsøkt å gå rundt vannet en gang, for det går en traktorvei inn fra hovedveien på motsatt side av vannet, men den lille stien vi fulgte i går stopper et sted midt bak der, så det var ikke en veldig vellykket tur. Men tenk så fint om det hadde vært mulig å gå rundt! For det er nemlig en fin rasteplass ved dette vannet som veldig mange benytter seg av i løpet av sommeren, og det er jo så fint å kunne strekke på beina når man sitter lenge i bilen.

    Men Nairo og jeg gikk et stykke inn i skogen i går, og der står dette skiltet:

    De to øverste punktene har jeg ingen problemer med å forstå, men det nederste? Dette er godt inne i skogen altså 😀

    Comments Off on En liten tur ved Boltjern
  • Eileifs andre 50 årsgave er i hus

    Eileif holder på med spikking av figurer, og til bursdagen sin ønsket han seg et sett med kniver. Det fikk han, og han trodde det var den store gaven, noe jeg har latt han tro. Men i går kom endelig den store gaven i hus, og han ble virkelig både overrasket og glad! For jeg hadde kjøpt regulerbar seng til han, da han virkelig trengte ny seng og jeg tenkte at en regulerbar seng kanskje kunne være god for kroppen hans.

    Sånn så det ut på soverommet hans før vi satt igang:

    Vi prøvde å ta den gamle senga (120×200 cm, den nye er samme størrelse) opp trappa, men selv med Ross og hans “Pivot!” (for dere som ikke er Friends-fans, vil dette ikke gi noen mening) fremst i både tankene og i stemmen, ville ikke senga rundt hjørnet i trappa. Heldigvis gikk det veldig fint å få den ut kjellerinngangen, og dermed måtte vi bære den nye senga fra stua, ut inngangsdøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Jaja, hovedsaken var at vi fikk den inn på rommet!

    Og for dere som lurer: Eileif og jeg deler ikke soverom. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg får så dårlig søvnkvalitet av å ha han snorkende 30 cm fra ørene mine, at det klarer jeg bare ikke.

    Nairo måtte så klart være med på å sette dette sammen:

    Om Eileif ser vettaskremt ut eller bare fryktelig skeptisk, kan diskuteres. Hva tror du? 😀

    Vi tok vare på memory foam overmadrassen fra den gamle senga, så med madrass og to overmadrasser ble det seende slik ut:

    Slettes ikke dumt! Må kjøpe et større laken til de to overmadrassene, for strikken spretter opp når Eileif kjører seng :p Og dommen hans i dag, etter første natta i ny seng, var at han ikke kan huske sist han sov så godt. Og da er jeg glad <3

  • En gjøre nesten ingenting-helg

    Jeg fortsetter jobben med å fylle hver dato jeg kan med minst 10 cachefunn, og i går trengte jeg 9 funn for å fylle den datoen. Så jeg tok en tur til Fredrikstad for å ta noen cacher her og der, og det gikk rimelig greit. Litt mer bushing enn jeg hadde sett for meg, noen helt vanlige parkeringsproblemer, og den siste cachen ble en nødløsning for å få nettopp 9 funn. Men jeg klarte det, og jeg tok ikke et eneste bilde, så ingenting å vise dere. Det vil si, jeg tok ett bilde, men det var løsningen på en multi jeg tok og da er det ikke spesielt hyggelig av meg å legge ut det bildet, så det gjør jeg ikke 🙂

    Resten av gårsdagen besto i å kun være hjemme, glane på Stjernekamp og strikke. Og det er SÅ deilig å strikke på noe jeg ikke trenger å følge med på (bortsett fra å telle 2-1-2-1-2-1 osv), for det går unna!

    I dag tok jeg med Nairo ned til Elgåfossen for at han skulle få litt nytt å snuse på. Begynte med å prøve å ta et bilde av han foran fossen, men det ble heller han foran buskas:

    Den plassen Nairo sitter på på bildet over er mer eller mindre nøyaktig der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår, det har grodd mye igjen på 10 år:

    Ser du ikke fossen, sier du? Nå da:

    Nei, det er ikke mye foss å snakke om for tiden, etter den tørre sommeren vi har hatt. Så akkurat nå heter den ikke Elgåfossen, men Elgådryppet 😉

    Det sto noen biler på parkeringen da vi kom, så vi begynte med å gå en liten tur langs veien før vi gikk inn på stien mot fossen. Nairo fikk snust og gravd litt og koste seg veldig, og det er jaggu hovedsaken!

    Da vi kom inn til den nedre brua, så jeg at det sto folk og hund der, så da snudde vi rett og slett. Jeg tar heller en kort tur enn å risikere bråk.

    Dette er utsikten min hver eneste gang Nairo og jeg går tur. Nå skal jeg si at jeg synes det er mer trivelig å se ansiktet hans enn rumpa hans, men rumpa er jaggu fin, den også <3

    Og så benyttet jeg sjansen til et bilde til imens han sto og lyttet mot elva og sivet:

    Bildet gir han helt feil proporsjoner, men fytte grisen så vakker han er! Tror ikke det er mange som gjetter riktig på alderen hans heller, for han ser fremdeles ung ut <3

    Comments Off on En gjøre nesten ingenting-helg
  • Fire cacher på Ør

    Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.

    Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:

    Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:

    Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:

    Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:

    Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:

    Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:

    Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.

    Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?

    På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:

    Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂

    Comments Off on Fire cacher på Ør
  • Nairo er kunstner

    Jeg tilbringer litt vel mye tid på TikTok. Ikke for å legge ut noe selv, men bare for å glane på alt fra merkelige historier til snille mennesker til veldig mye å le av. Og litt inspirasjon til ditt og datt, og nettopp dét gjorde at Nairo i går fikk prøve seg som kunstner. Dette er det du trenger hvis du vil at din hund skal få prøve seg:

    Lerret av valgfri størrelse. Ziplock-pose som lerretet passer nedi, husk å ta dybden på lerretet og åpningen på posen med i betraktning. Maling. Leverpostei eller noe annet smørbart som din hund liker godt. Papplate som underlag.

    Smør leverpostei på utsiden av ziplock-posen, nok til å dekke størrelsen på lerretet:

    Ha maling på lerretet, jeg brukte koboltblå, sølv og hvitt:

    Jeg brukte acrylmaling og har tatt på altfor mye.

    Legg lerretet inni posen, under der du har hatt på leverpostei, lukk igjen posen og la hunden slikke i seg leverposteien:

    Skulle jeg gjort dette en gang til, så er det to ting jeg skulle gjort litt annerledes før jeg slapp til Nairo. Jeg skulle ha trykket posen ned på malingen først, for han slikket så forsiktig at det var mye maling han ikke fikk beveget noe særlig på. Og jeg skulle ha holdt posen mer fast rundt lerretet for å stramme opp litt. Finnes sikkert andre måter å løse dette på, bare pass på at posen ikke ryker, er lite gunstig at hunden får i seg maling…

    Da det var tomt for leverpostei, klippet jeg opp posen på tre sider rundt lerretet, og så brettet jeg opp den delen av posen som hadde vært i kontakt med malingen. Siden jeg hadde brukt altfor mye maling, gjorde dette at jeg fikk noen “topper” i malingen som ikke ville vært der hvis Nairo hadde gjort all jobben selv. MEN! Nairo har vært kunstner, og jeg ville nok vært fornøyd uansett! Slik ble det:

    Jeg er ikke noen kunstkjenner, og jeg liker ikke surrealistisk kunst, men jeg synes dette ble kult, jeg! Det skal ihvertfall signeres og dateres (det får jeg ta meg av 😉 ) og opp på veggen så snart det har tørket helt.

    Comments Off on Nairo er kunstner
  • Kjørecachetur

    Siden Eileif og jeg ikke har ferie sammen i år, har vi måttet utnytte de to friukene han har hatt i min ferie. Så i går tok vi oss en kjøretur, fordi Eileif liker å kjøre tur og jeg liker å cache på kjøreturer 😉 Vi satt kursen nordover, gjennom Aremark og videre opp til Aurskog-Høland-traktene, før vi snudde og kjørte en annen vei ned til Ørje og så hjem. Og det ble ikke mindre enn 28 funn totalt, flere enn jeg har tatt på én dag på veldig lenge.

    Den første stoppen var ved Klund kapell:

    Det ble en hel del stopp ved små rasteplasser, noen av de hadde finere utsikt enn andre:

    En del av cachene vi tok krevde egentlig hjelpemiddel i form av fiskestang. Vi har ikke fiskestang, men det går heldigvis an å bruke naturen. Og byr ikke naturen på noe som er langt nok, er det bare å bli kreativ:

    Innretningen var litt ustabil, men fungerte som ei kule allikevel 😀

    Etter å ha funnet en cache ved ei bru, fant Eileif ut at han skulle bedrive øyhopping:

    Hadde vært litt kult om han ramlet uti, men jeg må vel være glad for at han holdt seg tørr :p

    Ved Aurskog-Høland bygdetun var det en tradisjonell og en lab-runde. Den tradisjonelle fant vi ikke, men jeg fikk en fin rundtur ved hjelp av lab-runden:

    Og vi fant også bonusen.

    Cachen ved Søndre Høland kirke ble også funnet:

    Klokka begynte å bli såpass mye at vi satt kursen mot Basmo festning som siste stopp for dagen. Der var det 2 tradisjonelle, en lab-runde og bonus. På lab-runden klarte vi ikke å finne svaret på spørsmål 2, så da “mistet” jeg 5 funn (4 lab’er og bonusen). Men vi fant begge de to tradisjonelle. Og selv om jeg kanskje ikke fikk noen festningsfølelse her, så var det et fint fort:

    Nairo var med, selvfølgelig, men vi holdt han inne i 17 grader i bilen mest mulig, det var varmt i går! Men han fikk luftet seg flere ganger, vasset litt og kost seg med masse nye lukter alle stedene han var med ut. Og han har vært sløv i dag, så jeg tror det tok på litt å se så mye nytt.

  • Første feriehelg

    Jeg har gått ut i ferie, men det føles ikke sånn siden jeg skal på jobb i morgen. Så selv om dette teknisk sett har vært første feriehelg, så har jeg hatt helt vanlig helgefølelse.

    Det var meldt grusomt varmt vær i går, så jeg lot Nairo bli hjemme og tok en tur til byen for å handle litt og cache litt. Ville ha 4 funn, og da var det ikke noe vits å dra ut av byen, for jeg har jo litt igjen å ta av her. Første stopp var bittelitt handling på Extra, da jeg visste de hadde noe jeg var på jakt etter. Så startet jeg cachingen med å finne en mystery som jeg har hatt løsningen til i flere år, men som jeg aldri har surret meg til å finne. Nå er den i boks. Dro så til en tradisjonell, men selv om det var merket sti på kartet på GPS’en min, var det ikke en sti i sikte, bare masse gress og tistler og sikkert brennesle også. Så jeg lot den være og dro til en annen tradisjonell som var et kjapt og enkelt funn med denne utsikten:

    Neste stopp var Clas Ohlson, der fikk jeg kjøpt et avlastningsbord som jeg har satt på verandaen (bilde kommer lengre ned) pluss metallsugerør siden sugerør i papp ikke akkurat er det beste jeg vet.

    Så kjørte jeg noen få meter for å ta en tradisjonell som ble publisert like før 17. mai, men som ikke egnet seg å ta i pentøy. Den egnet seg ikke å ta i shorts heller, da det var noe brennesle jeg måtte gjennom, men jeg kom opp med en lur idé:

    Jeg hadde på ingen måte behov for noen fleecejakke sånn egentlig i går, det var altfor varmt, men den var kjekk å ha akkurat her! Dobbeltknute på ermene på utsiden av låret, dra igjen glidelåsen på jakka, og vips så var ikke leggene mine i nærheten av å bli brent! Cachen ble funnet, og jeg kom meg helskinnet ut derfra med samme metode 😀 Fin utsikt er det der også:

    Så måtte jeg innom Tistasenteret. En kjapp tur innom Byoung, men prøving av 3 plagg hjalp ikke noe, ingenting med hjem derfra. En kjapp tur innom Nille og Vita, så apoteket for å hente ut Bravecto til Nairo pluss et par andre ting.

    Over på sydsiden der jeg leverte inn begge halssmykkene mine pluss armbåndet mitt til reparasjon/sjekk/rens hos gullsmeden (armbåndet ble ødelagt i januar, men halssmykkene har jeg ikke hatt av meg på mange år, gjett om jeg føler meg naken!). Tilfeldigvis parkerte jeg ved siden av en av byens tre dyrebutikker, så jeg stakk innom og endte opp med et par tyggebein pluss hundeis til Nairo (bilder kommer lengre ned).

    Siste cachestopp for dagen var en adventscache fra noen år tilbake ute i Eskeviken. Det er ikke flust med parkeringsplasser der ute, men jeg prøvde meg uten hell. En beboer vinker på meg, og jeg ble litt stressa og knotet veldig med knappene til vinduet før jeg fikk det ned og fikk snakket med han. Han tipset meg om å parkere i gata eller kanskje det var noe ledig langs veien et par hundre meter lengre ut. Jeg takket, kjørte 200 meter og fant en fin plass på utsiden av veien. Rusler ut og finner cachen, og får samtidig sett byen fra en vinkel jeg sjelden ser den i:

    For dere som ikke er kjent, så er festningen oppe til høyre, på utsiden av bildet.

    Kommer tilbake til bilen og oppdager at vinduet bak førersetet var åpent! Jeg hadde tydeligvis trykket på den knappen når jeg skulle snakke med mannen på parkeringsplassen, så selv om bilen var låst, hadde det vært fritt frem for hvem som helst å ta med seg alt som lå i den i de 15 minuttene jeg var borte! Heldigvis gikk det bra denne gangen…

    Siste stopp var Kiwi for å handle bittelitt, og så hjem til et altfor varmt hus og en veranda det ikke gikk an å sitte på da sola sto rett på. Men noe seinere på ettermiddagen var det bittelitt skygge der ute, så Nairo kunne få isen sin. Han er generelt ikke noe glad i is/frosne ting, men tigge gjør han uansett 😉

    Og denne gikk ned på høykant! Jeg måtte faktisk ta den fra han flere ganger, for han glemte omtrent å puste underveis 😀

    Kvelden ble brukt til å glane på tv og til å skru sammen avlastningsbordet, pluss å høre musikk ljome utover dalen, det var noen i nabolaget som hadde fest. Og så sjelden som det skjer, er det bare koselig når det først høres ordentlig!

    Det var meldt varmt i dag også, så Nairo og jeg gikk som vanlig en tur på morgenkvisten. Da fikk jeg sett hvilken av naboene som hadde fest i går 😉

    Satt også litt ute på formiddagen, og her ser dere bordet jeg har kjøpt:

    Helt enkelt med to hyller og god plass under. Klarer ikke helt å bestemme meg for hvordan jeg skal sette stolen og bordet i forhold til hverandre, og samtidig tenke på at både stolen og grillen helst skal stå under tak til enhver tid. Men jeg finner nok ut av det til slutt.

    Fikk et skikkelig uvær over her sånn rundt 12-tiden, det tordnet og plaskregnet så ille at jeg bare måtte være med Nairo dit han ville være for å føle seg trygg, som i dag var på gulvet utenfor badet i 2. etasje. Heldigvis ga deg seg rimelig kjapt uten at vi mistet hverken strøm eller nett, og heldigvis har også temperaturen gått betraktelig ned etter det.

    Sånn. Jobb i morgen, og så er det ferie! Håper jeg, det forutsetter at jeg blir ferdig med alt i morgen. Og allerede har jeg skrevet inn 2 cacheeventer i kalenderen, det skal bli så bra!

  • Hjemmehelg

    Tidlig i uka vurderte jeg om jeg skulle dra ut og cache litt i går, eventuelt ta med Nairo og finne en liten tur å gå, men det var meldt så varmt at jeg valgte å bli hjemme. Så vi startet dagen med en bitteliten tur for å unngå varmen mitt på dagen:

    Det er vakkert om dagen, med knallblå himmel og irrgrønt gress på jordene:

    Jeg prøvde å sitte ute en del i går, og tidlig på formiddagen bladde jeg litt i et magasin imens Nairo tok en høneblund:

    Han legger seg aldri til å sove alene der ute, så det var godt å se at han sovnet helt når jeg satt der.

    Prøvde å få klippet litt gress, men fikk bare tatt innkjørselen og rundt gårdsplassen før kleggen ble altfor irriterende, så jeg måtte bare gi opp. Skulle ha tatt kantklipperen og blitt kvitt en haug med lupiner også, men jeg synes det var nok med rundt 20 kleggbitt…

    I dag har vi, som vanlig, ikke gjort stort. Tok med meg Nairo ned til Elgåfossen så han kunne få lese noen nye aviser. Helt normal vannmengde til sommeren å være i fossen nå:

    Tuslet litt rundt, fikk øye på en nydelig blomst midt i en hardtråkket skogsvei:

    Nå er det straks siste uke på jobb før ferien, og jeg krysser fingrene for at jeg rekker å gjøre alt for å avslutte skoleåret 2020/2021.

  • Jubileumshelg i Kragerø

    Nairo var et halvt år gammel da Eileif og jeg giftet oss, og da ville vi ikke reise fra han. Derfor dro vi til Kragerø på bryllupsreise, for vi fant et hotell som tillot hund i leilighetene de har. For noen måneder siden spurte jeg Eileif hva vi skulle finne på til 10 års jubileet vårt, og han foreslo tur tilbake til Kragerø, og slik ble det.

    Fredag 18. juni:
    Selve bryllupsdagen! Jeg fikk dratt tidlig fra jobb, Eileif hadde friuke. Det meste var pakket på forhånd, bare noen småtterier gjensto da jeg kom fra jobb. Før vi satt oss i bilen, utvekslet vi gaver. Vi har i alle år gitt hverandre gaver som har med navnet på bryllupsdagen å gjøre, og siden 10 år er tinnbryllupsdag, ble det gaver i tinn. Eileif fikk en kniv med tinnslire (han elsker kniver, så valget var enkelt), jeg fikk husfruenøkkel i tinn til festdrakten. Dere får google det hvis dere vil se bilde før jeg skal ha på meg festdrakten neste gang, for jeg vil ikke se prisen 😉

    Vi dro rett til Moss-Horten-ferja, og så ble første stopp i Borreparken i Horten, for selv om jeg ikke ville plage Eileif med altfor mange cacher denne helgen, så måtte jeg jo finne noen.

    Her skulle det vært megaeventet Vikingeventet i fjor, sånn ble det jo ikke…

    Nå var det absolutt middagstid, og den tok vi som buffet på Flykafeen:

    Helt grei mat til en helt grei pris.

    Kirkecacher kjører vi sjelden utenom, og Skjee kirke ble et naturlig stopp:

    Litt artig at vi har 25 minutter hjemmefra til Skee kyrka, men ganske mye lengre til Skjee kirke 🙂

    Det ble to kjappe stopp til før vi ankom Kragerø sportell. Her er utsikt fra årets leilighet, leiligheten vi hadde for 10 år siden er ringet rundt:

    Lørdag 19. juni:
    Vi var ikke så mye i Kragerø sentrum for 10 år siden, så det ville vi gjøre noe med denne gangen. Jeg hadde sjekket parkeringsmuligheter på forhånd og oppdaget at det fantes et parkeringshus i fjell. Helt perfekt for Nairo sin del, siden han har det bedre i bilen enn å være med på byturer. Vi lot han selvfølgelig ikke sitte lenge om gangen!

    Vi tuslet litt rundt og tok noen cacher her og der. En av de var (selvklart) ved Kragerø kirke:

    Og så måtte jeg ta bilde av de nærmeste naboene på kirkens venstre side også:

    Pinsekirken Elim til venstre, metodistkirken til høyre. De liker tydeligvis å holde religionene samlet på ett sted i Kragerø.

    Vi tuslet bortom rådhuset:

    Men cachen her fant vi ikke før dagen etter.
    Det som er slående, er hvor søte husene i Kragerø er. Rådhuset er et godt eksempel, politistasjonen og vinmonopolet like så.

    Vi så gamle, artige butikkskilt:

    Eileif fikk testet kaffe hos et lokalt kaffebryggeri, jeg kjøpte is fra den lokale isprodusenten Skaarups is:

    Mango til venstre, karamell til høyre. Godt på alle mulige måter, men ikke ekstremt mye bedre enn annen kuleis jeg har smakt.

    Vi fikk tatt Norgesboksen i Kragerø, alltid godt å krysse av enda en cache i den serien.

    Så kjørte vi videre til Sannidal, ikke langt utenfor Kragerø. Der ble det først 5 lab-cacher og 1 tradisjonell på Sannidal bygdetun:

    Så kjørte vi og tok bonusen til lab’ene, og så Sannidal kirke:

    En tur innom Alti-senteret måtte vi også, det ligger sånn ca mellom Sannidal og Kragerø. Da vi var innom det senteret for 10 år siden, kjøpte jeg meg en gul college hettejakke. Om lørdag ble dette med hjem:

    En sort “skinn”-jakke i stretchstoff, har vært på jakt etter en sånn i evigheter (fra Zavanna) og en lys lilla hettegenser (fra Cubus).

    Vi kjørte tilbake til Kragerø sentrum for å finne oss take away-middag. Det var ikke det letteste, men vi endte opp med kebabtallerken til meg og biffsnadder til Eileif fra Amigos mathuset. Helt grei mat som vi spiste i leiligheten:

    Jeg har hørt mye om Kombucha den senere tiden, og fant ut at jeg måtte prøve det:

    Jeg har enda ikke klart å drikke den opp, 4 dager senere, så jeg tror nok den havner i utslagsvasken…fysj!

    Søndag 20. juni:
    En litt gråere dag med regn i lufta på formiddagen, så vi dro tilbake til sentrum for å ta to runder med lab-cacher og noen andre cacher vi gikk forbi. Dette var en strålende måte må få sett sentrum skikkelig på, og vi fikk det til sånn at vi avsluttet den ene labrunden sånn ca der den andre begynte.

    Vi så et reir vi ikke helt skjønte hvordan kunne holde seg oppe:

    Eileif beundret dette håndlagede skipet:

    Og vi fikk gått i både bratte trapper opptil flere ganger (den ene gangen fordi vi bommet litt på hvor vi skulle fra den ene lab’en til den andre, pust og pes!), og vi fikk sett en del av de trange gatene:

    Så tok vi turen forbi Sannidal for noen cacher, det var blant annet en letterbox jeg hadde lyst til å ta. Men den lå ved et skytefelt der det var trening akkurat da, så den var bare å glemme. Det ble to andre cacher istedenfor, før vi dro til Alti-senteret og kjøpte middag på Campino, burgere på oss begge:

    Så var planen å ta nok en labrunde, men etter å ha tatt den første lab’en fra bilen, klarte vi ikke finne noen grei parkeringsplass i rimelig avstand, så det ble med den ene før vi kjørte tilbake til leiligheten.

    Ikke langt fra hotellet lå det også en cache som jeg prøvde flere ganger å ta, men jeg ble hele tiden stoppet av en svane som lå ca 4 meter fra cachen. Jeg prøvde en siste gang søndag kveld, og da hadde jeg flaks! Sjekket flere ganger for å se om svanen var i vannet i nærheten, men så ingenting, så jeg fikk kjapt logget og replassert, før jeg fikk tatt et bilde av årsaken til at svanen lå der:

    Reir med ihvertfall 2 egg!

    Nairo skulle få en godbit på søndagskvelden, og det var tydeligvis noe som fristet veldig. Ser dere at han sikler?

    Mandag 21. juni:
    Vi kom oss avgårde litt før kl. 9, og hadde egentlig ingen stopper på vei hjem. Hadde kjempeflaks og fikk kjørt rett inn på ferja i Horten, og etter en liten tur i butikken parkerte vi hjemme noe etter kl. 1300.

    En fin helg, godt å komme seg bort litt siden dette antagelig blir den eneste ferien vår i år (Eileif går ut i ferie samme dag som jeg starter på jobb etter min ferie). Kragerø er en fin liten by som det ikke er lett å orientere seg i, men som allikevel er liten nok til at det er lett å gå rundt i. Å kjøre i Kragerø sentrum er ikke å anbefale, og skal du cache i sentrum er det sykkel eller til fots som gjelder. Jeg endte med 34 funn totalt, fordelt på 16 lab-cacher, 15 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. Med tanke på at Eileif synes dette er en kjedelig hobby, er jeg glad han hadde tålmodighet nok til å la meg ta såpass mange 😉 Så får vi se da, om vi drar tilbake til Kragerø igjen om 10 år, eller om vi finner et nytt sted for dét jubileet.