-
Tannrens, tanntrekking og blodprøve
Først: Bildene i dette innlegget er elendige øyeblikksbilder, men jeg tror dere skal kunne se hva som foregår 🙂
I dag tidlig hadde Nairo time for tannrens. Eileif har friuke, så han dro ned med han imens jeg satt nervøs på jobb. For er det noe jeg virkelig hater, så er det å legge hund i narkose. Jeg er altså så redd for at det skal skje noe at det grenser til å være latterlig. Men Nairo hadde sovnet etter å ha kastet opp to ganger (helt normalt til han å være), og Eileif hadde dratt hjem siden det skulle ta noen timer.
En time inn i tannrensen, ringer veterinæren til meg. Jeg trodde jeg skulle få et lettere hjerteinfarkt, for jeg så jo for meg det verste med en gang! Men hun ba om tillatelse til å trekke 4 fortenner som absolutt trengte å komme ut, og det sa jeg så klart ja til.
Etter det hørte jeg ikke noe mer før Eileif sa at de var på vei hjemover ved 13-tiden, og da var Nairo allerede våken. Men jeg var veldig spent på å se hva som ventet meg da jeg kom hjem, og siden Eileif da var i gang med middagen, var det dette som ventet meg:
En stort sett blid og fornøyd gutt, hurra! Titter dere nøye etter på bildet over, kan dere kanskje såvidt skimte at han er rimelig tannløs nede foran, de trakk 3 der og 1 oppe. Og så kan dere kanskje se bittelitt rester etter blod i skjegget hans, jeg gidder ikke stresse han med å vaske bort det riktig ennå.
Han var i god nok form til å tigge også:
Veldig deilig å se at han er våken, selv om han også er litt sliten. Han får smertestillende, så han skal ikke ha noe vondt.
De tok også en blodprøve av han i dag:
(det er en liten barbert flekk nesten midt i bildet)
Hovedgrunnen til blodprøven var at Nairo har røytet og fremdeles røyter noe så inn i granskauen nå i høst. Ja, han har to store røyteperioder hvert år, men nå er det så ille at han har mistet all underull i manken/kragen, og mye på andre steder av kroppen også, og det har aldri skjedd før. Forhåpentligvis er det ikke noe galt, men det er bedre å sjekke enn å la det være. I tillegg er han en voksen gutt (bursdag om 9 dager), så det er også greit å se at alt annet er ok også.
Han fikk ikke frokost i morges, så oppbløtt tørrfôr gikk ned på høykant til middag nå i kveld. Og det er godt å se <3
Del dette på:
-
En god helg
Her om dagen ble jeg oppmerksom på at Eva, som driver Gårdsbutiken utenfor Strömstad, var kommet hjem fra jaktferie, og da ble lørdagens planer veldig enkle å legge: Eileif og jeg skulle til Sverige! Nairo kan ikke være med da vi ikke har begynt å gi han “svensketabletten” etter grenseåpningen igjen, så han måtte dessverre bli hjemme.
Nå er det mer eller umulig for meg å dra noe sted uten å cache, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har en mann med tålmodighet nok til å bli med på å kjøre noen omveier. Sånn ble det også i går 😉
Vi startet med en cache ved noen helleristninger, og så videre til nok en cache ved helleristninger. Denne siste var en helg genial utgave av en cache, så der vanket det et favorittpoeng. Så videre til en laksetrapp, der kom vi først til en veldig fin liten bro:
Laksetrappa var rett til høyre for brua, og Eileif begynte umiddelbart å se etter vak. Han er, skal vite, en ivrig fisker som aldri fisker 😉 Men det var veldig fint der!
Eileif fant cachen, og var veldig fornøyd med det 🙂
Så kjørte vi til Grebbestad og tok to kjappe cacher der, før vi kjørte i retning Strömstad på E6. En stopp ved avkjørselen til Lur ga os nok en cache, og så skulle vi egentlig gjennom Strömstad og videre mot Nordby, men vi endte opp med å handle i Strömstad istedenfor. Da fikk vi ikke handlet alt vi skulle ha, og jeg gikk glipp av noen cacher jeg hadde sett meg ut, men Eileif kan handle til uka og jeg har cacher til gode 😉
Så stoppet vi på en cache til på vei til Gårdsbutiken, før vi fikk noen koselige minutter sammen med Eva. Har ikke sett henne siden en stund før pandemien stengte grensene, så jeg merket godt i går hvor mye jeg har savnet henne! <3 Fikk også handlet litt godis til Nairo, det blir han aldri lei seg for 😉
Det ble litt kasting av ved utover ettermiddagen i går (kasting fra innkjørselen og inn i vedboden), godt å ha det i hus og jeg håper det holder store deler av vinteren:
I dag kom regnet tilbake, så Nairo og jeg tok oss en tur langs grusveien. Han fant nok å lukte på:
Og det han luktet på satt synlige spor på snuta hans:
Gjørme lukter tydeligvis godt 😉
Jeg vet ikke om andre nordlendinger er enige med Eileif, men dagens middag var det han kalte nordnorsk fish&chips:
Jeg synes det var rasende festlig 😀
2 måneder igjen til julaften i dag (fyttegrisen, jeg må få kjøpt julegaver!!!), 7 1/2 arbeidsuker igjen til juleferie!
Del dette på:
-
En nydelig høstdag i går
I mitt hode skal søndagene tilbringes hjemme. Ta livet med ro, titte på tv, bare sløve. Når været blir så bra som det var i går, er jeg nesten litt sur på meg selv for at jeg ikke klarer å komme meg ut i naturen, men nå om dagen er det løse jakthunder nesten over alt, så det er greit å ikke ta med Nairo til skogen også. Derfor holdt vi oss langs veien, og fikk en fin tur allikevel. Se på dette været:
Og utsikten utover jordene:
Nairo i et sekund hvor han hadde tid til å løfte snuta fra bakken:
Han fortsatte med snuta i bakken, og da vi skulle passere tomta til naboen, ble han ekstra interessert. Jeg antok en hund hadde gått der, men etter en stund fikk jeg øye på pus:
Nairo fikk ikke øye på pus, får dere øye på pus? 🙂
Utpå ettermiddagen tok vi nok en tur ut, og selv om sola går ned tidlig nå, er det fremdeles helt nydelig:
Selv de døde løvene er vakre i den gyldne solnedgangen:
Og det fine treet på gårdsplassen som ikke har sluppet alle bladene sine ennå:
Kanskje dette er siste året treet står? Det er litt for nærme huset nå, sånn egentlig, men det gjør litt vondt å skulle ta avgjørelsen om å felle det også.
Min godt voksne pelsdott bød opp til lek:
Han ser spinnvill ut på bildet, men han var helt klar for å leke, og kastet seg ned i lekeposisjon mange ganger <3 En nydelig søndag!
Del dette på:
-
Trettiatten!
Det er stas med bursdag, altså! 😀 Startet dagen med å prøve ut et par bursdagsfiltre på Snapchat. På det ene så jeg ut som om jeg var 5 år gammel, men på dette ser jeg ihvertfall nesten ut som den alderen jeg faktisk er:
Har egentlig bare sittet på stumpen og sløvet i hele dag, men en liten tur langs veien med Nairo ble det. 100 meter borti gata er det en bekk som har omgjort seg selv til en foss etter de siste dagenes regnvær:
Og Nairo ville så absolutt ikke være med på bilde, som vanlig:
Jeg fikk jo turen til Escape Room av C om lørdag, og så har jeg fått penger av mamma i dag <3
Da Eileif kom hjem fra jobb, fikk jeg flere gaver jeg ønsket meg. Først var det disse ganger 2:
Disse tre satt jeg langs kanten på gårdsplassen, de andre tre står foran garasjen. Så utrolig fine!
Så fikk jeg også nye drikkeflasker til turbruk:
Er kjempefornøyd med Nalgene, og disse to er på 1 liter hver. Fra før har jeg to av den til venstre i halvlitersutgaver pluss to i litersutgaver med stor tut/åpning, men der har lokket på den ene sprukket etter mange års bruk.
Så var det tid for middag, og det ble ingen forandringer fra fjorårets bursdagsmiddag:
Eileif hadde kjøpt kaker til oss til dessert:
For meg ble det et par skjeer av marsipankaka, og så hele sjokoladekaka. Det vil si at det ble nesten 3 hele kakestykker på Eileif, han var ikke lei seg for det 😉
Måtte ut en tur og titte etter mørkrets frembrudd, se så fine lyktene mine er:
Er så fornøyd! Mulig jeg må flytte de, det spørs helt hvor mye lys de får der jeg har satt de. Men de var finere enn jeg håpet, og lyset gir en fin og lun stemning.
Veldig fornøyd med årets bursdag (bortsett fra at Facebook ramlet ned), jeg blir tydeligvis aldri for gammel til å synes det er stas med bursdag og gaver og masse gratulasjoner! Tusen takk til alle som har husket meg i dag <3
Del dette på:
-
Hav i går, svaner i dag
Man skulle jo tro at man opplevde hav og svaner på samme dag, men det ble ikke tilfellet denne helgen 🙂
Jeg har i lengre tid hatt et behov for å se hav. I går ville jeg ut og cache igjen, men jeg måtte skrinlegge de planene jeg hadde. Derfor ble det en kort cachedag med bare 4 funn, men jeg kom meg ut til havet ikke bare én, men to ganger!
Jeg startet med å ta en cache ved nedlagte Grimsøy landhandel:
Så kjørte jeg ut til badeplassen Dusa, og jeg er veldig usikker på om dette var første eller andre gang jeg var der ute. Men himmel og hav, for et sted! Stor parkering, godt tilrettelagt, og rett og slett bare nydelig!
Og så hav, da. Nettopp det jeg trengte. Jeg la til og med bort GPS’en og bare tuslet litt rundt, nøt den varme høstsola og koste meg.
Tittet på folk og dyr, hørte på motordur fra båtene og ett og annet måkeskrik. Jeg var på ingen måte så misfornøyd som det ser ut som:
Cachen ble funnet, og jeg kjørte videre til Kålvika og tok en cache der også. Der gadd jeg ikke gå fra parkeringsplassen og ned til havet.
Noe sa meg at jeg skulle ha 4 funn i går (egentlig skulle jeg ha 9), og da jeg kom hjem og sjekket, viste det seg at 4 funn i går gjorde at jeg kom opp i 50 funn totalt i september. Et hyggelig og rundt tall!
Det siste funnet i går ble derfor på stranda på Isebakke her i Halden. Herfra kan man se Nexanstårnet fra en litt annen vinkel.
Også et veldig fint sted, og alt dere ser rett frem og på venstre side av dette bildet er Sverige:
Så rakk jeg en tur innom Tistasenteret for litt nødvendig handlig, og jeg kjøpte sushi til middag. Nam!
Ryggen min har vært litt kranglete de siste dagene, så i dag bestemte jeg meg for å sette langlina på Nairo og tusle frem og tilbake på grusveien like ved her vi bor. Jeg ble litt skeptisk da vi kom ut, for jeg så at noen trekkfugler hadde tatt seg en pustepause på jordet helt inntil grusveien, men vi gikk sakte og rolig forbi de, sånn at de ikke ble mer stresset enn at de flyttet seg noen meter. Nairo var interessert, men klarte også lett å overse de:
Vi tuslet ned til den første trerekka dere kan se på bildet over, og så tilbake igjen. Sakte og rolig for min rygg, og da fikk Nairo masse tid til å lese avisene.
Det var 16 svaner og rundt 45 gjess:
Jobb igjen i morgen, siste uka før skolenes høstferie, og da har jeg tatt meg et par dager ferie også 😀
Del dette på:
-
En liten tur ved Boltjern
Nairo er ikke så gira på å gå lange turer lenger, men tur må han ha. Og da prøver jeg å finne noen nye steder, eller ihvertfall steder det er lenge siden vi har gått, så han får noen nye aviser å lese. I tillegg må jeg prøve å finne steder det er liten sjanse for å møte løse hunder, og det er jaggu ikke lett. Men i går tok vi turen til Boltjern, rett borti gata, og gikk en liten runde der. Det ligger helt inntil veien og er derfor lett tilgjengelig, men også så nært at jeg vil tro få mennesker slipper hunden sin der, i redsel for at hunden skal løpe opp på veien. Det er også sjelden jeg møter folk der, og det blir variert underlag med både asfalt, sti og grusvei.
Litt posering krever jeg alltid av han:
Det er jo så vakkert her:
Jeg har forsøkt å gå rundt vannet en gang, for det går en traktorvei inn fra hovedveien på motsatt side av vannet, men den lille stien vi fulgte i går stopper et sted midt bak der, så det var ikke en veldig vellykket tur. Men tenk så fint om det hadde vært mulig å gå rundt! For det er nemlig en fin rasteplass ved dette vannet som veldig mange benytter seg av i løpet av sommeren, og det er jo så fint å kunne strekke på beina når man sitter lenge i bilen.
Men Nairo og jeg gikk et stykke inn i skogen i går, og der står dette skiltet:
De to øverste punktene har jeg ingen problemer med å forstå, men det nederste? Dette er godt inne i skogen altså 😀
Del dette på:
-
Eileifs andre 50 årsgave er i hus
Eileif holder på med spikking av figurer, og til bursdagen sin ønsket han seg et sett med kniver. Det fikk han, og han trodde det var den store gaven, noe jeg har latt han tro. Men i går kom endelig den store gaven i hus, og han ble virkelig både overrasket og glad! For jeg hadde kjøpt regulerbar seng til han, da han virkelig trengte ny seng og jeg tenkte at en regulerbar seng kanskje kunne være god for kroppen hans.
Sånn så det ut på soverommet hans før vi satt igang:
Vi prøvde å ta den gamle senga (120×200 cm, den nye er samme størrelse) opp trappa, men selv med Ross og hans “Pivot!” (for dere som ikke er Friends-fans, vil dette ikke gi noen mening) fremst i både tankene og i stemmen, ville ikke senga rundt hjørnet i trappa. Heldigvis gikk det veldig fint å få den ut kjellerinngangen, og dermed måtte vi bære den nye senga fra stua, ut inngangsdøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Jaja, hovedsaken var at vi fikk den inn på rommet!
Og for dere som lurer: Eileif og jeg deler ikke soverom. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg får så dårlig søvnkvalitet av å ha han snorkende 30 cm fra ørene mine, at det klarer jeg bare ikke.
Nairo måtte så klart være med på å sette dette sammen:
Om Eileif ser vettaskremt ut eller bare fryktelig skeptisk, kan diskuteres. Hva tror du? 😀
Vi tok vare på memory foam overmadrassen fra den gamle senga, så med madrass og to overmadrasser ble det seende slik ut:
Slettes ikke dumt! Må kjøpe et større laken til de to overmadrassene, for strikken spretter opp når Eileif kjører seng :p Og dommen hans i dag, etter første natta i ny seng, var at han ikke kan huske sist han sov så godt. Og da er jeg glad <3
Del dette på:
-
En gjøre nesten ingenting-helg
Jeg fortsetter jobben med å fylle hver dato jeg kan med minst 10 cachefunn, og i går trengte jeg 9 funn for å fylle den datoen. Så jeg tok en tur til Fredrikstad for å ta noen cacher her og der, og det gikk rimelig greit. Litt mer bushing enn jeg hadde sett for meg, noen helt vanlige parkeringsproblemer, og den siste cachen ble en nødløsning for å få nettopp 9 funn. Men jeg klarte det, og jeg tok ikke et eneste bilde, så ingenting å vise dere. Det vil si, jeg tok ett bilde, men det var løsningen på en multi jeg tok og da er det ikke spesielt hyggelig av meg å legge ut det bildet, så det gjør jeg ikke 🙂
Resten av gårsdagen besto i å kun være hjemme, glane på Stjernekamp og strikke. Og det er SÅ deilig å strikke på noe jeg ikke trenger å følge med på (bortsett fra å telle 2-1-2-1-2-1 osv), for det går unna!
I dag tok jeg med Nairo ned til Elgåfossen for at han skulle få litt nytt å snuse på. Begynte med å prøve å ta et bilde av han foran fossen, men det ble heller han foran buskas:
Den plassen Nairo sitter på på bildet over er mer eller mindre nøyaktig der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår, det har grodd mye igjen på 10 år:
Ser du ikke fossen, sier du? Nå da:
Nei, det er ikke mye foss å snakke om for tiden, etter den tørre sommeren vi har hatt. Så akkurat nå heter den ikke Elgåfossen, men Elgådryppet 😉
Det sto noen biler på parkeringen da vi kom, så vi begynte med å gå en liten tur langs veien før vi gikk inn på stien mot fossen. Nairo fikk snust og gravd litt og koste seg veldig, og det er jaggu hovedsaken!
Da vi kom inn til den nedre brua, så jeg at det sto folk og hund der, så da snudde vi rett og slett. Jeg tar heller en kort tur enn å risikere bråk.
Dette er utsikten min hver eneste gang Nairo og jeg går tur. Nå skal jeg si at jeg synes det er mer trivelig å se ansiktet hans enn rumpa hans, men rumpa er jaggu fin, den også <3
Og så benyttet jeg sjansen til et bilde til imens han sto og lyttet mot elva og sivet:
Bildet gir han helt feil proporsjoner, men fytte grisen så vakker han er! Tror ikke det er mange som gjetter riktig på alderen hans heller, for han ser fremdeles ung ut <3
Del dette på:
-
Fire cacher på Ør
Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.
Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:
Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:
Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:
Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:
Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:
Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:
Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.
Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?
På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:
Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂
Del dette på:
-
Nairo er kunstner
Jeg tilbringer litt vel mye tid på TikTok. Ikke for å legge ut noe selv, men bare for å glane på alt fra merkelige historier til snille mennesker til veldig mye å le av. Og litt inspirasjon til ditt og datt, og nettopp dét gjorde at Nairo i går fikk prøve seg som kunstner. Dette er det du trenger hvis du vil at din hund skal få prøve seg:
Lerret av valgfri størrelse. Ziplock-pose som lerretet passer nedi, husk å ta dybden på lerretet og åpningen på posen med i betraktning. Maling. Leverpostei eller noe annet smørbart som din hund liker godt. Papplate som underlag.
Smør leverpostei på utsiden av ziplock-posen, nok til å dekke størrelsen på lerretet:
Ha maling på lerretet, jeg brukte koboltblå, sølv og hvitt:
Jeg brukte acrylmaling og har tatt på altfor mye.
Legg lerretet inni posen, under der du har hatt på leverpostei, lukk igjen posen og la hunden slikke i seg leverposteien:
Skulle jeg gjort dette en gang til, så er det to ting jeg skulle gjort litt annerledes før jeg slapp til Nairo. Jeg skulle ha trykket posen ned på malingen først, for han slikket så forsiktig at det var mye maling han ikke fikk beveget noe særlig på. Og jeg skulle ha holdt posen mer fast rundt lerretet for å stramme opp litt. Finnes sikkert andre måter å løse dette på, bare pass på at posen ikke ryker, er lite gunstig at hunden får i seg maling…
Da det var tomt for leverpostei, klippet jeg opp posen på tre sider rundt lerretet, og så brettet jeg opp den delen av posen som hadde vært i kontakt med malingen. Siden jeg hadde brukt altfor mye maling, gjorde dette at jeg fikk noen “topper” i malingen som ikke ville vært der hvis Nairo hadde gjort all jobben selv. MEN! Nairo har vært kunstner, og jeg ville nok vært fornøyd uansett! Slik ble det:
Jeg er ikke noen kunstkjenner, og jeg liker ikke surrealistisk kunst, men jeg synes dette ble kult, jeg! Det skal ihvertfall signeres og dateres (det får jeg ta meg av 😉 ) og opp på veggen så snart det har tørket helt.
Del dette på:
