• Mar sin leat mai

    Mar sin leat skal ifølge google oversetter være skotsk gælisk og bety hadet/adjø. Og siden jeg brukte opp morna på mars og jeg ikke fant noe annet norsk ord på m som betyr hadet/adjø, måtte jeg ty til andre språk. Joda, vi har alle våre hverdagslige utfordringer når det gjelder ubetydelige bagateller for å gjøre en bloggoverskrift interessant :p

    Månedens høydepunkt:
    Ingen tvil i min sjel, helgeturen til Arendal med Viking-megaevent og dermed første megaevent, mine første lab-cacher, møte Signal, 11 forskjellige cachetyper på én dag, et nytt fylke logget, komme seg bort for en helg, slappe av, nyte fine cacher, nydelig natur, herlig vær, gode cachevenner og en helg sammen med de to beste jeg vet om: mannen min og hunden min. Perfekt! Bildet som får representere dette er av broen vi kjørte over opptil en hel haug med ganger i løpet av helgen:

    Månedens nedtur:
    For meg, har det vært varmen. Jeg vet det er som å banne i kirken, men jeg takler ikke de ekstremt høye temperaturene vi har hatt de siste ukene. Jeg sover dårlig, jeg jobber dårlig, jeg til og med slapper av dårlig, fordi jeg hele tiden er så forferdelig varm.

    Når svetten siler selv om jeg sitter musestille og knapt tør å puste, synes ikke jeg det er noe gøy lenger. Det er klin umulig å få gått noen skikkelige turer med Nairo uten å måtte stå opp midt på natta (og det gjør jeg bare ikke!), det er klin umulig å få gjort noe i hagen fordi man smelter selv om man ikke gjør den minste ting. Beklager, men jeg er ikke laget for å bo i sånt sommervær som vi har nå. Selv om det egentlig er vår frem til midnatt i natt.

    Månedens bøker:
    Det ble to bøker i mai. Den første var Hagen i Hartington av Santa Montefiore:

    Min omtale finner du her.

    Den andre boka var For et høyere mål av J.T. Ellison:

    Og her er den omtalen.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Bildet ble tatt da Nairo og jeg gikk tur 1. mai, men det er allikevel hverdagslig, for jeg ser denne utsikten hver eneste dag når jeg kjører til og fra jobb:

    Campingen på Bakke i forgrunnen, Krokstrand på Svensk side i bakgrunnen.

    Månedens Nairo:
    Må være dette herlige øyeblikket på hytta 17. mai:

    Ellers kunne jeg også fint brukt et bilde fra Arendal-helgen, hvor han var så sliten av så mange inntrykk at han ikke klarte å holde øynene åpne, men han hadde lagt seg strategisk til rett på utsiden av teltet, så han ikke skulle gå glipp av det når vi skulle legge oss 😉 Men det er noe med tryggheten han utstråler i akkurat dette bildet som jeg ikke helt klarer å motstå, spesielt siden han ennå ikke er helt trygg på å være på hytta.

    Månedens shopping:
    Denne måneden har jeg faktisk ikke brukt penger på noe som er verdt å dra frem. Det har for det meste gått penger til regninger og sånne kjedelige ting, men jeg kan jo igjen vise frem den nyeste bilen her i huset 🙂

    Månedens strikking:
    Varmen har gjort at jeg ikke har strikket en eneste maske i hele mai, så der har jeg ikke kommet noe lengre enn sist.

    Månedens naturbilde:
    Jeg var veldig nært å velge et bilde av hav og steiner fra Hove, men det ville blitt veldig likt månedens naturbilde fra forrige måned. Siden jeg var så fascinert av det vakre lyset kveldssola ga på trærne på Hove, må det bli det istedenfor:

    Juni i morgen. 3 uker til sommerferie for ungene, litt mer til ferie for meg.

  • Hvor blir disse ukene av???

    Det har skjedd ett eller annet i tidsregningen i hodet mitt denne høsten. Før har ukedagene vært til tider veldig lange, og helgen går svish-svosj unna. Nå synes jeg ukedagene går like fort unna som helgene, det føles i mitt hode som om skoleåret akkurat har begynt, og så er vi faktisk nesten 2 måneder inn i det!

    Planene om å blogge er der hver eneste dag, men vips, så er det kveld og natta. Jeg har vel lovet ørtogfjørti ganger at jeg skal prøve å bli bedre til å blogge, men dere ser jo selv hvor godt det går… Men tro meg, lysten er der!

    Aktiviteten min på Instagram (@pilariskjersti2) har dabbet av litt, mens aktiviteten på Snapchat (@pilariskjersti) har økt bittelitt. Derfor kommer det innimellom til å komme ett og annet Snap-bilde her på bloggen også. Og da kan vi like godt starte med det 🙂

    Nairo har i en lengre periode ikke vært det minste interessert i å ligge i senga på kvelden, noe som helt sikkert har med varmen å gjøre. Nå som det blir litt kjøligere, ligger han gjerne i senga frem til jeg slår av lyset. Og det er koselig, det!

    I dag var det quiz-runde på Gårdsbutiken med innsamling til Cancerfonden (den svenske kreftforeningen). Så etter å ha vært en tur på Nordby og så stoppet for å logge en cache (mer om det litt senere), så gikk vi runden og svarte på spørsmål. Man kunne velge å gå i samlet flokk klokka 1115 eller gå for seg selv, og vi valgte bevisst å gå for oss selv.

    (jeg kunne jo vært litt blidere når jeg tar en selfie, da…)

    Ikke lenge etter at vi startet på vår runde, møtte vi de som gikk samlet, og der var det hunder i omtrent alle varianter. Se gjerne blogginnlegget til Gårdsbutiken her. Nei, vi vant ikke, jeg hadde to feil hvorav det ene spørsmålet burde jeg kunne, og jeg kommer til å være irritert på meg selv lenge. Fysj!

    Det var en del vind på runden, så Nairo var til tider veldig strømlinjeformet 😉

    I geocachingverdnen min prøver jeg i år å fylle en del hull i datomatrisen, det vil si at jeg sjekker hvilke datoer jeg ikke har funnet cacher på tidligere år, og prøver å komme meg ut akkurat de dagene. Jeg er ikke det minste fanatisk rundt dette, men benytter sjansen hvis den byr seg. I dag hadde jeg et hull, og da var det greit å stoppe for en lett en på veien mellom Nordby og Gårdsbutiken. Da var det kanskje passende at jeg hadde på meg denne t-skjorten?

    Og ja, den er så knallrosa som den ser ut til å være 😀 Denne vant jeg i en konkurranse cachetur.no hadde for en liten stund siden, t-skjorten er levert av Spreadshirt, og er av god kvalitet. Det står i beskrivelsen at den er liten i størrelsen, så jeg valgte å gå opp til L, og den sitter som klistret, så hvis du liker litt mer ledig passform, gå opp enda en størrelse.

    Men, tilbake til poenget for dette avsnittet: når jeg fant dagens cache, satt jeg ny personlig rekord i antall funn på ett kalenderår! Så langt i år har jeg 387 funn, ett funn mer enn i fjor! Og jeg har ikke tenkt å gi meg for i år av den grunn, jeg er ganske sikker på at jeg kommer meg opp i over 400 funn i år, for det er lenge igjen til nyttår 🙂

    Ettermiddagen og kvelden har gått med til middag, strikking og Skal vi danse. Og min sedvanlige tekopp:

    Og noe særlig mer har jeg ikke tenkt å gjøre i kveld, bortsett fra å se ferdig Skal vi danse.

  • Bye bye sommerferie 2017

    Nå har jeg noen feriedager til gode, men hvis vi ser på kalenderen og finner ut når det faktisk er reell ferie igjen, så er det 20 uker til. 20! Jeg vet jo at de ukene går knallfort når man begynner å se litt tilbake på de, men å se fremover, d.e.t er langt, det!

    Så hvordan har denne andre delen av min sommerferie vært (første del kan du lese om her)? Det absolutte høydepunktet, ikke bare for sommerferien men for store deler av året, var å få besøk av Heidi, Tore og Jen. Uforutsette årsaker gjorde at de måtte dra hjem litt tidligere enn planlagt, men jeg er så glad for at de valgte å komme uansett, og selv om det ble mye som skulle gjøres på 48 timer, så storkoste jeg meg fra morgen til kveld, jeg tror faktisk jeg smilte mens jeg sov også 🙂

    I påsken laget jeg meg en to-do-liste. Den ble jeg ikke ferdig med, så jeg bare endret overskriften til to-do-liste for sommeren, og har vel ikke gjort en eneste ting på den lista. Alle disse tingene er ting jeg egentlig koser meg med å gjøre, men jeg har bare ikke gidda å sette meg ned med det. Så da blir det vel til å endre overskriften til to-do-liste for høsten 😉

    Den store nedturen disse to ferieukene er selvsagt ny runde med smerter. Jeg kjenner jo at tanna fremdeles er øm, men jeg har, BANK I BORDET, ikke hatt noen vond natt siden natt til torsdag, så det er ingen tvil i min sjel om at penicillin-tablettene har virket. Og istedenfor å ta smertestillende etter klokka, tar jeg det nå heller etter behov pluss om natta. Men jeg tør ikke legge ut på noen lengre eller slitsom gåtur før alt er i orden inni der, og det har vært et savn den siste halvannen uken. Jeg ville jo ut og gå lang tur med matpakke, kakao og sjokolade, ha med speilrefleksen og prøve å ta noen fine bilder, finne mange cacher. For selv om jeg helt klart har mange funn totalt i år, så gikk jo den milde, perfekte cachevinteren bort på grunn av smerter, og det samme nå. Så jeg krysser fingrene for en fin høst med mange helger med oppholdsvær, så jeg kan få noen turer og litt flere funn i statistikken.

    Rent bortsett fra å gjøre noen ærender, så har jeg ikke gjort stort den siste uka, logisk nok. Kjøreturen om fredag ble et kjærkomment avbrekk, det var utrolig deilig å komme seg ut litt.

    I morgen er det jobb igjen. Kan ikke si jeg er så veldig motivert, men jeg vet at det ikke tar mange dagene før jeg er inne i hverdagsrutinen igjen. Skolestart er alltid en hektisk periode på begge skolene, og i år blir det jo ekstra spennende siden den ene skolen har flyttet til nye lokaler. Jeg var såvidt innom der en tur om torsdag, og det blir sikkert bra til slutt 🙂

    Er dere fornøyde med deres sommerferier i år? Har dere fått gjort alt dere ville, dukket det opp uventede ting som kanskje gjorde ferien enda bedre?

  • Bloggtørke resulterer i oppsummeringsinnlegg

    Hei alle sammen!

    12 dager uten livstegn fra meg, det er jo ikke noe hyggelig. Og jeg som i begynnelsen av 2017 lovte meg selv at jeg skulle bli flinkere til å blogge… Ida Wulff skriver i dette innlegget om “lavterskelblogging”, et uttrykk jeg likte med en gang og skal prøve å ta til meg. For jeg trenger ikke å ha de store tingene å blogge om for å faktisk skrive noen ord. Jeg MÅ ikke ha vært på en fin cachetur, jeg MÅ ikke ha opplevd noe utenom det vanlige, det MÅ ikke ha skjedd noe ekstraordinært i hverken positiv eller negativ retning for at jeg skal kunne blogge. Det er tross alt mest hverdager, og jeg skal prøve å bli flinkere til å fortelle om akkurat de dagene.

    På grunn av disse bloggløse dagene, får dette heller bli et oppsummeringsinnlegg. Beklager det, jeg tror dere er like lite glad i å lese de som jeg er i å skrive de, men da får dere ihvertfall en kjapp oversikt over hva som har skjedd i det siste.

    Nairo:
    Alt har gått bra etter at Nairo måtte operere ut den knekte tanna. Han har spist bra hele tiden, han fikk oppbløtt tørrfôr en ukes tid etterpå, og det gikk fint å slutte med smertestillende. Han hadde et lite sår på innsiden av leppa, der stingene satt, men det grodde også fint. Jeg kjenner jo til disse sårene selv etter å ha hatt en del sting i munnen, men vi måtte ringe veterinæren allikevel, for det er noe helt annet når det er noe galt med Nairo enn når det er noe galt med meg. Hønemor, vettu 😉
    Helt siden noen dager før vi oppdaget tanna har Nairo slikket og slikket og slikket på den ene bakpoten sin. Jeg trodde at det kunne ha noe med tanna å gjøre, at han hadde blod i munnen og at han trodde det kom fra poten og dermed slikket. Men det ga seg ikke etter operasjonen, og jeg har klemt og bøyd og tøyd og kjent uten å finne noe. Så i går tok Eileif Nairo til veterinæren. De fant heller ingenting, og jeg fikk dermed bekreftet min andre mistanke, at Nairo har fått en mani. Så nå går han med potesokk inne, sånn at vi forhåpentligvis får brutt manien og sånn at slikkingen ikke får utvikle våteksem eller noe lignende.

    Eileif:
    Helt siden årsskiftet har jo Eileif gått på kurs for å ta lastebilsertifikatet. For en stund siden besto han teoriprøva, og om torsdag besto han oppkjøringa. Hurra! Flinke mannen min, jeg er så stolt av han! Nå gjenstår to teoriprøver og oppkjøring på trailer/lastebil med henger (jeg kan ikke den korrekte terminologien), så er han ferdig. Dette blir så bra!

    Meg:
    I april synes jeg det var lenge til skoleslutt. Så kom mai, og så var mai slutt. Det er nettopp sånn mai føltes, hele måneden var over før jeg rakk å registrere at den hadde begynt. Nå er vi allerede over halvveis i juni, og til onsdag er det siste skoledag for elever og deltakere på begge jobbene mine. Dagene er ekstremt hektiske begge steder, jeg burde egentlig ha klonet meg selv og jobbet 100 % x 2. Det er naturlig å konkludere med at jeg er sliten for tiden, og det er nok også en av årsakene til at det blir lite blogging. Kveldene blir stort sett brukt til å la internett og tv underholde meg istedenfor å bruke kortsluttede hjerneceller på å skrive noe.

    I dag har jeg vært på geocachingevent. Ei cachevenninne ville feire bursdagen sin med å ha event på verandaen sin, og samtidig fikk hun publisert en hel haug med cacher. Men aller først fikk jeg en FTF på en cache andre geocachingvenner publiserte til bursdagsbarnet, hun hadde allerede fått pre-logget den før publisering.

    Sola stekte og det var en skikkelig sommerdag i dag. Katten hos bursdagsbarnet gikk motvillig med på litt kosing i sola:

    Og hunden til andre cachevenner søkte skygge under bordet, fornuftig!

    Siden det skulle være event-FTF’er på cachene som ble sluppet i dag, benyttet jeg sjansen til å øke min FTF-beholdning litt til. Så etter eventet ble det en liten kjøretur og litt gåing/bushing sammen med noen andre, før jeg satt kursen hjemover. Dermed endte jeg med 8 nye funn i dag, fordelt på denne måten: 1 event, 4 tradisjonelle, 1 multi og 2 letterboxer. 6 av disse ble FTF’er. Slettes ikke verst, og en veldig fin lørdag.

    I morgen skal Eileif og jeg utveksle gaver, og jeg lover å blogge om både hva og hvorfor 🙂

  • Første uka i 2017 er straks over

    Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.

    Ukas høydepunkt:
    Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:

    Ukas nedtur:
    Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.

    Ukas savn:
    Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?

    Ukas hverdagsøyeblikk:
    Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.

    Ukas Nairo:
    Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.

    Ukas shopping:
    Må være dette:

    Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉

    Ukas strikketøy:
    Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:

    Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂

    Ukas naturbilde:
    Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:

    Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?

    PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.