• Små glimt fra helgen

    Ville finne en cache i går, og kom på at en jeg DNF’et før jul har blitt fikset. Det er ikke lange gåturen, men sannsynligheten for å treffe folk er minimal. Dermed kunne Nairo få lese noen nye aviser samtidig, og selv om han ikke ser spesielt fornøyd ut på dette bildet, så var han det:

    Cachen ble funnet uten problemer, og alt var bare fryd og gammen for oss begge!

    Jeg måtte handle litt, og dette var nok siste gangen for denne sesongen at jeg lar Nairo sitte alene i bilen. Sola varmer allerede! Her er gårsdagens fangst:

    Flere munnbind. Vi har hvert vårt i stoff, men jeg vasker ikke nok 60 graders vask til at jeg får brukt mitt jevnlig.
    Innpakningspapir og to forskjellige gavebånd.
    Solkrem til ansiktet. Jeg får så lett pigmentflekker, så jeg må bruke høy faktor i ansiktet.
    2 bokser vitaminer.
    Kuren jeg skal gå på for å forhåpentligvis bli kvitt beinhinnebetennelsen.
    Den beste fotkremen jeg har prøvd, fungerer både på hard hud og tørr hud.
    Den beste håndkremen jeg har prøvd, men den er så fet at jeg kun orker å bruke den om natta.
    Paracet, siden jeg ikke kan bruke Ibux sammen med kuren jeg skal gå på.
    Blå olabukse fra KappAhl, jeg kjøper stort sett bare modellen som heter Stella da den er høy i livet. Prøvde en kort versjon av modellen i håp om at den skulle være kortere i beina. Det var den, men den var også kortere i livet, så da får jeg kjøpe vanlig modell og heller brette opp beina.
    Under buksa kan det så vidt skimtes et bursdagskort og under der en bursdagsgave som jeg ikke vil vise frem 😉

    Nairo og jeg stoppet ved Boltjern på vei hjem, der ble vi møtt av to svaner som ikke ville ha noe med oss å gjøre:

    Men Nairo var veldig nysgjerrig på de:

    Jeg ser jo at han har blitt litt hvitere rundt snuta, men bortsett fra det synes jeg ikke det er mange tegn på at han er over 10 år <3

    Der trappa kommer ned i kjelleren er det en liten gang og en liten “huk” eller hva jeg skal kalle det, og i tillegg er det åpent under trappa. Hele dette området har i 15 år blitt brukt som lager for krystallglass, tomme esker, julepynt, to bokhyller med barnebøker og en haug med andre ting. Nå prøver vi å rydde opp der nede for å få plass til et arbeidsbord, og i den forbindelsen dukker det opp mange gode minner. Ett av de er denne lille rullen med tapet:

    Dette er tapetet jeg hadde på barnerommet mitt på Smedstua i Oslo, og jeg kan ikke fatte og begripe at rullen fremdeles eksisterer. Litt musespist, men ellers i fin form. Samtidig som mamma og pappa pusset opp rommet mitt, malte de en kommode og en skammel i samme lillafarge som sommerfuglene har. Kommoden står på gjesterommet/Eileifs soverom og brukes til sengetøy med mer. Skammelen har jeg beina på når jeg sitter her på kontoret. Det er rett og slett elsk å ha sånt som nå er rundt 40 år gammelt <3

    Som vanlig er ikke påskeliljene helt i rute:

    Denne er en miniatyr, og jeg håper den får de andre kronbladene sine også, for nå ser den bare stusselig ut. Det kommer opp noen få like bortenfor denne, de skal være i normal størrelse.

    Og så har det jeg bare kaller for murkryper så vidt begynt å blomstre:

    Aner ikke hva den egentlig heter, og den blomstrer bare nå på våren, men det er virkelig godt å endelig se noen farger i innkjørselen.

  • Vedlikehold

    En av ulempene med å legge ut cacher er at man må ha vedlikehold på de. Nå er ikke jeg en av de flinkeste på vedlikehold, jeg drar aldri ut og sjekker cachene mine før jeg får NM-logg på de. Til gjengjeld prøver jeg å være rimelig kjapt ute når jeg først får en NM-logg, men denne gangen har jeg sviktet litt.

    For ca 3 uker siden fikk jeg en slik logg på en cache på Aspedammen-trailen min. Selvsagt en av cachene aller lengst vekk fra parkeringsplassen, er ikke det typisk da? Jeg har kviet meg litt for å dra ut, både fordi denne forkjølelsen ikke har villet slippe taket, men også fordi vi er i sinna tiur-sesong. Men i dag fikk jeg med meg Eileif og Nairo, og da føler jeg meg straks litt tryggere.

    Det var mye bløtt i området i dag, men det vet jeg jo om, det er jo partier på denne runden som er bløte hele året. Men vi kom oss frem til cachen og fikk lagt på plass en ny.

    Det mest frustrerende med akkurat dette vedlikeholdet er at det ikke var det minste galt med boksen. Ikke noen sprekker, ikke noen dårlige “flapper” på lokket til lock&lock-boksen. Allikevel var den full i vann, uten å ha ligget i vann. Men, det betyr bare at jeg kan tørke den og bruke den på nytt.

    Ikke veldig lett å ta en selfie med pelsdotten i dag:

    Har forresten plukket 6 flått av han siden vi kom hjem 🙁 Jeg trodde kulda vi fikk hadde tatt knekken på flåtten, men neida, de tåler jo omtrent alt fra sibirvintre til flammekastere, de ekle krypene. Nå biter de seg ikke fast på han, og skulle de gjøre det, dør de, men det er ikke noe moro å ha de kravlende rundt heller.

    Jeg har helt glemt å vise dere påskeliljen som kom i blomst noe seint, men har stått ihvertfall i en uke:

    Og markkryperen langs innkjørselen har også begynt å blomstre:

    Blomstermessig har jeg en typisk vår-hage, det er ikke stort annet enn lupiner og annet viltvoksende som blomstrer utover sommeren. Så jeg får nyte de peneste så lenge jeg har de 🙂

  • Nå er den her!

    Nå nekter jeg å tro at det kommer mer vinter, så nå erklærer jeg våren for åpnet! Det har vært noen nydelige dager i det siste, med opp mot og til og med såvidt over 10 grader på dagen, og selv om det er kaldt i lufta, er det helt nydelig å kjenne at sola varmer og å se at snø og is forsvinner!

    Som nevnt tidligere, tror jeg at jeg fikk et snev av værsyke i mars, og det merker jeg godt nå som våren er her. Humøret har steget betraktelig! Selv om forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men det er lettere å hanskes med den i dette været kontra i det skikkelige vinterværet vi hadde i mars.

    I skråningen hos naboen lyser det allerede gult og lilla av krokus, og hvitt av en liten bukett snøklokker. Her hos meg har krokusen kommet opp i det ene bedet ved døra, men de hadde lagt seg til å sove når jeg gikk ut for å ta bilder tidligere i kveld:

    Og i bedet mitt langs veien prøver en enslig påskelilje å blomstre. Om en ukes tid, kanskje?

    Jeg hadde mye mer påskeliljer i det bedet, og også mye krokus, men det ser ikke ut som de lever lenger. I tillegg må det gjøres en jobb der, da det tidligere i år ble kappet ned en del greiner fra trær på vår tomt. Greinene hang ut over veien og også i nærheten av strømledning, så jeg har full forståelse for at det måtte ned, men alt av greiner ligger igjen diverse steder på vår tomt, blant annet i dette bedet, og det ser fryktelig stygt ut. Okay, vi har ikke noen pen hage, det er jeg den første til å innrømme, men den ser ihvertfall bedre ut uten masse greiner fra både gran og bjørk.

    Men, akkurat nå skal jeg bare nyte at våren har kommet, og kanskje det kan bli en skogstur til helgen, hvis det regnet som foreløpig er meldt holder seg unna 🙂

  • Sol, blomster og jubileum

    Jeg prøver å gå en liten tur med Nairo hver kveld, og om onsdag var det en vakker himmel og en like vakker kveldssol som holdt oss med selskap:

    1 100415 080415 SolnedgangSå og si hvert år klager jeg over at påskeliljene ikke springer ut til påske. I år hadde jeg et lite håp da jeg så knupper tidlig i påskeuka, men nei, de bommet i år også. 3 dager på etterskudd blomstret de to første, og fremdeles er det mange knupper som venter på nok varme til å springe ut:

    2 100415 090415 PåskeliljerHalden by fyller 350 år i år, og jubileumshelgen er nå denne helgen. Feiringen startet i går kveld med reavduking av et monument, i dag skulle det være barnetog gjennom byen, besøk av Dronning Sonja, og reavduking av det som på folkemunne bare heter “støtta på torvet”. Det var stor stas for meg å få være med og gå i tog, for en stemning det er med 4000 barn samlet på ett sted!

    3 100415 Halden by 350 år - jubileumstogSelv om det var gråvær (heldigvis opphold), så hadde mange tatt turen til sentrum for å se på toget, og barna var flinke og sang underveis i tillegg til at det gikk et korps rett bak ryggen min. Magisk!

    I morgen avholdes det geocachingevent i forbindelse med byjubileet, og dit skal jeg. Jeg hører det snakkes om publisering av en rekke cacher i morgen også, så da blir det nok noen funn i tillegg, event-style (FTF deles på eventdeltakerne som logger cachene).

    God helg!

  • I rett tid, for en gangs skyld

    Nei, overskriften gjelder ikke meg. Eller jo, den kunne kanskje passet på meg, siden jeg alltid er på plass for tidlig, som regel altfor tidlig. Jeg har ei venninne som en gang sa at hvis hun og jeg hadde avtalt noe til et bestemt klokkeslett, så sørget hun alltid å være klar en halvtime tidligere, da hun visste at jeg kom til å være på plass 15-20 minutter før avtalt tid. Og sånn er jeg bare. Men nei, denne gangen handler ikke overskriften om meg.

    Så lenge jeg kan huske, har jeg “klaget” på at påskeliljene ikke springer ut i blomst før påskeuken har blitt pinsehelg og vel så det. Men med den våren vi har hatt så langt pluss at påsken er såpass sen i år, så har påskeliljene faktisk klart å legge blomstringen sin til nøyaktig riktig tidspunkt, nemlig nå!

    1 150414 PåskeliljerOm denne påskeliljen er av en annen art, eller om blomsten har vært i bokseringen og fått seg en smell, nei det vet jeg ikke. Men fin er den!

    2 150414 PåskeliljerEn av mine favoritter i hagen er Marianøkleblom. Jeg flyttet den til sin nåværende plass for noen år siden, og jeg var livredd for at den ikke ville trives, men den både trives og sprer seg litt, og da blir jeg veldig glad 🙂

    3 150414 MarianøkleblomEn liten kvast perleblomster har jeg også:

    4 150414 PerleblomstJeg har for det meste bare vårblomstrende blomster hos meg, noe som selvsagt blir litt kjedelig utover sommeren. Til gjengjeld er det utrolig koselig med alle fargene nå på våren, etter en grå og brun vinter. Her står noen Smågullkorg og lyser som små soler:

    5 150414 SmågullkorgMarkkryperen langs innkjørselen og gårdsplassen lyser i blålilla:

    6 150414 MarkkryperOg lungeurten er også vakker å se på med sine blå-rosa-lilla farger:

    7 150414 LungeurtDet er en herlig tid fremover nå, og det neste jeg gleder meg til er å se heggen i blomst. Det er årets store høydepunkt i min hageverden, sammen med blomstring på rosene (så sant de har overlevd, jeg ser bare skudd på én plante). Og så får jeg kanskje noen georginer ned i et bed i år, og det gleder jeg meg også veldig til! 🙂

  • Som julaften på kjerringa

    Det er ingen tvil om at vinteren 2013-14 har vært rar. Nesten ikke noe snø og nesten ikke noen minusgrader har gjort at jeg sliter med å i det hele tatt kalle det vinter. Men at våren skulle komme så brått på meg, nei det hadde jeg ikke trodd!

    Her om dagen oppdaget jeg at påskeliljene er på vei opp:

    1 080314 PåskeliljerNormalt pleier jeg jo å sutre over at påskeliljene aldri har sprunget ut når påska er her, men nå kan det nesten se ut som om de er avblomstret før påske.

    I det samme bedet som påskeliljene står, har allerede marianøkleblom’en våknet til liv:

    2 080314 MarianøkleblomLitt lengre borte i dette bedet står en stusselig kvast med syrin, og under den er det noen krokus som har kjempet seg opp. Liker spesielt denne varianten:

    3 080314 KrokusI bedene ved inngangsdøra er det også liv. Et par mørk lilla krokus har banet seg vei gjennom granbaret:

    4 080314 Krokus

    Som vanlig har naboens krokus allerede satt igang blomstringen skikkelig, men så har til gjengjeld de mye mer sol enn hva mine har når vi først har sol.

    Klematisen ser fremdeles sliten ut, og når man tar med i betraktning at det ligger halvvissen granbar der pluss tørt løv, skulle man nesten tro alt var dødt. Men klematisen har allerede kommet med de første av årets skudd:

    5 080314 KlematisOg som toppen av kransekaka har også rosene i disse bedene såvidt også kommet med skudd. Dårlig bilde, men dere ser jo hva jeg mener 🙂

    6 080314 Klaserose

    Det spennende nå er jo å se om vi får noen fler kuldeperioder, og dermed om all spiringen har vært bortkastet for disse søte små, eller om de klarer seg smertefritt og snart gleder oss med fine farger 🙂

  • Ikke alt er dødt

    Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:

    1 100513 PåskeliljerMin vakre marianøkleblom har kommet med blomster:

    2 100513 MarianøkleblomEr vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂

    Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:

    3 100513 Markkryper i blomstSelvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉

    Og hvitveisen er endelig på plass:

    4 100513 HvitveisDet er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.

    Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:

    5 100513 Nairo koser seg på gårdsplassenSiden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂

  • Nå er de her!

    Det er nå 19 dager siden jeg skrev innlegget “Hodet over jorda“. 19 dager har det tatt, men nå er de her!

    1 230413 KrokusAkkurat de samme som jeg tok bilde av i innlegget jeg linket til, bare fra en annen vinkel. Og som dere sikkert ser, er blomstene veldig ute av fokus. Det blåser altså så forferdelig her i dag at det er nesten umulig å oppholde seg utendørs, og disse små krokusene klarer selvsagt ikke å stå stille i sånn vind. Og sånn bare for å ha nevnt det: i fjor blomstret krokusen 20. mars. Ingen tvil om at vi har en sen vår i år!

    Disse krokusene står rett ved inngangsdøra. Jeg hadde mange fler i et parti langs innkjørselen/gårdsplassen, men det ser ikke ut til at de har overlevd denne vinteren. Men i bedet mot veien er det påskeliljer på vei opp:

    2 230413 PåskeliljerPåskeliljene kommer jo aldri til påske uansett hvor tidlig eller sen våren er og uansett hvor tidlig eller sen påsken er, men jeg synes det er moro at de har overlevd, og at de snart skal glede oss med sine gule hoder 🙂

  • Sol på sol

    Det blomstrer i hagen. Det lille som er igjen av hvitveis lyser mot oss som ørsmå snøflekker. Schillaen ligner det blåeste hav. De lilla blomstene på markkryperen og noen rosa ukjente blomster kunne like godt vært et antrekk fra 80-tallet. Men det som fanget mitt blikk i dag, var sola som lyste på sola.

    Ikke helt i tide til årstiden den har fått navnet sitt fra, men å så vakker der den koser seg i kveldssola. Og det er ikke lenge igjen til den får selskap av fler små blomstersoler i bedet.

    {minsignatur}

     

  • Hageforsømmelse på høyt nivå

    Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.

    Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.

    Men la meg få ta dere med på en rundtur:

    Forglemmegei:

    Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉

    Rosa blomst:

    Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!

    Eng, åker og skog:

    Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.

    De første jordbærene:

    Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.

    Skråningen:

    Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.

    En rose blant ugress:

    På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!

    Steintrappa som både er og ikke er der:

    Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…

    Mørkerosa blomst:

    Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!

    Lupinbedet:

    Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!

    Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.

    God 2. pinsedag!

    {minsignatur}