-
Nytt lys
For 10 dager siden skrev jeg dette innlegget, om nytt tastatur og ny mus, og da nevnte jeg at musa ikke helt fungerte for meg. Eileif fikk i oppdrag å kjøpe noe annet, og dermed har jeg fått nytt lys på kontoret:
Ikke like mye lys som den forrige, og i tillegg har jeg satt den til samme farge som jeg har på tastaturet. Men det er samme merke som tastaturet, og fremdeles en gamingmus, så det er fortsatt veldig uvant. Denne har knapper på høyre side også, de har jeg måttet deaktivere. Og den er også litt for stor for meg, men adskillig bedre å kontrollere, så jeg tror jeg er fornøyd nå 😊
Del dette på:
-
Ekstralys på kontoret
Til jul fikk jeg nytt tastatur til pc’en min, et skikkelig fancy tastatur med lys:
Jeg ble litt koko av å ha skiftende lys, så jeg stilte det inn på denne rosalilla fargen, og det passer meg helt perfekt.
Musa har blitt litt sliten i det siste, så det var på tide med en ny. Jeg hadde litt tid i går før jeg skulle ha fullkroppbehandling på Spa og velvære (ikke noe innlegg om det, da jeg konsentrerte meg om å nyte i stedenfor å ta bilder, men det var helt fantastisk!), så jeg stakk innom Elkjøp. Nå hadde de veldig mange å velge mellom, men få som var utstilt, derfor fikk jeg ikke testet så mange. Og til slutt bestemte jeg meg bare for å gå etter utseende, og dermed ble det denne:
Rosa gamingmus med lys! 😂 Jeg tror ikke det er mulig å sette denne til kun én farge, så den pulserer i alle regnbuens farger og enda litt til, og det plager meg ikke i det hele tatt. Men etter ett døgns bruk kan jeg med sikkerhet si at den er litt for stor for meg, og det kan bli litt slitsomt og anstrengende. I tillegg er den nesten litt for lett, noe jeg ikke trodde skulle gjøre noe, men det gjør det faktisk. Så det blir nok en ny mus igjen en eller annen gang, og så lenge denne bare kostet kr. 167,-, har jeg ikke så dårlig samvittighet for “bomkjøpet”. Denne kan fint være en reserve, og så kan jeg finne en annen som har like fin farge 😍
Del dette på:
-
Elektrisitet og sånt
Natt til torsdag for to uker siden våknet jeg ved 3-tiden av et voldsomt smell og at senga ristet. Nairo lå også i senga og ristet, men det var ikke ristingen hans som gjorde at hele sengen ristet, det var et grusomt tordenvær bokstavelig talt rett over huset. Jeg er ikke kjempeglad i tordenvær, men dette gjorde meg direkte redd siden det var så nært.
Da jeg sto opp på morgenen var det null og niks liv i både pc’en min og i modemet. Jeg forsøkte andre stikkontakter uten hell, og dagen etter kjøpte Eileif et nytt modem, uten at det hjalp heller. Vi kom ikke på nett, og måtte belage oss på en helg uten tilgang til omverdnen annet enn gjennom tv’en og noen få minutters bruk av mobilnett. Noen dager i forveien hadde jeg vunnet et lite Samsung nettbrett (7″ skjerm) gjennom en spørreundersøkelse på jobb, og heldigvis hadde jeg rukket å laste ned Words in a pic, så det ble flittig spilt gjennom hele helgen.
Mandagen kom og gikk uten nett, og vi fikk beskjed om rettetid innen påfølgende torsdag av leverandøren vår. Heldigvis kom montøren allerede tirsdagen, og da viste det seg at telefoninntaket hadde blitt kraftig grillet av lynet, og så snart det ble byttet var vi på nett igjen! Eileifs pc levde jo fremdeles, så vi byttet på å bruke den så lenge min pc var til reparasjon.
Men reparasjon ble det ikke. Vi hadde selvsagt håpet at det var strømforsyningen som hadde tatt kvelden, men det var hovedkortet. Så da var det bare å få de til å kopiere ut alle dokumenter fra harddisken og så kjøpe ny pc. Akkurat som den ødelagte var så gammel, bare 4 1/2 mnd. Men nå er den nye oppe og går takket være min veldig tålmodige og ytterst snille mann, og jeg prøver for andre gang på under et halvt år å forstå Windows 8.1 og å få utseende og funksjoner til å være som jeg vil ha det. På den positive siden fulgte det med et mye bedre tastatur til denne pc’en enn det jeg hadde fra før. Aldri så galt osv 🙂
God helg!
Del dette på:
-
Ufrivillig forandring
Hvis du ber noen av de som kjenner meg godt om å beskrive meg, vil jeg tro ett av svarene vil være at jeg ikke liker forandringer. I alle fall er det noe jeg absolutt vil si om meg selv. Selv forandringer jeg forstår er til det bedre kan være vanskelige å svelge til å begynne med, men aller verst er det når jeg er nødt til å gå gjennom en ufrivillig forandring.
For en tid tilbake annonserte Windows at de skulle slutte å komme med oppdateringer til operativsystemet XP. Selvsagt kjører jeg XP, det har jo fungert fint i alle år, så hvorfor i alle dager skulle jeg bytte til noe annet? Men nå har jeg jo ikke noe valg. Og siden pc’en min ikke vil orke å kjøre noe nyere operativsystem, var det bare å bite i det sure eplet og kjøpe ny pc. Den står nå pent innpakket i esken sin og venter på at Eileif kommer hjem, for ikke tale om at jeg tar den jobben selv. Når jeg har brukt 9 1/2 år på å få pc’en jeg har nå sånn som jeg vil ha den, så har jeg ingen planer om å begynne helt på scratch igjen.
Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, slo jeg på pc’en som vanlig. Fikk ikke satt meg ned ved den før en halvtimes tid senere, og etter 10 minutter begynte skjermen å oppføre seg rart. Masse horisontale røde stiplede linjer, og etterhvert begynte hele skjermbildet å skurre og bevege seg mot venstre, akkurat slik jeg husker tv-bildet gjorde da man forsøkte å stille inn takantenner i gamle dager. Etter litt konferering med min bedre og dyktigere halvdel, fant vi ut at det var tre mulige årsaker. Det første var dårlig kontakt i ledningene. Etter å ha krabbet rundt under bordet og sjekket alle ledninger, kunne jeg konkludere med at det ikke var noe galt der. Det andre var at skjermen var gåen, og det tredje var at skjermkortet var skrot. Eneste måten å sjekke det på var å prøve Eileifs skjerm på min pc, noe jeg gjorde. Og den fungerte som en drøm. Så da var det bare å bestille ny skjerm også.
Nok en forandring, og ikke en forandring jeg ønsket. Jeg er nemlig ikke noe glad i widescreenskjermer, og har tviholdt på min gamle “firkantede” skjerm. Men nå sitter jeg her med en gigantisk 24″ widescreen, og føler meg en smule overveldet. For ja, skjermen har jeg koblet opp helt alene, jeg er da ikke helt på bærtur når det gjelder kabler og slikt 🙂
It takes some getting used to, sier de på “nynorsk”. Og det gjelder absolutt for meg som ikke helt ser verdien i alle forandringer. Det skal sies at jeg har blitt flinkere med årene til å omstille meg, det har sikkert noe med endringen jeg ser i speilet hver dag, nemlig økningen av antall grå hår. Men enn så lenge sitter jeg og skyver skjermen stadig lengre bakover på bordet, jeg har enda 10 cm å gå på før den treffer veggen 😉
Del dette på:
-
Noe i boks, men boks er ikke i boks
Dagen startet med at Nairo for første gang vekket meg. Helt siden dag 1 har jeg måttet vekke han når jeg står opp, men i dag våknet jeg av at han pep når klokka var 0545. Greit at jeg gjerne står opp tidlig selv om jeg ikke må, men jeg vil helst ikke at de to første sifrene på digitalklokka ikke skal være 05… Men, må en hund ut, så må en hund ut, så det var bare å stå opp.
Ved halv ti-tiden satt jeg meg i bilen og dro til Nordby for å hente kortene og konvoluttene til bryllupstakkekortene. Vel fremme der blir det jeg har bestilt hentet, men det var selvsagt i feil farge. Typisk! Men til min store overraskelse hadde de de riktige tingene i de riktige fargene på lager, så da fikk jeg det med meg allikevel. Fikk også bestilt bånd jeg trenger, regner med at det kommer mot helgen.
Dro så til by’n og fikk kjøpt den siste bursdagspresangen til Eileif, pluss at jeg fikk brukt noen gavekort jeg hadde på KappAhl, kom hjem med undertøy og olabukser.
Så stoppet jeg for å sjekke om strømforsyningen til pc’n var kaputt, noe de kunne bekrefte at den var. Så jeg kjøpte med meg en ny og startet monteringen av den med det samme jeg kom hjem. Men den kontakten på strømforsyningen som skulle settes fast i hovedkortet passet selvfølgelig ikke! Altså…her er jeg i en databutikk og ber om å få tilsvarende som den som ligger på benken foran meg, og så klarer de ikke det engang… Så nok en gang sitter jeg og skriver på laptop’en og er ikke helt fornøyd. Ja, jeg er fornøyd med de tingene jeg har fått i boks, men det var jo boksen som var det viktigste å få i boks. Men, da tar E med seg den nye til by’n i morgen og får forhåpentligvis tak i en som passer. Og så satser jeg på at min pc er oppe og går i morgen kveld, sånn at jeg får tilbake dokumentene mine og alle bokmerker og rss-feed. For Murphy har kastet sine lover på meg så mye i det siste at han får ikke lov til å ha noen innvirkning på mer på min pc nå 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Er det ikke det ene…
…så er det det andre. Når vi dro hjemmefra tidligere i dag for å feire 8-årsdagen til ei av verdens beste snupper, slo jeg av pc’n min. Både for at den skulle få hvile litt i varmen og fordi det var utrygt for torden. Når vi kom hjem og jeg skulle skru på pc’n, var det null liv. Ikke antydning til reaksjon når på-knappen ble trykket på, selv etter at alle av- og på-brytere var sjekket. Antageligvis og forhåpentligvis er det strømforsyningen er det som har tatt kvelden, og siden jeg uansett må til by’n i morgen, så skal jeg få den sjekket og eventuelt kjøpe ny. Men etter at min kjære fikk skrudd den ut av pc’n, kjenner jeg at det skal bli rimelig flaut å be de ta en titt på den, for til tross for gjentatte støvsugeraksjoner i pc’n, så er den grusomt støvete. Kan jo late som om den ikke er min da 😉
Jeg kunne ha brukt pc’n til E, men han og D laster ned noen filmer, og D vil da selvsagt sjekke hvor lang tid det er igjen stup i kvarten, så da har jeg benket meg i sofaen, foran tv’n, med laptop’en. Og jeg føler det som om jeg nesten aldri har brukt en pc før, for dette er bare uvant. Men jeg klarer jo å skrive (selv om de lange neglene setter seg fast mellom tastene), og med litt ekstra tålmodighet klarer jeg å navigere musepekeren sånn nogenlunde dit jegvil ha den.
Men bilder fra den koselige bursdagsfeiringen i dag blir det ingenting av, siden jeg ikke får overført bilder til min pc. Jeg får ikke sjekket mail på en lettvint måte, og jeg får heller ikke lest blogger uten å gå gjennom alle som ligger på link-siden min. Så jeg tror vi kan konkludere med at jeg er rimelig avhengig av min egen pc. Men forhåpentligvis er jeg tilbake til normalen igjen i morgen ettermiddag, kryss fingrene folkens! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Knurring og smiling
Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.
Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.
Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.
Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.
Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!
Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.
Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nettforum
Det er ikke noe hemmelighet at jeg slapper av foran pc’n. Selvsagt har det blitt en del omprioriteringer nå som vi har hund i huset igjen, men jeg får alltid inn litt tid foran tastaturet uansett, det er min måte å koble ut på.
Så hva gjør jeg når jeg sitter her? Jo, jeg blogger, holder meg oppdatert på FB og Twitter, spiller små online spill både på og utenfor FB og jeg leser forum. Forum er genialt på den måten at du bestemmer selv hvor mye eller lite du vil bidra. Du bestemmer selv hvilke du vil lese utifra interesser. Og du bestemmer selv om du vil være deg selv eller anonym.
Jeg har funnet noen forum (det heter vel strengt tatt fora i flertall, eller?) som jeg ikke helt klarer meg uten. Noen av de er jeg innom daglig og leser i, andre stikker jeg kun innom når jeg lurer på noe. Noen er jeg aktiv i selv, andre er jeg bare gjest i. Men de tilfredsstiller forskjellige krav og ønsker, og de er stort sett like verdifulle for meg.
Dette forumet fant jeg en liten stund før vi hentet Nairo, og jeg tror jeg har lest hver eneste tråd i den. I ettertid har jeg også startet noen tråder selv, og det er kunnskapsrike mennesker der inne som er flinke til å hjelpe til. Det som er veldig trist med dette forumet er at det er veldig lite aktivitet der inne. Om det er fordi Lapphundeiere har veldig få problemer med hundene sine eller veldig sjeldent ønsker å skryte av de, det vet jeg ikke, men jeg ønsker meg mer liv der.
Jeg var på jakt etter et seriøst forum hvor ikke halvparten av medlemmene lurer på hvor søt alle andre synes at hunden deres er, eller hvor den andre halvparten ikke hyler “gå inn på bloggen min og legg igjen en kommentar”. Jeg synes jeg fant det i Hundesonen etter å ha lest utallige tråder der inne, men etter at jeg registrerte meg, har jeg egentlig bare blitt skuffet. Men jeg er ikke den som gir så lett opp, så jeg fortsetter å titte etter interessante temaer der.
Dette forumet skal jeg skryte høyt opp i skyene med en eneste gang! Her flommer det over med kunnskapsrike og hjelpsomme mennesker fra ende til annen, og selv om jeg ikke er innom der annet enn når jeg har et hageproblem og leter etter svar, så leter jeg aldri andre steder før jeg har sjekket her. De har hjulpet meg med å navngi planter og busker, de har hjulpet meg med bær- og frukttrær, og de har hjulpet meg med roser.
Bokelskere er vel egentlig ikke et forum, men siden man kan diskutere bøker der inne, så tar jeg den med. For en lesehest og systematiker som meg er dette et vidunderlig nettsted, og selv om jeg ikke får noe utbytte av å følge folk der inne, så er det moro å systematisere bøker, logge lesedatoer, “anmelde” bøker og legge ut minneverdige sitater. Har du mer enn én bok i bokhylla di, så meld deg inn!
Her har jeg ikke registert meg, men forumet her har gitt meg timesvis med underholdning, tips og råd. Det er spesielt kjæledyravdelingen og bryllupsavdelingen jeg er innom. Førstnevnte tar jeg ikke så seriøst, her går det med på å bli underholdt. Sistnevnte har gitt meg uendelige mengder med tips og råd, what to do and what to don’t, skremsespropaganda og tårevåte øyeblikk. Selvsagt er mye av det som blir skrevet der bare bløff og fanteri, men mye er også veldig moro og interessant.
Logoene er klikkbare og tar deg til det enkelte forum.
Har dere noen forum dere sverger til i en nødssituasjon eller for ren underholdning?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ja de penga, ja de penga…
…er til bekymring, for fattig og for rik.
Nå skal ikke jeg påberope meg å være fattig, det er mange der ute som har det verre enn oss. Men jeg kan på ingen måte si at vi er rike, og det merkes godt på en dag som denne.
Bilen har jo kommet med en haug med rare lyder over lengre tid. Jeg har håpet at det skulle forsvinne av seg selv, eller at det som laget ulyder skulle ramle av, men så heldig var jeg ikke gitt. Måtte kapitulere for en uke siden og bestille time på verkstedet. Leverte bilen om mandag, og fikk hentet nøkkelen i dag. Samtidig skulle de jaggu ha noen kroner av meg også, ikke så rent få faktisk. Den nette sum av 11.996,- faktisk. Å, som jeg skulle ønske at ryggen ikke hadde tatt kvelden og at jeg en gang i det forrige århundret hadde kunnet fullføre mekanikerutdannelsen min!
E og Nairo blir med meg når jeg skal til jobb i morgen, sånn at de får plukket opp Peugeot’en. Jeg fortsetter med mammas Toyota. Neste uke er det dens tur til et besøk på verkstedet, får bare være takknemlig for at vi slipper å betale det. Nok en bekreftelse på at vi ikke har råd til to biler her i huset, spesielt når vi knapt har råd til én.
Og er dere ikke enige med meg i at når man først har brukt nesten tolv tusen kroner på én dag (for ikke å glemme at det har gått ut regninger for 1.500,- i dag også), så er det lov å trøste seg med å sløse bort kr. 166,- på biffsnadder fra det nærmeste gatekjøkkenet? Det er liksom bare en dråpe i havet, og det er også første gang på denne siden av nyttår at vi koster på oss “ute-mat”. Jeg har ihvertfall ikke dårlig samvittighet!
Neste stopp: å vinne neste ukes Extra-trekning! Og å sørge for at pc’n ikke tar kvelden i det pågående tordenværet…
{minsignatur}
Del dette på:
-
For en helg!
Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.
Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.
I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.
Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.
Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.
Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂
Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.
Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!
Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.
Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.
Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!
På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!
Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
