-
Ankerfjella
Øst for Halden sentrum, på grensen mellom kommunene Halden og Aremark, ligger Ankerfjella. Nøyaktig hvor stort området er, eller nøyaktig hvor det strekker seg, nei det vet jeg ikke, men jeg vet at det her går en merket løype til Fridtjof Nansens hotell. Hvis du da forventer deg et hotell i stil med Thon, Choice eller andre hotell i likhet med dette, tar du feil. Fridtjof Nansens hotell er en overnattingsplass under en berghammer, hvor godseier Peder Anker (det finnes mange Peder i Anker-slekten) tok med seg Fridtjof Nansen og Kong Haakon på jakt tidlig på 1900-tallet.
Det var meldt kaldt (-12) men pent (strålende sol) i dag, så vi pakket oss inn med planer om å nå inn til hotellet. Jeg regner ikke med at det overrasker særlig mange av dere, men selvsagt ligger det cacher på denne turen 😉 I tillegg til noen enkeltcacher, ligger det også en trail her på 50 cacher, hvorav ca halvparten er på vei inn til hotellet. Litt etter klokka 9 la vi i vei fra bilen, og det tok ikke mange meter før sola begynte å hilse på oss:
Blåmerkingen på denne stien er heller dårlig, så vi var veldig glad for å ha cachene å følge. I tillegg var cachene superenkle å finne, noe vi setter stor pris på når vi går langtur.
Denne stien går over myrområder, men siden det har vært kaldt en stund nå, var alt frosset og dermed mye enklere å gå på. Den negative siden ved det, er at det var is på stiene også, så vi gikk med stor forsiktighet. Eileif klarte å tråkke gjennom isen én gang, og under der var det bare gjørme, men heldigvis slapp han å få dette inn under varmedressen, så han holdt seg tørr og fin.
Vi fant ganske fort ut at vi droppet å gå hele turen inn til hotellet. Det var småtungt å gå på grunn av isen på stien pluss at vi bar tungt begge to, så vi siktet oss inn på en cache ved Sandsjø, et lite tjern hvor det sto at det var fint å raste. Og det var det! Sandsjø ligger ca halvveis til hotellet, dvs at vi gikk ca 6 km i dag. Totalt er det altså 6 km inn til hotellet fra Fjell bru, så skulle vi ha gått helt inn og tilbake, ville turen blitt på 12 km.
Vel fremme ved Sandsjø ble Nairo tjoret fast i et tre. Med rim i skjegget og litt kald på labbene satt han nå der, og var veldig interessert etterhvert som bålet ble tent og pølsene ble varme.
Jeg storkoste meg i sola og med kakao i koppen:
Og med denne utsikten er det ikke noe rart at jeg koste meg!
Det smakte supergodt med pølser 🙂
Etter en god og lang pause, tok vi beina fatt og la i vei samme vei som vi var kommet. Litt mettere i magene og litt lettere sekker gjorde returen like fin, og små perler fant vi over alt:
Jeg klarte å ramle på vei tilbake til bilen. Venstre kne, venstre skulder og kameraet tok imot for fallet. Kameraet funker heldigvis fremdeles, et blåmerke er i ferd med å dukke opp på kneet, og skuldra blir stivere og stivere hver gang jeg beveger på den. I tillegg er ryggen rimelig gåen etter å ha gått med sekk, men det er sånt man tar med på kjøpet når man er på tur. Det var uansett en helt vidunderlig tur, og jeg gleder meg som et barn til å gå mer på disse stiene, og ikke minst å komme helt inn til hotellet. De 11 cachene vi fant i dag var rett og slett bare bonus 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Vår jul
I alle år har jeg gjennom hele desember sunget “I’m dreaming of a white Christmas”. Noen år har jeg selvsagt fått ønsket mitt oppfylt, men i det store og hele feires julaften med barmark og noen plussgrader. Da vi våknet i går morges, våknet vi til dette:
Det var ikke mye som hadde kommet, men nok til at vi absolutt fikk følelsen av hvit jul, og nok til at Eileif startet dagen med å måke snø. Nairo var selvsagt med ut, og det ble jul på han også, da den lille terrier-tispa fra nabogården tok turen bort på besøk, og de fikk lekt litt 🙂
Jeg har alltid vært kresen når det gjelder juletrær. Å plukke ut et tre har vært en lang affære, og ikke akkurat det morsomste jeg gjør noen dager før julaften. I år brukte jeg sånn ca 27 sekunder på å finne årets juletre, og jeg var strålende fornøyd helt til vi satt det inn i gangen på formiddagen lille julaften. Det drysset altså så forferdelig at jeg aldri har sett på maken, og da vi fikk det ned i foten sin og inn i stua på riktig plass, ble jeg bare mer deprimert. Treet er veldig fyldig, og det er tett mellom greinene, men det ser ut som en klump, da alle greinene peker oppover. Men det ble pyntet, og her er årets juleklump:
Tidligere i år fikk jeg for meg at jeg en eller annen gang ville på julegudstjeneste på julaften. Jeg har ikke noe stort behov for å hverken høre juleevangeliet eller noe annet om Gud og Jesus og de, men jeg hadde lyst til å se hvordan stemningen var. I tillegg ville jeg at presten for gudstjenesten skulle være han som viet Eileif og meg, så mamma og jeg møttes ved Idd kirke for å overvære gudstjenesten der kl. 1400, som inkluderte sang av et barnekor. Nettopp det at det var så mange barn til stede, gjorde at stemningen ikke ble så høytidelig som jeg hadde forestilt meg. Men det kan godt være at det hadde blitt for høytidelig uten ungene. Nå har jeg ihvertfall prøvd, og jeg er rimelig sikker på at det ikke blir noen tradisjon.
Normalt spiser vi middag ved 17-tiden på julaften, men på grunn av gudstjenesten, var ikke middagen ferdig før ved 19-tiden. Da var vi supersultne, alle tre, og det var nydelig å sette seg ved et pyntet bord og kose oss med kalkun, mammas fantastiske hjemmelagede saus, og alt annet tilbehør. Desserten venter vi alltid med til senere på kvelden.
Pakkene vil jeg ikke legge under treet før like før utdelingen, da jeg ikke helt stoler på Nairo. Nå skal det sies at hans interesse for selve juletreet har vært minimal så langt i år, og det er kjempedeilig! Vi burde nå være vant til at det er veldig mye pakker, selv om vi er bare tre voksne og en hund, men vi blir like overrasket hvert år:
Nairo ble selvsagt mer nysgjerrig når han luktet at det var noe til han under treet:
Og etter noen små kremt fra oss, snudde han seg og det var nesten så han sa: “Hm? Jeg? Jeg gjør vel ikke noe galt?”:
Han fikk selvfølgelig pakke opp et par gaver selv, og han holdt seg selv sysselsatt resten av kvelden med dette:
Vi pakker opp en og en pakke, så det tar tid her hos oss. Og da vi var ferdige med pakkene ved 2330-tiden, var vi fremdeles så mette at vi ikke orket dessert. Tror det må være første gang noen sinne at det ikke blir spist dessert på julaften! Men vi hadde en kjempetrivelig kveld, og jeg fikk altså så utrolig mye fint at jeg er helt satt ut. Massevis av det jeg ønsket meg, og massevis av gjennomtenkte og omtenksomme gaver. Tusen tusen takk, alle sammen!
Våknet altfor tidlig i morges, og fikk et stort smil i ansiktet da jeg dro for gardinene på soverommet:
Mer snø! Og legg spesielt merke til snøspiralen som har formet seg på kobbelet fra løpestrengen til Nairo, moro! 🙂
Håper dere har hatt en herlig julaften, og fortsatt god jul til dere alle!
Del dette på:
-
Winter wonderland
Vi våknet opp til snø i morges, og det har snødd hele dagen, frem til nå sent på ettermiddagen. Resultatet er skarve 10 cm snø på bakken, kunne godt ha kommet litt mer når det først var igang. Og ifølge yr.no skal det bli mildvær og antagelig regn et par dager til uka, så dette kan bli moro… Men det er uansett pent ute nå!
Vi måtte til by’n i formiddag. Kjøpte løpestreng til Nairo i går (blir snart koko av sutringa hans, der han sitter ved døra og vil ut), så vi måtte ha noen festeanordninger på Billington (Haldens Jernia-butikk). Og så måtte vi innom miljøstasjonen og en tur på posten for å få sendt en del julegaver. Én til som må sendes, håper det ikke blir for sent på mandag.
Uansett… Jeg var jo bombesikker på at veien her var brøytet da vi skulle dra tidligere i dag, men det var den jo absolutt ikke. Så det ble 3 mil på ekkelt underlag, masse spor og snø. Tok litt lengre tid enn normalt å komme seg til by’n, men vi klarte både tur og retur uten uhell. Tok snømåkinga med en gang vi kom hjem, sånn at det bare var å slappe av med håndballsemi’n da vi var ferdige. Finale i morgen!
Hvis det blir nogenlunde vær til det i morgen, skal vi få montert løpestrengen. Blir spennende å se hvordan Nairo reagerer på det! 🙂
Del dette på:
-
Ti bein på tur
Siden D har bosatt seg hos fetteren sin i helgen, fant Eileif og jeg ut at vi i dag skulle prøve oss på en tur i Tresticklan naturreservat og prøve å finne grotten til Tomt-Elias. Vi ante ikke hvor langt det var eller hvor vi skulle gå, men vi hadde en nogenlunde anelse om retning.
I går kveld fikk jeg en mail fra ei jeg har vært på hils med i mange år, og som jeg har fått litt mer kontakt med etter at jeg begynte å handle fast i Kiwi på Risum. Hun jobber nemlig der, og vi har funnet ut etterhvert at vi begge er like glade i å gå tur i skog og mark. Hun lurte på om vi var klare for en tur i dag, og da foreslo jeg at hun kunne være med oss, noe hun ville. Koselig å være flere på tur!
Vi møttes ved Råbocken i Sverige litt etter kl. 1000 i dag. Eileif og jeg hadde feilberegnet hvor lang tid vi brukte på å kjøre dit, og når vi i tillegg måtte ta en avstikker til Ed for å fylle bensin, kom vi for sent til avtalt tid. Tenk, jeg, som alltid er tidlig ute til alt, kom for sent! Heldigvis tok E det med et smil 🙂
Sist vi gikk denne veien, skulle vi til Budalsvika. E hadde gått til Tomt-Elias før, og da hun fortalte hvor langt det var, var det vel egentlig bare å skrinlegge den planen. Men jeg tror det går en annen vei inn dit, vi får titte på det ved en senere anledning.
Her ser dere turen vi gikk, og på høyre side er all info om turen (fra Endomondo):
Dagen startet med strålende sol:
Nairo gjorde det han kunne for å være en skikkelig skogsarbeider:
Vi endte opp ved Budalsvika denne gangen også. I sekkene hadde vi både noe varmt å drikke og pølser for grilling, så da fikk vi testet ut bålplassen foran hytta. Koselig!
Det er ikke ofte det blir tatt bilder av Eileif og meg på tur, men når vi har med oss ei snill jente på tur, så ble det jaggu bilde av oss også 🙂
Om det var noe galt med pølsene Eileif fikk, eller om det var noe galt med grillspydet hans, nei det vet jeg ikke. Men de to første pølsene han tok ramlet begge ned i grillen:
Nairo var selvsagt ikke lei seg for det, for da ble det jo pølser på han i tillegg til den vanlige Dentastix’en 😉
Mens vi sitter der og koser oss med pølser og kakao, så begynner det faktisk å snø. Ikke sånt lett snøfall som vi hadde om torsdag, men skikkelige fnugg, og det kom mange av de på én gang:
Nairo synes vel ikke det var veldig moro der og da, men han var veldig fornøyd når vi begynte å gå igjen, for da fikk han noen skikkelige raptuser i snø og lyng 🙂
Det stoppet heldigvis å snø før vi begynte på tilbaketuren, og sola gløttet såvidt frem igjen like før vi var ved bilene. I morgen er det jo meldt tidenes regnvær her nede, så da tror jeg at jeg skal gjøre en innsats i heimen, gitt 🙂
Del dette på:
-
Sesongens første snø
I fjor kom den første snøen for sesongen 5. desember, og da var det vel bare et par dager med ørlite snø før den forsvant og ikke kom tilbake før etter nyttår.
I dag har det vært nesten alt av vær her i sørøst. Dagen startet så tåkete at jeg nesten ikke så garasjen fra kjøkkenvinduet. Da jeg kjørte mot Gårdsbutiken, møtte jeg sola akkurat ved grensen, men så skyet det til. Når jeg så kom hjem midt på ettermiddagen, var det sol fra nesten skyfri himmel, og mot skumringen var de få skyene på himmelen farget rosa av solnedgangen.
3 minutter etterpå kom det et vindkast som fikk det til å knake i hele huset, og ute var himmelen blitt sort. Og før det mørknet helt, så vi at det kom noe ned fra skyene, og det var snø! Siden det var blitt ganske mørkt allerede, måtte jeg sette på lang lukkertid på kameraet for å i det hele tatt få dokumentert sesongens første snø, så det ser mye lysere ut enn det var:
Okay, jeg vet det er fler av mine lesere som bor nordover, og som nå setter kaffen i vrangstrupen og har lyst til å si noen stygge ord til meg, for dette er da ikke snø 😉 Men jo, det er sesongens første snøfall uansett hvor mye eller lite snø som kommer ned 😉
Ønsker dere alle så mye eller lite snø som dere vil ha 😉
Del dette på:
-
Tur til Ertehytta
Etter ønske fra Villmarkshjerte, skulle påskens søndagstur gå til Ertehytta. Nå skulle jo ikke Villmarkshjerte være med, det er bittelitt for langt fra Mo i Rana til Halden for å dra på søndagstur 😉 Men jeg ba henne finne et sted vi kunne gå, og da ble Ertehytta målet. Planen var at alle i huset skulle være med, men D sa han ikke var i form i morges, så da ble han hjemme.
Eileif, Nairo og jeg dro ihvertfall avgårde. Eileif med sekk på ryggen og GPS’en i hånda, jeg med vår lille trekkhund i den ene hånda og lommekameraet i den andre hånda. Det går brede grusveier fra parkeringsplassen og opp til hytta, men vi valgte å gå Ertevannstien.
Mye bedre å gå på smale skogsstier enn på brede grusveier, og Nairo er helt enig med meg 🙂
Alltid greit å legge inn litt trening når vi er på tur:
Det er ikke spesielt lett å få pene naturbilder når det er bygninger og/eller høyspentledninger over alt. Men det er vakkert der, helt sant 🙂
Vel fremme på Ertehytta fant vi oss et sted hvor vi kunne fyre opp grillen og få noe futt i pølsene. Det var fler som hadde tatt turen dit i dag, men de fleste satt i nærheten av hinderbanen slik at ungene sysselsatte seg selv. Vi satt oss bak Ertehytta, og satt derfor i fred for de fleste. Grillen ble en stor skuffelse. Ja, pølsene hadde et snev av varme i seg, men det var også alt. Så styr unna engangsgrillene til Coop, vi kommer ihvertfall ikke til å kjøpe fler av de.
Men til tross for lunka pølser og sur vind, så koste vi oss. Og Nairo satt stille lenge nok til at Eileif fikk tatt et nytt bilde av pelsdotten og meg:
Så fant Nairo seg en kongle igjen, hvis dere klikker på bildet under, ser dere konglen på vei ut av Nairos munn 🙂
Jeg vet ikke hva som er i bygningene i bakgrunnen der, men selve Ertehytta står utenfor venstre bildekant.
Etter pølsefiaskoen, som hadde vært verre hvis det ikke var for varm kaffe og kakao, gikk vi for å finne cachen Ertehytta – Hytter i Halden #1. Et lett funn som heldigvis lå sånn plassert at det gikk fint å logge uten å bli sett fra hytta. Men dette er ikke en cache jeg ville dratt til de dagene det er trimturer der på sommeren eller når Ertehytta har servering i vinterhalvåret, for grusveien opp til hytta går like ved cachen.
Tuslet så pent og rolig mot parkeringen igjen. Ble stående og prate litt med eieren av en liten Chihuahua. Nairo var fryktelig ivrig på å skulle hilse, så ivrig at den lille Chihuahua’en ble litt skeptisk og holdt seg på avstand. God trening for Nairo! 🙂
Og så må jeg bare få vise at vi fremdeles har snø i traktene:
Riktignok er det en milimeter snø oppe på tykk is, og bare i den løypa snøkanonene har hjulpet moder jord 😉
Turen ble på 4,8 km og vi brukte 2 timer og 35 minutter, hvorav 1 time og 10 minutter effektiv gange. Deilig!
Én fridag igjen, og den skal jeg jaggu også bruke til å gå tur så sant været er på min side. God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bæring og besøk
Som nevnt tidligere, var en av planene for påsken å få tatt en tur ut på hytta og få gjort litt mer der ute. Selv om vi har fått lagt teppe på soverommet og linoleum på toalettet, så er jo ingenting helt ferdig ennå. Men for å komme videre, måtte i dag så mye som mulig av det som sto i stua bli flyttet inn på soverommet. Denne haugen skulle flyttes:
Knappe to timer senere så det slik ut:
Både D, Eileif og jeg gjorde en formidabel innsats, og vi brukte mye mindre tid enn jeg hadde fryktet. Stolt av oss! 🙂 Hvordan det ser ut på soverommet nå? Slik:…
Men men, nå er det veldig lite til som må gjøres før vi kan legge teppet i stua.
Underveis i bæringen kom vi over et aldri så lite lager. Ingen av oss har lagt dette midt inne blandt dyner, pledd og puter, så det er ingen tvil om at vi har hatt gjester før hytta ble helt tett:
Et utvalg av morellsteiner og nøtter, og muselorten på gulvet var avslørende 🙂
Det begynte å snø mens vi holdt på. Nairo har ikke vært så mye på hytta, men han storkoser seg ute i kjettingen, og han koste seg ikke noe mindre når snøen kom. Han ser riktignok veldig misfornøyd akkurat her, men jeg skal love dere at han koste seg 🙂
I tillegg kom vi over levningene etter en skjære:
Det er faktisk ganske så interessant å studere skjelettdeler så lenge man ikke har hatt noe forhold til dyret. Og det var moro at så mye var bevart, se bare på ribbeina og ikke minst på hodet.
Nå i kveld har vi hatt besøk fra Haugesund, og jeg benyttet anledningen til å hilse på denne vakre gutten:
Har ikke sett han siden han var bitteliten valp, og må si han har blitt en staselig kar! Utrolig koselig var det med besøk, og så håper vi at det ikke går altfor lang tid til neste gang vi sees.
I morgen tar jeg som vanlig med meg Nairo og drar til Gårdsbutiken, planene for resten av påsken er faktisk ikke klare. Om jeg klarer å gjøre noe spontant? Eh, nei, ikke helt, så derfor har jeg plan a, plan b og litt plan c klart for både søndag og mandag 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lørdagsutflukt
I dag hadde jeg reservert innhegningen hos Gårdsbutiken for å la Nairo springe litt og for å trene litt innkalling. I går hadde vi et fantastisk vær med strålende sol fra skyfri himmel og noen få minus, i dag har vi hatt plussgrader og nedbør i form av slaps. Og med frost i bakken sier det seg selv at veiene blir grusomme!
Veien herfra og til Gårdsbutiken er en lite trafikkert vei, og med den nye bestemmelsen i Halden kommune, som går ut på at veiene ikke skal strøs, saltes eller måkes før det er farlig eller når det er 10 cm snø, og som også innebærer at Halden Taxi skal være “vaktbikkjer” for kommunen og si ifra om vanskelige kjøreforhold, så sier det seg selv at veien jeg må kjøre ikke er høyest på prioriteringslista. Det gikk i 50 km/t hele veien, og jeg brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt. Men vi kom hele frem, og det er jo hovedsaken.Nairo var ikke spesielt interessert i å springe i dag. Han gikk stort sett med snuta i bakken, og leste “avisa” tidligere hunder har lagt igjen etter seg. Og han var heller ikke spesielt interessert å komme til meg når jeg prøvde å trene innkalling. I dag droppet jeg godbitene (han vil jo ikke ha de uansett) og hadde med en “kong” i tau istedenfor. Prøvde å gire han opp litt med den før jeg slapp han, men nei, totalt uinteressert. Og innkallingene endte derfor med at han kom i min retning, men stoppet enten før meg (fordi det luktet godt der) eller løp forbi meg (fordi det luktet godt der). Et par ganger stoppet han ved meg og hadde kontakt med meg, og han fikk selvsagt masse skryt da, men han kommer aldri inntil. Og til slutt var jeg så lite motivert at det ikke var noe vits å fortsette. Jeg må antagelig slutte å rose han for kontakten “der ute” og heller rose når/hvis han kommer helt inn. Hvorfor tenkte jeg ikke på dét ista da?
Men som dere ser av bildene, har Nairo tydeligvis fått brukt både kropp og hode allikevel, for han la seg rett ut i sofaen når vi kom hjem, og veksler nå på å ligge der og å ligge ved beina mine her på “kontoret”. Og da var litt av dagens hensikt oppnådd allikevel.Jeg spanderte på “meg” en aktiviseringsleke til Nairo i dag. Skal prøve å få tatt noen bilder når vi tester den på Nairo, men her kan du lese om da Borti Svingen testet den på en av sine hunder.
Håper dere har en fin lørdag, og har dere samme været som meg, hold dere inne!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mitt vakreste vinterbilde
Bloggen Villmarkshjerte har et stort ønske i disse dager, og det er å se våre vakreste vinterbilder. Og da får jeg jo gjøre et forsøk 🙂
Jeg har nå gått gjennom nesten alle vinterbilder tatt de siste 5 årene, og satt igjen med noen få. Når jeg tenker vakkert vinterbilde, tenker jeg snø, natur og stemning. Og med de kriteriene i hodet, var det bare ett bilde som var aktuelt, nemlig dette:
Tatt fra verandaen på ettermiddagen på den siste dagen i 2010. Og det at jeg har en så storslagen naturopplevelse rett på utsiden av døra gjør det bare mer fantastisk for meg.
Jeg vet at Villmarkshjerte blir glad for fler bidrag, og premien er rett og slett gleden av å dele. Gå inn og ta en titt, og delta du også!
{minsignatur}
Del dette på:
