-
Ikke gjennomtenkte bilder
Normalt har jeg stort sett alltid en tanke bak bildene jeg tar, uansett om det er kjappe situasjonsbilder eller fine naturbilder. I mangel på noe mer fornuftig å blogge om, utfordret jeg meg selv til å bare knipse noen kjappe bilder i dag, uten å tenke noe særlig på hva jeg tok bilde av og hvordan jeg tok bildene. Skal ikke påstå at det ble veldig vellykket, og ikke husket jeg på å knipse jevnt og trutt gjennom dagen, men det var moro de gangene jeg husket det.
En veldig fuzzy måne:
Stødig i steget, men ikke på utløseren:
Livsnødvendighet:
Nytelsesfrokost:
Fuzzy bie:
Det er forøvrig en hel vegg med bier, og de er altså så søte!
Og så disse høstfargene jeg aldri blir lei:
Nå er det snart helg!
-
En lørdag midt i februar
Formen her i huset er bedre. Ikke bra, men bedre. Så jeg tok en rolig morgen, som jeg forsåvidt alltid gjør på helgene, og avsluttet den rolige stunden med kvinnenes langrennsstafett. For det var ikke rolig og avslappende i det hele tatt!
Himmel og hav, så spennende 3. og 4. etappe ble!
Så var det bare å komme seg ut og måke litt snø:
Det er ikke store mengder med snø, men langtidsvarselet sier et par dager med rundt null grader før vi så får en ukes tid med minusgrader igjen, og jeg hater å ha innkjørselen og gårdsplassen full av dype, frosne spor, så jeg ville få jevnet alt ut litt ihvertfall.
Nairo sto i løpestrengen, ser dere han akkurat til høyre for garasjen?
Jeg skiftet til den store snømåka, og Nairo måtte inspisere:
Jeg klarer aldri helt finne ut om Nairo koser seg i løpestrengen eller ikke. Hvis vi herjer med han, kaster litt ball eller lekesloss litt, er alt bra. Men med en gang han må sysselsette seg selv, ser han bare molefonken ut. Eller kanskje han bare nyter det å være ute og lukte og høre? Ikke godt å si.
Det var ikke spesielt kaldt, og måkingen gjorde at jeg helt klart fikk varmen i kroppen, så litt is var helt på sin plass da jeg kom inn:
Dette må være en absolutt favoritt, himmel og hav så god!!!
Etter litt mer sløving, var det på tide å ta en liten tur med Nairo. Det virker som om villsvinene er tilbake på jordet her ute, de trekker kanskje ut i mer åpent terreng når det ligger snø i skogen. Så jeg holdt meg langs veien, og det var helt greit i dag:
Eileif disket opp med wraps til middag i dag:
Nairo er også glad når vi har wraps, for da blir det alltid noen tomater på han, pluss at han alltid får en bit av en lefse 🙂
Rundt klokka 19 hver kveld er det tid for te til meg:
Og middag til Nairo:
Og siden det for tiden ikke er noe interessant på tv på lørdagskvelden, blir det pc resten av kvelden for meg.
En helt gjennomsnittlig lørdag i midten av februar, så får vi se om morgendagen blir en helt gjennomsnittlig søndag i midten av februar 🙂
-
Glimt fra dagen
Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.
99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.
Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:
Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:
Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:
Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:
Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!
Ikke like glad i dugging på brillene.
I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.
Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…
Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:
Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!
I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:
Og så var det strikking og TV:
Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.
Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p
-
Min lørdag
Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett 🙂
Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:
Totalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.
Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:
Jeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt 😉
Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:
Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.
Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?
PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! 😀
-
2,34 kilometeren
Imellom 3-mila til jentene (gratulerer til Marit, Therese og Kristin!) og skiskytterstafetten til gutta (heia Tarjei, Johannes, Ole Einar og Emil!) la Nairo og jeg i vei på vår 2, 34 kilometer. Jeg iført siste skrik (eh…) i regntøyverdnen, med en hette så stor at når jeg må snurpe litt igjen så ser jeg ikke halvparten av det jeg burde se.
Nairo var for anledningen iført en løstsittende variant av kondomdressen, med langsgående fartsstriper og en signalblå sele med innfelte partier med refleks. Meget kledelig, noe en stolt hale tydelig viser:
Som litt inside information bør det nevnes at Nairo gjorde det han kunne for å hjelpe til med påkledning før dagens konkurranse, han endte opp med å ha snuta godt plassert langt inn i dressens ene forbein :p
Til min store overraskelse var min firbeinte konkurrent smart nok til å la meg ligge foran og dra store deler av løypa. Han var tydelig mer opptatt av å holde kontroll på hvor i sporet tidligere konkurrenter hadde gått, og det var også viktig for han å legge inn noen gjøre-fra-seg-pauser. Var han så trygg på seier?
Nå skal det sies at han ikke er en hensynsløs utøver som bare leker med konkurrentene sine. I de bratteste stigningene giret han om, la seg foran og dro meg oppover. Ved et par anledninger snudde han seg også og tittet på meg, akkurat som om han ville si: “Gir du meg ikke mer utfordring enn dette?”.
Som de fleste ganger ellers, gikk ikke favoritten på noen smell i dag heller. Han hadde ikke startet for hardt, han gjorde ikke noen taktisk bommert ved å ligge foran i bakkene, og han stivnet ikke mot slutten. Gullvinneren gikk over målstreken etter 28 minutter og 30 sekunder, noe som tilsvarer en gjennomsnittsfart på 4,9 km/t. Ganske bra med tanke på at vi hadde en stigning på totalt 104 meter (noe jeg personlig ikke tror er helt riktig, men det er det Endomondo sier) og veldig vått føre.
Førstepremien var et kjøttbein, så jeg er egentlig ganske glad jeg ikke vant 😉
(bildet er tatt for et par dager siden, beinet ble hentet frem igjen i dag)
Mens andrepremien var å teste ut en ny tesmak, nemlig vanilje og karamell:
Smaker egentlig som Dumlekaramellene, merker ikke stort til vaniljesmaken. Helt ok, men ingen stor favoritt.
En OL-inspirert klem går til dere alle, fortsatt god helg!
-
Trøblete te
Siden jeg ikke er gammel nok til å drikke kaffe (eller noe sånt, jeg klarer ihvertfall ikke å like det), så har jeg lagt min elsk på te. Jeg kan ikke huske min første kopp te, men jeg kan huske at jeg en eller annen gang midt på 90-tallet ble servert vaniljete, og da var jeg solgt.
Favorittsmakene har blitt byttet ut med ujevne mellomrom oppigjennom årene. Noen smaker har hengt med lenge, andre har blitt “lagt bort” for så å bli hentet frem igjen. Men jevnt over er det sort te med fruktsmak som alltid skårer høyest hos meg, og Lipton er generelt bedre enn Twinings.
Men dessverre må jeg si at Lipton gang på gang skuffer meg ved å ta mine favoritter ut av produksjon, ihvertfall forsvinner de aktuelle smakene fra alle butikkene jeg har tilgang til. For mange år siden forsvant denne:
Og jeg har faktisk ikke funnet noen god erstatter for den enda.
Så fikk jeg dilla på appelsinte, og da ble denne en favoritt:
Men jaggu forsvant den også. Heldigvis tipset ei venninne meg om at appelsinteen hadde blitt erstattet med denne:
Og den har vært supergod! Men…guess what! Nå er den borte også! Og jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at jeg nok en gang må på leting etter en ny favoritt.
I mellomtiden trøster jeg meg med de favorittene som ikke har nådd helt opp til 1. plass, samtidig som jeg drikker opp all løsvektte som er god, men ikke SÅ god.
Har jeg noen tedrikkende lesere, så hører jeg gjerne hva favorittene deres er 🙂
-
Gavekorthimmel
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig glad i gavekort, og det nesten uansett hvilken butikk jeg får gavekort i. Før eller senere finner jeg alltid noe jeg trenger, noe jeg har lyst på eller noe som er “kjekt å ha”, og i dag ble intet unntak fra regelen.
Eileif og jeg fikk gavekort på både Notabene og Ark til jul, og etter en tur innom begge de butikkene, kom vi i dag hjem med denne stabelen:
De fem øverste bøkene er Eileif sine, den i midten virker som passende for oss begge, og de fem nederste er mine. Godt å ha uleste bøker i hus! 🙂 Og i tillegg har vi mer igjen på begge gavekortene!
Til bryllupet fikk vi blant annet gavekort på TilBords. Der hadde vi noen kroner igjen (takk og lov for gavekort som har lang gyldighetstid!), og i dag ble de brukt opp på dette:
Te til meg, og presskannekaffe til Eileif, da han fikk presskanne til jul.
Jeg har i mange år deltatt i forskjellige spørreundersøkelser på nett. Hos noen av de er “premien” at man er med i trekningen av gavekort eller lignende ting, andre har poengsystemer hvor man tjener poeng for hver besvarelse. Nå har jeg gått lei undersøkelsene, og har meldt meg av alle sammen, men der jeg hadde poeng til gode, vekslet jeg selvsagt de inn i gavekort først. Og de gjorde at vi i dag tok turen til XXL for å se om de hadde noe vi trengte, noe vi hadde lyst på eller noe vi synes var kjekt å ha. Og vi kom hjem med dette:
To par Ulvang Ultra-sokker til meg (de desidert beste sokkene som finnes!), rødt pannebånd til meg, reisevannskål til Nairo (vi har en i plast som har holdt i mange år, men jeg er redd den snart synger på siste verset), klesimpregnering til oss, kompass og gradestokk til turbruk (henger allerede på den lille tursekken min) og tynn fleecelue til Eileif. Og enda har vi mer igjen på gavekortet der også!
Masse nyttige, unyttige og bra ting ble altså med hjem i dag, og det uten at jeg har brukt en eneste av kronene på min egen konto. Lykke! 🙂
-
Ny tv og ny ubåt
På mandagskvelden skulle jeg sette meg ned og se på tv. Tv’n hadde da stått på i et par-tre timer, og alt virket normalt. Plutselig smalt det i tv’n, den ble sort, og så knitret det noe forferdelig. Så ille at Nairo sprang opp på soverommet, og jeg måtte lokke han ned igjen. Men før jeg gjorde det, fikk jeg selvsagt dratt ut stikkontakten fortere enn svint.
Prøvde å sette i kontakten igjen et par ganger, men knitringen kom tilbake med en gang, så jeg skjønte fort at det var tv’n som hadde tatt kvelden. Litt usikker på nøyaktig hvor gammel den var da Eileif kjøpte den brukt, men den var antagelig ikke mer enn 6-7 år.
En tv må man jo ha. Eller, man må jo ikke, men jeg ville følt meg ganske utafor hvis jeg ikke hadde hatt tv. Så etter et lite innhogg i sparekontoen, dro Eileif i dag og shoppet, og kom hjem igjen med denne:
En helt grei 32″ Samsung. Det hadde kanskje lønnet seg å legge mer penger i en tv, men vi er ikke akkurat rike for tiden, så da får vi heller belage oss på at vi har bedre råd den gangen denne ryker.
Nå trenger man heldigvis ikke å være veldig rik for å få tak i en ubåt. Faktisk er vi så heldige at vi har fått en!
En aldeles nydelig liten ubåt til å ha te i! 🙂 Eileif drikker jo helst kaffe, så det er nok jeg som kommer til å bruke den, og tusen takk til bonusbarna mine S og D. Dere er snille, dere!
Siden det er skuddårsdag i dag, hadde folkene bak Groundspeak bestemt seg for å gi en virtuell souvenir til de som logger minst én cache i dag. Vi kunne selvsagt ikke la sjansen gå fra oss, og siden Eileif hadde fri i dag og jeg var ferdig tidlig på kurs, dro vi et lite stykke inn i Sverige og fant cachen “Vad var det här? #5”. Det var to til i nærheten som vi også kunne tatt, men tiden strakk ikke til. Og det viktigste var å finne ihvertfall én.
Håper dere alle har en fin onsdagskveld, er det noen av dere ugifte jenter som har fridd i dag?
{minsignatur}
-
Valp, kopper og julekalender
Istedenfor å lage tre bittesmå blogginnlegg, velger jeg å lage et litt rotete innlegg igjen. Dere overlever det, vel? 🙂
I dag var vi bedt til Eileifs søster T, hennes mann T og barna K og C på julelunch. Alltid veldig trivelig, og kjempegod mat. Så mye spiste vi at vi har hoppet elegant over middagen i dag 🙂
C er veldig glad i dyr, og hun fikk valp til jul! Hvis jeg ikke husker feil, er han en blanding av Puddel og Papillon, og han er vel ca 9 uker nå. Og så bitteliten! Himmel, jeg synes Nairo var liten da vi hentet han, men han var jo en kjempe i forhold.
Isak heter dette vidunderet, og med valpetenner på størrelse med…tja, jeg kommer faktisk ikke på noe som er så smått, men skarpe var de ihvertfall. Og jeg lå vel like mye på gulvet sammen med han, som jeg satt ved bordet og spiste mat. Klarer ikke dy meg når det er våkne valper i nærheten.
Beklager de uklare bildene, men de er tatt med mobilen.
Dere vet sikkert at jeg er veldig glad i te, og både Eileif og jeg er veldig glad i store kopper. Koppen til høyre på bildet er den jeg bruker hele året bortsett fra til jul. Den rommer 4 dl vann, og er derfor en stor kopp. Men ærlig talt, den blir jo puslete i forhold til koppene Eileif og jeg fikk til jul. Jeg tør rett og slett ikke sjekke nøyaktig hvor mye julekoppen har plass til, men 4 dl er sånn nogenlunde halv kopp. Tør ikke tenke på mengden sukker jeg måtte hatt i denne koppen hvis jeg skulle fylle den helt!
Eileifs søster T etterlyste i dag julekalenderen min. I fjor la jeg jo ut bilder av hva jeg fikk i kalenderen med noen dagers mellomrom, i år har jeg rett og slett ikke giddet. Men her kommer en minioversikt:
I tillegg til masse godis (som ligger i kjøleskapet), har jeg fått appelsinte i løsvekt, to søte nisser, en glassdelfin, sukker på pinne og servietter.
Så fikk jeg mer servietter, 4 “synåler” med glassfigurer på toppen, en kjøleskapmagnet med katter, to hengende smånisser og en hengende sopp, en eske og to småesker (de ligger inni den større esken), juletrepynttrommer, juletrepynt fra Royal Copenhagen (formet som et juletre) og juletrepynt fra Georg Jensen (formet som to snømenn) (de to sistnevnte henger allerede på treet).
At jeg har en snill mamma skal det ikke være noen tvil om! 🙂
Håper dere koser dere i romjula! Det er vel tilbake til jobb i morgen for noen av dere, trøst dere med at det er 4-dagersuke istedenfor 5 🙂
{minsignatur}
-
Effektiv på morgenkvisten
Morgenkvisten? Finnes det en egen kvist for morgener? Hvor i alle dager kommer dette uttrykket fra, noen som vet? Kan det ha noe med kvistværelser å gjøre? Og hvorfor heter det et rom på kvisten? Nei kjæra nånn, dette blir for mye for meg på…morgenkvisten…
Men effektiv er jeg! Jeg har brukt en halvtime på å stirre på bryllupstalen min. Jeg er i gang med tekopp nummer 2 for dagen. Jeg har vært ute to ganger med Nairo. Jeg har satt igang den første av mange maskiner med klesvask. Og jeg har vært på en 10-minutters kjøretur for å sjekke at C faktisk hadde husket på å dra ut støpselet til strykejernet før hun dro. Følelsen av å ha glemt noe sånt når man er på vei et sted er helt forferdelig, og her ute på landet rekker ikke brannvesent frem før det meste har brent ned. Så da er det godt å kunne være en god nabo og dobbeltsjekke at alt er i orden.
Dagens burde-burde er vel å fortsette med alle småtingene som må gjøres før bryllupet. 1 uke og 6 dager igjen, i morgen kan vi faktisk si at vi gifter oss neste uke! Og så burde jeg ha fått gjort en hel masse i hagen. Men det er litt uoverkommelig akkurat nå, så jeg får greie meg med å vanne. Når kvelden kommer kan jeg uansett få gjort opp status over hva jeg har gjort, hva jeg burde ha gjort og hva jeg ikke fikk gjort i det hele tatt.
God søndag til dere alle, nyt den!
{minsignatur}