-
Pasienten har det bra
Etter en del sutring i går kveld, fikk vi en god natt. Nairo har sovet på gangen utenfor soverommet mitt, det er der han stort sett alltid sover, selv om han har tilgang til så og si hele huset. Jeg var oppe en tur i natt, da sutret han litt etterpå, men sovnet veldig fort igjen. Så det virker som om både morfinen og det smertestillende/betennelsesdempende gjør jobben sin, og bra er det!
Det kom ikke på tale at han skulle være alene hjemme i dag, så jeg har vært hjemme fra jobb. Nairo har stort sett sovet, han er nok sliten, og så blir han nok litt sløv av morfinen. Men han har spist all maten han har fått, og vi har selvsagt også vært ute en liten tur:
Han fikk gjort fra seg, og alt var normalt der også. I tillegg kom vi over en ihjelkjørt hare, Nairo måtte jo få lukte på den.
Her ser det ut som om han gir uttrykk for hvor kjedelig han synes operasjoner er 😉
Nå i kveld har han invitert til lek ved å hente sin elskede tennisball, så jeg tror det går veldig fint med han. Takk og pris!
I morgen har Eileif fri fra kurs, så da får jeg dratt på jobb.
Og som et lite PS! må jeg nevne til dere som venter på bokomtale for mai at det kommer ikke. Jeg strever fremdeles med boka jeg begynte på i april, den er virkelig tunglest!
Del dette på:
-
Operasjon på Nairo
I går kveld skulle jeg pusse tennene til Nairo. Han er ikke det minste glad i det, men han godtar det og sitter stille mens jeg holder på. I går fikk jeg pusset på den ene siden, og når jeg begynte på den andre siden trakk han hodet tilbake og gikk fra meg. Jeg trodde det bare var nykker, så jeg ropte han tilbake, han kom og satt seg ned og jeg forsøkte igjen. Samme resultat, han rykket tilbake. Og da fikk jeg øye på blod på tannbørsten. Fikk Eileif ut på kjøkkenet til meg og ba han holde Nairo mens jeg tok på meg hodelykta og fikk tittet inn i munnen hans, og der så jeg tydelig tegn på at den ene jekselen oppe hadde knekt. Huff! Jeg har ikke sett noen tegn på at han har hatt vondt i munnen, han har spist som normalt. Det eneste unormale jeg har sett de siste dagene er at han har slikket seg mye på labbene, men der har jeg ikke funnet noe galt uansett hvor mye jeg har kjent og klemt. Antagelig har han slikket fordi han har hatt blod i munnen og har trodd det har kommet fra en labb.
Jeg ringte veterinæren i dag og fikk time klokka 14, så jeg dro hjem fra jobb og hentet Nairo og så tilbake til by’n. Det var ikke mange sekundene veterinæren måtte titte før hun var helt enig i min konklusjon, og hun ville ha han rett på operasjonsbordet for å fjerne tanna. Så da var det sprøyte på Nairo og så satt vi en stund på et lite rom mens vi ventet på at sprøyta skulle virke. Nairo kastet opp like før han la seg ned, og jeg ble sittende og se på pusten hans. Jeg rett og slett hater sånne situasjoner, jeg får assosiasjoner til den siste turen til veterinæren med Arkas, og jeg vet også at noen av mine venner som har Finsk Lapphund har hatt problemer når hundene deres har blitt lagt i narkose/skal våkne opp igjen etter narkose. Så når veterinæren kom innom oss for å sjekke og jeg sa at jeg var bekymret for pusten hans, fikk jeg beskjed om å gå. Og jeg skjønte jo da at min nervøsitet påvirket Nairo, så det var bare å gjøre som damen sa.
Det var ikke godt å sette seg i bilen og se kobbelet ligge ved siden av meg…
Jeg dro på jobb igjen, men oppdager mens jeg sitter i bilen at jeg jo ikke har med meg jobbnøklene. Gikk allikevel opp og fikk en kollega til å låse opp kontoret mitt. Jeg visste at jeg ikke fikk gjort noe som krevde konsentrasjon, men jeg fikk ihvertfall ryddet litt og kastet en del papirer. Så hadde jeg ikke lenger ro på meg til å sitte der, så jeg dro på butikken og kjøpte meg litt mat. Dyreklinikken skulle ringe meg når jeg kunne få hente han, men det kom ikke til å skje før tidligst klokka 16 og antagelig ikke før ved 17-tiden, så jeg måtte prøve å få i meg noe mat.
Så jeg kjørte tilbake til Dyreklinikken, spiste litt, tittet på klokka, spiste litt til og lurte på hva jeg skulle gjøre for å få tiden til å gå uten å bekymre meg halvt ihjel. Akkurat i dag hadde Dyreklinikken besøk av en representant fra Royal Canin, så jeg endte med å skravle hund med henne i over en time. Veldig hyggelig, og veldig takknemlig for selskapet!
Jeg trodde jeg skulle hente en fortsatt neddopet hund da de ropte meg inn klokka fem, men han var rimelig våken der han satt i buret, full av blod:
Stressa var han også, det er han jo alltid hos veterinæren, men det varmet langt inn i hjerterota da han logret da han så meg! Jeg fikk med meg tabletter fra veterinæren pluss resept på andre medisiner. Tanna var ute, det hadde gått helt fint, og såret var sydd igjen med selvoppløsende tråd. Så da var det en kjapp tur innom apoteket for å hente ut resepten, og så var vi hjemme like etter klokka 18.
Nairo er nå i kveld fryktelig sliten, fryktelig stressa og fryktelig urolig. Han synes antagelig det er ekkelt å drikke, for han går til stadighet til vannskåla, men det er ikke mange dråpene han får i seg om gangen. I skrivende stund har han faktisk lagt seg ned, men han har altså gått frem og tilbake og pepet frem til nå. Og jeg har så vondt av han!
Nå blir det myk mat en ukes tid, og så får vi bare ta resten som det kommer og tilpasse medisinene så godt vi kan. Stakkars lille gutten min, jeg håper så inderlig at han ikke har gått med denne tanna særlig lenge. Helt utrolig hvor flinke de er til å skjule smerte!
Del dette på:
-
Oppsummering av uke 2
Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.
Ukas høydepunkt:
Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:
Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!Ukens nedtur:
Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.Ukens savn:
Sjokolade. Definitivt sjokolade.Ukens hverdagsøyeblikk:
Utsikten fra den ene jobben min:
Ukens Nairo:
Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:
Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet 😉Ukens shopping:
Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:
En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.Ukens strikking:
For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.Ukens naturbilde:
Må bli dette fra turen i går:
Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.
God søndagskveld!
Del dette på:
-
På’n igjen :(
Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg for 4 1/2 år siden hadde tre turer til tannlegespesialist i Moss? Hvis dere mot formodning vil friske opp minnet, kan dere lese om det her, her og her.
I ett av de innleggene skriver jeg at jeg håper jeg kan se frem imot 10 år med kun vanlige kontroller, men så heldig var jeg ikke. Nå er det på’n igjen, og første operasjon var i dag. Jeg skal innover 4 ganger til i løpet av de kommende ukene, og det ville være å lyve hvis jeg sier at det går bedre denne gangen, eller at det er mindre vondt denne gangen.
En liten selfie ca en time etter at jeg forlot tannlegestolen. Jeg vil påpeke at jeg først og fremst forsøker å smile (det er det munnen min strever med), mens øynene mine uttrykker overraskelse over manglende smil:
Lekkert, sier du? Vær glad jeg ikke åpnet munnen så dere fikk en titt på hvordan det ser ut inni der. En rekke sting gjør faktisk fryktelig vondt nå som bedøvelsen har gått ut. Og smertestillende hjelper ikke, ihvertfall ikke i dag.Jeg har ikke noe nyttårsforsett om å prøve å bli mer positiv i hverdagen, men jeg kan ihvertfall si: one down, four to go! Og så har jeg fått inntrykk av at jeg slipper “modelleiren” denne gang, og DET er jeg glad for, det! Men akkurat nå er det bare vondt.
Del dette på:
-
Tenker på kulda i varmen
I dag skulle vi jo egentlig ha lagt i vei på telttur til i morgen. Det meste var funnet frem og plassert på kjøkkenbordet, maten var planlagt og turen vi skulle gå var planlagt. Men etter gårsdagens tannlegebesøk var det ingen tvil om at teltturen må utsettes på ubestemt tid, og helgen heller skulle tilbringes hjemme.
Tilfeldigvis fikk vi fire favner ved levert i går, og da skal gudene vite at vi ikke er arbeidsledige. To favner står på gårdsplassen foran garasjen:
Og to favner står bak garasjen ved innkjørselen:
Som dere ser er det en luke inn i vedboden i tilknytning til garasjen. Så mens Eileif startet med å stable det som allerede lå i vedboden, satt jeg igang med å kaste ny ved inn gjennom luka. Det tok ikke lang tid før jeg fant fler vepsebol i veden, og da turte jeg rett og slett ikke å fortsette. Jeg hovner så ekstremt opp hvis jeg blir stukket, og vondt gjør det også, så da måtte jeg bare la Eileif ta veden alene.Nairo og jeg veksler derfor mellom å nyte finværet på verandaen og å trekke inn i skyggen. Jeg er ikke kjempeglad i varmen, men det hadde vært greit å ha litt skille før vinteren kommer 🙂
Del dette på:
-
I år igjen…
I dag hadde jeg time hos tannlegespesialisten i Moss igjen. Jeg visste hun skulle gjøre noe i overkjeven, men jeg visste ikke nøyaktig hva, og jeg visste heller ikke hva det ville innebære i dagene fremover. NÅ vet jeg.
I fjor hadde jeg en uke med “modelleire” i underkjeven, i år blir det inntil en uke med “modelleire” (egentlig er det bandasje, men det kan ikke på noen måte sammenlignes med det vi normalt anser som bandasje) i hele overkjeven. Tygging kan jeg bare glemme frem til “leiren” er borte, alt jeg spiser og drikker de nærmeste dagene kommer til å smake plastelina, teltturen vi har planlagt i helgen tror jeg vi elegant hopper over (jeg skal kose meg på telttur!), og jeg synes fryktelig synd på meg selv i år igjen.
Og nei, jeg legger ikke ut bilde av dette, hverken før eller etter bedøvelsen har gått ut. Tror jeg holder meg på sofaen hele helgen, jeg 🙁
Del dette på:
-
To hvite frakker
På onsdag var det tid for min halvårlige sjekk hos min vanlige tannlege. Nå har min vanlige tannlege flyttet praksisen sin fra Halden til tannlegekontoret spesialisten min holder til på i Moss, så jeg har fått en ny vanlig tannlege her i Halden, en trivelig svenske som Eileif allerede har vært hos noen ganger, og han hadde bare godord å si om han. Nå er min tannlegeskrekk en del nivåer høyere enn Eileifs tannlegeskrekk (som ikke eksisterer i det hele tatt), men jeg skal si meg enig i at det var en snill svensk tannlege. Ihvertfall i den forstand at han ikke gjorde meg noe spesielt vondt fysisk. Men det han kunne fortelle meg etter å ha tatt en kikk i munnen min og etter å ha tittet på bildene var ikke akkurat hyggelige nyheter, betennelsen (som jeg gjennomgikk 3 operasjoner for å bli kvitt sist sommer) er absolutt tilstedeværende, og bortsett fra at jeg ikke hadde hull i tennene, var resten egentlig bare sørgelig. Så nå er planen å vente og høre hva spesialisten i Moss sier når jeg skal til henne i april. Yay for det…
I går var det Nairos tur til å besøke en hvit frakk. Nå hadde vel hverken min tannlege eller Nairos veterinær hvite frakker på seg, men dere skjønner tegninga. Den årlige helsesjekken og vaksinen sto for tur for Nairo, og det er ikke akkurat noe vi gleder oss til. Vi har jo jobbet bort Nairos redsel i de fleste situasjoner han er oppe i ofte, men veterinærkontorredselen er så absolutt tilstedeværende, dessverre.
Jeg startet med å la Nairo få luftet seg skikkelig, og fikk dermed ventet så lenge som mulig med å gå inn på venteværelset. Når vi så kom inn dit, satt det ei dame der med en liten terrier-jente (Jack Russel, tror jeg), og denne vakre lille jenta hadde løpetid. Man skulle jo tro at min overamorøse nesten voksne hund ville gjort det han kunne for å komme bort til henne, men nei, han satt seg under stolen jeg satt på og ristet på en måte selv Elvis ville blitt misunnelig på. Heldigvis tok det ikke lang tid før vi kom inn til veterinæren, og jeg løftet Nairo opp på bordet. Der la han seg ned, flat som ei pannekake og fortsatte ristingen sin.
Med litt små vanskeligheter, fikk veterinæren undersøkt det han ville, og det jeg hadde spørsmål om. Nairo aker på stumpen bortover gulvet en gang i måneden ca, og veterinæren var enig med meg i at det var for sjeldent til at det burde tyde på at Nairo har noen problemer med analkjertlene. Men jeg skal selvsagt holde øye med bakparten hans, og blir det rødt og hovent, bærer det umiddelbart tilbake til veterinæren.
Veterinæren kommenterte selvsagt redselen hans, og jeg forklarte hva vi har gjort for å få han dit han er i dag. Veterinæren foreslo å prøve feromon-behandling, og i den forbindelse lurte jeg på om det er noen av dere som har testet dette på deres hunder? Jeg vil gjerne høre om alle typer erfaringer, men også spesielt hvor intensivt dere har trent mens hunden har vært påvirket av feromonene. Og hvilke(t) produkt(er) dere har brukt.
En annen ting var at vi har lagt merke til at det av og til drypper fra snoppen til Nairo, men kun idet vi kommer inn etter en tur ut. Det har ingenting å si om det er etter en langtur eller etter en ørliten tissetur, og det er kun urin som kommer ut. Jeg vet jo at hannhunder kan ha en tendens til å få forhudsbetennelse, men det er ikke noe guffe som kommer ut i det hele tatt. Veterinæren mente at det kun var litt urin som lå igjen i forhuden, så jeg bekymrer meg ikke, men hvis noen av dere har erfaring rundt dette også, hører jeg gjerne om det.
Så er det jo dette med at Nairo er krypt (har en testikkel nede og en i bukhulen). Jeg har jo vekslet frem og tilbake når det gjelder kastrering, for testosteronet testiklene hans gir han er jo en del av grunnen for hvorfor vi har lykkes rimelig godt med å få han mindre redd. Men så er det jo dette med økt risiko for kreft i testikkelen som ligger oppe. Ifølge veterinæren er den økte sjansen for kreft så liten utifra statistikken, og han mente også at det kunne bli katastrofalt (han brukte vel kanskje ikke akkurat det ordet) å kastrere Nairo, at han da ville bli satt tilbake til et økt redselsnivå. Og det er jo sånn jeg til slutt har endt opp med å tenke også.
Det siste vi gjorde var å sette Nairo på vekta. Nå veier jeg han jo hver 14. dag, og ved forrige veiing for halvannen uke siden hadde han gått opp 1 kg på 2 uker, nå hadde han gått opp ytterligere 400 gram og veide i går 16 kg! Yippie! 😀 Jeg skal ifølge skjemaet mitt veie han igjen til søndag, så da blir søndagens vekt ført inn i skjemaet, men det er moro å vite at han har vært oppe i 16 kg for andre gang 🙂
Mens jeg skulle betale, prøvde jeg å få Nairo til å sitte i ro. Dette er ikke noe vi har trent så mye på, men det gikk nogenlunde bra. Men så, helt plutselig, kom Nairo på at det jo var ei søt jente med løpetid rett rundt hjørnet, redselen var borte på et blunk, og han gjorde det han kunne for å sjarmere henne på avstand 😉
Uansett: alt i alt var det en positiv helsesjekk av Nairo. Ingenting alvorlig galt, han har fått vaksina si, og jeg er noen hundrelapper fattigere og en del informasjon rikere 🙂
Vi avsluttet byturen med å gå en liten tur på Rødsfjellet, og der fikk Nairo bjeffet til en vakker gul Labradorgutt, han fikk prøvd å være amorøs mot ei vakker gul Labradorjente (som forøvrig ikke lot seg sjarmere og heller viste han hvor fine tenner hun har og hvor mørkt hun kunne knurre), og han fikk pepet mot to småhunder av for meg ukjente raser. Så forhåpentligvis var den lille turen nok til at han glemte hele det for han traumatiske veterinærbesøket 🙂
Del dette på:
-
Sjokoholikeren er tilbake!
Tenkte å gi dere en aldri så liten statusoppdatering når det gjelder tennene mine. Mine trofaste lesere husker sikkert at jeg hadde tre operasjoner i sommer, og alt som fulgte i kjølvannet av det. To uker med sting i overkjeven (en uke på hver side) og en uke med bandasje (les: modelleire) i underkjeven. Og så all isingen etterpå på grunn av lange og blottede tannhalser.
Isingen var og er det største problemet. Takk og pris for at det ikke var en varm sommer, for is har jeg ikke kunnet spise. Sjokolade har også vært et stort problem sammen med alt annet som kan betegnes som klissete, da det har lagt seg på akkurat de stedene det har iset som mest. For første gang i livet opplevde jeg også ising på grunn av varme ting, og da spesielt te. Men ikke engang ti ville hester ville fått meg til å kutte ut te 😉
Jeg spurte både tannlegekirurgen og min vanlige tannlege (som nå har kuttet ut praksisen sin her i Halden, så neste vanlige time blir hos en ny tannlege 🙁 ) om hva jeg kunne gjøre for å få bort isingen. Munnskyllevann med fluor var første tips, men der slet jeg med å finne et skyllevann som ikke iset. De fleste skyllevann har peppermynteaktige ting i seg som i seg selv er kaldt, og det gjorde så vondt at jeg hadde lyst til å slå ned veggene mens jeg skylte. Så fikk jeg tipset om å kjøpe fluortabletter med lavest dose fluor, slik at jeg kunne ta det fler ganger om dagen. Det har så absolutt hjulpet! I tillegg byttet jeg tannkrem fra Zendium mot ising til Sensodyne mot ising (viktig at tannkremen ikke skal inneholde middel for å gjøre tennene hvitere), og det har også hjulpet! Faktisk er isingen nå på et slikt stadium at jeg klarer å spise sjokolade uten problemer! Nå var jeg såpass stolt av meg selv over at jeg klarte meg ganske lenge uten å savne sjokoladen nevneverdig, så egentlig burde jeg ikke juble over at sjokolade nå går ned på høykant. Men det er jo så godt 😉
I dag har jeg vært på kontroll hos tannlegekirurgen og hun var nogenlunde fornøyd. De tennene som det var mest kritisk med har det nå veldig mye bedre, men ting er selvsagt ikke 100 % bra, og det kommer det mest sannsynlig aldri til å bli. Det er en stor sjanse for at det blir ille igjen, spesielt så lenge jeg ikke har motivasjon til å kutte ut røyken, men jeg gjør ihvertfall mitt beste på de fleste andre områder. Jeg har blitt storforbruker av både tannpirkere og mellomromtannbørster, og enda mer nøye når jeg pusser tennene enn det jeg var. Og jeg har alltid vært nøye, så da kan dere bare tenke dere 🙂
Neste kontroll hos kirurgen blir i april, så får vi bare håpe den positive trenden fortsetter da også 🙂
Del dette på:
-
Skulle ønske jeg var 3 år…
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var 3 år igjen. Midt i trassalderen. For da hadde jeg i morges kunnet være kjempesint og hoppet opp og ned på gulvet og hylt: “Jeg vil ikke!!!”. Jeg kunne ha kastet meg ned på gulvet, sparket med beina og slått med knyttnevene, og grått enorme krokodilletårer. Jeg kunne ha satt meg til motverge og ingen ville løftet så mye som et øyebryn, for det er jo helt normalt at en 3-åring oppfører seg sånn.
Men jeg er ikke 3 år, jeg er 38. Og av og til vil jeg si at dessverre, så er jeg fryktelig pliktoppfyllende og gjør ting jeg absolutt ikke har lyst til. Så lenge jeg vet jeg MÅ, så gjør jeg det, uansett hvor mye jeg gruer meg, uansett hvor lite lyst jeg har, uansett hvor mye hver fiber i meg skriker at dette er feil å gjøre.
Nå i kveld er jeg glad jeg ikke visste hva som ventet meg, for hadde jeg visst det, hadde jeg ikke dratt til tannlegen i dag. Å ha kjeften full i sting er bare barnemat mot dette jeg nå skal leve med i en uke. Alt av tenner og tannkjøtt i underkjeven er nå dekket av et lag “modelleire”. Den er synlig når jeg prater, det kjennes ut som om jeg har tannbeskytter i munnen, og alt jeg spiser og drikker smaker akkurat det samme som modelleire lukter. Og jeg skal være klinkende ærlig og si at jeg synes fryktelig synd på meg selv.
Det er godt det straks er ferie, og at jeg derfor slipper å forholde meg til så mange mennesker ansikt til ansikt. Sommeravslutning med kurset til fredag, jeg får holde kjeft og la være å spise. Mat- og trebåtfestivalen i Halden til lørdag, jeg får holde kjeft og titte ned i bordet mens jeg spiser (hvis jeg innen den tid har lært meg å tygge igjen). Og etter det tror jeg ikke at jeg trenger å snakke med noen før siste time hos tannlegen til onsdag.
Folk sier gjerne at det er godt å bli voksen og kunne gjøre som man vil, men det stemmer pokker i meg ikke alltid!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Operasjonsoppdatering
Som jeg skrev i begynnelsen av forrige uke, skulle jeg gjennom tre operasjoner i tannkjøttet. Nå er jeg ferdig med nr. 2, og her er en liten oppdatering.
Forrige onsdag møtte jeg opp en time før jeg egentlig hadde time, for å få en beroligende tablett. Tok ikke lang tid før jeg nesten så dobbelt, men allikevel var jeg fryktelig anspent når jeg først lå i tannlegestolen. Nå i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at det desidert verste den dagen, var å få bedøvelsessprøytene.
Den timen jeg da lå i stolen gikk veldig fort, så jeg har en mistanke om at jeg kanskje var borte litt innimellom, noe som passet meg helt perfekt. Tannlegen avsluttet med å sy det hun måtte over tennene i høyre overkjeve, både på forsiden og baksiden. De første par-tre dagene dyttet jeg innpå smertestillende, men i løpet av helgen gikk smertene over, og det gikk over til å være ømt, pluss at stingene irriterte både leppa, ganen og tunga. Spising hele den foregående uka har kun foregått på venstre side, og jeg har unngått ting som er hardt å tygge. Potetene ble most, alt ble delt i så små biter som mulig, og det tok noen dager før jeg prøvde meg på skorper på brødskivene.
I dag var det tid for operasjon nr. 2. Denne gangen var det venstre side av overkjeven, samme type operasjon som på høyre side. Følte at den beroligende tabletten ikke hadde like god virkning denne gangen, og i dag vet jeg at jeg var våken hele tiden. Gruet meg veldig til å ta stingene på høyre side, men det gikk faktisk veldig fint!
I skrivende stund har bedøvelsen gått ut, og uten å komme med stygge ord, kan jeg med sikkerhet si at det gjør vondt som bare, selv med smertestillende innabords. Så da venter noen dager med stort inntak av tabletter igjen, pluss antageligvis irriterende sting. På den positive siden gikk det overraskende bra å tygge på høyre side, den siden jeg ikke har brukt på en uke. For ja, jeg har klart å få i meg tre speilegg, og de trenger man jo knapt å tygge.
Onsdag i neste uke er det hele underkjeven som står for tur. Tannlegen sa i dag at den operasjonen er litt anderledes enn de to jeg nå har hatt, men hva hun legger i det, vet jeg jo ikke. Det får tiden vise. Etter det er jeg ferdig for denne gang, og da håper jeg at jeg kan “se frem imot” 10 år med kun vanlige kontroller og pussing hos min faste tannlege her i by’n.
{minsignatur}
Del dette på:
