-
Småturer i sola i Sarpsborg
Ingen caching tidligere denne måneden på meg, derfor dro jeg ut i går. Sarpsborg ble målet, og jeg hadde sett meg ut noen småturer der, siden beinet mitt ikke går med på lengre turer. Minimum 9 cacher ville jeg ha, men jeg hadde så klart overført mange flere enn det til GPS’en, sånn for sikkerhets skyld 😉
Første stopp var ikke så langt fra Sarpefossen, der det var 3 cacher jeg gikk for. Den første var frosset fast, og den neste brukte jeg litt tid på å finne. Nok tid til at jeg tenkte: “Skal det bli en sånn dag, hvor alt bare blir vanskelig?”. Men nei, den dukket opp, og det samme gjorde den siste i det området. Fint er det der også:
Og så var det massevis av nydelige isroser:
Så kjørte jeg noen få minutter og parkerte ved Glengshølen. Der er det (blant annet) en Wherigo og en Letterbox jeg har hatt lyst til å ta i lang tid, og i går ble dagen for det. Strålende vær og ikke så altfor mange minusgrader hadde lokket mange ut, og når det ser sånn ut, skjønner jeg det godt:
Utpå isen der var det blant annet en mann med en hund, og hunden underholdt seg selv ved å springe etter isbiter. Hver gang den tok igjen en isbit, dyttet den isbiten på nytt, så han fikk noe å springe etter igjen 🙂
Begge cachene ble funnet uten problemer (gjorde ting i litt feil rekkefølge, så jeg fikk en ekstra tur utover der), og jeg var strålende fornøyd med valget om å stoppe der. Fikk høre et par kraftige smell fra isen, og sto fascinert og tittet på “fødselen” av flere steiner:
Nei, de beveget ikke på seg så lenge jeg sto der 😉
Nest siste stopp for dagen var Landeparken ved Tunevannet. Der var det 4 cacher i forbindelse med selve parken som jeg ville ta, og det eneste problemet jeg hadde med disse var å måtte vente ut mugglere. For det var ekstremt mye folk på isen og i parken!
Det var god nok plass hele tiden til at jeg klarte å holde meg på både 4 og 5 meters avstand fra alle jeg møtte, så jeg følte ikke at jeg tok noen unødvendige sjanser. Disse 4 cachene ville normalt ikke tatt lang tid, men jeg tok meg god tid for å ikke provosere beinet, men også for å bare titte på alle sammen. Ustødige folk på skøyter (både små og store), mange som bare satt i solsteiken og nøt dagen, og en akebakke som jeg ikke hadde turt å sette utfor, men som ungene storkoste seg i!
Den siste cachen i tilknytning til parken var like ved parkeringsplassen. Egentlig en liten luring, men jeg har sett noen varianter av denne typen og skjønte med en gang at jeg hadde kommet rett. Den brukte jeg også lang tid på, fordi det var gående og kjørende rundt meg hele tiden.
Siste stopp for dagen var en enkel Park&Grab på Tunejordet, før jeg i rask rekkefølge var innom Plantasjen og handlet litt, så oppom mamma med morsdagsblomster, så innom og hentet meg sushi til middag, og så hjem. Var på farten i 6 timer, da er det kanskje lite med 10 funn, men jeg koste meg!
Del dette på:
-
Kaldt
Vi pleier ikke akkurat ofte å få kulde i mer enn et par dager i strekk her nede, men nå har det vært -10 og lavere i ihvertfall en ukes tid (eller er det to uker nå?), og det har ikke tenkt å gi seg ifølge værmeldinga. Så det gjelder å kle på seg, og helt ærlig så bryr jeg meg ikke så mye om hvordan jeg ser ut når jeg må bevege meg ute, hovedsaken er å holde meg varm.
Det samme gjelder innendørs. Det skulle vært byttet panel på huset og det skulle vært etterisolert, men det får bli når vi blir rike (eller har råd til å utvide huslånet). Derfor må vi leve med lave innetemperaturer, og derfor blir det også til at jeg kler på meg litt ekstra. Pysj under kosebukser og hettegenser, for eksempel 😉
Om fredag startet vi å fyre i vedovnen ved 15-tiden, vi kom nesten opp i 17 grader inne før jeg gikk og la meg ved 2230-tiden. Nei, jeg ville ikke vite hvor få grader det var inne da vi kom hjem fra jobb.
I går morges gadd jeg ikke fyre opp før jeg dro til byen. Hovedmålet i går var en blomsterbutikk og så kirkegården, pappaen min skulle fylt 88 år i dag:
Det er ikke sånn at jeg går og kjenner på en intens sorg hver dag, men jeg kjenner at jeg savner han mer og mer for hver dag og hvert år som går. Så det ble noen tårer på kirkegården i går, for det gjør fryktelig vondt å ikke ha han her.
Nairo var med meg til byen, så vi parkerte ved den ene jobben min og gikk en runde på rundt halvannen kilometer med masse helt nye aviser for Nairo å lese. Jeg hadde tatt på han dekkenet da det blåste surt i går:
Og etter å ha fått brukt det skikkelig, ser jeg at jeg absolutt skulle kjøpt en størrelse større for at det skulle få dekket hoftene og bakparten hans bedre. Men, som jeg sa i det forrige innlegget om dette, så er det ikke ofte han kommer til å ha det på seg, og han var god og varm da vi kom tilbake til bilen.
En selfie måtte vi ta:
Eller, som dere ser, så var vel jeg den som var mest opptatt av å ta en selfie 😉
Selv med den iskalde vinden, så var det nydelig i går. Og det er alltid morsomt å se festningen fra litt nye vinkler:
Midt i bildet er kommandantboligen, og nesten til venstre i bildet er det en hvit firkant, det er klokketårnet, det høyeste punktet på festningen.
Begynte å fyre i ovnen ved 1230-tiden, og da jeg gikk og la meg rundt kl. 2245 var vi nesten oppe i 19 grader inne. Ja, det er huskaldt her!
I dag har det vært litt mildere ute, litt mer skyet og faktisk bittelitt snø, og dermed er det litt enklere å komme opp i temperatur inne også. Vi har rundet 20 grader for første gang denne helgen! Hurra 😀
Del dette på:
-
Lyst ute, mørkt på do
Etter lørdag gikk temperaturen betraktelig oppover, og vi har stort sett hatt nullføre etter det. I dag toppet det seg utover ettermiddagen med et sabla snøvær, som resulterte i flere utforkjøringer og ulykker, og biler og lastebiler som satt seg fast rundt i kommunen. Jeg brukte 3 kvarter hjem, de siste 6 km var jeg knapt over 40 km/t. Men! Snøen fører en liten positiv ting med seg; det blir lyst ute!
Det har sluttet å snø her hjemme nå i kveld, og jeg leste for en liten stund siden at det var gått over til regn i byen, så jeg tror jeg skal beregne sabla god tid i morgen.
Ett sted det ikke er lyst, er på vår do. Vi har med ujevne mellomrom problemer med lysstoffrøret der, men stort sett har det fikset seg ved at Eileif har vridd litt på røret. I går kveld fikset det seg ikke, da røk fester og alt som var:
Å bytte dette selv er ikke lov, så i dag tok jeg turen til en av byens elektrikere, og de kommer fredag i neste uke. Så da får vi leve med en ekstremt provisorisk løsning frem til det, nemlig ei lommelykt hengende på stativet til feiekosten:
Funker det også, og det er bedre enn ei kjempesterk arbeidslampe 😉
Del dette på:
-
To små turer
Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!
Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:
I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:
Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.
Se dette fantastiske været:
Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:
Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:
Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.
I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:
Min utsikt på denne turen er stort sett dette:
Slettes ingen dum utsikt, det heller <3
Del dette på:
-
En stille søndag
Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂
Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:
Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.
I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:
Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:
Ja, bildet er uklart.
Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂
Del dette på:
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2020
Jeg vet det har snødd i Halden tidligere i høst, men ikke som jeg har sett. Og det er knapt så jeg så det nå når jeg var ute med Nairo for 20 minutter siden, for det var fnugg på størrelse med knappenålshoder. Men, det som kom ned fra himmelen var for lett til å være regn og ikke hardt nok til å være hagl, så da var det snø:
Statistikken min ser sånn ut:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.Relativt sent i år, men andre ord.
Del dette på:
-
Første fyring for sesongen
At høsten har vært mild så langt er det ingen tvil om, men jeg lurer på om kanskje det nye taket også har hatt en finger med i spillet siden i dag er første dagen vi (eller rettere sagt jeg, siden Eileif er på jobb) fyrer denne sesongen:
Det var 16 grader i stua da jeg kom hjem fra jobb, og det synes jeg var litt lite. I skrivende stund, litt over 3 timer etter at jeg fyrte opp og ca 12 vedkubber senere, er det 22 grader og stigende her. Og m.e.r. e.n.n. v.a.r.m.t. n.o.k! Må lære meg på nytt at varmen først stiger opp før den kommer ned 😉
Del dette på:
-
Men altså…
I forrige uke var jeg lettere sjokkert over at flere av buskene på den ene jobben min hadde kommet med skudd. Joda, vi har hatt en ekstremt mild vinter denne sesongen, men det er noe riv ruskende galt når busker kommer med skudd allerede i januar.
I dag så det sånn ut da jeg skulle kjøre til jobb:
Joda, det var meldt snø, så jeg var forberedt. Men altså…nå er vi i februar, det finnes busker med skudd på, da skal det vel ikke komme snø?
Joda, februar er en vintermåned. Men altså…vi har jo så å si ikke hatt snø i det hele tatt i vinter, så hvorfor i alle dager skal det komme nå?
Joda, det er meldt noen minusgrader fremover, men ikke mer enn at det går over til plussgrader på dagtid, så snøen blir selvsagt (forhåpentligvis!) ikke liggende. Men altså…snø vil jeg ha i november og desember, og kanskje til nød i januar, men ikke i februar!
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2019
Det snødde i mer sentrumsnære områder tidligere denne uka, men her hos oss kom den første snøen i dag tidlig. Da jeg var ute med Nairo på morgenen falt det sånne bittesmå, harde snøkorn som du hører når de treffer noe. Ikke hagl, men våt og kompakt snø. Det eneste bildet jeg fikk tatt av det, var det som havnet på den kalde bilen:
Det snødde hele veien til byen, men da jeg stoppet for å kjøpe lunsj, var snøen bare våt:
Jeg hadde forventet at det skulle gi seg, men det fortsatte hele dagen, og tidlig ettermiddag hadde det lagt seg, en halv cm:
Det er fortsatt for mildt til at det blir liggende, heldigvis.
Her er statistikken for de siste årenes første snøfall:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.Alt som normalt, med andre ord.
Del dette på:
