Tilbake i skrekkfuglens rike

De fleste av dere husker sikkert dette innlegget, den aller verste turen jeg noensinne har hatt. Jeg mistet jo min skjønne lille Leatherman på den turen, og jeg har hatt lyst til å gå tilbake for å se om jeg kunne være så heldig å finne den igjen. Men ikke pokker at jeg går tilbake dit alene!

I dag ble Eileif med meg, så etter å ha tatt en multi for helgens geocachingsuvenir, dro vi opp til Lille Erte. Det tok ikke lang tid før vi møtte på denne ufarlige lille saken:

Halvannen cm stor, tenker jeg. Møtte mange flere av disse, og en av de holdt jeg i hånda i noen sekunder. Første gang jeg har hatt en frosk i hånda, men jeg holder meg til disse små altså 😉

Vi gikk hovedveien opp til Ertehytta og tok de tre cachene jeg ikke hadde logget der, før vi gikk ned til stien der kampen utspilte seg i våres. Jeg følte meg ikke trygg, så samtidig som jeg prøvde å se etter Leatherman’en, holdt jeg også utkikk etter skrekkfuglen. Etter en halvtimes leting kunne vi konkludere med at vi dessverre ikke fant lommekniven, og fuglen dukket heldigvis ikke opp.

Fluffbutt’en måtte slukke tørsten i varmen:

Og som dere ser har lyngen begynt å blomstre. Men jeg synes ikke dette bildet gir noe inntrykk av høst ennå:

Egentlig var planen å gå rundt Lille Erte, men vi ombestemte oss og gikk samme vei tilbake. En fin tur på litt over 5 km, og Nairo var absolutt fornøyd:

Jeg er aldri fornøyd med bilder av han hvor ørene ligger sånn som på dette, han ser så misfornøyd ut! Men det er allikevel et smil der 🙂