• Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Det har gått i ett hele uka

    Jeg er fullstendig klar over hvor krevende skolestart er for alle involverte, inklusive meg selv, men det er tydelig at jeg glemmer fra år til år hvor mye jeg har å gjøre. Og det selv om første skoledag ikke er før i morgen! Det har gått i ett hele uka, og når en funksjon på printeren ikke er på plass, bare hoper det seg opp av ting jeg burde ha gjort, men som jeg ikke får gjort før den funksjonen er på plass. Men, jeg er også fullstendig klar over at det ikke tar mange ukene før alt har gått seg til, og jeg er veldig spent på hvordan skolehverdagen på en “ny” skole blir.

    Om tirsdag kom mammas danske familie på besøk. Siden det ikke er nok parkeringsplasser på den skolen jeg var på da, møttes vi på parkeringsplassen til en nærliggende skole. Det er nesten 3 år siden jeg så de sist, så det var ordentlig godt å snakke med de igjen, selv om det ble kort denne gangen for min del.

    Jeg fikk også hilst på en hakkespett her om dagen:

    Det vil si, hakkespetten var ikke like opptatt av meg som jeg var av den 😉 Men det var moro å se hvordan den jobbet med kongla den hadde kilt fast i stolpen.

    Kveldene denne uka har egentlig bare gått med til å puste. Jeg har vært totalt utslitt, og det har vært en befrielse å få gå og legge seg når klokka har vært nok til det.

    I går hadde jeg ærender i både Fredrikstad og Sarpsborg. August har vært en elendig cachemåned for meg, derfor måtte jeg bare gjøre noe med det i går. Men været var ikke på min side, det regnet konstant mer eller mindre hele dagen, derfor ble det mange færre stopp enn jeg hadde ønsket.

    Kom meg inn til Fredrikstad sentrum og hadde 6-7 minutter å gå til butikken jeg skulle til. Kom meg frem med hetta godt trukket rundt hodet, og idet jeg går inn i bygningen oppdager jeg at jeg har lagt igjen lommeboka i bilen. Bare å gå tilbake til bilen, og så samme veien en gang til. Panneklask.

    Kjørte en reell omvei fra Fredrikstad til Sarpsborg, men igjen ble været til en større hindring enn det jeg hadde håpet på, så totalt sett ble det bare 5 funn. Triste greier. Dro rett hjem fra Sarpsborg, og skulle egentlig bare hjem for å spise middag og så dra videre til oppdretter Pufflingens for å hilse på valper, men jeg maktet rett og slett ikke. Dønn sliten, og hadde lite lyst til å kjøre en time hver vei i regn og etterhvert mørke. Trist at jeg ikke får hilst på dette kullet, men jeg tror det var lurt å bli hjemme foran pc’en og et par timer i sofaen for å se Jumanji. Og strikke litt.

    I dag var den eneste planen å dra på Nellies og spise middag. Men noe før kl. 10 tikket det inn varsel om en ny multi ikke langt hjemmefra. Jeg tenkte først at jeg ikke skulle dra, jeg blir jo superstressa på FTF-forsøk på vanlig tradisjonelle, så da kan dere jo bare tenke dere hvor stressa jeg blir på multier. Men det er så sjelden jeg har mulighet på FTF’er utenom eventer, så jeg dro allikevel. Trodde jeg kom frem til riktige koordinater, men fant ingenting. Tok en ny runde for å telle både her og der, fikk nye koordinater, men fant fortsatt ingenting. Da hadde det gått nesten en time, så jeg sendte en sms til Eileif og lurte på om han hadde stått opp (han sov da jeg dro). Det hadde han, og han kom og hjalp meg. Kom frem til samme koordinater som jeg fikk siste gangen, og etter leting på et sted jeg ikke hadde tittet, fant Eileif den. FTF! Hurra!

    Mamma og en kompis er til stadighet på kjøreturer i distriktet, i dag kom de innom på en snarvisitt, så jeg fikk hjulpet mamma med systemoppdatering på mobilen hennes.

    Eileif har bursdag til tirsdag, og tradisjon tro dro vi ut for å spise i dag. Det ble som sagt Nellies:

    Vi spiste løkringer, men de rakk jeg ikke å ta bilde av før de var spist opp:

    Og for en gangs skyld spiste jeg hamburger istedenfor fish&chips:

    Nå skal det sies at all maten Nellies serverer er kjempegod, altså.

    Som dere skjønner så har energien til å blogge rett og slett ikke vært der denne uka. Men nå har dere fått et bittelite innblikk i hva som har skjedd, og så kommer jeg sterkere tilbake når energinivået er litt høyere på kveldstid.

  • Bursdagsmiddag på Kokkekollektivet

    I morgen har mammaen min bursdag, så i går tok vi henne med ut for å spise bursdagsmiddag på Kokkekollektivet (<-Facebook-link). Jeg har spist der før, mamma og Eileif hadde ikke spist der før.

    Det jeg ikke var klar over, var at de dropper så å si hele den vanlige menyen sin på søndager, og bare kjører søndagsmiddag. Ikke noe i veien med det, sånn egentlig, men når gårsdagens middag så sånn ut:

    og min bedre halvdel gjør alt han kan for å ikke spise fisk, da var jeg glad for at de faktisk har hamburger på menyen, selv på søndager. Dermed ble det hamburger på han:

    Mamma og jeg spiste 3-retters’en, og den begynte med breiflabb med rødbetkrem og sylteløk:

    Jeg synes breiflabben smaker som all annen hvit fisk jeg har smakt, men nå er ikke jeg så himla glad i fisk, jeg heller. Rødbetkremen smakte helt himmelsk! Den smakte litt som en maispuré jeg har smakt en gang eller to, og den ble også originalt laget av den samme kokken som er med på å drive Kokkekollektivet (en mann jeg forøvrig har gått på skolen sammen med for x antall år siden).

    Så var det en kalvebiff så mør at den nesten smeltet på tunga:

    Pepperbernaisen som fulgte med var også helt himmelsk!

    Og til sist var det pasjonsfruktmousse:

    Veldig glad for sjokoladen rundt, for den gjorde den litt syrlige moussen litt mer rund i kantene. Veldig godt!

    En obligatorisk selfie på torvet før vi kjørte mamma hjem:

    Jeg var mett resten av kvelden, så selv om porsjonene kanskje ser små ut, så er det mye mat. Og Kokkekollektivet anbefales på det varmeste!

    Comments Off on Bursdagsmiddag på Kokkekollektivet
  • Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Vår julaften 2018

    En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på 🙂

    Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:

    Vi tok oss tid til en selfie:

    Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!

    Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre 😉 ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:

    (herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)

    Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:

    Og tro meg, han fikk 😉 Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p

    Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3

    I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.

    Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.

    Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger 😉

    Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie 😀

    Comments Off on Vår julaften 2018
  • Vår julaften

    Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!

    Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:

    Alt som normalt rundt vårt bord:

    Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:

    Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.

    Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:

    Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:

    Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.

    Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!

    Blir det noe pakke på meg snart, eller?

    JA!

    Mamma pakker opp pakke:

    I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også 🙂

    Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:

    Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.

    I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3

    Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).

    Fortsatt god jul!

  • Superkoselig besøk i 48 timer!

    De siste 4 årene har Heidi og jeg forsøkt å få til at hun og Tore skulle komme hit på besøk. Alle gangene har det kommet noe i veien, og det gjorde det nesten denne gangen også, men de tok en forkortet variant og var i Halden mandag morgen og dro igjen i morges. Og for noen timer vi har hatt sammen! Det er alltid koselig å tilbringe tid sammen med gode venner, men det blir noe ekstra når det er gode venner man ser sjeldent, og når det er gode venner man deler mange interesser med.

    Ingen besøk utenbys fra uten å vise frem festningen, så vi møtte de der mandag morgen. Rundturen vi gikk på festningen ble selvsagt bestemt utifra cacher, så etter å ha funnet cachen på Gyldenløve og Norgesboksen, gikk vi videre inn i indre festning i retning klokketårnet. Et obligatorisk stopp for å bli foreviget som skikkelsen til Den hvite dame, denne gangen i en litt ekstra spesiell variant:

    Joda, Heidi og Tore hadde selvsagt med sin 6 måneder gamle valp av rasen Bayersk viltsporhund. Verdens herligste lille jente, så utrolig trygg og stødig, og både Eileif og jeg ble sjarmert i senk!

    Tore og Eileif står og titter utover Halden:

    Så kjørte vi hjem og satt her og skravlet litt.

    Tidligere på dagen hadde jeg sjekket “On this day” på Facebook, altså der man får opp minner fra samme dato foregående år. Da oppdaget jeg at samme dato for 4 år siden var den dagen jeg kom på besøk til Skjåk for første gang og Heidi fant sin aller første cache. Pussig! Jeg fant ut at det måtte feires med at de skulle finne sin første svenske cache. I tillegg hadde ihvertfall Heidi et ønske om å se noen av stedene jeg har vist frem mye her i bloggen, så vi tok Jen med i stasjonsvogna og lot Eileif og Nairo være hjemme og passe bobilen, og så dro vi på en liten rundtur her i nærområdet. Først bort til Bøkevangen, og da var det også enkelt å få tatt med en ekstra kirkecache på Prestebakke. I tillegg stoppet vi ved den aller første cachen Eileif og jeg la ut.

    Så kjørte vi over Berby ned til Håvedalen, så den første svenske cachen ble en Large Mystery. På vei tilbake stoppet vi først ved cachen som var det aller første funnet til Eileif og meg, en cache jeg i senere tid har adoptert, og så stoppet vi ved Berby så Jen fikk bevege litt på seg og tok Eileif og mitt andre funn, også en cache jeg senere har adoptert. Det er fint nede ved elva:

    Det ble ett funn til på de i det området, og når man ikke er høy nok og ikke har med stige, så løfter den ene den andre og man får logget allikevel 😀

    Neste stopp ble ved kirken Eileif og jeg giftet oss i, og så kjørte vi nok en gang over grensa og logget min cache der. Der møtte vi to nederlandske søstre som også hadde logget cachen, fikk oss en kjempekoselig prat med de, og fortsatte så i retning hjem, men den siste stoppen ble på Elgåfossen og de tre cachene der. I likhet med for litt siden, når jeg hadde event der, var fossen ikke det minste å skryte av, og i dag var det faktisk en gjeng med unge voksne som klatret opp fossen, dere kan se de som noen små prikker på bildet, de var på vei oppover her:

    Nå var det på høy tid med middag, og Eileif briljerte som vanlig med kokkekunnskapene sine. Jeg hadde lovet Heidi at hun skulle få smake på vår variant av Gyros, og det fikk de.

    Resten av kvelden satt vi på verandaen og skravlet. Jeg gikk og la meg med et smil om munnen og gledet meg til neste dag!

    På mandag hadde vi så smått lagt noen planer for tirsdagen, men de ble endret på grunn av varmen. Vi lot Nairo være hjemme og dro alle sammen i stasjonsvogna mot Halden sentrum etter en koselig frokost. Etter et par små stopp og logging av en cache, dro vi ut på hytta. Der er det 3 cacher, men på grunn av mye folk fikk de bare logget to av de. Men en tur på stranda ble det selvsagt:

    Heidi og Jen tok også turen ut på grunna, og Jen svømte til og med! Tøffe lille jenta <3

    Litt skravling med mamma ble det i varmen, hun er på hytta for tiden.

    Og Jen oppførte seg eksemplarisk, til tross for hauger med nye inntrykk. Har dere sett så vakker hun er, selv med gress i munnviken? 🙂

    Norsk side av gamle Svinesundbrua var neste stopp. Tore fikk seg en tålmodighetsprøve på en av cachene der, før Heidi og jeg gikk så de fikk logget en annen cache. Så ble det en stopp på Halden TB Hotell før vi gikk ut til Hjelmkollen. Der har jeg aldri vært, og jeg hadde lyst til å logge en cache sammen med de.

    Himmel og hav, for en utsikt der er derfra! Jeg har jo sett masse bilder, men det er noe helt annet å se det med egne øyne:

    Jeg våget meg nesten ut på kanten, og fytterakkern så langt ned det var!

    Heidi og Tore hadde aldri smakt påsmurt purke, så det var dagens lunsj der på kollen. Og litt kosing med Jen, så klart:

    Vi fortsatte nedover i Sverige, fikk stoppet for litt shopping og tre cacher til på vei hjem. Da var vi rimelig slitne alle sammen, så det var godt å sette seg ned og puste ut litt. Det vil si, etter at Nairo hadde fått seg en liten tur.

    Dagens middag ble tatt på Nellies Place på Vassbotten. Store porsjoner med nydelig mat i sommersola med gode venner, hva mer kan man ønske seg?

    Tilbake på verandaen hjemme, og der ble vi sittende til langt etter både Heidis og min leggetid. Heidi hadde tatt med seg denne flasken, da hun skulle se om hun kunne gjøre vindrikker ut av meg 😉

    Helt ærlig, så var vel dette noe av den beste vinen jeg har smakt, men allikevel kjente jeg tydelig smaken og lukten av vin, og da funker det bare ikke for meg. Men jeg er glad jeg har fått smakt!

    I dag tidlig ble det også tid til en koselig frokost og litt skravling før gjestene dro hjemover igjen. Jeg sitter igjen med en inderlig takknemlighet over et herlig besøk av skjønne mennesker og vakker hund, og jeg er så glad i de alle tre. Jeg skulle selvsagt ønske at oppholdet hadde vart lenger, men jeg forstår veldig godt hvorfor de måtte hjem litt fortere enn planlagt. Uansett, så er jeg glad for at de kom! Og jeg er også ekstremt glad for at de er så tålmodige med Nairo, han kan være en prøvelse å ha rundt seg til tider.

    Tusen takk for besøket, dere er hjertelig velkomne tilbake uansett når det skulle passe! <3

  • Gårsdagens bursdagsfeiring

    I går hadde min kjære mamma bursdag, og det måtte selvfølgelig feires. Så Eileif og jeg dro ned til henne først, for å overrekke to gaver.

    Den første gaven var egentlig litt frekk, for den vil jeg ha tilbake av henne en eller annen gang:

    Det var nemlig boka Min mamma, hvor mamma skal svare på en rekke spørsmål, og så blir boka som en biografi. Blir spennende å lese!

    Den andre gaven var hjemmelaget:

    Jupp, det var kluten og håndkleet jeg strikket for litt siden.

    Den siste gaven var middag ute. Vi hadde valgt 1716, som ligger i Halden sentrum. Jeg hadde ikke spist der før, men jeg jobber sammen med en av eierne, og jeg har hørt mye skryt, så jeg gledet meg veldig!

    Vi droppet forretter, men fikk hjemmebakt brød sammen med chilimajones og oliven. Brødet var helt fantastisk, så jeg skal se om jeg kan snike til meg oppskriften 😉

    Til hovedrett spiste mamma baconsurret torsk:

    Eileif og jeg spiste plankestek:

    Nydelig mat, mye mat og vakre kunstverk!

    Til dessert spiste mamma is & sorbet:

    Eileif spiste frozen cappuccino:

    Og jeg spiste hvit sjokolademousse:

    Helt fantastisk godt, og vi koste oss i en restaurant med god atmosfære og en virkelig trivelig kelner, så skal dere ut og spise i Halden noen gang, kan jeg trygt anbefale 1716!

    Hipp hurra for mammaen min!

  • Juletre, og julaften med nogo attåt

    Jeg er ekstremt kresen på juletrær. De skal være i rett høyde, ha en jevn helling utover fra topp til bunn, de skal være lubne, og de skal være tette. Og det skal være vanlig gran. Punktum finale. Plasttre har aldri vært et alternativ, da det selvsagt også skal lukte grantre i huset. Så hva i himmelens land skjedde i år???

    Jeg har egenhendig, på eget initiativ, kjøpt et falskt juletre. Jeg!!! Spør meg ikke hvorfor, jeg aner ikke hvilke argumenter jeg har brukt ovenfor meg selv engang.

    Lekkert? Nja, not so much. Til og med Nairo ser skeptisk ut:

    Hvordan resultatet ble? Det kommer, det kommer 🙂

    Utover kvelden lille julaften kjente jeg at formen var nedadgående, men jeg satset alt jeg hadde på at det var ekstremt kortvarig.

    Litt av årets julepynt:

    Da jeg våknet julaften var det ingen tvil om at jeg var blitt dårlig. Feber og sår hals. Så konklusjonen min må være: ha aldri ferie, man blir alltid syk uansett.

    Etter at Eileif hadde hentet mamma, tok han med Nairo ut for en tur. Der møtte de en løs hund, og selv om de hadde vært borti hverandre, trodde Eileif at det hadde gått fint. Nairo hadde haltet bittelitt på vei hjem, så jeg tok en sjekk, men fant ikke noe galt.

    Advarsel! Potensielt ekkelt bilde følger etter neste avsnitt! Scroll fort forbi hvis du vil lese hvordan resten av julaften gikk.

    En liten halvtime før middagen var ferdig, oppdager jeg noen blodflekker på gulvet, og da var det bare å sjekke Nairo igjen. Og joda, oppe på toppen av høyre frambein var det et hull:

    Ikke mer enn 2-3 mm i diameter, oppdaget vi etter å ha fått vasket bort en haug med blod og klippet litt pels. Jeg har ikke vært borte i sånt før, så jeg følte det var helt riktig med en telefon til veterinærvakta. Hun forklarte meg hva jeg skulle gjøre, og Nairo overrasket igjen med å være tålmodigheten selv, så nå skyller vi og passer på at det holder seg åpent og fri for smuss, og det går kjempefint. Bank i bordet, ikke noe problem så langt, og det virker ikke som han har noe vondt.

    Så da ble det julemiddag hos oss også. Nydelig kalkun som vanlig:

    Legg merke til at glassbjellene som i fjor hang i den nederste gardinstanga i år har totalt overtatt den øverste gardinstanga, og det er knapt så jeg har plass til noen flere.

    Mamma måtte skjære opp mer kalkun underveis i middagen. Hun og Nairo har aldri blitt noen perlevenner, men jeg skal love dere han er glad i henne når hun lager mat:

    Etter litt rydding og avslapping i hver vår sofa/stol, var det høy tid for pakker. Nairo var også klar for pakker:

    Og som dere ser, ble ikke treet så aller verst. Det er jo ingen tvil om at det er av plast, men utifra mine kriterier så scorer det ganske høyt på lista. Det kunne vært bredere ned mot bunnen og det kunne absolutt vært tettere, men til den prisen er det helt greit. Så får vi se om jeg får abstinenser etter et ekte tre neste jul, eller om dette blir tatt frem igjen 🙂

    Nairo fikk gaven sin, og han er en racer på å pakke opp:

    Og vi tre tobeinte fikk også så mye fint! Jeg fikk så masse som jeg ønsket meg! Og så fikk jeg masse annet som passet perfekt, så det har vært en nytelse å gå gjennom alt igjen i dag og rydde det på plass.

    Det tok litt tid før Eileif skjønte hva den siste gaven han fikk var:

    Men det var en dobbel hengekøye til turbruk, noe han har sagt lenge at han ønsker seg.

    Husker dere i våres, når jeg sa at jeg la vekk strikketøyet for sommeren? Det var en blendahvit løgn, for jeg har strikket som besatt i hele sommer for å bli ferdig med ikke mindre enn 4 julegaver, og her er mamma sin:

    Trekantskjerf og pulsvanter, akkurat som jeg har strikket til meg selv før. De tre andre settene gikk til jentene i Grillkløveret, her er fargene de har fått:

    Jeg har festet på et ørlite hjerte som det står Made with love på.

    I dag har Eileif kjørt hjem mamma, og ellers har det vært sløvings på høyt nivå. To halvdårlige filmer har vi sett, og vi har forspist oss på restene fra middagen i går. En perfekt 1. juledag!

    Håper dere alle hadde den perfekte feiringen i går, uansett hva perfekt er for dere, og at dere får en fortsatt god jul!

  • En trist og koselig helg i København

    Mammas forlovede ble syk i høst. Det har gått forholdsvis bra med han hele tiden, men nå i våres ble han betydelig dårligere, og for halvannen uke siden døde han. Selvsagt skulle jeg derfor dra til Danmark for å være sammen med mamma ved bisettelsen, så om fredag satt jeg meg i bilen og kjørte nedover, over Øresundsbroen og inn i området Amager. Etter å ha tatt et par runder fordi jeg ikke klarte å finne innkjørselen til riktig gate, etter å ha stresset i redsel for å ikke vike for en trillion syklister, etter å ha blitt tutet på fordi jeg ikke kjørte ut i et kryss fort nok, fant jeg til slutt frem til en ventende mamma. Godt å se henne igjen, det var lenge siden sist nå.

    På ettermiddagen fikk jeg hilst på litt av familien der nede. Har jo hørt om de i mange år, og det var godt å endelig møte de, selv om jeg selvsagt helst ville ha møtt de under hyggeligere omstendigheter.

    På kvelden spiste vi middag på en restaurant i nærheten som heter Kareten, nydelig mat og store porsjoner! På vei hjem hadde jeg selvsagt sett meg ut to cacher jeg hadde lyst til å finne. Den ene, som lå nærmest leiligheten, ville jeg bare lokalisere for så å logge på søndag i håp om å klare 3 land på 1 dag. Den fant jeg uten problemer, mer om den litt senere. Den andre hadde 3 DNF-logger som nyeste logger, så jeg var nesten sikker på å ikke finne den. I tillegg lå begge to midt i boligblokkområder, så det var begrenset hvor mye jeg turte å lete. Triumfen var derfor stor når jeg kunne fiske frem og logge cachen, den første mamma er med på å finne, og min første i Danmark!

    Lørdagen kom, og vi brukte formiddagen på å forberede oss på bisettelsen. Vi gikk bort til kirken noen kvartaler unna, og da fikk jeg hilst på resten av familien.

    Det var en fin bisettelse. Ingen problemer med å forstå presten, han snakket langsomt og tydelig. Selve seremonien var litt annerledes enn vi er vant til her i Norge, men det var vakkert og med flere personlige innslag. Salmene var også kjente, selv om “Kjærlighet fra Gud” har en helt annen melodi i Danmark enn her hjemme.

    Etter bisettelsen møttes alle som ville på Kareten til snitter. Lokalet vi var i ble så absolutt fullt, og nå fikk jeg snakket litt mer med flere familiemedlemmer. Ja, jeg omtaler de som familie, for de ser på mamma som en del av sin familie, og måten jeg også har blitt mottatt på har vært helt enestående. Her kommer jeg til en familie i sorg, og så tar de vare på meg som om jeg er en del av de <3

    Så dro vi nærmeste til kirkegården for å legge blomster på graven urnen hans skal til, der hans avdøde kone ligger. Barnebarna hans laget til en bukett av noen av blomstene fra bukettene som var i kirken, ordentlig fint.

    Tilbake til leiligheten for å summe oss litt før de nærmeste igjen samlet seg for middag på Ravelinen. En nydelig 3-retters med utsikt til Vor Frelsers Kirke med sitt karakteristiske tårn:

    Etter litt prat hjemme hos en av sønnene, gikk mamma, to av barnebarna og jeg ned for å logge cachen jeg lokaliserte på fredag, for nå var klokka over midnatt og jeg kunne få en tyvstart på 3 land på 1 dag. De to barnebarna synes geocaching virket veldig moro, og vurderte sterkt å begynne med dette selv 🙂

    Søndag formiddag var det frokost hos nevnte sønn før jeg hentet bilen, fikk pakket den nesten full av ting mamma ville ha hjem, og så kjørte sønnen foran meg til der E6 i riktig retning startet, slik at jeg skulle slippe å kjøre meg bort i Amager. Og så var det bare å cache seg nordover, det ble to funn i Sverige, og spenningen var stor når jeg kom til Norge, ville den eneste norske cachen på min hjemvei være der den skulle? Joda, det var den, og jeg klarte målet mitt!

    En trist og koselig helg i København var over. Det var godt å få være hos mamma på en tung dag, og det var godt å hilse på alle disse menneskene som jeg følte jeg kjente litt fra før, og som tar så utrolig godt vare på mammaen min, noe jeg setter umåtelig pris på!