-
Barnebarn og gamle trakter
Om tirsdag fikk vi tilbrakt noen timer sammen med eldste lillemor, da vi var ute og spiste sammen med nesten hele min svigerfamilie:
Hun løp meg i møte og kastet seg i armene til mimmi (meg) da vi møttes, resten av ettermiddagen var hun veldig farfar-jente. Like koselig, begge deler ❤️
I dag dro vi til Oslo for å hilse på yngste lillemor og hennes mor. Det er litt under en måned siden lillemor fylte 1 år, og det er ikke så ofte vi får sett henne, så hun var veldig skeptisk til å begynne med, men en ny leke i bursdagsgave og litt tålmodighet var det som skulle til:
Og så var hun ekstremt opptatt av popsocket’en på mobilen min da jeg tok bilder:
Hun var nesten bare bestemor-jente i dag etter at jeg sluttet å være skummel, og det setter jo jeg stor pris på ❤️
På vei hjem i dag spurte jeg Eileif om jeg kunne få kjøre en bitteliten omvei, og det fikk jeg lov til. Dermed fikk jeg vist han hvor jeg er vokst opp, vi parkerte på gjesteparkeringa og tok en 5 minutters gåtur gjennom borettslaget. Her er oppgangen min, vinduet til mammas og pappas soverom er øverst til høyre, mitt rom er rett til venstre for det:
Det er 35 år siden vi flyttet derfra, og rundt 20 år siden jeg var der sist. Mye har forandret seg på alle årene, og Oslo er ikke hjemme lenger, men jeg føler meg allikevel hjemme akkurat der. Stas å se det igjen, og veldig stas å vise Eileif hvor jeg vokste opp!
Del dette på:
-
Oslo igjen!
Da Anita og jeg var i Oslo lørdag for en uke siden, så vi jo at kongen var hjemme og verandadøra sto åpen, så vi vurderte å snike oss inn. Samtidig kommer jeg på at det jo er omvisninger på slottet om sommeren, så vi tittet etter ledige billetter, noe det dessverre ikke var den dagen (åpningsdagen for sesongen). For det hadde vært så sabla moro om neste bilde på snap var inne fra slottet! Men vi bestemte oss for at vi skulle dra innover igjen, og allerede i går gjorde vi det. Snakk om å gripe muligheten!
Jeg har aldri gått på operataket, så vi startet der:
Det var meldt kjølig vær med regn, så vi hadde kledd oss etter det:
Det viste seg utover dagen at det ikke ble regn, og det ble også varmere enn forventet, så jakkene knøt vi rundt livet.
Det er noen cacher i forbindelse med operaen, og heldigvis er Anita lett å cache sammen med, selv om hun ikke cacher selv. Hun er allikevel flinkere til å lete i bymiljø enn hva jeg er, og det ble jeg glad for flere ganger i går 😂
Vi tuslet rundt, skravlet, tok bilder og tittet på omgivelsene:
Utsikten var også upåklagelig:
Og det var jaggu langt ned fra toppen:
Vi gikk også en tur inn, og det er et mektig byggverk:
Vi gikk så tilbake til bilen og fikk i oss litt medbragt mat, før vi i rolig tempo tuslet i retning slottet, men vi tok sidegatene. Det gjorde at jeg fikk hilst på Olav Thon igjen:
Sist jeg hilste på han, var i Bjørneparken for nesten nøyaktig 7 år siden.
Det å gå sidegatene gjorde at jeg fikk logget noen flere cacher, blant annet en vi ikke fant da vi var her sist.
Så var vi fremme ved slottet, og jeg postet dette på snap:
Vi gikk til baksiden, og Anita forsøkte seg på ny sommerjobb:
Og så var det bare å vente på vår tur:
Måtte gjennom metalldetektor på vei inn, og jeg pep! Viste seg at det bare var (ifølge damen med håndscanneren) min høykvalitetsBH som slo ut, så jeg fikk lov til å fortsette inn i slottet 🤣
Dessverre ikke lov å ta bilder inne, men de 45 minuttene gikk unna på null komma niks, og jeg har egentlig ikke ord for hvor stor opplevelse dette var. Vi hadde en fabelaktig guide, og jeg klarte ikke å se meg mett på noe som helst. Bilder, malerier, tak, møbler, tapeter, tepper, alt! Teppene sank du ned i, tak og lysekroner var som man tror egentlig bare eksisterer på film. Vi var innom ganske mange rom, vi fikk stå en liten meter på innsiden av dørene ut til slottsbalkongen og dermed sett den storslagne utsikten, vi gikk gjennom statsrådsalen og fugleværelset, vi var innom både den daglige spisesal og den store spisesal, vi gikk gjennom den store festsal (der vi fikk noen sekunder til å faktisk ta et par dansesteg, så Anita og jeg har nå danset vals på slottet), og vi var på galleriet i kapellet. Dette var en opplevelse jeg kommer til å huske lenge!
Nest siste stopp for dagen var rådhuset, der jeg ville ta en labrunde og en virtuell:
Ingen av oss var sultne på middag, men noe måtte vi ha i oss, så vi endte hos Baker Hansen ved rådhuset. Det ble sandwich på oss:
Pluss kakestykker som vi delte, så vi fikk en halv hver av begge kakene:
Og det ble jaggu mat nok for resten av kvelden, spesielt sjokoladekaka var mektig men veldig god!
Cachemessig ble det 15 funn: 6 tradisjonelle, 5 lab’er, 2 virtuelle, 1 earth og 1 multi. Kjempefornøyd, ikke minst fordi Anita fant flere av de for meg!
Igjen: tusen takk for nok en fabelaktig Oslo-tur, Anita! Vi har allerede planene klare for neste Oslotur, så får vi se når det blir 😍
Del dette på:
-
Artig museumsbesøk i Oslo
I dag dro jeg med meg Anita til Oslo for å gi henne julegaven fra i fjor. Hun ante ikke hvor vi skulle eller hva vi skulle, men fant fort ut at vi skulle til Oslo, men siden det er så mye å finne på der, gjorde det ingenting at destinasjonen var avslørt.
Jeg parkerte som vanlig på Oslo S, og på vei mot Karl Johan kom vi over en butikk som blant annet hadde denne monteren:
Vi ble fort enige i at vi måtte innom der på vei tilbake, og jeg skal love dere at det ble shoppet! 😍
Vi hadde såpass god tid at vi rakk å ta en lab-runde som går opp Karl Johan. Ett av spørsmålene tok oss bort til domkirken, og jeg måtte bare ta noen sekunder med refleksjon her:
❤️
Siste stopp på runden var ved slottet:
Vi prøvde å skaffe oss billetter til omvisning på slottet, for det hadde jo vært supermoro at neste snap kom innenfra slottet, men billettene var utsolgt 😫
Så var det tid for det vi faktisk skulle, og det var museumsbesøk. Hverken Anita eller jeg er noe særlig museumsmennesker, men dette var et litt spesielt museum, nemlig Paradox museum:
Alt i dette museet går på illusjoner, og man blir oppfordret til å ta bilder og videoer for å høyne opplevelsen, og derfor kommer det nå et skikkelig bilderas.
Jeg spiller kort med meg selv:
Jeg har fått Anitas hode på et fat:
Anita lærte seg å sveve:
Det var en bunnløs “brønn” der:
Den var faktisk litt ekkel å se ned i…
Anita ble et kaleidoskop:
Og jeg også:
Vi lærte å holde oss oppe opp/ned:
Jeg ble plutselig veldig liten:
Men så byttet vi både plass og rolle:
Det ser jo bare helt merkelig ut! 🤣
Anita fortsatte å være opp/ned:
Mens jeg valgte å fly en tur:
Det var masse annet å se og gjøre der, og vi brukte vel halvannen time på å le og bli overrasket. Anbefales absolutt! Vi fikk en del hjelp av de ansatte for å ta bilder der både Anita og jeg måtte gjøre noe, så jeg foreslår at dere er minst 3. Men en virkelig artig opplevelse!
Da vi kom ut, gikk vi forbi et showroom hvor denne lekkerbisken sto:
Noe som vet merke?
Dagen ble avsluttet med lunsj på Egon:
Eller, avsluttet er vel feil å si, siden vi shoppet oss nedover Karl Johan. Eller, shoppet er også feil å si, for det eneste som ble shoppet var sjokolade i butikken jeg nevnte først i innlegget. Men vi prøvde klær uten å finne noe som passet skikkelig.
Igjen en veldig koselig dag sammen Anita, tusen takk for turen 🥰
Del dette på:
-
Julegave- og bursdagsgavetur til Oslo
Jeg valgte å slå sammen fjorårets julegavetur og årets bursdagsgavetur til Cecilie, for siden hun fyller rundt tall, hadde jeg lyst til å gjøre noe litt større ut av dagen. Det er ennå noen dager til hun fyller år, men at vi begge kunne i går OG det jeg måtte bestille tid til hadde en av to mulige datoer i går, var et virkelig lykketreff! Så jeg møtte opp hos Cecilie litt før kl. 10 i går med en aldri så liten gave, pluss det første av det dagen skulle inneholde, nemlig fokus på mat (og drikke):
Med god hjelp fra Eileif hadde jeg laget agurksushi, som består av lange agurkskiver (som er godt tørket av mellom tørkepapir, gjenta gjerne den prosessen flere ganger), Philadelphia naturell (smurt på agurkskrivene etter at de har blitt lagt ut, overlappende hverandre), røkelaks, og skiver med avokado (skjær de gjerne i mindre biter enn båter), og så blir alt rullet sammen. Dette var kjempegodt!
Jeg hadde også kjøpt med litt bil-gjærbakst, men det orket vi ikke på den halvannen times lange turen til Oslo. Cecilie visste ikke at vi skulle til Oslo før vi faktisk var der, men hun hadde sine mistanker.
Vi var ute i god tid, så vi rakk å gå gjennom både Byporten (hvor jeg shoppet litt på Lush) og Arkaden, pluss et par butikker i Karl Johan, før vi tuslet til dagens stoppested, nemlig The Mini Bottle Gallery:
Dette er etter sigende verdens største samling av miniatyrflasker, og jeg tviler ikke på det, selv om jeg (ennå) ikke har funnet noe som verifiserer rekorden. Men vi var klare som egg for å utforske museet:
Og det var imponerende, ingen tvil! Det var flasker absolutt over alt, og selv om det er miniatyrflaskene som er i fokus, var det også mulig å gå inn i en vodkaflaske:
Det var en samling av Coca Cola-flasker:
Det var veldig mange vakre flasker, blant annet denne:
Og det var ikke mindre enn tre etasjer å gå gjennom, hvor man kunne skli ned til kjelleretasjen:
Herlighet, som det kilte i magen! 😂
Vi hadde ihvertfall ett sånt horn hjemme da jeg var liten, om ikke flere:
Aner ikke om mamma har den/de fremdeles, eller hvor de nå har blitt av.
Og selv toalettet var imponerende, dog ikke med særlig mange flasker, men av helt andre grunner:
Deilig prangende i knall rosa, og overdådig pyntet med kandelabre, krystallkrone, nødvendigheter og BH’er i alle farger, størrelser og fasonger. Moro!
Men, tro det eller ei, det var ikke miniatyrflaskene som var den egentlige årsaken til at vi var akkurat der, det var at vi skulle på sjokoladesmaking, og dette ble tilfeldigvis holdt i lokalene til galleriet. Vigdis Rosenkilde har en enorm lidenskap for faget sitt, og det skinte gjennom fra start til slutt på det halvannen time lange kurset, og det anbefales på det sterkeste! Jeg ble såpass dratt inn i alt hun fortalte at jeg helt glemte å ta bilder etter at hun startet, jeg fikk kun tatt bilde av arket med smaksprøver:
Jeg er ikke kjempeglad i veldig mørk sjokolade, men det var spennende å kjenne forskjellen på smakene, og ingen av disse sjokoladene er tilsatt noe (bortsett fra to), forskjellen i smakene kommer kun fra forskjeller i produksjonsprosessen, helt fra start til slutt. De to som var tilsatt noe, er nummer 9 og 14 på arket over, og det var de to jeg kjøpte med meg en plate av hver hjem. Nummer 9 er tilsatt quinoa, nummer 14 er tilsatt kakaonibs (grovknuste kakaobønner), og alle sjokoladene hennes er produsert med fokus på bærekraft og etisk handel. I tillegg skal alle sjokoladene nytes i små biter, dette er ikke noe du dytter i munnen fordi du har lyst på sukker 😉
Når kurset var ferdig, fikk Cecilie valget på hvor vi skulle spise middag. Jeg hadde Jaipur og Mathallen som forslag, hun valgte Jaipur. Ikke noe dumt valg, maten var kjempegod sist vi spiste der, og det var den jaggu i går også. Jeg elsker disse papadamene:
Kunne faktisk spist meg mett på bare disse, men her er det jeg faktisk bestilte:
Garlic scampi til forrett, mango biff til hovedrett sammen med garlic nan, og tre sorbeter til dessert. Namnamnam!!!
Så var vi egentlig ferdige for dagen, men siden jeg aldri har vært på Starbucks før, valgte vi å gå bortom Oslo City. Og da fikk vi også tittet litt til i butikker, jeg fant en liten veske på Accessorize i en helt vidunderlig petrolfarge, men jeg har ikke det minste behov for en slik veske, så den ble ikke med meg hjem. Men jeg har ikke helt klart å få den ut av hodet…
Uansett, Starbucks ble det, og siden jeg ikke liker kaffe og er ganske sær når det gjelder te, endte jeg opp med kakao med krem imens Cecilie kjøpte en eller annen kaffevariant:
Kakaoen var ikke noe å skryte av, så enten må jeg finne en Starbucks med bedre utvalg, eller så må jeg lære meg å drikke kaffe, ELLER så kan jeg bare styre unna Starbucks heretter. Men artig å ha prøvd.
Jeg var hjemme sånn omtrent 12 timer etter at jeg dro hjemmefra, sånn godt sliten etter en utrolig fin dag som ble enda mer vellykket enn jeg hadde håpet. Konstant skravling, utrolig spesielt og moro museumsbesøk, et ekstremt interessant sjokoladekurs og veldig god mat. Men aller viktigst: superduperkoselig å tilbringe tid sammen ei av mine aller beste venninner, og å få feiret henne på en god måte enda en gang (Grillkløverkvelden for en uke siden var første feiring).
Del dette på:
-
Overraskelsestur til Oslo
Før jul i fjor spurte jeg jentene i Grillkløveret om vi skulle gi hverandre opplevelser/tid sammen i julegave istedenfor fysiske gaver. Vi har jo stort sett alt vi trenger, og tanken min var å gjøre det litt lettere å finne tid til å være sammen. Jentene sa ja til forslaget, og det betyr at jeg i løpet av 2022 får minst 2 dager sammen med hver av de, siden en av oss først arrangerer noe for den andre, og så motsatt.
Det har tatt litt tid å komme i gang, men i går hadde jeg avtalt å hente Solveig klokka 9, jeg hadde planlagt en dag sammen, hun ante ingenting annet enn hva værvarselet skulle bli, at vi skulle være både ute og inne, og at det ble litt gåing.
Etter å ha ledd oss gjennom en kjøretur på halvannen time, parkerte vi i parkeringshuset på Oslo S. Hun ante nok tidlig at vi skulle til Oslo, men hun visste jo ikke hva vi skulle. Så vi startet med å gå oppover Karl Johan:
Foran Stortinget var det en markering for Ukraina:
Vi tok en kjapp stopp ved Spikersuppa, for der er det en virtuell cache jeg ville ta. Nei, ingen tur uten noen få cacher 😉 Tok også dagens obligatoriske selfie her, med norske flagg i bakgrunnen:
Så gikk vi videre opp til slottet. Nok en virtuell cache ble logget, og på slottet var de i gang med rengjøringen til 17. mai:
I slottsparken ligger det en lab-runde, og mitt håp om at det kunne gi et kulturelt innslag viste seg å stemme. Solveig er glad i kunst og kultur, og å få kombinert det med caching for meg var helt perfekt! Vi var bortom og hilste på Kronprinsesse Märtha, og jeg synes Solveig gjorde en god rojal innsats:
Vi gikk også gjennom prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark, og her var det mye fint og moro! Jeg like både Jordas hånd og Roggbif:
Og Munnben var en artig skapning:
Dronning Maud fikk også et besøk av oss:
Og herfra fikk vi en fin utsikt mot slottet:
Har dere forresten lagt merke til hvor heldige vi var med været i går? Litt kald vind var det, men ellers sol fra nesten skyfri himmel. Jeg håper så inderlig at hele Norge får sånt vær til tirsdag, nå når ungene endelig, etter 2 år uten, får feiret 17. mai igjen på en skikkelig måte!
Nå var det på tide med lunsj, og rett borti gata fra slottet ligger en av restaurantene/konditoriene til Pascal. Jeg håpet i det lengste at Solveig ikke hadde vært der før, og det hadde hun ikke! Er jo livsfarlig bare å se i vinduet…
Det ble sandwich med laks, eggerøre, salat og en sennepsmajones på oss begge:
Mye mer mat enn forventet, og veldig godt! Jeg er ikke noe glad i sennep, men denne sennepsmajonesen var så mild på smak at jeg spiste opp alt av den. Nam!
Man drar ikke til Pascal uten å spise dessert, og der valgte vi også det samme: Dulcey:
Hver enkelt del av desserten var helt ok på smak. Men når du fikk alle smakene sammen i samme bit, var det helt himmelsk, og det innfridde alle mine forventninger. Sukk! Denne desserten består av sjokolademousse dulcey med litt havsalt, flytende hasselnøtt- og mandelpraline, hasselnøttkrem og sprø kjeks.
Måtte så klart kjøpe med meg litt hjem også:
6 makroner og noen forskjellige småsjokolader.
Neste stopp skulle Solveig få velge selv, men hun fikk ikke vite mer enn at hun skulle velge mellom kultur og dyreliv. Ikke overraskende valgte hun kultur, og dermed gikk vi den korte turen bort til kulturhistorisk museum (dyreliv ville vært Oslo reptilpark):
Vi betalte oss inn ca 3 timer før stengetid, og de 3 timene gikk fryktelig fort! 4 etasjer med utstillinger, og noe av det vi gikk gjennom var Arktis og Sub-Arktis, Gull verdt, Egypt i Europa, Vikingr og Fabelaktige dyr. Jeg er ikke veldig god på eller glad i kultur og historie, men fant gullsamlingen, Egyptutstillingen, vikingutstillingen og fabeldyrene mest fascinerende og spennende. Arkitektprosjektet om Tullinløkka i 4. etasje er nok mest interessant for de som er kjent i Oslo og akkurat det området, men det var gøy å se de forskjellige arkitektstudentenes løsninger.
Det var egentlig tid for middag da vi var ferdige på museet, men ingen av oss var nevneverdig sultne. Derfor gikk vi mot Byporten, og på veien gikk vi forbi disse vakre trærne:
På Byporten skulle vi handle litt i en bestemt butikk, men enten har butikken flyttet eller så har den blitt lagt ned, for vi fant den dessverre ikke. Så da fant vi igjen bilen og dro hjemover. Jeg plantet stumpen min i stolen min omtrent 12 timer etter at jeg forlot den, og var deilig sliten etter en veldig fin og vellykket dag sammen med ei veldig god venninne. Og heldigvis synes hun dagen var fin også, det var jo tross alt min julegave til henne, så det var viktig for meg at hun var fornøyd. Hovedsaken er jo uansett å tilbringe tid sammen, men at jeg fant på ting som interesserte henne, var også viktig for meg. Konklusjonen er uansett at jeg vil ha flere sånne dager! ❤
Del dette på:
-
Sound of Music og Pincho Nation
I går dro S, E og jeg til Oslo for å se Sound of Music, noe jeg har gledet meg til i lengre tid. Jeg var lei meg over å ikke få se Ulrikke i rollen som Lisl, men hun var opptatt med å vinne MGP. Men jeg fikk sett Håvard Bakke, og det er stort sett like bra. Bare synd hans rolle ikke har noen skikkelig kraftige sanger, for det er da hans stemme er som best.
Sound of Music er jo en klassiker, og jeg har sett den som musikal på norsk én gang tidligere, da med Maria Arredondo og Bjørn Skagestad i hovedrollene. Absolutt en bra versjon, men den som går på Folketeateret nå er på alle måter bedre. Og den som gjorde at jeg felte noen tårer, var Solveig Kringlebotn i rollen som abbedissen:
Okay, du kan ikke se et eneste ansikt på bildet over, beklager. Men er du det minste glad i musikaler og/eller Sound of Music, så anbefaler jeg absolutt at du drar og ser denne. Nesten 3 timers forestilling føltes som en halvtime, fantastiske kulisser og nydelig stemmeprakt på alle sammen. Pluss mye latter. Ingar Helge Gimle har noen ukontrollerte bevegelser innimellom som gjør hans karakter ekstra morsom!
Vi hadde litt over en time på oss til neste punkt på programmet, så vi gikk i retning Karl Johan etter forestillingen. At jeg valgte å lede oss forbi en cache var vel kanskje ikke helt tilfeldig, heldigvis var den av en sånn type som jeg har sett mange ganger før, og dermed ble det et raskt funn (for meg som hater by-caching, kunne det ikke blitt bedre!). Litt vindusshopping på S og meg, litt shopping på E, så gikk vil til Pincho Nation. Der hadde vi avtalt å møte C, A og L da de skulle ta seg en overnatting i Oslo for så å se Sound of Music i dag:
Hos Pincho Nation er konseptet litt annerledes enn på andre restauranter. Alle rettene er små, litt ala tapas, og det anbefales at hver person bestiller 5-6 retter. Bestillingen skjer via en egen app som du må ha lastet ned på forhånd, og når mat og drikke er klart, får du beskjed i app’en om at du kan hente det du har bestilt. Én disk for drikke, en annen for hovedretter og en tredje for dessert. Lokalene er innredet i litt sirkusinspirert stil, det er trangt mellom bordene og et generelt høyt støynivå fra både musikk og gjester. Ikke sånn at det var umulig å prate sammen, men nok til at man blir litt ekstra sliten.
Jeg hadde tittet en del i appen på forhånd og visste sånn noenlunde hva jeg ville bestille. Og dette var det jeg endte opp med:
Alkoholfri Peachy:
Veldig god, men du betaler for fryktelig mye is.
Chipotle Hummus til venstre, Dumplings til høyre:
Hummusen var veldig god! Nå har ikke jeg spist veldig mye hummus, men det ga mersmak, selv med en styrke i ettersmaken som kom sigende på jo mer jeg spiste.
Dumplingsene var også veldig gode! Har ikke spist mye dumplings heller, men disse var gode både med og uten sausen, som var soyasaus med noe ekstra i.Plankestek til venstre, gratinerte kamskjell til høyre:
Plankesteken var så mør at den nesten smeltet på tunga, denne kunne jeg spist 8 av!
Kamskjellene var den største nedturen, sikkert fordi jeg overså det faktum at de var gratinerte og ikke stekte. E beskrev de som fiskeboller i hvit saus…Scampi:
Scampi er aldri feil. Aldri feil. Men aiolien var altfor sterk og tok all smaken av scampi bort, så den holdt jeg meg unna etter et par forsøk.
Chocolate Passion:
Sjokolademousse med mangosorbet og karamellisert popcorn. Siden jeg ikke liker kaffe, ble jeg ikke helt fortrolig med moussen. Men sorbeten skulle jeg gjerne hatt en 10-liter av i fryseren, namnam!
Alt i alt var det en spennende og interessant opplevelse, jeg er glad vi gikk dit, og jeg ble helt passe mett av 5 retter og 1 dessert. Men jeg har blitt mer mett for mindre penger andre steder, og det kommer nok ikke til å være førstevalget neste gang jeg skal spise i Oslo. Men jeg må også ta med bilde fra toalett-området, for, som sagt, de har en litt spesiell innredningsstil der:
Veggene på selve toalettene var knallrøde t-banefliser, veldig spesielt!
Vi sa hadet til C, A og L, de skulle tilbake til hotellet og ha spa- og film-kveld på rommet. Vi tre kjørte hjemover i et fryktelig regnvær, men kom oss trygt hjem til de og jeg trygt hjem hit ca kl. 2230. Forkjølelsen/influensaen gjorde sitt til at jeg var ekstra sliten, men jeg kunne allikevel ikke vært mer fornøyd med dagen. Nydelig forestilling og god mat sammen med 5 jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Shopping og show i Oslo
Det nærmer seg jul, og dermed tok vi frem tradisjonen med å dra på juletur/shoppingtur/show. Aldri et år uten en variant, og i år var vi tre. Vi hadde billetter til showet Optimist, og ble enige om å dra fra Halden klokka 11. Det gjorde at jeg rakk å stikke en snartur innom eventet i regi av Geocaching Østfold på Aspedammen, de skulle gå trailen jeg har der. Ble ikke lange besøket for min del, og jeg syntes ordentlig synd på de, for det var et forferdelig møkkavær i går med både regn og vind.
Etter å ha plukket opp C og S, bar det strake veien til Oslo og parkeringshuset på Oslo S. Jeg var ikke godt nok forberedt for julegaveshoppingen, men det ble 5 små gaver totalt, noen av de på Byporten, som var første stopp. Så gikk vi ut så jeg fikk tatt den virtuelle cachen ved tigerstatuen på utsiden av Oslo S, før vi gikk opp til Arkaden, gjennom den og bort til Oslo City. Der ble resten av gavene kjøpt, og det ramlet litt smått og godt ned i posen til meg selv også 😉
Tilbake på Oslo S ble det litt mat på S og C imens jeg gikk til bilen med det vi hadde shoppet, og så gikk vi oppover Karl Johan. En stopp ved den virtuelle ved Grand Hotell/Stortinget, og da måtte jeg være litt turist også:
En selfie er påkrevet:
Julemarkedet i Spikersuppa var igang:
Men der hadde vi ikke tid til å stoppe, vi måtte komme oss til Nationalteateret og finne oss en trikk for å komme oss til Majorstua. Og vi rakk forestillingen, var i setene våre 4-5 minutter før showet skulle starte.
Vi ble faktisk oppfordret til å ta bilder og video uten blitz og dele på sosiale medier med taggen #musikalenoptimist, så da gjør jeg jo det da:
Selv om bloggen vel knapt kan kalles sosialt medie 😉
Et ordentlig bra show som varte i 2 timer og 40 minutter inklusive pause. Tiden gikk utrolig fort! Jeg skal ikke påstå at jeg lo gjennom hele forestillingen, men det var mye moro der. Og så er det alltid stas å høre noen Jahn Teigen-låter, spesielt moro å høre igjen låta Instamatic, den har jeg nok ikke hørt på 30 år. Men jeg har kassetten ett eller annet sted :p
Vi sprang inn på en t-banevogn da showet var ferdig, og var kjapt tilbake på Nationalteateret. Nå var det middag! S hadde prøvd å få reservert et bord til oss flere steder på forhånd, men det var fullt omtrent over alt. Fredag kveld fikk jeg et tips om Jaipur på Egertorget av en kompis, og der fikk vi heldigvis bestilt bord.
Da vi satt og studerte menyen, ble jeg oppmerksom på at de hadde 3-retters til kr. 299,-. Det er billig, det! Så da gikk vi for det, alle tre, men med litt forskjell på rettene. Etter noen nydelige flatbrød, startet jeg med hvitløksmarinert scampi:
Himmel og hav, så godt!
Til hovedrett tok jeg mango-masala scampi (ja, jeg er glad i scampi):
Med fare for å gjenta meg selv: himmel og hav, så godt! Nan-brødene (hvitløksmarinerte) var også gode, men jeg har smakt bedre.
Og til dessert valgte jeg noe friskt: fruktsorbet bestående av bringebærsorbet og mangosorbet (ja, jeg er glad i mango):
Og dermed var jeg i himmelen. Kan ikke få anbefalt Jaipur nok, og tusen takk til min Oslo-bevandrede kompis for forslaget om å gå hit, det var innertier!
Nå var det bare å komme seg hjemover, og idet vi skal passere domkirken, går det opp for meg at det for ikke lenge siden ble åpnet et nytt minnesmerke her. Fikk øye på det på avstand, og tok oss tid til å stikke bortom:
Så vakkert, så fullt av symboler, så mektig. Og hjertet mitt slutter aldri å gråte.
Vi kom oss helskinnet ut av Oslo, og jeg parkerte hjemme ca halv ett i natt. Dønn sliten, men veldig fornøyd etter nok en koselig tur sammen med S og C. En tur sammen med de kan liksom ikke bli feil <3
Del dette på:
-
Storbyen ropte på oss
Juleshoppingturen gikk tilbake til sin spede begynnelse i går, da det var kun S og meg som dro til Oslo for å shoppe, spise og for å bli underholdt. Det var sånn denne tradisjonen startet en gang for veldig lenge siden, og sirkelen ble nesten sluttet da en av tekstforfatterne til showet vi var på i går er den sammen damen som vi var på show med den aller første gangen vi dro på juleshoppingtur. Pussig!
Etter å ha parkert bilen på dertil egnet sted, gikk turen først gjennom Byporten. Er noen kjekke små butikker der jeg gjerne ville innom, og jaggu fant jeg noen julegaver.
Så styrte vi i retning Oslo City, og selv om de ikke hadde det jeg ville ha i den butikken jeg ville innom, så fant jeg enda noen flere julegaver, og jeg kan med stolthet si at jeg nå er helt ferdig med gavene til enda 3 personer til.
Det var først da vi kom til Egon Karl Johan (Paleet) at kameraet ble tatt frem, og selv om det var litt ekstra lang ventetid på maten, så var den absolutt verdt det. Hamburger på S:
Og den retten jeg alltid velger når jeg er på Egon, nemlig wok med fritert scampi:
Så skulle vi til Chat Noir, og da gikk vi rett over Spikersuppa og dermed gjennom Jul i Vinterland:
Stemning til tusen og tilbake, alt for mye folk og trengsel for meg.
Og så satt vi der, på balkong:
Og ventet på Bjarte Hjelmeland og forestillingen I lånte fjær:
Til tider litt vel heseblesende, påtatt og innøvd, men gjennomgående morsomt, ettertenksomt, underholdende og flott. At mannen er flink til å synge og kan vitse om seg selv drar showet opp, uten tvil. Og damen jeg refererte til i begynnelsen av innlegget er selvsagt Ingrid Bjørnov, noe enkelte av tekstene helt klart bar preg av.Vi gikk utenom julemarkedet på vei tilbake mot bilen, og var da så heldige å få sett dette vakre kunstverket:
Og selv om det alltid er mye folk i Karl Johan, så er det jo en vakker gate når den er pyntet til jul:
Jeg var hjemme ved 2130-tiden, omtrent nøyaktig 12 timer etter at jeg dro. Deilig å være hjemme såpass tidlig, etter en veldig vellykket og utrolig koselig tur sammen med en av mine favorittmennesker. Tusen takk for turen!Del dette på:
