På cachetur uten å cache

Lisa og jeg tok en spontantur i hennes nabolag i dag. Hun hadde en cache hun ikke har funnet, jeg hadde to cacher jeg ikke har tittet etter. Og dette var en relativt hundevennlig runde, Nairo skulle selvsagt med.

Vi tuslet fra Lisa og i retning Tångdalsgrottan. Dette er en cache jeg ikke har giddet å gå etter, da jeg ikke har hatt peiling på hvordan jeg skulle komme meg dit. Lisa har allerede logget denne, så hun viste vei. Og for en opplevelse det ble! Ett eller annet sted oppi der er det en grotte:

Det er klin umulig å få frem på bilder hvor bratt det var, men her kan dere på fjellet litt under midten av bildet se tauet som er montert for å kunne dra seg opp. I tillegg kan dere se i hvilken retning istappene har vokst:

Jeg måtte binde Nairo fast i et tre. Greit at han hadde vært flink og kommet seg så langt, for det var bratt hit også, men ikke tale om at jeg ville ha han med meg opp til grotta når vi måtte dra oss opp, og det i tillegg var glatt:

Lisa kom seg opp først, og hun satt seg i grotteåpningen og nøt sola:

Så var det min tur, og det var ikke spesielt lett:

Men tid til å glise litt har man alltids:

Og faktisk ble jeg overrasket over at jeg ikke hadde større problemer med å bruke armene for å dra meg opp!

Så var det bare å skvise seg inn i et hjørne og lure på om man skal le eller gråte en skvett:

Men fytte grisen, for en opplevelse! Og for en utsikt!

Lisa hadde tak over hodet i sin del av grotten:

Ser dere Nairo der nede?

Vi var litt mer skeptiske på å komme oss ned, men det gikk ganske greit. Lisa brukte rappelleringsteknikk:

Jeg hadde ikke den teknikken inne, men jeg kom meg ned jeg også. Brillene mine ville jeg ikke ha med opp, så de satt jeg fra meg sånn:

Men noen cache fant vi ikke. Lisa sendte en melding til CO, og jeg fikk heldigvis lov til å logge allikevel.

Så tuslet vi videre til en av Lisas cacher som jeg ikke hadde logget. Utrolig vakkert!

Her er det badeplass, men selv om sola skinte i dag, fristet det ikke nevneverdig med et bad. Det får bli en annen gang!

Men her var cachen også borte. Lisa fant loggboka et par meter fra der boksen skulle vært, men ingen boks. Lisa er også snill, og lot meg logge denne også. I tillegg fikk jeg lov til å pre-logge en boks hun skal få publisert om ikke lenge. Helt nydelig, jeg hadde aldri giddet å kaste meg på noe FTF-race på den, og FTF’en ligger derfor selvsagt tilgjengelig for de som har lyst til å prøve seg.

Siste stopp for dagen var en cache Lisa ikke hadde logget. Jeg har logget den, men det var i forbindelse med et event for et par år siden, og jeg var på ingen måte i nærheten av cachen, i likhet med 97 % av de andre eventdeltakerne. Så jeg hadde ingen mulighet til å hjelpe henne, og dette er en av den vanskeligere sorten. I tillegg ligger den i relativt ulendt terreng og ikke langt fra en sti, så jeg hadde ikke lyst til å ta med meg Nairo til riktig område, og jeg ville heller ikke binde han alene så nært stien. Så Nairo la seg ned og tittet etter lydene Lisa lagde:

Og jeg sto og fulgte med på Lisa for å se at hun ikke skadet seg:

Men nei, hun fant heller ingen cache. Antagelig er den der den skal være, men, som sagt, denne er en av de vanskelige.

Så for å oppsummere: for meg endte det opp med 2 logger på cacher som er borte og 1 pre-logg, og for Lisa endte det opp med å måtte vedlikeholde en cache, å skulle publisere en cache og en DNF, altså cachetur uten reell caching 😉