Ryddedag
Selv om det blåser litt i dag, er det et nydelig vårvær. Egentlig burde man sette seg i bilen, dra ut og få en slutt på geocachingabstinensene, men økonomien tillater ikke unødvendige kjøreturer. Så da får man heller gjøre andre nødvendige ting her hjemme.
4 maskiner med klesvask er straks ferdig. Nei, jeg vasker ikke klær oftere enn nødvendig, så da blir det gjerne 4 maskiner annenhver eller hver tredje uke.
E stakk ut for å gjøre litt, og tok med seg Nairo for at han skal få litt trening på å stå bindt fast uten å ha selskap hele tiden. Selvsagt er E helt i nærheten, og muligheten for litt lek byr seg med jevne mellomrom. Kose derimot, det skal vi ikke ha noe av:
Men så ble pinnen, eller rettere sagt vedkubben, funnet frem, og da ble det skikkelig liv i leieren:
Nok et bevis på at det er en kengurukloning vi har:
Men det er en vakker kengurukloning da 🙂
Angrep fungerer best med forlabbene først:
Naboen har en del av plenen sin som en skråning ned mot veien, og der står sola godt på nå på våren. Derfor kommer deres krokus alltid opp før vår. Men jeg fant vår første, og så langt eneste, i dag!
Jeg er faktisk litt bekymret for at dette blir den eneste krokusen vår i år, for Nairo har gjort sitt fornødne stort sett på alle andre steder vi har krokus. Men jeg får smøre meg med litt mer tålmodighet, kanskje det dukker opp en blomst eller to til?
Tidligere denne uken kom R med våt ved til oss. Billigere for oss, og han slipper å bruke plass til å lagre. E har derfor satt igang med stablingen i dag, og han har faktisk kommet kjempelangt! På forsiden av garasjen ligger det 3 favner:
Og på baksiden ligger det to favner:
Veden på denne siden må kastes inn i vedboden via den luken dere såvidt kan skimte på veggen der. Så må den stables der inne, og med godt med gjennomtrekk satser vi på at det blir et like godt sted for den å tørke som det blir for de favnene som skal stå ute.
Ryggen min er dessverre ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg fikk raket bort mesteparten av fjorårets løv ved inngangspartiet:
Det som er igjen av granbar og løv over rosene får ligge en god stund til, det er fremdeles ganske så kaldt om nettene. Men at jeg gleder meg til å tusle rundt i hagen og se løvet spretter på busker og trær og se knuppene komme på blomster er det ingen tvil om. Hagemøblene kan også settes på verandaen nå, selv om vi enn så lenge bør pakke oss inn i pledd hvis vi skal sitte der. Sola er ikke varm nok for noe annet ennå.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
4 Comments
Siv Anita
Ekstremt sjalu på dere… her blir det nok ikke, tradisjon tro, nødvendig å rake før slutten av mai…. Kos dere masse i helga!!! Klem 😉
Kjersti
Siv Anita: Ja, jeg vet at du er sjalu og misunnelig, og jeg har egentlig ikke lyst til å skrive sånne innlegg før dere er kvitt snøen også, for jeg vet at du synes det er ille. Hvis det er den minste trøst, så er det fremdeles kaldt på natta her!
Kos dere dere også! Stor klem 🙂
Siv Anita
He, he… Du kan da ikke la vær blogge om ting fordi jeg også vil bli kvitt den S****s snøen… Skulle selvsagt ønske at alt det hvite var borte her også, men… På den andre siden blir det jo så superfint når den blir borte, og vi har lys hele døgnet! Vi nærmer oss og nærmer oss… og snart må vi montere blendingsgardiner for å få sove om natten! 😉
Når jeg tenker meg om nå vi slutte å syte og klage!!! Alt blir bra til slutt! 😉
Håper dere får en superfin søndag også!
*klem*
Kjersti
Siv Anita: Jeg kan jo ikke det, men jeg føler meg også litt “plagsom” når jeg gjør det siden jeg vet at dere fremdeles har masse av snø igjen. Men hvis du må montere blendingsgardiner, så får du jo gjort noe du liker masse, nemlig å drive med gjenbruk (for jeg antar du har funnet noen som stammer fra krigens dagern? 😉 ).
Takk i like måte, snuppa! Klem 🙂