• Nå er den her!

    Den vakreste av de alle, og muligens også den minste av de alle, er endelig på plass:

    Blir alltid så inderlig glad hver gang jeg ser denne lille skjønnheten i hagen 💙🩷

  • God helg!

    Endelig helg! Og jeg håper helgen din blir like skinnende og søt som disse blomstene i hagen:

    (husker aldri hva blomsten heter, men tror det er en primula-variant).

    God helg!

  • Sesongens første snø 2023

    Gjett om jeg fikk opp øynene da jeg sto opp i morges? Dette var virkelig ikke meldt:

    Altfor mildt til at det ble liggende, her hjemme lå det kun på Eileifs bil. Men jeg så flere biler i byen som hadde mer snø på seg, så det er ingen tvil om at det kom litt i natt.

    Statistikken ser nå sånn ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.
    2020: 3. desember.
    2021: 27. november.
    2022: 17. november.
    2023: 20. oktober.

    Tidligste jeg har notert i løpet av disse årene.

    Ironisk nok blomstrer det fortsatt i hagen:

    Kan ikke akkurat si at det er normalt heller.

    Comments Off on Sesongens første snø 2023
  • Klematisen holder ut

    Jeg har ikke grønne fingre når det gjelder uteplanter, og helt ærlig så liker jeg ikke hagearbeid generelt. Jeg ønsker meg en fin og lettstelt hage, men det får vente til jeg blir rik og kan betale noen for å anlegge hagen for meg 🤪

    Men jeg har fortsatt én klaserose ved inngangsdøra, pluss klematis på hver side av inngangsdøra. Klaserosen har vært veldig ivrig i år med masse blomster (som jeg så klart har glemt å ta bilde av), og klematisen begynte tidlig med blomster. Skulle tro at den var avblomstret nå, men den holder fortsatt ut med noen blomster til:

    For en gangs skyld har jeg klart å få noenlunde riktig farge på bildet, og jeg digger den! Klematisen var her da jeg kjøpte huset for snart 18 år siden (det var klaserosen også), så ikke vet jeg hvor lenge den har levd. Jeg gjør ikke stort for den heller, klipper ned hver høst og hjelper den med å klatre hver vår. Litt vann i ny og ne gjennom sommeren da regnet ikke helt rekker frem til den, og that’s it.

    Sammen med georginer er vel klematis noe av det vakreste jeg vet, så hvis jeg blir rik og får betalt noen for å lage hage, er klematis en selvskreven innbygger i den hagen.

  • De små, blå og søte har dukket opp

    Er det noe som gjør meg ordentlig glad, så er det når de små, blå (og noen rosa) og søte dukker opp om våren. Så ørsmå at det nesten er lett å overse de, men jeg ser etter de hver dag, og kan ikke unngå å legge merke til de like til høyre for inngangsdøra. Så klart det er forglemmegeiene jeg snakker om ❤️

    Jeg husker fortsatt veldig godt hvor nervøs jeg var da de dukket opp i mai 2011, for tenk om de ikke sto lenge nok til at jeg fikk en liten kvast i brudebuketten min! Men det gjorde de, og det gjør at jeg husker at jeg skal få nyte de lenge hver eneste vår og tidlig sommer. De vakreste av de vakreste små 🥰

  • Siste rest

    Høsten er her, og det er jeg glad for. Da slipper jeg de knallvarme dagene som jeg ikke på noen som helst måte takler. Og selv om fargene i naturen her nede ikke kan måle seg med høstfargene på fjellet, så er det absolutt noen fine farger her også. For ikke å snakke om at den eneste rosebusken jeg har igjen fortsatt holder stand:

    Det er siste rest, ingen flere knupper som jeg kan se. Men det er koselig at den blomstrer selv sent i september, og klematisen som klatrer opp over rosebusken har fortsatt 3 blomster på seg. Nydelig!

    Nå skal det sies, om enn kanskje bare som en fotnote, at jeg liker høsten best når den kommer med oppholdsvær. Har man jobb og/eller hund, er det ikke like trivelig å måtte ut når vinden uler og regnet pisker. Men det har sin sjarm det også 🙂

  • Nå er den her!

    Nå nekter jeg å tro at det kommer mer vinter, så nå erklærer jeg våren for åpnet! Det har vært noen nydelige dager i det siste, med opp mot og til og med såvidt over 10 grader på dagen, og selv om det er kaldt i lufta, er det helt nydelig å kjenne at sola varmer og å se at snø og is forsvinner!

    Som nevnt tidligere, tror jeg at jeg fikk et snev av værsyke i mars, og det merker jeg godt nå som våren er her. Humøret har steget betraktelig! Selv om forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men det er lettere å hanskes med den i dette været kontra i det skikkelige vinterværet vi hadde i mars.

    I skråningen hos naboen lyser det allerede gult og lilla av krokus, og hvitt av en liten bukett snøklokker. Her hos meg har krokusen kommet opp i det ene bedet ved døra, men de hadde lagt seg til å sove når jeg gikk ut for å ta bilder tidligere i kveld:

    Og i bedet mitt langs veien prøver en enslig påskelilje å blomstre. Om en ukes tid, kanskje?

    Jeg hadde mye mer påskeliljer i det bedet, og også mye krokus, men det ser ikke ut som de lever lenger. I tillegg må det gjøres en jobb der, da det tidligere i år ble kappet ned en del greiner fra trær på vår tomt. Greinene hang ut over veien og også i nærheten av strømledning, så jeg har full forståelse for at det måtte ned, men alt av greiner ligger igjen diverse steder på vår tomt, blant annet i dette bedet, og det ser fryktelig stygt ut. Okay, vi har ikke noen pen hage, det er jeg den første til å innrømme, men den ser ihvertfall bedre ut uten masse greiner fra både gran og bjørk.

    Men, akkurat nå skal jeg bare nyte at våren har kommet, og kanskje det kan bli en skogstur til helgen, hvis det regnet som foreløpig er meldt holder seg unna 🙂

  • En helt vanlig lørdag

    Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:

    Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:

    Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.

    Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:

    Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:

    Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:

    Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:

    Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:

    Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:

    Det var nydelig vær i dag!

    Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:

    Nairo trodde han hørte noe:

    Tok en cache på vei hjem:

    Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!

    Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:

    Klart for enkel og god lørdagsmiddag:

    (kylling, ris og bernaise).

    Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:

    Solnedgang:

    Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:

    Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:

    Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:

    En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!

  • Brillebruker på heltid

    Jeg begynte med briller for ca 30 år siden. Den første tiden brukte jeg de bare på skolen, og jeg kan fremdeles huske det lyserosa etuiet som jeg dekorerte med navn på band og artister jeg likte.

    Da jeg begynte å kjøre moped, var det helt logisk for meg å bruke brillene når jeg kjørte, og det tok jeg med meg da jeg fikk lappen på bil. Så i alle disse årene har det vært like naturlig for meg å ta på meg brillene når jeg setter meg i bilen som det er å starte bilen for å komme noe sted.

    Brillebruken har med årene utvidet seg til å også gjelde kinobesøk, konsert- og show-besøk, og andre situasjoner hvor jeg har vært nødt til å se klart på lang avstand.

    For et par år siden fikk jeg meg pc-briller. Disse har jeg ikke helt klart å bli fortrolig med, da jeg føler at jeg blir like sliten med de som uten de. Men jeg har jo merket at selv om jeg fremdeles ser relativt bra (er ikke mye jeg har hverken på pluss eller minus), så går det ikke akkurat den rette veien. Teksten på tv’en har blitt mer og mer utydelig, og det har vært klin umulig å bruke kjørebrillene mine når jeg både skal se på tv og strikke. Så da var det bare å bite i det sure eplet og skaffe seg progressive briller.

    De fikk jeg hentet om mandag, og jeg har ennå ikke ramlet ned noen trapper, snublet i dørterskler eller gått på noen vegger eller trær. Men jeg merker jo at det er en ekstrem tilvenningsprosess.

    I dag var første tur med Nairo med brillene på, og det gikk overraskende bra. Vi koste oss i solsteken langs Berbyelva:

    Jeg så fint hvor jeg skulle gå og hvor jeg skulle sette beina, men det blir sikkert annerledes når det er smale stier med mye røtter man skal gå over.

    Etter en liten stund gikk vi opp på en bitteliten kolle og fikk en nydelig utsikt over Røssvannet:

    Nairo måtte se om han klarte å finne ut hvor kvekk-kvekk-lyden kom fra, det var både kanadagjess og ender nede på vannet:

    Han hadde god oversikt der oppe, tror han ville likt å ha et sånt utkikkssted her hjemme også 🙂

    Det blåste bittelitt, men sola varmet godt i dag, og jeg storkoste meg den lille stunden vi (les: jeg) satt stille:

    Ser dere forresten linselusa på bildet over? 😉

    På vei tilbake til bilen gikk vi helt nedom elva. Cachen som i sin tid var vårt funn nummer 2, og som den gangen var kjempevanskelig å finne, klarte jeg i dag å finne uten GPS. Rart hva 6 års erfaring gjør med evnen til å på lang avstand gjenkjenne et gjemmested 😉

    Og når vi kom hjem, fant jeg årets første krokus i hagen:

    Naboens krokus har lyst i hvitt, gult og lilla i noen dager allerede, men der har de sola i større deler av dagen enn hva mine har, derfor henger mine litt etter.

    Jeg bruker brillene stort sett hele tiden nå, med unntak av når jeg sitter ved pc’en. Jeg klarer ikke helt å venne meg til hvor i glasset jeg må se for at teksten skal bli klar og i fokus, så derfor er det enklere å la de ligge de stundene. I tillegg ser jeg teksten fint uten å måtte myse, og jeg blir ikke sliten i øynene, ihvertfall ikke her hjemme. Det jeg vil si er aller mest uvant, er å IKKE ta av meg brillene når jeg går ut av bilen, for DET har jeg jo gjort i 24 år 😉

  • Nytt kamera

    Til bursdagen min ønsket jeg meg penger så jeg kunne kjøpe meg et kompaktkamera. Jeg hadde lenge et Canon Ixus, og selv om det var veldig hendig og lite, så tok det sakte men sikkert kvelden. Speilrefleksen er jeg selvsagt veldig glad i, men det er tungt å dra med på de dagligdagse turene. Selvsagt blir det med på alle større turer for å være sikker på at jeg får best mulige bilder, men sånn i hverdagen har lomma mi nå fått noe nytt å bære på, nemlig dette (bare at mitt er i sølvfarge, ikke sort):

    Olympus-DI_TG-850_black__Product_000Bilde lånt herfra, linken tar deg til Lyd&Bildes test av kameraet

    Fikk hentet det om torsdag, så jeg har ikke fått testet det noe skikkelig enda. Hadde planer om en skogstur i dag, men elgjakta er i gang, og jeg har tydeligvis blitt pysete etter bursdagen min, for jeg har virkelig ikke lyst til å gå i skogen nå, selv med ny rosa fleecejakke.

    Så jeg tok en liten tur i hagen i dag, bare for å teste det bittelitt. Macrofunksjonen på det er virkelig bra, jeg kommer mye nærmere motivet med dette enn jeg gjør med speilrefleksen. Uklarheten på blomsten under skyldes vinden:

    Det finnes programmer i bøtter og spann på kameraet. Ett av de er et landskapsprogram som fremhever de grønne og blå fargene. Testet det på utsikten fra hagen, og her er resultatet:

    Nå har dere selvsagt ikke noe å sammenligne med, men jeg tok et bilde av samme utsikt med vanlig auto-program, og det var ikke like klart i fargene som dette ble.

    Det store treet som står helt inntil verandaen er et lønnetre, og bladene får fantastiske farger nå på høsten. Her ett som har lagt seg til ro i gresset:

    Hosta er en plante som er vakker når den står i blomst, men den er virkelig vakker nå også. Mye annet er blassere i fargene og litt sånn trist, men den gule fargen hostaen har fått lyser virkelig opp!

    Som sagt, jeg har ikke fått testet ut kameraet mye enda. Men én ting her helt sikkert, det er utrolig brukervennlig! Ja, det er masse programmer, men det er lett å finne frem i de, knappene er intuitive, og jeg slapp å sette meg ned med en lang bruksanvisning for å finne ut av hva som var hva og hvor.

    Tror dette blir en fin turkamerat, og det er allerede med meg i veska sånn i hverdagen også. Kameraet på mobilen er jo også veldig bra, men jeg synes det er vanskeligere å ta bilder med en mobil enn det er med et ordentlig kamera på grunn av hvordan jeg holder en mobil kontra et kamera. Men jeg satser uansett på at jeg blir strålende fornøyd med min nye duppeditt 🙂