-
Langnes skanse i Askim
Jeg cacher normalt aldri på søndager, men er det fri mandagen etter, er jeg ikke vanskelig å be. I dag manglet jeg også noen funn for å få minimum 10 funn på datoen, så Raymond og jeg tok turen til Langnes skanse i Askim. Et spennende område med mye historie, og selv om ikke all historien er synlig i terrenget lenger, så er det uansett fin natur der. Og med en av årets varmeste dager så langt, var det nesten til tider for varmt.
Bildene nedenfor kommer i kronologisk rekkefølge, men det er ikke alle bildene jeg husker så mye rundt. Håper dere kan leve med litt lite informasjon. Men denne minnesteinen er jo uansett fin å se på:
Raymond hadde tatt de fleste cachene her ute tidligere, men han var snill nok til at vi gikk hele runden så jeg kunne få tatt alle. Og det var fin natur å tusle rundt i:
Det sto en fisker rett utenfor venstre bildekant, og bare på den lille stunden vi var der dro han opp 3 fisk. Spør meg ikke om hva slags fisk, sånt har jeg null peiling på.
Det var også en liten rasteplass med bålplass akkurat der:
Ikke langt unna var det en klatrecache Raymond har tatt før. Han mente bestemt at jeg skulle klatre opp selv, men han var snill nok til å tilby seg å klatre opp da jeg sto ved treet og vurderte mulighetene. 4 meter opp hang cachen, og det er høyt! Men jeg prøvde meg, og det gikk egentlig over all forventning. Jeg hadde til og med tid til å rekke tunge der oppe:
Legg merke til at jeg holder meg godt fast med venstre arm rundt en grein 😉 Sånn bortsett fra høyden, så synes jeg det verste med klatrecacher er å skulle logge. Jeg skal holde meg fast samtidig som jeg skal styre med cache og lokk og logg og kulepenn. Men det gikk fint!
Vi tuslet videre og logget cacher og lab’er både her og der. Vi gikk forbi denne lille øya:
Der ligger det også en cache, som Raymond skulle prøve seg på helt til sist. Er det lav nok vannstand, skal det være mulig å komme seg over både på venstre og høyre side.
Vi skulle også ut på en liten odde. Her var vannstanden lav nok til at vi gikk over helt til venstre, mellom de murte konstruksjonene:
Det verste der var steinene opp helt inntil pilaren, det var store og løse steiner, og brattere enn det som kommer frem på bildet. Raymond spretter så klart opp uten problemer, jeg brukte litt tid.
Ute på dette neset var det noen bunkerser, blant annet denne som vi gikk inn i nede og ut av oppe:
Kan ikke påstå jeg følte meg trygg i den trappa, men jeg klarte det også.
Oppe i 2. etasje fikk jeg firkantet utsikt:
Og på utsiden var det mengder med eldgammel piggtråd:
Så gikk vi tilbake for å se om Raymond kom seg ut på den lille øya. Han prøvde først på høyre side utifra bildet litt høyere oppe. Han var villig til å vasse, men ikke til å bade, og da kom han ikke lenger enn dette:
Prøvde også på andre siden av øya, men der var det også for dypt pluss at det var sterkere strøm, så den cachen får ligge. Raymond tar den helt sikkert en vakker dag, jeg kan ikke tenke meg at jeg får logget den. Og det er helt greit.
Fasit i dag ble 18 cacher: 10 lab’er, 5 tradisjonelle og 3 mysteryer. Veldig fornøyd med det, og turen var veldig fin. Alltid moro med fin natur og interessante omgivelser.
Del dette på:
-
Mai 2022
Månedens høydepunkt:
Oslotur med Solveig:
Månedens bøker:
Indias datter av Shilpi Somaya Gowda:
De første sidene er vonde og tunge å komme gjennom, men etter det blir det lite som holder meg engasjert. Ja, jeg kan langt bak føle en sterk samhørighet mellom mødrene og døtrene i boka, og også mellom bestemor og barnebarn, men det blir litt for overfladisk. Allikevel tar boka opp interessante ting når det gjelder kulturforskjeller og den indiske kulturen (som jeg så absolutt kan veldig lite om) som kanskje burde vært mer allmenn kunnskap.
Terningkast 3.Den største gaven av Karen Swan:
Jeg liker konseptet, som er både spennende og interessant. Men underveis blir det altfor mange mennesker å holde styr på, og altfor mange klisjeaktige intriger, som gjør at jeg mister interessen. Boka kunne med hell vært kortet ned med ihvertfall 100 sider.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Ikke noe bilde denne gangen, men en liten fortelling. I alle år har Nairo sagt klart og tydelig ifra når det kommer noen på gårdsplassen vår. Det har ingenting å si hvem det er, selv om det er Eileif eller meg, han bjeffer like mye uansett. Nairo begynner å bli en godt voksen gutt, og vi har merket at han sover tyngre når han sover nå. Det merker vi også når vi kommer hjem, spesielt når Nairo har vært alene hjemme. Jeg går ut av bilen og lukker bildøra, ingen bjeffing. Jeg går over den gruslagte gårdsplassen, ingen bjeffing. Jeg låser meg inn og lukker døra bak meg, ingen bjeffing. Jeg lukker opp gangdøra, ingen Nairo og ingen bjeffing. På dette tidspunktet er jeg jo egentlig mer redd for at det har skjedd noe enn at jeg synes situasjonen er søt og/eller komisk, men når jeg så, i helt normalt stemmeleie, sier Nairo, da kommer verdens nydeligste og trøtteste ansikt fra rundt hjørnet i stua, ørene flatt bakover, hele kroppen logrer. Først da synes jeg det er både søtt og komisk at han sover så tungt at han ikke hører meg, for da vet jeg at det ikke er noe galt ❤Månedens geocaching:
Å holde mitt første CITO:
Månedens strikketøy:
Som nevnt for 6 dager siden, så har jeg ikke noe å se på på TV lenger, og dermed har det nesten ikke blitt strikket noe i mai.Månedens naturbilde:
Fra turen på Jeløy sammen med Raymond:
Juni i morgen, 4 1/2 uke til ferie!
Del dette på:
-
Jeløy i går, FTF i dag
Sist Raymond og jeg var på Jeløy, snakket jeg ikke helt sant. Jeg skrev nemlig at vi var på Jeløy nord, men vi var på midtre Jeløy, det står jo til og med på det første bildet i det innlegget *panneklask*. Beklager! I går dro vi til samme område for å ta andre og siste halvdel av den runden pluss noen enkeltstående cacher. Den første delen av turen gikk vi langs havet. Men jeg er enig med Raymond i at det ikke virker som hav, siden det er et sund. Men fint er det!
En av de enkeltstående cachene lå på en liten tunge ut i vannet, og vi måtte gjennom et beiteområde for å komme dit. Turstien er merket gjennom beitet så vi gjorde ikke noe galt, men det føltes veldig feil da det på gjerdet sto et skilt om at det var okse på beite… Vi hørte bare breking fra sauer og lam, og jeg tror ikke folk setter storfe og sau på samme beite, så jeg følte det var litt tryggere. Og det gikk helt fint 😊
Det er masse blomster som kommer nå. Liljekonvallen hadde ikke sprunget helt ut:
Men det hadde disse fine hvite, hva de enn nå er:
Obligatorisk selfie:
Nesten halvveis på runden gikk vi forbi Moss roklubb og deres brygge:
Cachene var enkle å finne, og naturen var fin å gå i. Litt opp og ned, så kondisen min fikk kjørt seg litt, men det har den jaggu bare godt av!
Jeg tror ikke jeg har sett minikonvall før, og de var ikke sprunget helt ut, men de var veldig søte!
Og så bar det nordover igjen, på fine stier:
Det ble 19 funn i går; 9 mysteryer, 5 tradisjonelle og 5 wherigoer. Veldig fornøyd! Og gårsdagens middag ble sushi siden Eileif var på jobb, namnamnam 😋
I går kveld ble det publisert en ny cache et par mil sørover fra meg. Jeg debatterte en stund med meg selv om jeg skulle dra ut eller ikke, det er jaggu ikke ofte jeg har FTF-mulighet, siden vi bor en aldri så liten smule avsides, men jeg gadd rett og slett ikke. Sjekket cachen igjen i morges, og den var ikke logget, så kl. 0830 kjørte jeg avgårde. Oppdaterte cachesiden flere ganger underveis, men ingen logg fra noen.
Da jeg kom frem til parkeringsplassen sto det en bobil der. Oppdaterte cachesiden enda en gang, men nei, ingen logger. Så da var det bare å finne den enkle cachen, og skuffelsen var stor da halve forsiden av loggen var full av signaturer. Men når jeg tittet nøyere var det bare eldre logger, ingen fra i går eller i dag. Så jeg gjetter på at CO har brukt en gammel logg fra en annen cache. Ingenting i veien med det, men førstesiden kunne vært fjernet. Og det la en demper på FTF-gleden å ikke se en blank logg. Men men, FTF ble det, og det var en veldig fin badeplass:
Dette ble den første FTF’en på meg siden 16. august 2020. Det var en event-style FTF, så forrige gang jeg hadde en FTF alene var 4. august 2020. Nesten 2 år!
Nydelig vær i morges, men vannet så litt kaldt ut altså 😉 Fin brygge var det der også:
Håper dere har hatt en fin helg, hva har dere gjort?
Del dette på:
-
Fortsatt i tvil
For 2 1/2 år siden skrev jeg dette innlegget, hvor jeg debatterte litt frem og tilbake for eller mot kjøp av en smartklokke. Jeg endte opp med å ikke kjøpe, og jeg har klart meg helt fint uten. Men nå har jeg begynt å få litt lyst på en smartklokke igjen.
Her om dagen spurte jeg på min private FB om hva andre eiere av Samsung smartklokker synes om klokka si. Det var en kompis som svarte, og han svarte både bra og utfyllende. Og etter litt glaning, har jeg nå landet på denne:
Samsung Galaxy Watch Active2 40mm LTE gull.
La meg korrigere meg selv: jeg har ikke landet på den i form av at jeg har bestemt meg for å kjøpe den, men jeg har landet på at hvis jeg skal kjøpe smartklokke nå, så blir det den.
Men jeg holder fremdeles på en del av argumentene mine fra for 2 1/2 år siden; trenger jeg faktisk en smartklokke? Jeg bruker Samsung Health på mobilen, den får med seg alt av skritt og distanse, jeg legger inn vekt, og jeg legger inn tid for når jeg sovner og når jeg våkner. Det hadde vært moro å ha pulsmåling, men jeg trenger det ikke. Det hadde vært moro å ha varsler om sms’er og litt sånt, men jeg trenger det ikke (og jeg trenger det på ingen måte hvis varslene ikke kan slås av om natta). Det hadde vært moro med stressmåling, eller hadde det egentlig vært det for meg som er så lettstressa? 🤔
Denne er enda dyrere enn den jeg tittet på for 2 1/2 år siden. Nå har jeg et gavekort på Power som gjør at denne kommer nærmere den forrige i pris, men det er fremdeles mye penger (feriepengene er allerede øremerket en nødvendighet). Så kunne jeg sagt til Eileif at siden vi har stålbryllupsdag i år, så kunne han lagt inn noen kroner på klokka. Men han leser ikke bloggen, og jeg synes han kan finne på gave helt av seg selv 😉
Nei, jeg vet ikke, jeg dere. Jeg er skrudd sammen sånn at hvis det er noe jeg har lyst på, men som jeg er litt i tvil om, så lar jeg være å kjøpe. Hvis jeg i et par uker ikke klarer å få tingen ut av hodet, så kjøper jeg. Glemmer jeg tingen, så sier jo det alt. Så kanskje jeg bare skal la det ligge og se hva hodet mitt bestemmer seg for?
Del dette på:
-
Jeg trenger serietips
I mai har jeg nesten ikke strikket en eneste maske. Årsaken er rett og slett at alle seriene jeg fulgte med på er slutt, og jeg strikker bare når jeg ser på TV. Derfor trenger jeg serietips, hjelp!
For et par år siden ble jeg tipset om serien Ulven kommer:
Kanskje jeg skal gi den en sjanse?
Jeg har ikke sett Rådebank, er det en serie verdt å se for en 48-åring uten barn?
For et par uker siden ble jeg tipset om Drømmeslottet, er det noen andre som har sett den?
Det jeg vil ha tips om bør helst ligge på NRK nettTV, da jeg ikke har den minste oversikt over hvilke andre tjenester vi har (abonnerer ikke på Netflix og sånt, men det er mulig vi har noe annet gjennom parabolen hos Allente). Jeg liker serier basert på virkelige hendelser, uansett om det er nyere eller eldre ting (The Crown, The Act, Chernobyl var veldig bra, og jeg gleder meg til neste sesong av førstnevnte). Jeg vil helst at alle episodene og sesongene ligger ute, for jeg hater å vente på neste episode (veldig lenge å vente på The Crown).
Og for å ta med noe jeg ikke har likt, så dere har det å gå ut ifra også: The Beforeigners, Orange Is the New Black, Sex and the City (ja, jeg vet den er gammel), Six Feet Under, og sikkert noe flere som jeg ikke kommer på nå.
Det har ingenting å si om det er få eller mange episoder og sesonger, jeg er bare desperat etter noe å se så jeg får strikket! Og jo, serien kan ikke inneholde faste innslag av dyr, for da må jeg bruke mer tid på å fjerne en bjeffende Nairo fra TV’en enn å strikke.
Del dette på:
-
CITO og event på Kruseter
Jeg hadde ikke sikret meg suveniren for CITO for sesong 1 i år, og med 31. mai som siste dag, fant jeg ut i slutten av april at jeg måtte arrangere ett selv. Så jeg tok kontakt med kommunen for å høre om de kunne hente søppel, og når det var i boks var det bare å sende inn CITO til publisering. Jeg hadde også lyst til å skravle, så det ble et event i tillegg 😉
Hele uka har jeg fulgt med på værvarselet, og vi kom dessverre ikke utenom regnvær. Ikke misforstå, jeg er superglad for regn nå som det er så utrolig tørt, men det kunne godt ha vært opphold akkurat de to timene eventene var i går. Men men, vi krymper heldigvis ikke av litt vann, og to av deltakerne kom med bobil med markise, så vi hadde noe å stå under. Veldig bra!
Jeg ventet ikke noe storinnrykk av folk nettopp på grunn av regnet, men jaggu kom det 20 personer og 3 hunder! Eller egentlig var det 21 personer, men den ene var datteren til ei geocacher, og denne datteren beveget seg ikke ut av bilen, så jeg teller ikke helt med henne 😉
Som vanlig kom ikke alle som hadde logget Will Attend, og som vanlig kom det noen som ikke hadde logget Will Attend. Helt normalt 🙂 Lisa hadde logget Will Attend, men jeg regnet ikke med henne på grunn av været. Men hun kom! Og hun hadde med seg lille snuppa på 5 måneder!
Lisa smiler så mye at hun ikke klarer å ha øynene åpne, snuppa lurer veldig på hva som foregår. Snuppa fikk sitt geocachingnick i går, og mine to eventer var hennes første to funn. Veldig stas, og veldig godt å få litt tid sammen med de ❤
Det ble plukket noen sekker med søppel. Glemte å ta bilde av selve søppelet, tok bare et gruppebilde av alle, og det vil jeg ikke legge ut her. Men jeg vil påstå at både CITO og event var vellykket, jeg storkoste meg ihvertfall.
Da Raymond skulle dra, kom han bortom meg og sa han skulle dra og blant annet ta en D5/T5. Jeg ba han pent om å vente til jeg kunne dra ved eventslutt, og det gjorde han. De med bobilen og ei annen cachevenninne bestemte seg for å bli med, man lar jo ikke sjansen til en D5/T5 gå fra seg 😉 Så da møttes vi på en parkeringsplass og gikk de 500 meterne inn til GZ, hvor Raymond ganske enkelt og greit klatret opp i et fint klatretre imens vi andre var heiagjeng:
Jeg skal ikke hardnakket påstå at jeg hadde klart å komme meg helt opp selv på grunn av høyden, og ikke minst fordi den nederste greina var ganske høyt oppe for korte meg. I tillegg var greinene glatte og sleipe på grunn av regnet, men Raymond fikset oppdraget, og det var jeg glad for:
Jeg har cachet ekstremt lite i mai, så de 3 funnene i går hjalp bittelitt på statistikken. Har ikke bestemt meg for om jeg skal dra ut om en uke, for da trenger jeg egentlig ikke noen funn, eller om jeg skal vente til pinsehelgen, da trenger jeg noen funn både på lørdagen og på søndagen.
Del dette på:
-
17. mai 2022
Selv om pandemien ennå ikke helt er over, så er den nok over til at alle endelig kunne feire 17. mai akkurat sånn som de ønsket. For meg har dagen vært helt som vanlig, pandemi eller ikke, men jeg er jo superglad på vegne av alle barna som har fått gå i tog, leke på skoler eller andre samlingsplasser, spise pølser og is og drikke brus i både tonnevis og litervis 🌭🍦🥤
Eileif startet dagen med å jobbe, Nairo og jeg startet dagen med en tur til Elgåfossen. Vi har ikke vært der etter at det brant der for 9 dager siden, så jeg ville se hvordan det så ut og om den ene cachen jeg har der hadde blitt berørt. I bilen på vei dit møtte vi to traner helt inntil veien:
Brua på nedsiden av fossen var stengt av nå da de bygger ny bru. Veldig bra!
Klokka var ikke mer enn ca 0930 på morgenen, og sola tittet såvidt over kanten på fossen:
Nairo var for øvrig strålende fornøyd med å stoppe for hver 10. meter, det var sååå mye som både luktet og smakte godt!
For noen år siden ble det satt opp solcelledrevne lyskastere ved og i fossen. Den i fossen har tatt kvelden, og jeg håper de fjerner den for godt:
Greit at lysene skaper en fin stemning på kveldstid, men jeg personlig synes det er mer viktig å få tatt bilder av fossen uten menneskeskapte forstyrrelser i bildene.
Brannen var ved bunnen av trappa opp til fossen og så videre nedover. Jeg vil anslå rundt 20-30 kvadratmeter som var berørt, men ta med i betraktning at jeg er elendig på å anslå kvadratmeter. På bildet under ser dere det meste av brannstedet, og helt øverst i høyre hjørne ser dere den nederste delen av trappa:
Brannen hadde dermed ikke kommet så langt ned som cachen min, men jeg var ikke borte og sjekket den fysisk.
Litt senere på dagen fikk jeg på meg finstasen og kom meg til mamma, samtidig som Eileif var ferdig på jobb:
20 grader og strålende sol hele dagen gjorde dette til en nydelig 17. mai:
I dag var jeg mer opptatt av å spise enn å ta bilder før jeg spiste, men her er et aldri så lite utdrag av all god mat:
Eggerøre, røkelaks, potetsalat, spekemat, reker, melon, karamellpudding og friske bær med krem. Mett!
Gratulerer med dagen, alle sammen! Håper dere har hatt en fin dag, uansett hvordan dere har feiret! ❤
Del dette på:
-
Overraskelsestur til Oslo
Før jul i fjor spurte jeg jentene i Grillkløveret om vi skulle gi hverandre opplevelser/tid sammen i julegave istedenfor fysiske gaver. Vi har jo stort sett alt vi trenger, og tanken min var å gjøre det litt lettere å finne tid til å være sammen. Jentene sa ja til forslaget, og det betyr at jeg i løpet av 2022 får minst 2 dager sammen med hver av de, siden en av oss først arrangerer noe for den andre, og så motsatt.
Det har tatt litt tid å komme i gang, men i går hadde jeg avtalt å hente Solveig klokka 9, jeg hadde planlagt en dag sammen, hun ante ingenting annet enn hva værvarselet skulle bli, at vi skulle være både ute og inne, og at det ble litt gåing.
Etter å ha ledd oss gjennom en kjøretur på halvannen time, parkerte vi i parkeringshuset på Oslo S. Hun ante nok tidlig at vi skulle til Oslo, men hun visste jo ikke hva vi skulle. Så vi startet med å gå oppover Karl Johan:
Foran Stortinget var det en markering for Ukraina:
Vi tok en kjapp stopp ved Spikersuppa, for der er det en virtuell cache jeg ville ta. Nei, ingen tur uten noen få cacher 😉 Tok også dagens obligatoriske selfie her, med norske flagg i bakgrunnen:
Så gikk vi videre opp til slottet. Nok en virtuell cache ble logget, og på slottet var de i gang med rengjøringen til 17. mai:
I slottsparken ligger det en lab-runde, og mitt håp om at det kunne gi et kulturelt innslag viste seg å stemme. Solveig er glad i kunst og kultur, og å få kombinert det med caching for meg var helt perfekt! Vi var bortom og hilste på Kronprinsesse Märtha, og jeg synes Solveig gjorde en god rojal innsats:
Vi gikk også gjennom prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark, og her var det mye fint og moro! Jeg like både Jordas hånd og Roggbif:
Og Munnben var en artig skapning:
Dronning Maud fikk også et besøk av oss:
Og herfra fikk vi en fin utsikt mot slottet:
Har dere forresten lagt merke til hvor heldige vi var med været i går? Litt kald vind var det, men ellers sol fra nesten skyfri himmel. Jeg håper så inderlig at hele Norge får sånt vær til tirsdag, nå når ungene endelig, etter 2 år uten, får feiret 17. mai igjen på en skikkelig måte!
Nå var det på tide med lunsj, og rett borti gata fra slottet ligger en av restaurantene/konditoriene til Pascal. Jeg håpet i det lengste at Solveig ikke hadde vært der før, og det hadde hun ikke! Er jo livsfarlig bare å se i vinduet…
Det ble sandwich med laks, eggerøre, salat og en sennepsmajones på oss begge:
Mye mer mat enn forventet, og veldig godt! Jeg er ikke noe glad i sennep, men denne sennepsmajonesen var så mild på smak at jeg spiste opp alt av den. Nam!
Man drar ikke til Pascal uten å spise dessert, og der valgte vi også det samme: Dulcey:
Hver enkelt del av desserten var helt ok på smak. Men når du fikk alle smakene sammen i samme bit, var det helt himmelsk, og det innfridde alle mine forventninger. Sukk! Denne desserten består av sjokolademousse dulcey med litt havsalt, flytende hasselnøtt- og mandelpraline, hasselnøttkrem og sprø kjeks.
Måtte så klart kjøpe med meg litt hjem også:
6 makroner og noen forskjellige småsjokolader.
Neste stopp skulle Solveig få velge selv, men hun fikk ikke vite mer enn at hun skulle velge mellom kultur og dyreliv. Ikke overraskende valgte hun kultur, og dermed gikk vi den korte turen bort til kulturhistorisk museum (dyreliv ville vært Oslo reptilpark):
Vi betalte oss inn ca 3 timer før stengetid, og de 3 timene gikk fryktelig fort! 4 etasjer med utstillinger, og noe av det vi gikk gjennom var Arktis og Sub-Arktis, Gull verdt, Egypt i Europa, Vikingr og Fabelaktige dyr. Jeg er ikke veldig god på eller glad i kultur og historie, men fant gullsamlingen, Egyptutstillingen, vikingutstillingen og fabeldyrene mest fascinerende og spennende. Arkitektprosjektet om Tullinløkka i 4. etasje er nok mest interessant for de som er kjent i Oslo og akkurat det området, men det var gøy å se de forskjellige arkitektstudentenes løsninger.
Det var egentlig tid for middag da vi var ferdige på museet, men ingen av oss var nevneverdig sultne. Derfor gikk vi mot Byporten, og på veien gikk vi forbi disse vakre trærne:
På Byporten skulle vi handle litt i en bestemt butikk, men enten har butikken flyttet eller så har den blitt lagt ned, for vi fant den dessverre ikke. Så da fant vi igjen bilen og dro hjemover. Jeg plantet stumpen min i stolen min omtrent 12 timer etter at jeg forlot den, og var deilig sliten etter en veldig fin og vellykket dag sammen med ei veldig god venninne. Og heldigvis synes hun dagen var fin også, det var jo tross alt min julegave til henne, så det var viktig for meg at hun var fornøyd. Hovedsaken er jo uansett å tilbringe tid sammen, men at jeg fant på ting som interesserte henne, var også viktig for meg. Konklusjonen er uansett at jeg vil ha flere sånne dager! ❤
Del dette på:
-
Glitrende vår
Nå synes jeg neglene mine hadde vært sukkersøte lenge nok:
Joda, de var vårlige og fine, men faktisk litt for “anonyme” for meg. Så i dag ville jeg ha noe litt mer røft, og siden jeg vet at jeg kommer til å gå for mer knalle farger i sommer, kunne det godt være litt mørkt denne gangen. Og det ble det, jeg kaller de for glitrende vår:
På min skjerm ser de blå eller blågrønne ut, i virkeligheten er de mørk grønne. Og så med litt glitter da. Glitrende vår, jo 😉
Del dette på:
-
Nesten bare hjemmehelg
I går trengte jeg 3 cachefunn, men jeg gadd rett og slett ikke å dra ut og ta en haug eller gå en tur. Siden jeg måtte innom Gårdsbutiken, fant jeg ut at jeg kunne dra til Krokstrand og ta de 3 lettest tilgjengelige lab’ene i Lisas labrunde der. Som sagt, så gjort, og første stopp var fra et gammelt steinbrudd:
Jeg gikk kjapt bort mot neste stopp, og på veien gikk jeg forbi verden søteste bibliotek:
Så satt jeg meg i bilen og kjørte til dagens siste stopp, og dermed var de 3 funnene jeg trengte i boks.
Kjørte så til Gårdsbutiken og fikk kjøpt Omega3 olje til Nairo. Etter at han røytet av seg all underull og litt dekkpels i vinter, måtte jeg bare prøve noe. Startet med et pulver jeg kjøpte på Musti, og det fungerte helt strålende. Men så åpnet grensene, og jeg vil jo støtte favoritthundebutikken min, så da ble det olje istedenfor, noe som også fungerer helt glimrende. Han er kjempefin i pelsen!
Resten av gårsdagen gikk med til litt husarbeid og sløvings.
I dag har vært en sløv og effektiv dag, hvordan jeg nå klarer å få til den kombinasjonen 😆 For halvannen uke siden kjøpte vi ny overmadrass til senga mi. Den har ligget og brettet seg ut siden da, og når jeg i dag skulle skifte på senga, hjalp Eileif meg med å snu eksisterende madrasser og legge på den nye. Gleder meg til å legge meg i kveld!
Vi har også fått tatt en skikkelig opprydning i to av overskapene på kjøkkenet. Kastet en hel del, lagt noe til salg/donasjon, og vasket skapene og systematisert innholdet. Det ene fører gjerne det andre med seg, så nå er jeg gira på å ta resten av overskapene også! Men det er høyt under taket, skapene går helt opp til taket, og jeg tør ikke stå oppe på benken uten å ha Eileif der, så jeg får bare vente til vi er hjemme samtidig igjen. Og forresten: kjøkkensprayen til Klar er noe av det beste jeg har brukt på fett, anbefales!
Og så må jeg jo bare ta med et bevis på at det er vår og at det grønnes ute:
Heggen blomstrer snart, og det er fine striper på jordet. Temperaturen holder seg under 20, og jeg er strålende fornøyd!
Lørdag om en uke blir en innholdsrik, morsom og koselig dag, så da får jeg masse å fortelle om om en uke 😉
Del dette på:
