-
Hår, påske, bål, feiring og vedlikehold
Sånne titler blir det når jeg ikke har vært ute og cachet på en lørdag, men heller skal skrive et innlegg som skal omhandle en hel helg. Da blir det litt om veldig mye 😂
Om fredag var det “moro-dag” på jobb, og denne månedens oppgave var “nytt hår”. Siden jeg ikke eier en eneste parykk, var det bare å finne på noe moro med mitt eget hår, og dermed ble det høye musefletter:
Det var ikke aktuelt å ta bilde av ei 48 år gammel “jente” med høye musefletter på noen annen måte enn dette, tror aldri jeg har følt meg så dum på jobb noen gang 😜
Da jeg kom hjem om fredag oppdaget jeg at den ene miniatyrpåskeliljen hadde slått ut i blomst:
Flere blomster er på vei, og jeg har noen i normal størrelse et par andre steder på tomta også, som jeg håper kommer med blomster i år igjen.
I går skulle jeg til byen en tur, og stakk oppom S og S for å skravle og levere en forsinket bursdagsgave. Hadde jeg ikke skullet videre, hadde jeg antagelig blitt der hele kvelden for skravling, det er alltid så superkoselig! ❤ Men det ble ei pølse på bålpanna før jeg dro videre:
Gårsdagens store happening var min mammas bursdag. Vi har ennå ikke fått feiret det runde tallet hun fylte 3 uker etter at Norge stengte ned for 2 år siden, men jeg håper vi kan ta det igjen snart. Må bare få ned smittetallene enda litt til i Norge og Danmark først. Men vi var 5 stykker i går, og mamma hadde laget stroganoffgryte fra bunnen. Nam!
Jeg har noen cacher som trenger vedlikehold (fytte grisen, så kjedelig det er med vedlikehold! Like kjedelig som husarbeid…), så i dag tok jeg med Nairo for å bytte boks og logg på en av de. Jeg visste at det ikke var lange turen, rundt 500 meter én vei, og at det var lett å gå, så det ville bli en liten test for beinet. Og det gikk veldig fint! Tempoet var ikke høyt da Nairo skulle snuse for hver tiende meter:
Så jeg kan ikke påstå at det var en kjempetest av beinet, men jeg hadde uansett ikke noe vondt. Så får vi håpe det blir litt mer turer fremover, det er jo snart påske.
Vi fikk ikke den strålende sola på den lille turen i dag, været har vært litt mer grått i dag enn de siste dagene. Men sola dukket såvidt opp mellom trærne:
Håper dere har hatt en fin helg!
Del dette på:
-
Mars 2022
Månedens høydepunkt:
Det er kanskje merkelig å kåre en operasjon til månedens høydepunkt, men operasjonen markerer et vendepunkt jeg har ventet på i mange måneder, og jeg gleder meg til å gå turer uten å måtte stoppe jevnlig:
Det går fortsatt veldig fint forresten, veldig lite vondt nå, blir fortsatt lett sliten, men ingenting i forhold til hvordan det var. 50 % sykmeldt forrige uke, 25 % sykmeldt denne uka, og så er det null sykmelding til uka hvis det ikke skjer noe spesielt i løpet av helga. Og det regner jeg ikke med.
Månedens bøker:
Helt konge av Øystein Pølsa Pettersen:
En håndbok for en metode som kan brukes til alle aspekter ved livet. Skrevet i et stort sett lett språk, men noen setninger måtte jeg lese på nytt for å virkelig få med meg innhold og mening.
Jeg tror nok man må være på rett sted mentalt for å dra nytte av denne boka, og med det mener jeg at man må være åpen for og klar til å gjøre en radikal endring i livet sitt. Jeg er tydeligvis ikke helt der, og derfor appellerte denne ikke helt til meg. Kanskje er det nettopp når man ikke er helt i vater i livet at man bør benytte KONGE-metoden, men jeg tenker jeg heller drar frem boka igjen når jeg føler jeg kan ta den inn over meg og starte å bruke metoden.
Terningkast 4.Tsarens datter av Gill Paul:
Dette er den fjerde boka jeg leser av Gill Paul, og alle har gått rett hjem hos meg. Det er ikke ofte jeg gråter av bøker, men denne gjorde det umulig for meg å ikke bli rørt. Fantastisk skrevet, spennende vinkling på hva som kanskje kunne ha skjedd, gode beskrivelser av både omgivelser og mennesker.
Terningkast 6 og favorittbok!Månedens Nairo:
Når han tror at tannpirkeren jeg har i munnen er godbit:
Han var altså så gira på å få den “godbiten” at han ikke visste hvor han skulle gjøre av seg! ❤
Månedens geocaching:
Turen Eileif, Nairo og jeg hadde i Trømborgskogen i midten av mars var helt nydelig:
Herlig vær, greie cacher, alt var bare helt nydelig!
Månedens strikketøy:
Jeg har fått strikka ganske mye i mars, men jeg vil ikke vise frem for mye:
Månedens naturbilde:
Fra turen jeg hadde til Hvaler helt i begynnelsen av måneden:
Det er ingenting som slår hav!
Del dette på:
-
Hva står på deres bucketlist?
Jeg grubler litt på å lage meg en bucketlist, en sånn liste over ting jeg har lyst til å oppleve/gjøre i løpet av livet. Etter litt googling ser jeg at mange lager forskjellige bucketlister; noen for de forskjellige årstidene, noen for de kommende 5 årene, noen for resten av livet, noen for karriereplaner, noen for selvutvikling, noen for reiser og så videre.
Derfor lurer jeg på hva dere har på deres bucketliste, og om dere har laget flere lister for forskjellige temaer, forskjellige tidsperioder eller forskjellige-noe-helt-annet? Og skriver dere ned alle ting, inklusive de tingene som dere vet kan bli omtrent umulig å få gjennomført, eller bare de tingene dere vet det er mulig å få til? For jeg føler jeg lett kan bli demotivert av å ha ønsker/planer som jeg antagelig aldri får oppfylt. Jeg trenger litt inspirasjon og input fra dere, fyr løs!
Del dette på:
-
Litt caching i vårsola
Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.
Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:
Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄
Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:
Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:
Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:
(bilder av Nairo kommer senere 😊)
Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:
Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?
Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:
Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:
Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:
Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:
Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:
Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.
Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:
Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:
Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆
Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!
16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!
Del dette på:
-
Tåke
Tåke
Hva skjuler du for meg
I ditt hvite ytre
En svak kontur
Av land et sted
Men fortsatt bare tåke
Jeg ser jo bare hvitt
Jeg ber deg
Kan du forsvinne
Du er så trøttsom
Jeg vil ha klare morgener
Hvilken sang? Og hvilket område skjulte tåka? Jo mer detaljert, jo flinkere er du 🙂
Del dette på:
-
En veldig rolig uke
Denne uka har jeg bare tatt det med ro, akkurat som jeg skulle. Var hos min fastlege om onsdag for blodprøve, og fikk samtidig 100 % sykmelding ut uka, noe jeg er veldig glad for. For det har vært vondt. Ikke uutholdelig på noen som helst måte, men vondt og ømt. Har liksom måttet passe litt på hvordan jeg har gått og stått og sittet og ligget, men det har gått over all forventning. Ikke noe mer blod fra innstikksåret etter tirsdag kveld, og såret gror fint. På den andre side; blåmerkene utvikler seg fremdeles 😉 Tok samme dag turen innom begge jobbene i 5 minutter hver, det var veldig koselig!
Eileif var hjemme med meg til og med onsdag, etter det har han jobbet. Nairo har vært godt selskap å ha, ikke minst for sløvingens del:
På bildet over har han akkurat strukket seg, og da får han av og til det jeg kaller “ekorn-hale”, det vil si at halen står rett opp. Supersøt! ❤
Selv om det gjør litt vondt, så har jeg forsøkt å gå litt hver dag. Litt rundt i huset, og selvfølgelig litt ute med Nairo. Og været har vært helt upåklagelig, skikkelig vårvær med et par minusgrader om natta og helt fantastisk sol fra skyfri himmel på dagen. Krokusen har satt stor pris på det:
Og jeg har flere ganger bare stoppet opp for å nyte den lille varmen fra sola og de fine omgivelsene vi har:
Det har blitt mye TV- og YouTube-titting, bittelitt strikking og bittelitt helt enkelt husarbeid så lenge det ikke har gjort vondt. Jeg har sovet godt om natta, faktisk har det vært to netter denne uka som jeg har sovet nesten til klokka 7, og det er jo totalt ulikt meg. Jeg tror det er kroppens måte å si at jeg faktisk har vært gjennom en operasjon/et inngrep, og at den trenger å restituere seg. Og det har jeg absolutt tenkt å lytte til litt til, så jeg regner med at det blir en 50 % sykmelding fra i morgen, jeg drar på jobb i morgen tidlig og tar en telefon til legen når de åpner, han sa at vi godt kunne gjøre det på den måten. For jeg ville ha ut denne helgen på meg for å se hvordan det gikk. Men det kjennes ut som jeg trenger å ta det litt pent en stund til.
Jeg har ikke testet leggen ordentlig ennå, vil vente til det gjør enda litt mindre vondt i lysken. Så noen ordentlig tur blir det ikke på en stund, ikke minst fordi jeg ikke har lyst til å ha en bukse inntil lysken ennå (og jeg nekter å gå tur i skjørt!). Men jeg har trua på at dette blir ordentlig bra til slutt, og det gleder jeg meg til!
Del dette på:
-
Operasjon for å fikse leggen
Om det kalles operasjon eller inngrep (eller noe helt annet) er jeg jaggu ikke sikker på, men mer om det senere.
Jeg har jo snakket om denne vonde leggen min i evigheter, at jeg ikke kan gå i normalt tempo uten å få vondt, at jeg må gå i krabbefart og ta hyppige pauser. I april i fjor postet jeg dette innlegget, hvor vi trodde at vi hadde funnet løsningen, men det stemte jo ikke. I august i fjor postet jeg dette innlegget, da jeg hadde vært hos legen og blitt henvist til to undersøkelser. Den første var en kontrastvæskeundersøkelse i september:
Og da resultatet fra den undersøkelsen kom tilbake, var det ikke noe vits i å gjennomføre den andre undersøkelsen, for svaret var helt klart og tydelig, jeg hadde åreforkalkning i pulsåren i lysken på høyre side. Årsaken er umulig å vite 100 % sikkert, men arv/gener og usunn livsstil er nok synderne uansett hvordan vi vrir og vender på det.
Dermed ble jeg henvist til sykehuset Østfold Kalnes for forundersøkelse 7. februar:
Her var det først måling av puls og blodtrykk i beinet (både min lege ved en tidligere anledning og sykepleieren hadde problemer med å finne pulsen i foten min), så var det opp på tredemølle i 10 minutter (det tok 400 meter før jeg hadde skikkelig vondt, og det var uten noe særlig helling på mølla, og også i et helt greit tempo), og så ny måling av puls og blodtrykk. Overlegen kom inn og tittet på resultatene, og hennes konklusjon var at det måtte inn en stent i pulsåren. Mulig også en støttestent mot venstre, men det måtte tas “på sparket” under operasjonen/inngrepet. Blodfortynnende må jeg gå på resten av livet i tillegg.
To dager senere var det tid for en fastende blodprøve hos min fastlege:
Og så var det bare å vente på innkalling til operasjon/inngrep. Den kom overraskende fort, og om fredag måtte jeg på Haldenklinikken for å ta en ny blodprøve:
Det sto ingenting i brevet om at jeg måtte være fastende til den blodprøven, men ifølge sykepleieren skulle jeg ha vært det. Men det var ikke tid til å gjøre noe med det, så blodprøven ble tatt og det ble notert at jeg ikke var fastende.
Helgen gikk med til å prøve å roe meg selv ned, for jeg må være ærlig og si at jeg gruet meg. Jeg er ganske flink til å krisemaksimere, så det var mange scenarioer som fløy gjennom hodet mitt, men skogsturen med Eileif og Nairo om lørdag hjalp godt til å få tankene over på noe annet.
I går morges var det bare å holde seg unna alt som kan spises og drikkes, komme seg i dusjen, og så dro vi innover til Kalnes. Eileif dro hjem igjen da det var unødvendig at han skulle sitte på parkeringsplassen i 6-8 timer, jeg tuslet inn og satt meg til å vente. Det tok ikke lang tid før en veldig koselig sykepleier hentet meg, og jeg fikk egen seng på overvåkningsrommet:
Hun gjorde meg klar, og så ble det litt venting før jeg ble kjørt til operasjonsrommet. Der ble det lokalbedøvelse, og så var selve operasjonen/inngrepet unnagjort på veldig kort tid, og det eneste jeg merket var bedøvelsessprøyta og de to gangene jeg fikk kontrastvæske. Utover det var det ikke noe vondt eller ubehagelig, takk og pris! Og de trengte heller ikke legge inn støttestent, det greide seg med en stent på 3,5 cm.
Ble så kjørt ned til overvåkningsrommet igjen, der jeg skulle ligge flatt i 2 timer uten å løfte hodet eller beina, sånn at blødningen i pulsåra skulle stoppe. Litt sliten her:
De to timene gikk rimelig sakte av gårde, med jevnlige sjekk av blodtrykk og blødning, men da klokka var 13, kunne jeg få sette meg opp med litt assistanse og så endelig spise litt. Og dette var et herremåltid:
Så var det opp og gå litt, litt flere sjekk av blodtrykk og blødninger, og etter nesten to timer til ble legen ringt på for å skrive meg ut. Da ramlet datasystemene ned, så hun fikk ikke skrevet meg ut, men jeg fikk lov til å dra hjem allikevel 😀 Og jeg må også si at den hvitkledde engelen som passet på meg i disse 4 timene var verdt sin vekt i gull og enda litt mer. Rolig og behagelig, veldig koselig å prate med (og vi var innom mange temaer!), og veldig oppmerksom på hver lille ting.
Kvelden i går gikk helt fint, tok livet med ro og gikk og la meg ganske tidlig. Var mer sliten enn jeg egentlig ville innse, men det var nok mye anspenthet som forsvant ut av kroppen. Eileif er hjemme og passer på meg, og lar meg nesten ikke gjøre noe som helst på egen hånd <3 Men i dag har gått veldig bra, ikke noe blødninger siden i går kveld (og da var det bare et par dråper), men jeg har tatt det rolig i dag også. Går litt rundt omkring, har tatt en dusj, og ellers bare slapper av.
I morgen skal jeg til fastlegen for en ny blodprøve, så blir jeg innkalt til sykehuset for en kontroll om 4 uker, og så igjen om 1 år. Og forhåpentligvis er det ikke lenge til jeg kan begynne å gå ordentlige turer igjen, og bygge opp litt kondis sånn at jeg kan få gjort mitt store mål for året: gå en mil uten å krepere underveis. Som jeg gleder meg!
Del dette på:
-
Skogstur i Trømborgfjella
Sørvest for Mysen ligger det en geoart formet som La Linea (Streken) som ble publisert i 2018. Dette er 50 mysteryer som jeg løste kort tid etter publisering (!), men som jeg aldri har fått surret meg til å ta. Det er fullt mulig å ta alle cachene på én tur, men også mulig å dele turen i to. Da Eileif om fredag sa ja til å være med på tur i går, ble jeg sittende lenge og se på kartet for å finne et sted vi kunne ta med Nairo, og da kom jeg til å tenke på denne geoarten. Heldigvis fant jeg en mulighet for å dele den enda mer opp siden jeg ikke makter å gå langt, og siden vi tross alt må tenke på at Nairo ikke er noen ungfole lenger. Så derfor satt vi kursen mot parkeringen på Dynjan for så å gå i Trømborgfjella i går:
8 cacher var det på runden vi gikk, og det var fine skogsstier hele veien. Noe is enkelte steder som stort sett gikk greit å gå utenom, og klopper på de stedene det normalt er vått:
Men nå var det et tynt islag på de små vannpyttene:
Vi tok det helt med ro, nøt det nydelige vårværet og fant cacher enkelt og greit. Nairo var i strålende form og storkoste seg med å lese tonnevis med aviser:
Det er egentlig ganske merkelig at man synes det er så moro å finne disse:
Men det er jo ikke nødvendigvis det å finne de som gir den største opplevelsen, men heller det å være ute med et mål. Det liker jeg 🙂
Den siste halvdelen av den lille runden vi gikk (som ble på litt over 4 km), gikk ved siden av et islagt vann:
Og den isen hadde mye på hjertet i går! Det sang og smalt i den konstant, og jeg nektet Eileif å gå utpå der. Nairo ville gjerne ned for å slukke tørsten, men det var jo heller ikke mulig.
Vi fant oss en fin liten bålplass hvor vi tok et kvarters pause, og da hadde vi denne utsikten:
Dette er i den retningen vi kom fra, og inne i skogen på den odden som er nesten midt i bildet, ligger det en gapahuk som vi ikke så da vi gikk forbi.
Det ble tatt familiebilde:
Etter at de siste cachene på denne runden ble tatt, hadde vi ca 1 km transportetappe tilbake til bilen. Da fikk vi sett dagens eneste versjon av dyreliv, nemlig denne hakkespetten:
Ellers på runden møtte vi bare en familie på 5, så det var deilig og stille å gå.
Tok en stopp på vei hjemover for dagens niende cache, og dermed var gårsdagens dato fylt med 10 funn totalt. Helt perfekt!
Del dette på:
-
Noe helt nytt
Jeg hadde egentlig negltime onsdag i forrige uke, men da var stakkars Maria syk, så timen ble utsatt til i dag. De gamle neglene hadde derfor fått en uke ekstra på seg, men var like fine:
Jeg har brukt litt tid de siste par ukene på å finne ut hva jeg hadde lyst på denne gangen, men jeg har ikke klart å finne noe som helst som var interessant. Så jeg sa til Maria at hun fikk frie tøyler, og det eneste hun spurte om var om jeg ønsket noe lyst eller noe mørkt. Og siden de forrige neglene var ganske lyse, ville jeg ha noe litt mørkere denne gangen. Dermed fant hun ut at hun skulle prøve noe helt nytt på meg, noe hun aldri hadde prøvd før. Og slik ble det:
Sølv glitter i cateye i bunnen, lilla gjennomsiktig farge på toppen. Superfint! Fargerikt, men ikke altfor prangende. Og så digger jo jeg lilla, da <3
Del dette på:
-
Hvaler i vårsol
I går måtte jeg tvinge meg selv til å komme meg ut i sola og finne noen cacher. Ikke misforstå, jeg har ikke mistet lysten til å cache, men jeg har mistet motivasjonen til å komme meg ut. Det er denne ubrukelige leggen som legger en stor demper på alt, å vite at jeg ikke kan gå langt, men må ta noen cacher her i et rolig tempo, og så kjøre et annet sted og ta noen cacher der, er så himla slitsomt. Spesielt når man drar alene, og må følge med på kjøring og GPS samtidig. Så det ble mange stopp i går for å sjekke kartet og se hvor det var hensiktsmessig å parkere.
Jeg startet med en av sist desembers adventscacher, i en sur vind, men blå himmel og strålende sol:
Så var det videre til en halvkjapp tradisjonell, før jeg dro til rådhuset og tok en mystery field puzzle der, som heldigvis var veldig enkel.
Neste stopp var den virtuelle på Skjærhalden, med denne utsikten:
Så var det tre tradisjonelle som sto på planen, en bitteliten gåtur. Men den første rakk jeg ikke opp til, og den andre var 20 meter unna 2 barn på en trampoline, og de hadde utsikt rett til der cachen var, så da ville jeg ikke lete. Men det ble funn på den siste av de 3, den var også midt i et boligfelt, men jeg så cachen umiddelbart og trengte ikke se mistenkelig ut mens jeg prøvde å finne cachen.
Gikk så tilbake til bilen og oppdaget at lab-runden på Skjærhalden begynte før sentrum, så da gadd jeg ikke kjøre tilbake for så å gå frem og tilbake. Valget falt derfor på området som heter Rødshue, der er det også en lab-runde:
Startet med en kjapp tradisjonell, og ble egentlig ganske glad av denne utsikten:
Fikk øye på et stort kors, og selv om jeg ikke skulle den veien, måtte jeg bare bortom:
Lab-runden sto for tur, den forteller om steinkunsten som er satt opp her. Jeg er ikke spesielt glad i abstrakt kunst, men interessant var det jo. Dette var den første:
Dette øyet var også en av skulpturene:
Veldig stolt over at jeg klarte å få overgangen mellom de to halvdelene akkurat i horisontlinja!
Dette var en lang skulptur, og steinen foran har en spiral på seg:
Ved den siste steinkunsten fant jeg dette hjertet:
Tok en annen tradisjonell før jeg tok bonusen til lab-runden, og så kjørte jeg videre. Hadde egentlig tenkt meg hjemover, men det ble 3 ganske kjappe stopp på 3 tradisjonelle også (må jo bare ha en til og en til og en til 😉 ). Fasit ble 8 tradisjonelle, 5 lab, 2 mystery og 1 virtuell, og jeg hadde ikke forventet så “mange” som 16 funn i går, men jeg kom helt ut av tellinga underveis. Så får vi se om jeg drar tilbake til Hvaler til helgen for å fortsette å gjøre øyene gule av smilefjes, eller om jeg finner et annet sted.
Del dette på:
