-
Stolen med klær
Jeg vet mange av oss har den stolen med klær som alltid er full av sånne klær som ikke er nyvaskede, men som heller ikke er klare for vaskemaskinen. Om det ikke er en stol, så kan det være en stumtjener, en kurv, et lite bord, hva som helst. Her i huset har vi faktisk to sånne oppbevaringssteder, og på soverommet var jeg lei av de to kurvene som gjorde at jeg ikke hadde oversikt, pluss at klærne bare ble krøllete:
Så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, og Clas Ohlson hadde alt jeg behøvde. Et klesstativ, kleshengere av tykk ståltråd og noen kurver. Og vips, så ser det sånn ut:
Mye mer oversiktlig, klærne blir ikke krøllete, og i kurvene kan jeg ha småplagg.
Nå ser det jo ut som om jeg har flyttet halve garderoberommet inn på soverommet, og det har jeg nesten. Men jeg er veldig glad i å variere hva jeg har på meg, og dagens klesvalg er også veldig avhengig av hva slags vær og temperatur det er ute, derfor blir det mye bytting fra dag til dag. Og jeg skal love dere at det er lettere med dette klesstativet enn det var med kurvene! Og kurvene skal få fortsette å gjøre nytten sin på garderoberommet, der alle de andre kurvene i samme serie bor 🙂
Del dette på:
-
Strikkede julegaver
Det var jo ikke mye jeg fikk vist dere av det jeg strikket i fjor, siden jeg strikket 3 julegaver. Nå har jeg helt glemt bort å vise de etter at mottakerne pakket de opp på julaften, men her kommer endelig innlegget 🙂
Det første jeg satt igang med var Azel pullover. Jeg gadd ikke kjøpe oppskrift (noe jeg helt klart burde gjort!), men resultatene ble ikke så verst allikevel…til slutt.
Jeg startet med den blå, men første utgave ble altfor stor selv til meg, så den ligger på garderoberommet til jeg finner ut hva jeg skal gjøre med den. Den andre er den mottakeren fikk, og som dere ser, er den romslig og kanskje bittelitt stor, men ellers helt grei.
Så var det den rosa, og jeg ble tidlig redd for at den skulle bli for liten. Den passer jo, men den er ikke så romslig som den burde være.
Jeg er uansett ganske fornøyd, sånn med tanke på at jeg på ingen måte er noen erfaren strikker.
Den siste julegaven var Klompelompes sikksakkskjørt:
Veldig lett å følge oppskriften, og selv om det ble ensformig etterhvert, ble jeg så fornøyd med resultatet at jeg med tid og stunder vurderer å strikke ett til meg selv også.
Etter jul har jeg mistet litt strikkelysten. Det er mye jeg har lyst til å strikke, jeg har garn og oppskrifter nok til å være opptatt minst et par-tre år fremover, men jeg trenger en liten pause nå. Så blir det helt sikkert produsert mer nyttig og unyttig etterhvert 🙂
Del dette på:
-
En lørdag midt i februar
Formen her i huset er bedre. Ikke bra, men bedre. Så jeg tok en rolig morgen, som jeg forsåvidt alltid gjør på helgene, og avsluttet den rolige stunden med kvinnenes langrennsstafett. For det var ikke rolig og avslappende i det hele tatt!
Himmel og hav, så spennende 3. og 4. etappe ble!
Så var det bare å komme seg ut og måke litt snø:
Det er ikke store mengder med snø, men langtidsvarselet sier et par dager med rundt null grader før vi så får en ukes tid med minusgrader igjen, og jeg hater å ha innkjørselen og gårdsplassen full av dype, frosne spor, så jeg ville få jevnet alt ut litt ihvertfall.
Nairo sto i løpestrengen, ser dere han akkurat til høyre for garasjen?
Jeg skiftet til den store snømåka, og Nairo måtte inspisere:
Jeg klarer aldri helt finne ut om Nairo koser seg i løpestrengen eller ikke. Hvis vi herjer med han, kaster litt ball eller lekesloss litt, er alt bra. Men med en gang han må sysselsette seg selv, ser han bare molefonken ut. Eller kanskje han bare nyter det å være ute og lukte og høre? Ikke godt å si.
Det var ikke spesielt kaldt, og måkingen gjorde at jeg helt klart fikk varmen i kroppen, så litt is var helt på sin plass da jeg kom inn:
Dette må være en absolutt favoritt, himmel og hav så god!!!
Etter litt mer sløving, var det på tide å ta en liten tur med Nairo. Det virker som om villsvinene er tilbake på jordet her ute, de trekker kanskje ut i mer åpent terreng når det ligger snø i skogen. Så jeg holdt meg langs veien, og det var helt greit i dag:
Eileif disket opp med wraps til middag i dag:
Nairo er også glad når vi har wraps, for da blir det alltid noen tomater på han, pluss at han alltid får en bit av en lefse 🙂
Rundt klokka 19 hver kveld er det tid for te til meg:
Og middag til Nairo:
Og siden det for tiden ikke er noe interessant på tv på lørdagskvelden, blir det pc resten av kvelden for meg.
En helt gjennomsnittlig lørdag i midten av februar, så får vi se om morgendagen blir en helt gjennomsnittlig søndag i midten av februar 🙂
Del dette på:
-
Nede for telling
Her i huset er vi nede for telling for tiden. Ja, ikke Nairo da, og det er jo ekstremt frustrerende for han å være full av energi når hverken Eileif eller jeg orker å sysselsette han noe særlig.
Eileif var hjemme fra jobb i 4 dager for 2 uker siden. Da var det delvis omgangssyken, og han var ikke særlig fornøyd med livet. I slutten av forrige uke var det en forkjølelse som ble kastet på han, og nå er han sykemeldt ut uka. Det går mye i soving på sofaen:
Jeg begynte jo også å hangle om helgen, og jeg har holdt meg stabilt dårlig siden det. Er noen timer på jobb hver dag da jeg heller vil det enn å være bare hjemme, men kjenner jeg fort blir sliten. Fremdeles er det litt feber pluss bihuler og hals som krangler, men satser på at jeg er noenlunde oppe og går igjen til helgen, så jeg får jobbet litt og tatt litt ferie i vinterferien neste uke.
Det er jo ikke noe rart man blir syk for tiden, sola varmer og det er plussgrader på dagen, men finner man ikke le når man er ute, er det skikkelig surt i vinden. På kvelden snør og sludder det og det er minusgrader på natta, og så setter man igang med ny runde dagen etter. Nå sier langtidsvarselet at det skal bli jevnt kaldt fremover, men det hjelper jo ikke når man allerede er syk.
Hvordan er det hos dere, har dere sluppet unna forkjølelse og influensa?
Del dette på:
-
Sjukling på tur
Arbeidsdagen var ikke gammel om fredag da jeg skjønte at jeg var i ferd med å bli syk. Det er egentlig bedre å bli syk tidlig i uka, for høyt tempo og adrenalinnivå kan hjelpe til med at det ikke bryter skikkelig ut hos meg, men nå var det engang fredag, og det var helt tydelig ingen vei utenom. Heldigvis (og bank i bordet!) virker det som om det holder seg til lett feber, bihulene og halsen, men lørdagsplanene om en multirunde til fots med Lisa måtte helt klart skrinlegges.
Men, Lisa er ikke tapt bak en stol, så hun var kjapp med å lage og videreformidle en plan B til meg: kjørecachetur! Og å sitte stille i en bil for så å hoppe ut av nevnte bil i noen minutter av gangen, det klarer jeg selv om jeg ikke er mitt sedvanlige jeg.
Tidlig på runden ble det en kirkecache, aldri feil:
Og man blir ganske god til å leke gjemsel når man driver med geocaching:
Jeg er veldig glad for at Lisa er høyere enn meg:
Men av og til, og spesielt når jeg får uventet hjelp av snøfonner, klarer jeg det helt selv 🙂
Selv om formen ikke var helt på topp, så var det ingenting å si på humøret hos noen av oss:
Og funnene raste inn hos oss begge, selv om Lisa var snill og stoppet ved en god del hun har logget før, som jeg ikke har logget. I tillegg var vi innom noen ordentlig fine installasjoner, som jeg ikke vil legge ut spoilerbilder av. Men jeg delte ut noen favorittpoeng da jeg logget. Siste stopp for dagen ble enda en kirkecache:
Og jeg er glad vi ga oss tidlig, jeg var hjemme ved halv fem-tiden.
Jeg har nesten sluttet å bruke den lille cacheboka mi når jeg er ute på tur, jeg bruker Drafts/Field notes på GPS’en istedenfor. Derfor har jeg aldri helt kontroll på hvor mange jeg finner (og det er jo ikke i det hele tatt frustrerende! 😉 ), så jeg ble ordentlig sjokkert når jeg oppdaget at jeg hadde 44 funn i går! Det er slettes ikke dårlig etter 6 timer på veien og en form som absolutt kunne vært bedre! Og jeg nærmer meg allerede 100 funn i år, noe som på alle måter er like sjokkerende. Kan bli interessant å summere opp dette cacheåret om 11 måneders tid 😉
Kvelden ble veldig rolig, og jeg spanderte på meg det beste is-merket som finnes:
Jeg trenger aldri lære meg hvilke smaker jeg liker best, for jeg synes det kommer nye kombinasjoner hver eneste gang jeg vil ha en ny boks. Og det er ytterst få av de som ikke er gode 😉
Del dette på:
-
Om å miste noe
Jeg omgir meg med en hel haug med ting. Ting jeg er glad i, men som jeg aldri bruker. Ting jeg er glad i, og som jeg bruker mye. Ting jeg er glad i, men som jeg på ingen måte trenger. Ting jeg aldri bruker, men som jeg ikke får meg til å kaste/selge/gi bort (kjekt å ha, og så videre…). Ting jeg har fått, som jeg er for høflig til å kvitte meg med.
Jeg har vel sikkert nærmere 100 teddybjørner av ymse størrelser, fasonger og varianter. Har ikke det minste bruk for de, men hver og en av de er jo verdens søteste. Jeg har glassboller nok til å dekke på til tacomiddag med 25 ingredienser. Jeg har nesten nok sko til å ikke bruke det samme paret mer enn én gang i løpet av en måned.
Og så er det smykkene mine da. Smykker har jeg ikke mye av, de jeg bruker de sitter nesten fast på meg. Men dessverre bare nesten.
Hanskene jeg kjøpte for litt siden er trange, og jeg ville ha de trange. Gullarmbåndet som har hengt rundt håndleddet mitt i rundt 17 år var slitt, og jeg har tenkt en stund at jeg burde fått det til gullsmeden for å få fikset litt på det. Men så henger det der det skal henge, og jeg har ikke tenkt på det, for jeg merker jo ikke at det henger der. Før i går, da jeg oppdaget at det ikke hang der lenger.
Jeg aner ikke når jeg har mistet det. Antagelig har det røket når jeg har dratt av meg hanskene, og hvis det var denne helgen, var det enten ved en av cachene 1-10 i serien Min første trail, som ligger mellom Vättland og Båleröd (Daftö) rett på andre siden av E6 for Skee. Eller så var det ved busskuret rett ved togovergangen på Ørveien/Aspedammen (i nærheten av denne cachen). Ligger det ved trailen, har jeg ikke noe håp om å finne det igjen. Ligger det ved busskuret, og jeg kommer meg fra jobb i dagslys i morgen, drar jeg oppom og titter, men jeg har ikke noen store forhåpninger. Hvis noen av dere skulle finne et gullarmbånd, ser det nesten slik ut:
Lenkene på mitt var litt mer firkantede.
Armbåndet har ingen sentimental verdi for meg, men det er et fint armbånd. Og selv om jeg har hauger med andre ting her i huset, så har jeg ikke lenger dette armbåndet.
Del dette på:
-
To bøker i januar
Jeg ble ferdig med to bøker i januar. Den første var Uten et ord av Linwood Barclay:
Cynthia oppdager en morgen at hennes familie har forsvunnet – uten et ord til avskjed. Tjuefem år senere er mysteriet ennå ikke løst, og Cynthia hjemsøkes fremdeles av de ubesvarte spørsmålene. Ble familien hennes drept? Bortført? I så fall, hvorfor ble hun skånet? Og hvis de er i live, hvorfor forlot de henne? I et siste desperat forsøk for å finne ut hva som skjedde den gangen, bestemmer Cynthia seg for å delta i et TV-program om uløste kriminalsaker. Når hun så blir oppringt av en person med et urovekkende budskap, skjønner Cynthia at det å grave i fortiden kan ha vært det dummeste hun noensinne har gjort…
Og dette synes jeg om boka:
Dette er på alle måter en god bok! Godt språk (oversettelse), gode karakterer, gode beskrivelser, jeg lever meg godt inn i historien og hadde en hel haug med potensielle løsninger i hodet mitt underveis, men ingen av de stemte. Og det liker jeg, når jeg blir overrasket på denne måten. Terningkast 5.
Den andre boka har jeg gledet meg til i flere måneder, og jeg var superglad da jeg fikk den til jul! Boka heter Opprinnelse og er skrevet av Dan Brown:
Robert Langdon, professor i symbologi og religiøs ikonologi ved Harvard, ankommer det hypermoderne Guggenheim-museet i Bilbao. En av hans tidligere studenter, den 40 år gamle multimilliardæren, futuristen og genierklærte it-gründeren Edmond Kirsch, skal presentere en revolusjonerende oppdagelse – en oppdagelse som vil besvare to av menneskehetens mest grunnleggende spørsmål.
Etter hvert som den fascinerende presentasjonen skrider fram, forstår Langdon at den er langt mer kontroversiell enn noen kunne forestille seg. Men plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i kaos, og Kirsch’ oppdagelse er i ferd med å gå tapt for alltid.
Sammen med museumsdirektøren Ambra Vidal, som har jobbet nært med Kirsch om arrangementet, er Langdon tvunget til å forlate Bilbao. De flykter til Barcelona på en halsbrekkende jakt etter et kryptert passord som vil avdekke Kirsch’ hemmelighet.
Langdon og Vidal må navigere gjennom skjult historie, ekstrem religion, moderne kunst og gåtefulle symboler for å finne nøkkelen som til slutt stiller dem ansikt til ansikt med Kirsch’ sjokkerende oppdagelse – og sannheten som lenge har unnsluppet oss.Min omtale:
Og dette er hvordan man skriver en bok! Dan Brown fornekter seg ikke, dette er skrivekunst på høyt nivå. Spenning, historie, drama, gode skildringer, gode karakterer, og en hovedperson jeg har blitt glad i. Jeg trekker bort ett øye på terningen da jeg ikke synes denne kommer opp mot DaVinci-koden og Inferno i spenning og symbolikk, men allikevel en favorittbok og terningkast 5.
To 5’er-bøker på rad er jaggu ikke hverdagskost, og den jeg holder på med nå er også veldig bra, så 2018 har startet bra på lesefronten!
Del dette på:
-
Slutt på januar
Hele høsten 2017 gikk unna i en rasende fart for meg. I mange uker trodde jeg at skoleåret akkurat hadde begynt, helt til kalenderen plutselig dunket meg i bakhodet og sa at det var midten av november. Sånn har det ikke vært etter nyttår. Det har gått uhorvelig treigt, selv om jeg har hatt mengder å gjøre på begge jobber.
Men nå er januar straks endelig over, og vi kryper stadig nærmere en litt mer stabil værtype. De siste dagene har vi hatt alt fra strålende vintervær til skikkelig ruskete høstvær, og nå begynner jeg å bli lei skiftningene.
Mandag startet dagen med øs pøs regn:
På ettermiddagen kom det snø:
Riktignok veldig bløt snø i plussgrader, men allikevel. Godt at jeg har blomster på det ene kontoret som kan lyse opp dagene litt:
I går var det plutselig kaldt og klart igjen, og soloppgangen gjorde at det gamle sykehuset så ut som det hadde fått et dryss av safran på seg:
Joda, bygningen er gul i virkeligheten også, men ikke SÅ gul.
I dag var det tilbake til regn på formiddagen, og det var ordentlig surt og blæh:
I ettermiddag har det nok en gang kommet bløt snø.
Nå skal det i følge værmeldingen være mildt til utpå dagen fredag, og så skal vi ha ihvertfall en ukes tid med ned mot -10 grader, det kaldeste så langt i vinter (hvis det blir noe av, da).
For de som ikke liker kalde vintre og snø, må det være perfekt å bosette seg her i sørøst. For de som liker stabile vintre, er dette IKKE et godt sted å bo.
Del dette på:
-
8 typer på én dag
I går trodde jeg kanskje at jeg hadde tatt på meg mer enn jeg skulle klare, men jeg er sta og gir meg ikke så lett, så selv om det buttet imot og motivasjonen og innsatsviljen gikk i kjelleren et par ganger, så hadde jeg ikke lyst til å gi meg, jeg SKULLE klare 8 typer på én dag! 8 cachetyper, selvsagt 😉
Dagen startet med at jeg hentet Lisa, og vi kjørte videre til Strömstad. Det har vært Australia day suvenir denne helgen, og Lisa sto for event. En grei måte å starte 8 på én dag, og masse folk kom det også:
Enda flere eventdeltakere:
Ikke langt unna eventstedet lå det en tradisjonell cache som ingen fant. CO var på eventet, konstaterte at den var borte, og vi fikk logge LTF (Last To Find). Dermed var en uplanlagt tradisjonell i boks. 2 down, 6 to go!
Lisa manglet noen i en wherigo geoart i Sarpsborg. Disse skal arkiveres, så hun ville ta de 11 hun manglet før de ble borte, og jeg ble selvsagt med. Godt humør på oss begge:
Mange av disse cachene var fine, forseggjorte bokser:
Og innimellom var det fin utsikt:
I tillegg fikk Lisa klatret litt:
3 typer i boks, 5 igjen. Men nå var vi begge sultne, og det lå en sushisjappe like i nærheten. Vi var ikke vonde å be, noen av oss, og det angret vi ikke på. Nydelig mat!
Neste stopp var området rundt Hafslund hovedgård, og den første der var en tradisjonell. Så gikk vi over på en Earth, og jeg er veldig usikker på om vi har riktige svar på denne… Men jeg må jo bare håpe på det, og dermed var 4 forskjellige ferdige.
Den neste var en multi, og det var en veldig fin oppgave. Dessverre var alle helleristningene denne var knyttet til dekket over, så de fikk vi ikke sett. Men 5 typer var da unnagjort.
Mørket hadde overtatt, og vi fikk plutselig både vind, snø og isregn. Ikke like trivelig lenger, men vi kunne jo ikke gi opp nå!
På vei til neste nye cachetype stoppet vi innom Hafslund kirke, nok en tradisjonell:
Og så var det en Letterbox. Her slet vi litt, men etter en telefon til CO gikk alt så mye bedre, og vi kom oss videre i oppgaven:
Boksen her ble også funnet og logget, bare 2 typer igjen nå.
En virtuell måtte til pers, og dette var en nydelig paviljong!
Med litt snodig innstilling på kameraet, fikk jeg dette lune lyset på paviljongen og et flombelyst tre:
På vei til den siste cachetypen måtte vi bare stikke innom en av adventscachene fra 2017. En vanlig tradisjonell, men en på ingen måte vanlig boks. En veldig vakker og forseggjort boks!
Så var det en mystery, og dette var i tillegg en challenge. Vi slet litt med å finne stien i mørket, men vi fant frem, vi fant boksen, og så glad er jeg når jeg (forhåpentligvis) har fått logget 8 cachetyper på én dag, selv om vinden uler og det pisker i ansiktet:
Så kjørte jeg Lisa hjem, og på veien dit ble det en siste stopp på en nok en challengemystery som krevde at den skulle logges samme dag som man hadde vært på event. Litt koselig å starte dagen med et event og avslutte dagen med å logge en mystery som krever et event samme dag.
11 timer etter at jeg dro hjemmefra kunne jeg sliten og fornøyd slenge meg ned i sofaen. Nå bare gleder jeg meg til neste gang Project-GC oppdaterer seg for meg (nei, jeg er ikke betalende medlem), så jeg kan se all den nye statistikken og nye badges etter gårsdagens tur, som endte med totalt 22 funn.
Del dette på:
-
Personal shopper – igjen
I romjula fylte A 40 år, og jeg spurte henne på forhånd om hun ønsket seg en tur til Personal shopper i Ski, og det gjorde hun. Så da fikk hun det 🙂 Så om mandag hadde vi begge fått ordnet oss fri fra jobb, og S ble med som støttekontakt og heiagjeng, og vi var på plass på Ski storsenter litt før klokka 10.
Siv tok oss imot, og det bar rett inn på hennes rom og igang med fargeanalyse og snakk om snitt og stil:
Imens Siv fant frem klær til A, tok vi oss en runde på senteret. En time senere var det tid for prøving. En veldig fin sort cardigan:
A er veldig skeptisk til lyse farger som pudderrosa, beige og lignende, men hun kler det så godt!
Denne blusen følte hun seg tydelig hjemme i:
Og blått er hun veldig glad i, så denne var midt i blink:
En skikkelig tøff bluse for de litt mer pyntede anledningene:
Og til slutt en kjole som Siv måtte holde opp for at den skulle bli riktig i lengden:
A hadde spart opp en god del penger, og fikk med seg masse fint hjem. Heldigvis var hun veldig fornøyd med både shoppingen, Siv og dagen i helhet, og da blir jeg glad for å kunne ha gitt en gave som falt i smak.
Apropos å falle i smak, det gjorde dagens lunsj også, lun kyllingsandwich:
Så var det min tur, og denne gangen ba jeg om sorte bukser, overdeler med litt mer farger enn vi pleier, og en vinterjakke hvis hun fant. Jeg ber Siv alltid om å utfordre meg, og det klarer hun med glans. Denne blusen ble med hjem, mer om den litt senere:
Jeg fikk også klar beskjed om at den neste blusen måtte bli med hjem, men jeg klarte ikke å bli fortrolig med den:
Kortermet topp og cardigan:
S bare måtte ta en selfie 🙂
Hvem skal jeg velge?
Disse fire var alle virkelig på utsiden av min komfortsone:
Legg merke til vinterjakka til venstre i bildet over. Den falt jeg egentlig for, men jeg valgte å ikke kjøpe den. Har ikke klart å få den ut av hodet etterpå, så jeg lurer på om jeg skal prøve å få dratt innom tilsvarende butikk til lørdag, bare for å prøve den igjen og se om jeg fremdeles liker den. Det ble forøvrig ikke med noen jakke hjem.
Så hva ble faktisk med hjem? Vi begynner med det jeg kjøpte utenom Personal shopper-avtalen:
Da mamma skulle sile sausen på julaften, oppdaget vi at vi året før hadde kastet den gamle silen. Så da kjøpte jeg en ny om mandag. Så fikk jeg tak i hansker som skal brukes på cacheturer, som jeg forhåpentligvis ikke blir gjennomvåt av, slik jeg blir med vantene. Og så kjøpte jeg en singlet i ull.
BH’er fra Change:
De koster en halv formue, men de sitter godt, er behagelige og varer en god stund så lenge man tar vare på de. Så nå kan jeg kaste noen av de som er 15 år gamle 😉
Bukse og kortermede topper:
Buksa er veldig lik den jeg har fra før, og det er jeg glad for. Den rosa toppen bak er den jeg har på meg på bilde nr. 3. Så en grønn topp langt utenfor hva jeg ville valgt selv. Nederst til venstre en pastellfarget topp, og så en knall rosa topp med glidelås i halsen og knyting øverst på de korte ermene.
En nydelig grå cardigan med knyting:
Jeg valgte den grønne langermede blusen, som også er på utsiden av komfortsonen min:
Litt artig med denne er hullmønsteret i overgangen mellom skulder og erme, litt vanskelig å se på bildet.
Så blusen fra det første bildet av meg. Det som gjorde meg mest skeptisk på denne var ermene:
Trompetermer med splitt. Men har jeg kjøpt den, så skal jeg jaggu bruke den også!
Grønn genser utenfor komfortsonen:
Denne har en mild form for flaggermusermer, og selve ermene er ribbestrikket hele veien.
Så en hvit bluse med blomster hvor ermene skal brettes opp:
Og til slutt cardiganen fra bilde nummer 3:
Klin umulig å gjengi riktig farge på denne, for her ser den knall rosalilla ut, og på bildet høyere oppe ser den pudderrosa ut. I virkeligheten er den mer lyngfarget, og den passer godt til flere av toppene og blusene jeg har kjøpt.
Jeg er i likhet med A strålende fornøyd med dagen og fangsten. Joda, jeg brukte mye penger, men alt er tatt fra gaver og sparebøsse. Og hvis vi bare ser på det jeg kjøpte etter timen hos Siv, er gjennomsnittsprisen pr plagg veldig akseptabel. I tillegg har jeg nå, i likhet med forrige gang jeg var der inne, begynt å plukke frem klær jeg har fra før som jeg ikke bruker lenger, de vil i nærmeste fremtid bli lagt i en av klescontainerne i byen, så de kan få et nytt liv hos noen som vil bruke de.
Del dette på:
