Litt om det meste
-
Skogland i Fredrikstad
Eileif sa tidligere i uka ja til å bli med på tur på lørdag, og min oppgave ble da å finne noen cacher i et fint skogsområde hvor det var liten sjanse for å møte masse folk. Derfor spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa på Facebook om noen hadde noe tips til meg, og da dukket Skogland rundt opp. En runde jeg ikke hadde fått med meg, da jeg ikke har publiseringsvarsler så langt hjemmefra. Det ligger to cacher til der, en tradisjonell som ikke er en del av trailen, og en mystery. Hadde planer om å prøve meg på mysteryen også, men det var en del folk på parkeringsplassen (hundetrening) både da vi kom og da vi skulle dra, så den droppet jeg.
Men tur ble det, 16 cacher totalt, og da kom jeg meg opp i over 100 funn i april. Hurra!
Infoskilt ved starten av turen:
Det var flere rasteplasser underveis, blant annet denne med veldig stilige krakker:
Veldig fin natur å gå i. Fine stier, lett terreng, åpen skog:
Cachene var lette å finne, så vi nøt sola og den fine dagen.
Nok en rasteplass:
Jeg vet ikke om buene/hyttene var åpne for alle, de så litt lukket ut. Og ikke prøvde vi å gå inn heller.
Vi kom til en veibom:
Veldig glade for at vi ikke skulle den veien, for den bommen så vanskelig ut å komme seg forbi… :p
En bitteliten og veldig grønn sommerfugl tok følge med oss en stund:
Aner ikke hva den heter, men jeg trenger ikke nødvendigvis vite navnet på alle jeg prater med 🙂
Merkede stolper var det også godt om hele tiden:
Nettverket av stier var stort i dette området, så jeg antar det er et populært turområde. Men det var veldig greit å ha skogen for oss selv!
Del dette på:
-
Gevinst fra cachetur.no
Like før påske kjørte cachetur.no igang en konkurranse på sin brukerforum-gruppe på Facebook, og jeg slang meg med. Alltid moro med konkurranser, forventer aldri å vinne. Men det gjorde jeg! 😀 I går fikk jeg hentelapp i postkassa, og selv det var en overraskelse i seg selv, for jeg hadde ikke forventet at pakka skulle være for stor til å passe i postkassa. Men det var den, det så jeg fort da jeg hentet den i dag. Rene julaften å pakke opp, og her er innholdet:
Kopp, buff, 4 kulepenner, 4 pins, to forskjellige pathtags, 4 reklamekorker, målebånd-nøkkelring, nøkkelring, solbriller, to visittkort som er sporbare mot cachetur hos geocaching, og 6 forskjellige klistremerker. Virkelig ikke dårlig for å “kun” delta med noen ord om hva jeg liker best med cachetur.no.
Og det jeg liker aller best med cachetur.no, er muligheten til å se hvilke kommuner cachene du har lagt inn i en tur tilhører. Det føler jeg er vanskelig både på geocaching.com og project-gc.com, og jakter man etter å fylle alle kommunene på kartet, må man jo med sikkerhet vite at man stopper i alle kommunene man kjører forbi.
Jeg bruker cachetur.no aller helst på lange turer. Sånn som turen rundt Hardangervidda i fjor, eller den turen til Tromsø som vi nå har prøvd å få til et par år (vet ennå ikke om vi kommer oss oppover i år). Jeg jager ikke kommuner aktivt, men skal jeg til et område jeg sjelden er i, vil jeg gjerne ha med så mange som mulig. Og der er cachetur.no gull verdt. Da sørger jeg gjerne for å få med et par-tre cacher i hver kommune på planen min, og så velger jeg hvem jeg skal gå for når vi er der. Kanskje passer det best å stoppe ved den første, kanskje er den siste en cache med mye favorittpoeng.
Jeg har tatt de tingene jeg ønsker å ha selv fra denne gevinsten, resten kommer til å bli lagt ut i cacher for å reklamere litt for cachetur.no. Og jeg oppfordrer gjerne dere som bruker cachetur.no til å bidra med noen kroner, de gjør dette på frivillig basis og sørger for at verktøyet er gratis å bruke for alle, uansett om de donerer noen kroner eller ikke. Og siden er også reklamefri. Her finner du ut hvordan du kan bidra.
Tusen takk for super premie, dette var veldig stas!
Ikke sponset innlegg
Del dette på:
-
Til Askim og tilbake
Ingen lørdag uten caching, og i går var intet unntak. I mars satt organisasjonen Geocaching Østfold igang et Østfoldmesterskap i geocaching. Det skulle egentlig foregå i 2 deler, med første del i mars og andre del i april, men april-delen har blitt utsatt til over sommeren på grunn av korona-situasjonen. Allikevel teller besøk i april på de cachene som ble publisert i mars, og det var målet mitt i går; å kjøre til Askim og tilbake, og få tatt hovedsaklig cacher publisert i mars, men også noen andre.
Jeg startet med Rakkestad kirke:
Forrige gang jeg var der, ble jeg hindret i letinga av et fryktelig regnvær og en kosete pusekatt. Brukte litt tid i går også, men jeg fant den.
En kjapp stopp i Rakkestad sentrum, så sto dagens gåtur på planen; Trømborg lysløype. Og “kamuflasjen” på de fleste cachene gjorde at jeg gliste hele veien:
Det var veldig brede stier her:
Og endelig var jeg så heldig og komme over en vakker stein:
Jeg tror de fleste legger ut slike steiner i mer populære turområder, hvor jeg sjeldent går. Så jeg hadde ikke forventet å komme over noe sånt, så det gjorde meg veldig glad 🙂
Masse hvitveis i skogen nå:
Og det var ingen fare for å bli smittet av noe som helst på rasteplassen underveis:
Tror jeg møtte 6 mennesker og 2 hunder på hele turen.
Dessverre ble det en DNF på slutten av turen.
Neste stopp var en Letterbox i Askim sentrum, men finalen på den lå i en annen retning enn jeg skulle, så den fikk ligge i fred. Men jeg stoppet ved en annen Letterbox, som jeg fant uten problemer.
Så var det en mystery jeg faktisk har løst helt selv, og selv om jeg visste at koordinatene var riktige, var det allikevel stas å stå med cachen i hendene 🙂
Tre kjappe park&grab tradisjonelle, så en tradisjonell ved ei bru hvor jeg virkelig måtte lete en stund og lese logger før jeg skjønte hvor den var. En tradisjonell til, så til Kalnes-området i Sarpsborg for den siste for dagen, en multi med field puzzle. Ikke noe jeg normalt gyver løs på alene, men jeg klarte den! Morsom oppgave!
Jeg håper og tror at jeg skal komme meg ut på tur igjen til lørdag, og da håper jeg at jeg finner minst 11 cacher. Det vil i så fall gjøre at jeg kommer opp i minst 100 funn i april, og det vil igjen gjøre at det blir min åttende måned med 100 eller flere funn. Ikke den åttende på rad, men den åttende totalt i løpet av 10 år og 3 måneder. Og det vil jeg i så fall kalle en god cachemåned, ikke minst med tanke på de restriksjonene vi står oppe i 🙂
Del dette på:
-
Rolige påskedager
Fredagen ble en stille og rolig dag hjemme. Litt pusling med smått og godt rundt i huset, ellers bare sløving. Deilig!
Lørdagen ble litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle egentlig til byen førstkommende tirsdag for noen ærender og for å gi Nairo svensketabletten. Men veterinærkontoret vi bruker sa om fredag at de ikke lenger kommer til å attestere for svensketablett frem til grensene åpner igjen, noe jeg absolutt forstår. Jeg hadde et håp om at grensene skulle åpne igjen om ikke så lenge, derfor ville jeg fortsette å gi Nairo tablettene, men det ser ut som om det kan drøye en stund, derfor er det heller ikke nødvendig å gi han tablettene. Derfor tenkte jeg at jeg kunne dra til byen om lørdag og gjøre ærendene da i stedenfor, og da begynte jeg med en tur tilbake til Blåkollen for å ta de siste 8 cachene der inne. Som sagt, så gjort, og det ble en slitsom tur med få stier/veier og mye bushing. Men med en fantastisk utsikt mot store deler av Sarpsborg og bittelitt av Fredrikstad ved en av cachene:
Kom meg tilbake til bilen idet de første regndråpene kom, og det ble et skikkelig regnvær da jeg var tilbake i Halden. Men jeg fikk gjort alle ærendene mine, så nå trenger jeg ikke bevege meg i nærheten av en butikk igjen før slutten av denne uka.
I flere uker har jeg hatt lyst til å se Indiana Jones-filmene. Jeg er ikke noe filmmenneske, men av og til får jeg et behov 😉 For halvannen ukes tid siden forsøkte vi å streame den første filmen, men av en eller annen grunn stoppet filmen i 4-5 sekunder hvert 40. sekund, og da gadd jeg ikke. Om torsdag satt jeg ved pc’en og tittet i programbladet, og oppdaget at den første filmen akkurat hadde begynt på Viasat 4. Og da den var ferdig og jeg sjekket programbladet igjen, så jeg at de tre andre filmene skulle sendes fredag, lørdag og søndag. Så jeg har kost meg med film 4 dager på rad:
De er jo ikke akkurat noen mesterverk, men de er klassikere som er lette å se og god underholdning 🙂
Jeg ville ut og finne cacher i går også, men kjente at jeg ikke helt hadde lyst eller energi til å kjøre mye eller gå mye. Så slo det meg at det sikkert var noen lab-cacher i Sarpsborg, og dermed tok jeg turen dit. Først 5 lab i Kulåsparken, så 5 lab og 1 bonus-mystery ved Sarpefossen, lett som en plett og kjapt unnagjort. Først i dag oppdaget jeg at det var en bonus for de i Kulåsparken også, men nå har jeg koordinatene til den og kan ta den ved en annen anledning.
I dag har jeg vært så sløv at det egentlig ikke har blitt en koselig sløvedag engang. En sånn det er for langt å gå ut på kjøkkenet for å hente meg seigmenn-dag. Men, jeg har vært ute med Nairo i en forferdelig vind:
Det kan se ut som langlina ligger på grusveien, men se skyggen til lina. Fysj, for et vær! Det komm jaggu litt snø i sta også, men det rakk jeg ikke å ta bilde av.
Som nevnt her om dagen, har jeg begynt på et nytt strikkeprosjekt. Det går ikke fort unna, og i går bestemte jeg meg for å rekke opp det lille jeg hadde strikket, for jeg var ikke helt fornøyd. Så jeg rekket opp og strikket 5 pinner, og da ser det sånn ut:
Ser dere den bittelille lappen? 😉 Det skal bli et sommersjal, oppskriften følger med når du kjøper garnet (Circle of Colour), det er Strikkeholdeplassen i Halden denne kommer fra. Garnet finnes i andre farger også, men jeg likte denne kombinasjonen veldig godt. Så får vi se om det blir bedre denne gangen, må strikke litt mer enn 5 pinner for å finne ut av det 😉
Del dette på:
-
En heldag i skogen
I går var det meldt bra vær, jeg ville ut i skogen og finne cacher og heldigvis ville Eileif og Nairo være med. Så da tok vi turen til Sarpsborg og en runde der på 30 cacher pluss en multi som på en måte hører til på runden.
Mesteparten av turen gikk på grusvei som dette:
Vi er flinke til å ta pauser underveis:
Her kommer det til å komme massevis av frosk snart!
Den øverste og midtre delen av runden gikk på stier og våte traktorveier. Veldig fint enkelte steder!
Er dette et nærbilde av mose eller hadde jeg med drone og tok bilde av tretoppene?
Dekorativt er det ihvertfall!
Vi møtte andre cachere på turen også, både ved parkeringsplassen og underveis. Midtveis var det et tjern hvor alle tok seg matpause, og vi både hørte folk og ble gått forbi av folk. Vi fikk pratet med alle, og det var utrolig deilig å være litt sosial ansikt til ansikt igjen, både med kjente og ukjente. Men selvsagt på behørig avstand.
Nairo koste seg i sola:
Og selv om høyspentlinjene tar vekk litt idyll, så var det veldig fint der:
Videre bar det, og cachene ble funnet uten problemer. Bare noen få vi måtte bruke noen ekstra sekunder på å lete etter. Runden går på ett tidspunkt tett inntil Ravnsjørunden:
Der ligger det også cacher og venter på meg 🙂
I noen meter fikk vi en litt mer “dramatisk” natur, veldig overraskende med denne fjellsiden:
Jeg har ikke tatt nok Earthcacher til å kunne noe om geologi, men vakkert var det:
Vi tok oss en liten rast til, jeg trengte litt påfyll av energi. Og det mente Nairo at han gjorde også, om enn med litt skjev leppe (Elvis-leppe?):
Han rettet seg opp og var så vakker, så:
Og møkkete 😉 <3
Det lyste gult i gult både her og der, så fascinerende å se at de vokser opp rett gjennom grusen:
Siste cache ble tatt, og etter 1 km på grusvei tilbake til bilen hadde vi tilbakelagt nesten 10 km totalt. Nydelig!
Klokka var da såpass mye at vi fort ble enige om å ta middagen på Kokkekollektivet:
Eileif spise kalv, jeg spiste fish&chips. Nydelig!
En skikkelig deilig skjærtorsdag, og jeg skal absolutt ut mer i løpet av påska!
Del dette på:
-
Uventet bivirkning av hjemmetilværelsen
Nå har verden stått stille noen uker, og hjemmekontor begynner å bli en vane med alt det innebærer. Møter på Teams, få men kjappe turer innom jobb for å gjøre ting det er umulig å gjøre hjemmefra. “Kjøreturen” til kontoret om morgenen består i å gå 10 meter. Den første uka hadde jeg ikke overskudd til å gjøre noe som helst annet enn jobb, men så kom energien litt tilbake, og jeg har fått gjort en del husarbeid. Som nevnt har jeg en to do-liste, og flere ting har blitt strøket ut. I går fikk vi jo greie på at skolene åpner for småtrinnet fra 27. april, det betyr 2 uker til med hjemmekontor etter påske. Betyr det også 2 uker mer på å bli ferdig med to do-lista? :p
En bivirkning jeg ikke hadde forutsett skulle ramme meg i denne hjemmetilværelsen, var shoppinglyst. Helt siden begge jobbene mine ble flyttet ut av sentrum, har jeg brukt mye mindre penger enn når en eller begge av de var i sentrum. Men nå kjenner jeg at jeg har ekstremt lyst til å bestille noe på nett. Det er ikke noe ukjent for meg å handle på nett, herlighet, vi lever da i 2020! Men i en normal verden ville jeg ha dratt en tur på senteret når behovet for å bruke penger hadde meldt seg, så hadde jeg ikke funnet noe jeg ville ha, og så hadde jeg ikke brukt de pengene. Nå kan man A: argumentere med at jeg burde ta en tur på senteret eller i lokalbutikkene for å støtte de, men da hadde jeg antagelig ikke funnet noe jeg ville ha, eller B: argumentere med at man IKKE skal dra unødvendig i noen fysiske butikker i det hele tatt, men det er ikke poenget med dette innlegget. Poenget er shoppinglysten min. Og jeg TRENGER ingenting, jeg har lyst på. Capiche?
Undertøy/bikini:
For noen år siden begynte jeg å kjøpe BH’er fra Change. Nå synes jeg ingen BH’er er behagelige, men disse er av de minst ubehagelige. Nå har jeg lyst på denne:
Florence padded La meg si det først som sist: undertøyet til Change er dyrt, men nå er det 40 % avslag på alle varer.
Så er det bikini, og bare det at jeg har lyst på bikini er egentlig en selvmotsigelse, for jeg bader jo aldri. Men, som sagt, jeg snakker om ting jeg har lyst på, ikke ting jeg trenger.
Digger fargen på denne:
Savannah Swim Padded Med tilhørende underdel:
Savannah Swim Hipster Men jeg liker ikke bikinioverdeler med to stropper, det ligner altfor mye på en vanlig BH for meg. Derfor synes jeg denne var fin:
Swim Classic Swim Padded With Halterneck Med tilhørende underdel:
Swim Classic Swim Tai Extension Problemet her er at stroppene på overdelen er altfor brede. Så selv om de ikke gnager like mye på skuldrene som tynne stropper, så lager de mer skille hvis jeg mot formodning skulle sole meg. Og så er det vel mer praktisk med sort underdel?
Swim Classic Swim Tai Extension Sukk…skal jeg bruke penger eller ikke?
Og så har vi strikkingen, da. I dag har jeg faktisk begynt på et nytt prosjekt(!), men jeg sliter bittelitt fordi oppskriften er på dansk. Men jeg har ikke gitt meg enda, og jeg håper jeg får noe fint ut av det til slutt. Men, jeg har hengt meg helt opp i tanken på å strikke temperaturskjerf. Det er mer vanlig med temperaturteppe/-pledd, og det går ut på følgende: lag deg intervaller med temperaturer, f.eks. intervaller på 3. Begynn omlag der du vet det kan være hos deg på minussiden om vinteren og fortsett oppover til omtrent der det er på det varmeste. Finn garnfarger for alle intervallene og strikk en rille (to pinner) pr dag med dagens temperaturfarge. Da kan det f.eks. se sånn ut etter en stund:
Startsiden.no Jeg kunne tenke meg å strikke temperaturskjerf, f.eks. fra mitt første leveår. Historiske temperaturer finnes hos Yr, og der kan du søke deg frem til både sted og år på datosøk. Dette absolutt ikke noe jeg trenger, men noe jeg har lyst på. Men jeg sliter med å finne et garn som passer i den pinnestørrelsen jeg har lyst til å strikke i (4-5) som også har et stort fargeutvalg. For skal man dele opp i intervaller på 3 som strekker seg fra -20 til +20, skal det ganske mange farger til, og jeg vil ha de gradert fra de mørke til de lyse kalde fargene på minussiden til de lyse til de varme fargene på plussiden. Og jeg er ikke interessert i å kjøpe garn til 40-50 kroner pr nøste. Ja, jeg er pirkete, jeg vet. Hvis jeg skal strikke fra mitt første leveår, kan jeg jo bare gå gjennom og se hvilke temperaturer det var og så velge antall intervaller utifra det. Samtidig har jeg lyst til å ha de samme intervallene og garnfargene hvis jeg skal strikke fra flere år, ikke ha forskjellige intervaller og forskjellige farger på intervallene. Luksusproblemer, jeg vet. Men se bare på bildesøket til google hvor fint det kan bli! Dobbeltsukk…
Har dere fått noen uventede bivirkninger så langt i stengningen av Norge?
Del dette på:
-
Blåkollen i går
Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.
Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:
Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:
Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p
Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:
Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:
Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…
Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:
Puh, jeg kom meg forbi :p
Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:
Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:
Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.
Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!
Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p
På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:
Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.
17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.
Del dette på:
-
Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher
I går fylte den fine mammaen min 80 år:
Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!
Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.
Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:
(Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).
Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!
Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:
Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:
Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:
Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.
I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.
Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.
Del dette på:
-
Mars 2020
For noen merkelige uker. Halve mars var normal, den andre halvdelen har vært totalt unormal. Jeg sitter fremdeles med hjemmekontor og gjør så godt jeg kan ut av en snodig situasjon, Eileif er i karantene/sykmeldt/permittert (for ordens skyld: han er i god form, har bare milde symptomer. Kan like gjerne være en helt normal forkjølelse). Men den siste dagen i måneden fordrer en oppsummering, så her kommer den.
Månedens høydepunkt:
Siden lillemor har slitt med kolikk og foreldrene dermed ikke har hatt så mange pustepauser, tok jeg henne med på trilletur i begynnelsen av måneden. Et par timer ute i lufta, bare henne og jeg:
Hun sov og “knirket” (laget sånne nydelige knirkelyder bare babyer og valper lager) seg gjennom hele turen, og jeg fikk erfare at det er sabla tungt å dytte barnevogn i oppoverbakke :p
Månedens bøker:
Den første var Vanvittig skyldig av Liane Moriarty:
Hva jeg synes om den kan dere lese her.
Den andre var Over horisonten av Jojo Moyes:
På noen bokomslag står det at dette er hennes beste bok til nå. Nå har ikke jeg oversikt over i hvilken rekkefølge bøkene hennes har kommet, men det er ikke den beste boka hennes jeg har lest. Omtale her.
Månedens Nairo:
De fleste hunder kan ha noen merkelige sovestillinger, det er ikke forbeholdt hverken Finsk Lapphund generelt eller Nairo spesielt. Men jeg måtte le da jeg oppdaget han liggende slik:
Okay, jeg klarte jo å vekke han, men han sov sånn. Med bokhylla som hodepute. Det er ingen tvil om at han liker å ha hodet høyt når han sover 😀
Månedens geocaching:
Dette har vært en laber cachemåned. Februar var heller ingen god cachemåned, men jeg håper april blir bedre. Jeg skal ihvertfall prøve å få så mange turer ut som mulig i påska, må bare finne noen områder med lite folk. Høydepunktet for mars ble uansett turen om lørdag:
Månedens strikketøy:
Nope, fremdeles ikke strikket en eneste maske. Jeg har laget meg en to-do-liste over ting jeg vil ha gjort før påskeuka er over, og jeg har skrevet strikking på den, så jeg håper det motiverer meg til å ta frem pinnene igjen. Om det så betyr at jeg må fravike fra regelen min om å ikke ha to UFO’er på én gang, for da kan jeg begynne på noe nytt.Månedens naturbilde:
Jeg er som kjent ikke noe glad i vinteren, men akkurat denne gåturen synes jeg var veldig koselig fordi det kom så himla mye snø på en gang som ikke ble liggende:
Og så satser vi på at det var det siste snøfallet for denne sesongen 🙂
Del dette på:
-
13 km i Rakkestadfjella
For ikke å klikke helt i vinkel av mangel på frisk luft, bevegelse og cachefunn, bare måtte jeg ut i går. Jeg hadde nok dratt ut alene hvis det hadde vært sånn, men jeg fikk med meg Snefrid og hennes kjære, og etter forslag fra meg dro vi til en sykkeltrail i Rakkestadfjella. Men vi skulle gå, ikke sykle 🙂 Og selv om det er en selvfølge, så kjørte vi hver vår bil og vi holdt behørig avstand hele veien.
Vi møttes ved en av Haldens Kiwi-butikker:
Trailen består av 41 cacher fordelt på 30 på en strekning og 11 på en annen. Vi bestemte oss for å ta den lengste først, og så se om vi orket den korteste når vi kom tilbake. Skiltingen er god over alt:
Det har vært cacher i dette området før, og jeg har gått mesteparten av denne strekningen tidligere, like før de forrige cachene ble arkivert. Men det betyr ikke at det ikke er en fin tur å gå en gang til, for det er det. Når man skal gå såpass langt, er det veldig fint at det er lettgått og rimelig flatt, og det er sjelden natur blir kjedelig å se på. Sånn som dette lille tjernet/innsjøen:
Vi gikk forbi en fin liten bro som førte til ei hytte:
Og faktisk kan rust også være fint:
Det var et par områder med myr:
Grusvei hele veien:
Vi tok annenhver cache på vei inn, og de andre på vei tilbake. En av cachene var deaktivert, men jeg snakket med CO på forhånd og fikk tillatelse til å henge ut en ny, så da slapp vi en sur DNF.
Da vi hadde tatt den innerste, gikk vi noen meter tilbake og fant oss en lunsjplass ved veien. Det smakte himmelsk med bagett og kakao!
Jeg hadde også både boller og KvikkLunsj i sekken, men det ble ikke spist opp.
Det var hytter her og der underveis, og veldig mange stabler med ved. På denne kunne man tydelig se forskjellen på gammel og ny ved:
Tilbake ved bilene kunne diverse app’er og klokker fortelle oss at vi hadde gått ca 13 km, og vi var enige om å la de siste 11 cachene ligge til en annen gang. Selv om det bare hadde blitt i overkant av 4 km ekstra, var vi slitne nok for dagen 😉
Det har blitt ekstremt lite caching på meg i mars, og det ser ikke ut som jeg rekker noe mer. Hjemmekontor sørger for at man kjører ekstremt lite (fordel: lave drivstoffkostnader denne måneden), og siden de fleste cachene i mitt nærområde er mine, har jeg lite å ta av. De jeg ikke har tatt vil jeg spare til krisetilfeller, sånn som for å få en suvenir. Så da får jeg heller håpe på bedre cachetider i april. Men gårsdagens tur gjorde ihvertfall at jeg fikk tilfredsstilt noen abstinenser, det var godt!
Del dette på:
