Litt om det meste
-
Hverdagssmil episode 4
Den daglige tekoppen på jobb:
Fullmåne over Boltjern en tidlig morgen på vei til jobb:
Fremtidens jeg med Snapchat-filter:
(ikke store forskjellen når det kommer til rynker, konklusjonen må være at jeg er veldig rynkete nå)
Perfekt lukeparkering:
Del dette på:
-
På vei til Spydeberg
Ut på tur med Raymond i går. Det var en multi i Spydeberg han hadde veldig lyst til å finne, jeg har et behov for å finne mange cacher (“kravet” var minst 20 i går), og derfor cachet vi oss oppover med utgangspunkt i Quality hotell i Sarp. Mange fine, kjappe stopp, noen vi måtte gå litt til. Mange helt enkle av typen pet i gran eller varianter av det, andre litt mer forseggjorte og litt uspekulerte. Noen totalt intetsigende steder, andre med litt historie bak eller fin natur rundt.
Ei grillhytte på Kjerringåsen:
Og et minnesmerke etter krigen:
Spydeberg kirke:
En virkelig fin kirke der muren ikke var hvitkalket, men steinene i bygningen var synlige.
Multien innebar litt gåing, men det var fine stier i skogen, så det var bare godt å bevege seg litt. Til min store overraskelse kom vi over kantareller:
Kantareller i november! Fine var de også! Riktignok ikke mange, bare en 6-7 totalt, men allikevel.
Multien tok oss til et gravminne:
Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer garantert til å si det flere ganger: det er utrolig hvor mange spennende steder man får se takket være geocachinga! Se denne graven:
Jeg tenker man må være spesielt interessert eller bo i området for å vite om denne hvis man ikke driver med caching. Takket være jaget etter en boks av ett eller annet slag, har jeg også fått sett denne.
På vei tilbake fikk jeg en sang på hjernen da jeg så dette:
Regner ikke med at dere har noen problemer med å finne ut hvilken sang jeg mener 😉
Det ble 31 funn og 1 DNF på meg i går, det vil si en veldig god cachedag. Og det er mye mer å ta av i indre Østfold, så turen må gå tilbake dit ved anledning.
Del dette på:
-
Stein på taket
Da jeg kom hjem i går var det altfor mørkt til å ta noen som helst bilder, men det sto takstein på gårdsplassen! Og dermed avslørte jeg at selv om jeg kjenner noen som heter Stein, så er det ingen av de som var på taket vårt, det er takstein!
I dag var det lyst nok til å ta et par bilder, her fra innkjørselen:
Og her fra veien:
(gadd ikke gå ned i hagen og ta bilde fra den siden).
Jupp, vi bytter farge fra rød takstein til sort. Og selv om det på det nederste bildet kan se ut som det er glanset stein, så er det ikke det, de er våte. Men jeg tror dette blir veldig bra!
Oppklaring:
Jeg har fått beskjed om at det går bygdesnakk om at jeg synes denne takjobben tar for lang tid, helt sikkert fordi jeg har skrevet i bloggen et par ganger at jeg begynner å bli lei og at jeg ser frem imot at det blir ferdig. Det er så sant som det er sagt, men det jeg antagelig ikke har fått frem i bloggen, er at jeg helt siden prosjektet startet har visst at de ikke kom til å jobbe på taket vårt hver dag. Dette har vært og er et prosjekt som tas samtidig med andre jobber de har, og det har vært helt greit for meg hele tiden. Det må allikevel være lov å bli lei, men nå vet jeg at de blir ferdige før jul, og det gjør meg jublende glad. Hurra! 😀Del dette på:
-
Nå er det jul(enegler)!
Det nærmer seg jul med stormskritt, og jeg ligger mye mer på etterskudd enn jeg pleier å gjøre når det gjelder forberedelser. Julekortene er ikke bestilt, jeg mangler mengder av julegaver, og julestemningen glimrer med sitt fravær i regnvær og 8 plussgrader. Men juleneglene kom på plass i dag!
De gamle så sånn ut i formiddag:
Lilla er jo adventstid, så egentlig burde jeg vel hatt lilla den kommende tiden. Men jeg skal tilbake til Neglrommet 5 dager før julaften, og de neglene jeg får da vil være der til langt ute i januar. Jeg vil jo ikke ha julenegler til langt ute i januar, derfor får det bli julenegler nå i førjulstiden, og de ser sånn ut:
Jeg plukket en litt for rød farge, ville hatt litt mørkere. Men julefargen for meg er rødt, derfor er det helt greit. Og dere. Se på mønsteret. Forskjellige på hver finger, og håndmalt. Alt i hvitt er malt for hånd. Er det mulig??? Jeg blir altså så fascinert når hun sitter der og maler på neglene mine med en pensel som ser ut som om den består av 3 ørsmå hårstrå. Fantastisk!
Så om ikke jeg kommer i julestemning, så er ihvertfall neglene mine i julestemning 😀
Del dette på:
-
Shopping og show i Oslo
Det nærmer seg jul, og dermed tok vi frem tradisjonen med å dra på juletur/shoppingtur/show. Aldri et år uten en variant, og i år var vi tre. Vi hadde billetter til showet Optimist, og ble enige om å dra fra Halden klokka 11. Det gjorde at jeg rakk å stikke en snartur innom eventet i regi av Geocaching Østfold på Aspedammen, de skulle gå trailen jeg har der. Ble ikke lange besøket for min del, og jeg syntes ordentlig synd på de, for det var et forferdelig møkkavær i går med både regn og vind.
Etter å ha plukket opp C og S, bar det strake veien til Oslo og parkeringshuset på Oslo S. Jeg var ikke godt nok forberedt for julegaveshoppingen, men det ble 5 små gaver totalt, noen av de på Byporten, som var første stopp. Så gikk vi ut så jeg fikk tatt den virtuelle cachen ved tigerstatuen på utsiden av Oslo S, før vi gikk opp til Arkaden, gjennom den og bort til Oslo City. Der ble resten av gavene kjøpt, og det ramlet litt smått og godt ned i posen til meg selv også 😉
Tilbake på Oslo S ble det litt mat på S og C imens jeg gikk til bilen med det vi hadde shoppet, og så gikk vi oppover Karl Johan. En stopp ved den virtuelle ved Grand Hotell/Stortinget, og da måtte jeg være litt turist også:
En selfie er påkrevet:
Julemarkedet i Spikersuppa var igang:
Men der hadde vi ikke tid til å stoppe, vi måtte komme oss til Nationalteateret og finne oss en trikk for å komme oss til Majorstua. Og vi rakk forestillingen, var i setene våre 4-5 minutter før showet skulle starte.
Vi ble faktisk oppfordret til å ta bilder og video uten blitz og dele på sosiale medier med taggen #musikalenoptimist, så da gjør jeg jo det da:
Selv om bloggen vel knapt kan kalles sosialt medie 😉
Et ordentlig bra show som varte i 2 timer og 40 minutter inklusive pause. Tiden gikk utrolig fort! Jeg skal ikke påstå at jeg lo gjennom hele forestillingen, men det var mye moro der. Og så er det alltid stas å høre noen Jahn Teigen-låter, spesielt moro å høre igjen låta Instamatic, den har jeg nok ikke hørt på 30 år. Men jeg har kassetten ett eller annet sted :p
Vi sprang inn på en t-banevogn da showet var ferdig, og var kjapt tilbake på Nationalteateret. Nå var det middag! S hadde prøvd å få reservert et bord til oss flere steder på forhånd, men det var fullt omtrent over alt. Fredag kveld fikk jeg et tips om Jaipur på Egertorget av en kompis, og der fikk vi heldigvis bestilt bord.
Da vi satt og studerte menyen, ble jeg oppmerksom på at de hadde 3-retters til kr. 299,-. Det er billig, det! Så da gikk vi for det, alle tre, men med litt forskjell på rettene. Etter noen nydelige flatbrød, startet jeg med hvitløksmarinert scampi:
Himmel og hav, så godt!
Til hovedrett tok jeg mango-masala scampi (ja, jeg er glad i scampi):
Med fare for å gjenta meg selv: himmel og hav, så godt! Nan-brødene (hvitløksmarinerte) var også gode, men jeg har smakt bedre.
Og til dessert valgte jeg noe friskt: fruktsorbet bestående av bringebærsorbet og mangosorbet (ja, jeg er glad i mango):
Og dermed var jeg i himmelen. Kan ikke få anbefalt Jaipur nok, og tusen takk til min Oslo-bevandrede kompis for forslaget om å gå hit, det var innertier!
Nå var det bare å komme seg hjemover, og idet vi skal passere domkirken, går det opp for meg at det for ikke lenge siden ble åpnet et nytt minnesmerke her. Fikk øye på det på avstand, og tok oss tid til å stikke bortom:
Så vakkert, så fullt av symboler, så mektig. Og hjertet mitt slutter aldri å gråte.
Vi kom oss helskinnet ut av Oslo, og jeg parkerte hjemme ca halv ett i natt. Dønn sliten, men veldig fornøyd etter nok en koselig tur sammen med S og C. En tur sammen med de kan liksom ikke bli feil <3
Del dette på:
-
Kjøpe eller ikke?
Sist jeg hadde en klokke på håndleddet var aktivitetsklokka mi fra Garmin. Det var som kjent ikke helt vellykket, og nå er det et år siden den ble pensjonert. Da gikk jeg tilbake til å bruke Endomondo på mobilen når jeg gikk turer, for da gikk jeg ikke tom for strøm, slik klokka gjorde, og jeg fikk sett hvor jeg hadde gått på et kart.
I det siste har jeg merket at jeg sjeldnere setter igang Endomondo. Jeg har lyst til å skylde på at jeg glemmer det, men jeg gjør jo ikke det, rutinemennesket som jeg er. Det går mer på at jeg ikke gidder, for idet jeg begynner å gå, tenker jeg at jeg skal sette den på, men nei, det blir ikke gjort. Dermed får jeg ikke registrert turene mine.
I tillegg har jeg begynt å savne det å ha oversikt over antall steg jeg har tatt pr dag, hvor langt jeg har gått pr dag, ikke bare pr tur, søvnmønster og andre sånne morsomme statistikker. Så her om dagen satt jeg og kikket litt, og kom over denne:
Dette er ikke en ren aktivitetsklokke, det er en smartklokke. Og utifra de kundeomtalene jeg har lest, både på Samsung sin side og andre sider, var det en del klager på den for 3-4 måneders tid siden og før det, men i senere tid er det mye positivt. I tillegg har denne også GPS, så jeg får den funksjonen jeg i utgangspunktet ville ha, selv om den ikke er like viktig for meg lenger.
Jeg har jo Samsung telefon, og i det siste har jeg begynt å bruke Samsung Health-app’en (litt kronglete å ha med seg telefonen absolutt over alt hele tiden, så alle steg blir jo ikke med), så klokka kobles jo mot både telefon og app. Og det går sikkert å synkronisere den mot Endomondo også, hvis det skulle være ønskelig.
I tillegg er jo klokka lekker å se på! 😀
Så spørsmålet gjenstår: kjøpe eller ikke? Jeg synes den er litt vel dyr, billigste nettbutikk selger den for øyeblikket for kr. 2.733,- (Samsung selger den for kr. 3.790,-). Kan jo være den kommer på tilbud i forbindelse med Black Friday (Black Week) eller på romjulssalg… Hva tenker dere? Ja eller nei?
Del dette på:
-
En rolig helg
Planen for i går var å ta med Eileif og Nairo på kjørecachetur. Alt var planlagt, og jeg trenger en del funn for å komme i mål med planen min. Men allerede da jeg dro hjem fra jobb om fredag skjønte jeg at jeg bare måtte skrinlegge planene, jeg orket rett og slett ikke tanken på å dra ut. Jeg har frosset hele uka, har liksom ikke klart å bli skikkelig gjennomvarm. Og det å da dra ut for å hoppe inn og ut av bilen i 3-4 timer fristet ikke i det hele tatt. Derfor ble det en rolig dag hjemme, med bare en tur ut for å ta vedlikehold på en av utleggene mine og en liten gåtur med Nairo.
Kvelden kom, og jeg inntok sofaen. Det gjorde også Nairo:
(er så glad i ulve-puta mi!).
Skal vi danse og strikking. Nå håper jeg dere kan se fargen på skjørtet jeg holder på med:
Jeg får ikke sett finalen av Skal vi danse til lørdag, da er jeg i Oslo på jentetur. Dårlig planlegging! Jeg får selvfølgelig sett reprisen, men da vet jeg jo allerede hvem som har vunnet.
I dag tok Nairo og jeg oss en liten rusletur over jordet:
Nairo i langlina, da kan han styre og stelle som han selv vil. Huset vårt er det heeeelt til venstre i bildet 🙂
Jeg synes det er veldig praktisk med pannebånd/ørevarmere. Men jeg synes alle andre kler det så mye bedre enn meg!
Akkurat denne er av den tykke varianten med fluffy fleece på innsiden, den er så god! Kjøpt på Clas Ohlson, de har også vanter, luer og sokker i samme serie.
Det har blitt gjort noe på taket her et par dager siden sist jeg skrev om det. Nå går jo ikke jeg opp på det taket, men fra bakken er det kun noen flere lekter som jeg kan se:
Her fra siden som vender mot veien:
Nå venter en 4-dagers arbeidsuke, det er planleggingsdag til fredag og da har jeg tatt meg en feriedag. Det blir så bra! 😀
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2019
Det snødde i mer sentrumsnære områder tidligere denne uka, men her hos oss kom den første snøen i dag tidlig. Da jeg var ute med Nairo på morgenen falt det sånne bittesmå, harde snøkorn som du hører når de treffer noe. Ikke hagl, men våt og kompakt snø. Det eneste bildet jeg fikk tatt av det, var det som havnet på den kalde bilen:
Det snødde hele veien til byen, men da jeg stoppet for å kjøpe lunsj, var snøen bare våt:
Jeg hadde forventet at det skulle gi seg, men det fortsatte hele dagen, og tidlig ettermiddag hadde det lagt seg, en halv cm:
Det er fortsatt for mildt til at det blir liggende, heldigvis.
Her er statistikken for de siste årenes første snøfall:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.Alt som normalt, med andre ord.
Del dette på:
-
Mega Sweden FAD Lidköping 2019
Fredag 1. november:
Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.
Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.
På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.
Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:
Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:
Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:
Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:
Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:
Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:
Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:
Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:
Oppsummering av fredagen:
Vær: kaldt men opphold.
Distanse til fots: ca 10 km.
Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
DNF: 0Lørdag 2. november:
Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:
Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:
Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂
Loggboka ble signert:
Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?
Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:
Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:
I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.
Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:
Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.
En av de jeg fikk sett, var denne:
Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!
Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.
Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.
Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!
Oppsummering av lørdagen:
Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
Distanse til fots: ca 20 km.
Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
DNF: 0.Søndag 3. november:
Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:
Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!
En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:
Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:
Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:
Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…
Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:
Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:
Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!
Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.
Oppsummering av søndagen:
Vær: kaldt, vind og småregn.
Distanse til fots: ca 10 km.
Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
DNF: 0.Oppsummering av helgen totalt:
Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.
Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂
Del dette på:
-
Oktober 2019 er historie
Månedens høydepunkt:
Bursdagen min. Selvfølgelig var bursdagen min et høydepunkt! Cachetur med gutta mine, favorittmaten til middag. Perfekt!
Dagen etter satt jeg ny personlig rekord i antall funn på én dag da jeg var på tur sammen med Vatvedt. Helt klart også et høydepunkt:
Månedens nedtur:
Kan ikke huske noe som helst som har vært noen skikkelig nedtur i oktober. Det er det jeg sier, oktober er min favorittmåned!Månedens bok:
Ble ferdig med én bok i oktober, det var Jenta som ble igjen av Jojo Moyes:
Månedens hverdagsøyeblikk:
Dessverre har dette takprosjektet blitt hverdagslig:
Jeg håper så inderlig at det ikke tar lang tid før de er ferdige, for nå vil jeg bli kvitt stillaset, jeg vil at huset ikke skal se så shabby ut (selv om det skal mye mer til enn bare et nytt tak for å få huset ordentlig pent), jeg vil ha tilgang til garasjen min igjen uten å måtte lirke bilen frem og tilbake ørti ganger (jeg må skrape is om morgenen nå, det må jeg ikke når bilen står i garasjen).
Månedens Nairo:
Jeg ble skikkelig paff da han av fri vilje ruslet uti vannet på turen vår om helgen:
Han er jo ikke redd for vann, han har bare aldri vært interessert i det. Så at han bare tuslet uti var virkelig overraskende.
Månedens shopping:
Ny turjakke!
Jeg har jo kjøpt jakka selv, men jeg har ikke betalt den selv da jeg brukte pengene jeg fikk av mamma til bursdagen min. Til helgen får jeg nok testet den i litt mer ruskete vær, det er meldt litt regn dit jeg skal. Nei, det er ikke en regnjakke, men den skal tåle en del, ifølge produsenten.
Månedens strikketøy:
Holder på med skjørtet mitt, jeg:
Har ikke fått kommet meg ut og tatt bilde av det i dagslys, det kommer etterhvert, en eller annen gang.
Månedens naturbilde:
Fra bursdagsturen min:
Det er noe fascinerende med lys og skygge altså.
Del dette på:
