Litt om det meste

  • Randholmen og Tjeldholmen

    Det var nok ikke fornuftig å ta med seg en feberheit kropp og dra ut på cachetur i dag, men jeg klarte ikke tanken på å gå gjennom en hel påskelanghelg uten å komme meg ut i det hele tatt, da hadde jeg antagelig blitt totalt koko, for ikke å snakke om mentalt nedbrutt. Så da møttes Lisa, Raymond og jeg på parkeringen like ved Randholmen i Kråkerøyskjærgården for å ta en rekke cacher der og på Tjeldholmen.

    En fin og stødig bro, men man går på åpent gitter, og det var ikke så veldig stas:

    Lisa fikk seg en klatretur etter en av cachene (det var 12 cacher pluss 2 arkiverte):

    Ut på tur, på ingen måte sur, bare litt feber og hoste:

    Har jeg nevnt at jeg elsker utsikt over havet? 🤪

    Helt uten å avtale det, hadde vi tatt med hvert vårt spiselige å dele. Lisa hadde med Shellboller, jeg hadde med Kvikk Lunsj, og Raymond hadde med kanelsnurrer (som det var mer sukker enn kanel på):

    Terrenget var fint, men litt vel mye glatte svaberg akkurat nå. Det resulterte i flere morsomme situasjoner, og hvis du er venn med meg privat på Facebook, anbefaler jeg å ta en titt på de to videoene jeg har postet der i dag 🤣

    Mer utsikt:

    Turvennene mine holdt heldigvis ut med hostingen min, og de var også snille nok til å innvilge meg pauser når jeg trengte det:

    Man får det ikke mer moro enn man lager selv:

    😂

    Siste utsikt:

    Kroppen hadde nok ikke helt godt av turen, men jeg trengte det sårt! Og det gikk overraskende bra, helt til de siste noen hundre meterne, da gjorde det vondt. Ikke noe spesielt sted, men generelt i hele kroppen. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro ut, og det er lenge siden jeg har ledd så godt som vi gjorde flere ganger i dag ❤️

    Comments Off on Randholmen og Tjeldholmen
  • Helt normalt, men langt fra ønsket

    Er det noe som skjer stort sett hver eneste ferie, kanskje med unntak av sommerferien, så er det at jeg blir dårlig. Jeg sa om fredag at jeg helt sikkert kommer til å bli dårlig på mandag (selv om jeg skulle jobbe disse tre dagene), og hvem våknet med feber og forkjølelse om mandag? Jo, jeg.

    Et filter på Snap gjorde at jeg så ekstra dårlig ut mandag morgen:

    Men jeg holdt meg på jobb.

    Ikke det minste bedre i går, egentlig bare verre. Og da trengte jeg ikke noe filter for å se syk ut:

    Men jeg holdt meg på jobb.

    I går kveld var det bare å bygge opp så mye som mulig i senga, for jeg sliter med å puste når jeg ligger flatt:

    Problemet er bare at jeg normalt sover på magen, og da er det vanskelig å sovne sittende. Så det ble lite og dårlig søvn i natt, men jeg dro på jobb i dag og fikk gjort de viktigste tingene.

    Påskeferien går jo i vasken, ikke tale om at jeg orker cacheturer eller den vedlikeholdsturen jeg hadde tenkt. Så i morgen og fredag får gå til å bli så frisk som mulig, for på lørdag skal jeg ut, koste hva det koste vil.

    Jeg visste jo at forkjølelsen og feberen kom, men det er forbaska irriterende å ødelegge fridager på denne måten.

  • Ingen tigging her i huset

    Neida, han tigger ikke etter middagen som blir laget:

    Han prøver heller ikke å få tak i en av godbitene jeg har ved å “gi begge”:

    Å være sjenert (legge labben over snuta) funker ikke på noen som helst måte:

    Og det hjelper ikke å prøve favorittrikset “begge” enda en gang:

    Og hvis noen skulle bli bekymret: han er 13 år og får nesten alt han ber om ❤️

  • Ikke mine negler

    I dag skulle jeg hatt negltime, det er 5 uker siden sist. Men et obligatorisk møte på jobben satt en stopper for det, så da blir det 5 uker til neste gang. 10 uker med de samme neglene er altfor lenge, for selv om de ser pene ut nå (hvis man ser bort ifra “etterveksten”), så kommer de ikke til å se pene ut de neste 5 ukene. Men, sånn ble det denne gangen.

    Neglene jeg hadde tenkt å få meg i dag, er en variant av disse:

    Bilde screenshottet fra Pinterest

    Så var planen å ha et par timer til, og så gi meg i sommer. Jeg klarer ikke lenger forsvare for meg selv den kostnaden disse neglene utgjør, det er så mye mer jeg bør bruke pengene på/spare til. Så nå skal jeg bruke litt tid på å bestemme meg for om jeg skal ha nye negler et par ganger til, eller om jeg skal gi meg på timen i slutten av april.

  • Bare fjas

    Jeg er et ekstremt vane- og rutinemenneske, og siden 99,9 % av alle hverdager er helt like hverandre, er det ekstremt vanskelig å finne på noe å blogge om i nettopp hverdagen. Men litt fjas kan jeg få til 🤪

    Noen ganger er det helt rett og rimelig å unne seg en sjokolade på jobb, selv om jeg tvinger meg selv til å vente med å spise den til etter lunsj:

    Men det er alltid spennede å se hvilket eventyr man får!

    Av og til det moro å teste ut diverse filter på Snapchat, og takk og lov for at det ikke er noen tvil om at man bruker filter:

    Hadde det ikke vært for det grå håret, smykkene og sengetøyet, hadde jeg ikke trodd at det var meg 🤣

    Og så må jeg bare dokumentere at jeg spiste laks til middag i forrige uke:

    Her med kokte poteter og en salat bestående av agurk, mango og avokado. Eileif spiser ikke laks, og siden det er han som er kokken i huset, kan ikke jeg forvente at han skal lage en middag til meg og en annen til seg. Men akkurat denne dagen gjorde han det. Nå skal det sies at jeg ikke spiser laks fordi jeg er så himla glad i det, for det er jeg ikke, men jeg vet det er godt for meg. Så burde jeg kanskje droppet smør på potetene, men de blir så tørre uten 😉

  • Caching i Strömstad fjerde lørdag på rad

    Så ble det tur til Strömstad i går igjen, fjerde lørdag på rad! Ikke at jeg hadde nevneverdig lyst til å cache i går, men jeg trengte 3 funn, og det er kortere å dra til Strömstad for meg enn til f.eks. Sarpsborg, så da krysset jeg fingrene for at det skulle bli en kjapp og enkel tur. Så heldig var jeg ikke.

    Hadde sett meg ut 3 cacher på en liten gåtur, men den eneste mulige parkeringen i nærheten var ikke et sted jeg hadde lyst til å parkere. Dermed utgikk de tre. Så kjørte jeg til en av de arkiverte jeg ikke fikk tittet ordentlig etter forrige helg, men i går sto det fortsatt en bobil veldig nært GZ, så da ble det uaktuelt også.

    Valgte å kjøre inn i Strömstad sentrum, parkerte der, og ruslet mot en tradisjonell. Passerte denne skulpturen på veien:

    Hadde ikke helt trua på funn på denne cachen da de to siste har logget DNF, og det måtte jeg gjøre også. Så da gikk jeg til en tradisjonell som ble publisert i slutten av februar, og der ble det heldigvis funn. Og de eneste som holdt meg med selskap, var to ender:

    Glad for at det ikke var stor aktivitet her akkurat da jeg var der, for da kunne det potensielt ha vært mye folk:

    Når jeg først var ute på gåtur, kunne jeg stikke bortom en annen arkivert som jeg hadde store forhåpninger om at skulle være på plass. Og etter litt venting på at to mennesker skulle fjerne seg, hvor jeg tittet på utsikten innover mot byen så lenge:

    Så ble det heldigvis funn her.

    Trengte fortsatt ett funn til, og tittet litt på kartet da jeg kom tilbake til bilen. Jeg hadde flere muligheter, men hadde nå brukt 2 timer på 2 funn (inklusive kjøring hjemmefra), så jeg var lei og ville bare hjem. Så da dro jeg til den cachen jeg satset på at jeg hadde størst sjanse til å finne, nemlig den Lisa, Raymond og jeg måtte DNF’e for 3 uker siden, på Hällekind. Der fikk vi jo et tips, så jeg håpet det skulle være bra nok til funn.

    Parkerte så nærme jeg turte og tuslet kjapt nedover bakken, med denne fine utsikten foran meg:

    Og selv om jeg leta på feil plass først, ble det allikevel et kjapt funn og jeg kunne sette snuta hjemover. 3 funn på 3 timer (tradisjonelle, hvorav 1 arkivert) er ikke akkurat noe å skryte av, men jeg fant det jeg trengte, og det får være bra nok. I tillegg slapp jeg unna regnværet!

  • Caching i Strömstad tredje lørdag på rad

    I går trengte jeg 6 funn, og da hverken Raymond eller Lisa kunne være med, grublet jeg lenge på hvor jeg skulle dra. Det har blitt arkivert veldig mange cacher i Strömstad i det siste, og siden de fleste antagelig fremdeles er på plass, fant jeg ut at jeg skulle dra dit, for tredje lørdag på rad.

    Jeg overførte 20 cacher til GPS’en, og ikke bare arkiverte. Første stopp ble bomtur, da det sto en bobil 2-3 meter fra GZ, så jeg ville ikke lete for mye. Det var en av de arkiverte, men jeg tror den fortsatt er der. De to neste gikk kjapt og smertefritt.

    Kjørte så til et nytt sted for å se etter en annen arkivert. Etter mye om og men ble det funn på den, men det var antagelig bare fordi den ikke var på plassen sin. Da jeg kom hjem, oppdaget jeg at funn på denne innebar at jeg fikk tettet et hull i D/T-matrisen, og det var SÅ deilig!

    Neste stopp var Seläter. Første funn der var i tilknytning til denne gamle telefonkiosken:

    Ikke mange meterne unna sto ei skikkelig puppeguri:

    Og her hadde de rammet inn inngangen til brygga, noe som ga et fint motiv:

    Det andre funnet her kunne blitt en arkivert, og da fikk jeg meg en fin liten tur langs stranda:

    Selv om det ikke var utsikt til skikkelig åpent hav, var det godt med litt sjøluft.

    Det ble ikke noe funn på den arkiverte, den kan jeg med sikkerhet si var borte vekk.

    Kjørte noen få hundre meter og gikk et par hundre meter for neste funn, men omtrent akkurat der jeg tror cachen skulle være, var det et par som satt seg ned. Så da var det bare å returnere til bilen, der det var en cache jeg fant kjapt.

    Da manglet jeg ett funn for å få de 6 jeg trengte, og samtidig med at jeg glante på kartet for å finne ut hvor jeg skulle dra, får jeg melding fra Lisa om jeg ville stikke innom. Det ligger en cache ikke langt fra der hun bor, så da ble valget enkelt. Etter en kjapp tur innom 2 butikker, møtte jeg Lisa og datteren utenfor huset, og så gikk vi en runde så datteren fikk sovnet. Jeg fikk logget cache, og så var det inn til Lisa og skravle en times tid før jeg dro hjem.

    Neste gang jeg skal ut for å finne arkiverte cacher, skal jeg ikke dra alene, for jeg kjenner jeg blir motløs og oppgitt. Men de 6 funnene ble fordelt på 3 tradisjonelle og 3 mysteryer, hvorav 1 mystery var arkivert, og det var den som fylte et hull i D/T-matrisen. Så jeg er jo fornøyd, tross alt.

    Comments Off on Caching i Strömstad tredje lørdag på rad
  • Dobbeltdåp

    Pandemien brøt ut da eldste barnebarn skulle døpes i 2020, så det ble utsatt. Så ble jo hun storesøster i november, og i går var det derfor klart for dobbeltdåp; eldste er nå 4 år og yngste er litt over 3 måneder. Yngste var først ute over døpefonten:

    Ikke en lyd kom fra henne, og hun “vinket” såvidt til presten. Storesøster fikk æren av å tørke lillesøsters hode ❤️

    Så var det eldste sin tur, og hun klarte alt selv. Svarte ja når presten spurte sine spørsmål, bøyde seg godt frem over døpefonten og tørket sitt eget hode:

    Jeg var så stolt at jeg måtte gråte en skvett ❤️

    Så dro vi videre til selskapslokalet, hvor vi fikk servert nydelig mat og deilige kaker. Til og med snickerskaka mi ble spiselig, heldigvis!

    Yngste lillemor var ikke i form, men var blid som en sol uansett hvilken arm hun lå på. Og jeg var storfornøyd med at jeg fikk bære henne litt:

    Mellomste barnebarn var så klart på plass, og jeg fikk tøyset litt med henne også. Tar litt tid før hun tør opp, men hun er vel litt i den alderen nå (ca 20 måneder) hvor det er helt normalt å være litt skeptisk, så det er helt greit. Så lenge jeg får et aldri så lite smil, er jeg storfornøyd, men akkurat her var hun mer opptatt av å spise muffins:

    Men hun vinket da de dro, og da måtte jeg gråte en skvett igjen ❤️

    Jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av livet til disse jentene, de har krøpet godt inn i hjerterota mi 🥰

  • Caching og kakebaking

    Jeg trengte 3 funn i dag, hvor ett av de måtte være en tradisjonell (prøver å fylle trad-kalenderen, men stresser ikke med det). Måtte også rekke å bake kake, så jeg gadd ikke legge ut på noen langtur, men dro heller rett over grensa til Skee.

    Første stopp ble bomtur, da det var fullt av folk der og unger 2 meter fra GZ:

    Så da var det bare å dra videre, og på det som ble dagens mystery, ble det funn med en gang. Måtte stå på tå for å rekke opp, men jeg har en aldri så liten stang (30 cm eller noe sånt 😂) med klype på i bilen, så jeg hadde vært sikret uansett.

    Neste stopp var en tradisjonell jeg trodde jeg måtte lete en stund etter, men jeg fant den der jeg tittet først:

    Her har jeg vært før, da var det en field puzzle-cache her.

    Siste stopp ble et kjapt funn det også, og dermed ble det 2 tradisjonelle og 1 mystery i dag, og jeg var hjemme halvannen time etter at jeg dro. Perfekt!

    Vaskemaskinen har gått kontinuerlig siden jeg kom hjem, men hovedoppgaven for ettermiddagen var å bake snickerskake:

    Vi skal i dåp i morgen, og snickerskake var ønsket, så da håper jeg at den smaker godt i morgen, når den har fått satt seg litt i kjøleskapet. Føles nesten som om det er 1. januar rett rundt hjørnet, siden jeg normalt bare baker denne kaka (eller baker generelt) til eventet jeg har 1. nyttårsdag.

    Jeg tror jeg er i rute med alt som kan gjøres før morgendagen, så da blir det premieren på Kompani Lauritzen i kveld. Jeg vet hvem 8 av de 14 deltakerne er, og det er jaggu ikke dårlig med tanke på at veldig mange realityshow bruker C-, D- og E-kjendiser. Og med tanke på at jeg begynner å bli for(?) voksen for mye av det dagens yngre kjendiser er med på.

  • Februar 2024

    Månedens høydepunkt:
    Tur sammen med Raymond, Lisa og datteren hennes på Hällekind:

    Var egentlig ikke klar over hvor mye jeg trengte den batteriladingen før på kvelden etter turen ❤️

    Månedens bøker:
    Langsom ild av Paula Hawkins:

    Rotete, forvirrende og usammenhengende. Ga meg absolutt ingenting.
    Terningkast 1.

    Når hvalene synger av Jojo Moyes:

    Det tok litt tid før boka begynte å krype under huden på meg, men det gjorde den etter hvert. Ikke på noen uforglemmelig måte, men nok til at jeg leste flere og flere sider fra omtrent midten og til slutten. Skjønte jo hvordan det kom til å gå, men det dukket opp noen overraskelser underveis, noe jeg satt stor pris på.
    Terningkast 4.

    Månedens Nairo:
    Jeg ble egentlig litt overrasket over at den nye matskåla ikke var skummel:

    Men når jeg tenker meg om, så har jo Nairo blitt mer og mer tøff og trygg jo eldre han har blitt.

    Månedens geocaching:
    Alene i Glengshølen:

    Alene på Appelsintoppen:

    Og sammen med Raymond, Lisa og datteren hennes på Hällekind:

    Det ble 16 funn i februar, dobbelt så mange som i januar, men allikevel veldig få. Nå er snøen og isen borte, så jeg håper på enda mer caching i mars.

    Månedens naturbilde:
    Fra turen på Hällekind:

    Flere enn meg som er veldig glade for at våren starter i morgen?