Litt om det meste
-
En mega-helg i Arendal
For en helg! Jeg er bare nødt til å ta det fra begynnelsen. Lurt, ikke sant? 😉
Fredag:
Klokka halv ni på morgenen var vi underveis, men vi kom ikke engang til byen før vi måtte stoppe og kvitte oss med en blindpassasjer:
Har du noen gang sett en så gulgrønn edderkopp??? Fysj, han fikk ikke lov til å være med videre!
Overlevde Moss-Horten, og satt kursen sørover. Dagens første mål var å logge en cache i Vest-Agder, og på vei dit ble det et par beinstrekk, blant annet på denne fine rasteplassen:
Eileif og jeg sa omtrent i kor at vi jo hadde vært her før, og når de små grå fikk jobbet ferdig, husket jeg historien. Da Eileif og jeg var på bryllupsreise i Kragerø, ville jeg logge en cache i Aust-Agder. Valget falt på cachen her, men såvidt jeg husker, fant vi den ikke og tok en annen istedenfor. Denne gangen fant vi den uten problemer 🙂
Så var det Vest-Agder. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en av cachene ved Dyreparken, men et par dager før avreise ble jeg tipset om den virtuelle litt nærmere Kristiansand sentrum. Tittet på kartet og så at omveien ikke ble altfor ille, så da ville jeg helt klart prioritere en virtuell fremfor en tradisjonell. Og den virtuelle vekket helt klart gamle minner:
Dagens andre mål var rett og slett å komme oss til Hove og rekke Meet&Greet-eventet. Og etter en burger på veien, kom vi frem i god tid og fikk tatt en cache på vei ned til eventstedet:
Det var altså så vakkert at det nesten gjorde litt vondt i hjerterota!
Stappfullt av folk på eventet, og kjentfolk fant vi også rimelig fort. Moro!
Tok en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte vi oss en runde for å se om vi kunne finne en sidevei for å parkere og sette opp teltet. Men nei, ingen hell der. Tilbake til Hove, snakke med noen kjente, få et telefonnummer og snakke med en av arrangørene, så ordnet det seg, og på beste mulige måte! Fikk plass helt for oss selv, ingen gjennomgangstrafikk inntil teltet, og helt flatt og fint å ligge. Perfekt!
Tok en liten kveldstur med Nairo og fant en cache til i det vakre lyset solnedgangen ga oss:
Lørdag:
En elendig natt for både Eileif og meg, vi er dårlige på å sove i telt den første natta.Målet for dagen var hårete, og jeg fortalte det til ytterst få før avreise. Ville slippe masse stress med forventninger fra andre enn meg selv. Jeg ville prøve å finne 11 forskjellige cachetyper på én dag, og for meg som stort sett bare går etter tradisjonelle, kunne dette bli vanskelig. Jeg planla godt på forhånd, gikk for de enkleste løsningene på alle typene, og håpet at mitt stressnivå ville holde seg på laveste nivå.
Det ble derfor en tidlig start med morgenevent fra klokka halv syv:
Få meter fra eventplassen var det en tradisjonell som jeg sjekket ut kvelden før, så den andre cachetypen var derfor fort i boks:
Fra 7 til 8 var det CITO på samme plass, og dermed var cachetype nummer 3 ferdig:
Så satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte avgårde for å få unna et par cachetyper til. Første stopp var en Reverse Wherigo. Første gang jeg prøver meg på en sånn alene, og det gikk helt strålende! I tillegg møtte vi to andre cachere ute i samme ærend, og da ble jeg enda tryggere på at jeg hadde gjort alt riktig. Hurra!
Vakre liljekonvallen hadde sprunget ut i skogen:
Tok et par tradisjonelle når vi først gikk forbi de, og så dro vi til en multi som heldigvis var like enkel i virkeligheten som det virket som i beskrivelsen. Cachetype nummer 5!
Jeg skjønte at vi lå foran tidsskjemaet, så da ville jeg nedom Arendal sentrum og ta Norgesboksen. Jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å finne alle 50 Norgesboksene, men når jeg først er i nærheten av en, er det jo greit å få logget. Der møtte vi en tysker ute i samme ærend, så vi fikk oss en koselig prat, før vi gikk hvert til vårt.
Veldig fin utsikt i området!
Vi dro så tilbake til Hove og gikk for den av de to Earthcachene der som virket som den enkleste. Nå synes jeg aldri Earthcacher er enkle, men vi har gjort vårt beste og også fått litt hjelp av en god cachekompis, så jeg håper loggen er godkjent. Og det var cachetype nummer 6:
Klokka nærmet seg 12 og helgens store happening, nemlig mega-eventet. Loggboka var upåklagelig oppfinnsom, og veldig i stil med temaet:
Mitt første mega-event!!!
Og ved hjelp av andre gode cachekompiser fikk jeg også logget mine 10 første lab-cacher, jippi! Dermed var det bare 3 cachetyper igjen, men det skjedde flere ting før vi kom oss avgårde. Først fikk vi logget event-FTF på en tradisjonell midt på eventplassen, og så dukket Signal the Frog opp! Jeg bare måtte benytte anledningen, og jeg tror jeg snek i fotograferingskøen, men jeg fikk tatt bilde sammen med Signal! Starstruck! 😉
Så kom vi oss i bilen og kjørte nordover. Første stopp var en veldig enkel og fin Letterbox. Da vi kom frem til den var det allerede andre cachere på plass. Jeg sa at de ikke trengte å lukke igjen boksen, hvorpå de humoristisk spurte om jeg kunne koden. Selvsagt kunne jeg den, og dermed var cachetype 9 bokstavelig talt i boks.
Nest siste cachetype var en virtuell, og den var også av det lette slaget. Nydelig utsikt her også:
Og vi måtte stå litt i kø for å få tatt bildene vi trengte, det var cachere over alt i dag 😉
Så skulle vi sørover, men det var en Letterbox til like i nærheten som jeg hadde lyst til å ta en titt på. Idet jeg går mot den, kommer det en gjeng med franskmenn, som jeg da tok følge med. Ingen av oss hadde lest beskrivelse eller hint skikkelig, så vi gyver løs på oppgaven, og instruksjonene sto bare på norsk, så jeg oversatte til engelsk, og en av gutta oversatte videre til fransk. Imens en av de andre gutta prøver å løse oppgaven utifra instruksjonene, kommer to nordmenn som faktisk hadde lest oppgave og hint. Det viste seg at den opprinnelige løsningsmetoden dessverre var ødelagt, og det krever en massiv jobb for å fikse det, så CO har laget en nødløsning som sto beskrevet i hintet. Men, selv om det ble en billig Letterbox, var installasjonen og den opprinnelige oppgaven veldig imponerende:
Den siste cachetypen jeg trengte var en Mystery. Jeg misliker Mysteryer sterkt, så gleden var stor da jeg i planleggingsfasen oppdaget en trail med Challenge-Mysteryer. Der kvalifiserte jeg for flere, og gleden var uhorvelig stor da vi fant den første av disse, og jeg dermed hadde nådd dagens mål!
Vi gikk videre innover for å ta en til, og på vei tilbake møter vi en cachekompis. Han hadde gått foran sin høygravide samboer, så vi gikk henne i møte mens han fortsatte innover. Da vi møtte henne, snudde hun og gikk sammen oss mot bilene, hvorpå hun peker på en av challengecachene og lurer på om jeg hadde tatt den. Det hadde jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg kvalifiserte til den, og dermed hadde jeg ikke planer om å “note” den. Men jeg gjorde det, og glad er jeg for det, for etter 20 minutters jobb da vi kom hjem i går, fant jeg ut at jeg kvalifiserte. Hurra!
Vi dro så tilbake mot Hove, stoppet og fikk i oss burger-middag igjen. Og så tok jeg to tradisjonelle til på vei ned til avslutningen av mega-eventet. Der ble det annonsert at neste års Vikingevent blir i Harstad i pinsen:
Både Eileif, Nairo og jeg var ekstremt trøtte, jeg tvang meg faktisk til å holde meg våken frem til klokka 21, da hadde Nairo kjempet mot søvnen foran teltinngangen i en halvtimes tid 😉
Søndag:
Denne natta sov vi som steiner, alle tre, det var deilig!Tidlig opp denne dagen også, for å få med meg god-morgen-event:
Så tok jeg med meg Nairo på en liten morgentur langs stranda. Hadde tenkt å se etter to tradisjonelle, men den første var helt tydelig en stein på en steinstrand, og det gadd jeg ikke ta meg tid til:
Så vi gikk for den enkle, og var veldig fornøyd med både den og utsikten:
Målet denne helgen var aldri å finne så mange cacher som mulig, uansett.
Fikk også med meg dagens CITO, hvor jeg tror at plastposen jeg fikk for å legge søppel i besto av mer plast enn jeg klarte å finne på bakken. Og det er jo bra, det betyr jo at folk rydder opp etter seg!
Ved 11-tiden forlot vi Hove. Hadde noen få cacher på planen oppover mot Horten, endte opp med 6 kjappe funn, inkludert Bamble kirke:
Her stoppet Eileif og jeg også på vei hjem fra bryllupsreisen for nesten 7 år siden, da gikk vi for cachen ved ruinene like ved kirken.
Burger til middag på Storebaug, og hjemme klokka 1630. 793 kilometer kjøring pluss ferge over fjorden. 44 cachefunn. Ny personlig rekord med 11 forskjellige cachetyper på én dag. Første mega-event. Første lab-cacher. Herlighet, for en helg! Og ikke ble lørdagen det stresset jeg fryktet, forhåpentligvis litt takket være god planlegging. Nydelig vær hele helgen, koselige cachere, både kjente og ukjente. Strålende gjennomført eventhelg av arrangørene. Snille folk som lot oss få en teltplass for oss selv. Finner ikke en eneste ting å klage på selv om jeg prøver! 😉
Del dette på:
-
17. mai på hytta
Etter det forrige innlegget mitt, hvor jeg snakker om bunader og festdrakter, har jeg grublet mer og mer på festdrakt. Har funnet et par-tre veldig fine her, og prisen er jo såpass overkommelig at jeg faktisk kan ønske meg penger til jul og bursdag i noen år, så er både drakt og sølv i boks.
Jeg fant også igjen den Halden-drakten jeg snakket om, men det var ingen Halden-drakt, det var en festningsdrakt, og jeg liker ikke helt hvordan den så ut når den ble laget. Så da får vi se om den kommer i en annen variant noen gang.Men, det var ikke det jeg skulle snakke om i dag, i dag skulle jeg snakke om 17. mai. Gratulerer med dagen, alle sammen!
Eileif jobbet natt til i dag, så han stupte rett i seng da han kom hjem i morges. Jeg tok formiddagen stort sett med ro, og ved 12-tiden dro vi via Svinesund og ut på hytta for å feire dagen sammen med mamma. Ikke like varmt i dag som de seneste dagene, men nydelig vær allikevel:
Nairo har jo ikke vært mye på hytta, men i dag slappet han godt av i buskaset sitt:
Jeg kalte jo Arkas for “mammas lille engel”, og på graven hans har det de siste årene stått en liten engel av metall. Den var blitt rusten og stygg, så for en stund siden kjøpte jeg en ny engel, og i dag fikk jeg satt den på plass:
Mat var det selvsagt også. I store mengder, og mer enn nok til at vi alle tre, som vanlig, ble stapp mette:
Og selvsagt ble det med litt hjem også 😉
Resten av kvelden går med til forberedelser for en innholdsrik pinsehelg. Håper dere alle har hatt en fin feiring, og at dere har mulighet på en koselig og avslappende langhelg!
Del dette på:
-
Hvilken bunad skulle jeg valgt?
I flere år har jeg hatt lyst på bunad. Sannsynligheten for at jeg noen sinne tar meg råd til bunad er veldig liten, men skulle det plutselig ramle en haug med penger ned i hodet mitt, er det jo greit å ha blitt enig med seg selv om hvilken bunad man skal ha først.
Jeg er ganske så opptatt av at man skal ha en stedstilhørighet til området bunaden kommer fra. Jeg vet at det er mange som ikke tar dette hensynet lenger, men det ønsker jeg å ta. Derfor ender jeg egentlig opp med 2 1/2 område å velge mellom. I tillegg er jeg opptatt av at jeg faktisk skal synes bunaden er fin, og det er vel det som skaper mest trøbbel for meg.
(ps! jeg ønsker ikke å stjele/bruke bilder uten å spørre først, derfor linker jeg heller til de forskjellige bunadene)
Oslo
Jeg bodde mine første 14 1/2 år i Oslo, og pappa var Oslogutt. Derfor er selvsagt Oslobunaden et alternativ. Den lyseblå synes jeg ikke er fin i det hele tatt, men den mørkeblå er egentlig ikke så verst. Så har du i tillegg Jubileumsdrakten, og den grå varianten med hvit skjorte er ganske fin, men jeg vet ikke helt om jeg liker at det er så mange forskjellige mønstre på skjørt, liv, skjorte og jakke.Østfold
Jeg har bodd i Halden siden vi flyttet fra Oslo (se bort ifra noen få år i Aremark), og mamma er Haldenjente. Dermed er Østfoldbunaden med i dette, og joda, den er fin, men jeg kunne ikke tenke meg den selv. Det samme gjelder for Løkendrakten, den ligger vel et par hakk over Østfoldbunaden på ønskelista, men den er heller ikke noe jeg egentlig ønsker meg. For noen år siden kom jeg over en post på Facebook hvor det var noen som hadde startet å designe en Haldenbunad/Haldendrakt. Nå vet jeg ikke hva som skjedde med den, og jeg finner heller ikke noe når jeg søker, hverken på Facebook eller Google, men jeg husker jeg reagerte på at bunaden/drakten ikke hadde noe motiv fra festningen. Hadde det kommet en slik variant som jeg likte, hadde ikke valget vært vanskelig.Troms
Jeg har ingen stedstilhørighet til Troms, men jeg er gift med en Vannøyværing (Vannøya ligger utenfor Tromsø, kort forklart), så sånn egentlig kunne jeg kanskje valgt Tromsbunaden. Men jeg må være så ærlig og si at jeg ikke helt liker den heller.Så da spør jeg dere: hva ville dere valgt hvis dere var meg? Jeg vet det finnes utrolig mange fine festdrakter der ute, og det hadde helt klart vært et mye billigere alternativ, men det er noe i meg som sier at jeg burde velge noe med stedstilhørighet (selv om jeg mange ganger har drømt meg bort i googles bildesøk på festdrakter…). Er jeg bare sta og firkantet? Jeg har det jo ikke travelt, mener jeg, jeg føler meg heldig hvis jeg får meg en bunad/drakt før jeg er pensjonist. Men jeg trenger tydeligvis hjelp til å velge 🙂
Del dette på:
-
Første langhelg er over
Det er jo mulighet for to langhelger med jobbfri i mai, og dette var den første. Den har helt klart vært innholdsrik, og derfor har også dagene gått veldig fort!
Torsdagen ble jo brukt til langtur på Ulveholtet. Veldig slitsomt, men også veldig godt å være ferdig med den runden. Er så fint med alle smileyene på cachekartet mitt 😀
Fredagen ble brukt til gjøremål. Håret mitt har stort sett vært satt opp siden jeg var ferdig hos frisøren, så jeg har ennå ikke vennet meg til at det har blitt kortere, men samtidig tok hun jo bare det som var slitt, så forskjellen er ikke stor. Jeg gleder meg til nye briller er ferdige, og det var godt å få tatt tennene til Nairo. Gruer meg alltid når han skal sederes eller i narkose, heldigvis var dette bare tredje gang på 7 år.
Gårsdagen ble det jo kjøring og caching. Litt amputert siden jeg så gjerne ville gå litt også, ikke minst for Nairo sin del, men det ble som det ble.
I dag skulle Eileif over grensa, så jeg ba han kjøre en liten omvei så jeg kunne ta vedlikehold på en cache, og så skulle han slippe av Nairo og meg ved Elgåfossen, så vi kunne gå hjem. Kjedelig langs hovedveien, men det var jo litt å se på, pluss at det ble 5 fine kilometer.
Jeg glemte helt å ta bilde av Elgåfossen, men det var ikke så aller verst med vann i den nå.
Det lyste hvitt i hvitt langs veien:
Og så fant jeg denne fine blå:
Er det blåveis eller noe helt annet?
Kirken vår lyser hvitt blant det grønne:
Og det siste bildet for dagen var av elva ved Svingen/Bråtorp:
Ellers har jeg fått gjort en god del småting i dag, og totalt sett er jeg derfor veldig fornøyd med denne første langhelgen. Langhelg nummer to byr også på masse spennende! 😀
Del dette på:
-
Cachekjøretur rundt Femsjøen
Nairo sov godt i hele går kveld. Normalt kommer han opp og legger seg samtidig som meg, men jeg så aldri noe til han i går kveld. Når jeg sto opp i morges, fant jeg han sovende på stuegulvet, og Eileif sovende i sofaen. Nairo hadde ikke villet gå i noen trapp i går, og Eileif ville ikke at Nairo skulle sove alene i stua <3
Nairo er nok litt sløv i dag også, men ikke verre enn at vi la ut på cachekjøretur rundt Femsjøen. Det er alltids noen cacher å finne, og på grunn av det jeg tolket som et advarselskilt om hunder, droppet vi gåturen vi hadde tenkt å ta i dag. Vil ikke risikere å møte løse hunder med Nairo, så da er jeg fremdeles ikke ferdig med cachene rundt Femsjøen. MEN! 8 funn ble det i dag, og det er jeg veldig fornøyd med!
Første stopp var en mystery jeg hadde løst helt selv. Hurra! 😀
Andre stopp var en mystery Lisa og jeg DNF’et i vinter. Nå var den superenkel, og det er så godt å se det blå fjeset bli omgjort til et gult! Det som ikke var like moro, var sporene etter villsvin ikke langt fra cachen:
Men, jeg vet jo at dette er villsvinområde, og det er derfor jeg ikke drar og tar disse cachene alene.
Den neste har jeg aldri stoppet ved tidligere på grunn av T-ratingen. I dag ville jeg finne den, og etter litt surring befant jeg meg helt klart for høyt oppe. Men vakkert var det der oppe!
Cachen ble funnet etter litt leting, og den var så søt at det var verdt det 🙂
Så stoppet vi ved Veggesdal skanse, restene etter en forsvarsanlegning fra 1600-tallet:
Ikke store greiene, men veldig forseggjort!
Veldig bra at noen tar på seg å holde sånt i stand, selv om det ligger utenfor hovedveier.
Nairo måtte balansere litt også:
Det ble noen stopp med utsikt til Femsjøen også:
Og siste stopp for dagen var Asak kirke:
Tror dette er tredje gang jeg tar en cache i tilknytning til denne kirken 🙂
Nå venter sofaen resten av kvelden. Niks, skal ikke se Eurovision, skal se finalen i Århundrets stemme. Ikke at jeg synes det programmet er så superbra, Stjernekamp er helt klart bedre, men har jeg sett alle episodene, må jeg jo ha med meg finalen også.
Del dette på:
-
Hår, øyne og tenner
I dag ble en innholdsrik dag, planlagt allerede for et par uker siden. Når jeg først hadde mulighet til å ta fri i dag, fant jeg ut at jeg måtte få unna noen ting jeg aldri rekker/tar meg tid til ellers, og da var det bare å komme seg tidlig opp. Klokka skulle ringe 0600, men allerede 0515 var jeg ute av senga, sliter litt med å sove for tiden.
Rundt 0745 tuslet jeg i by’n, og det jeg tror er et japansk kirsebærtre er i ferd med å komme i full blomst:
Det er jo så vakkert!
I parken plantet de for et år eller to siden et magnoliatre, og selv om det finnes mange fine trær, er magnolia noe av det vakreste jeg vet:
Den dagen jeg blir rik og kan anlegge den hagen jeg ønsker meg, SKAL jeg ha et magnoliatre!
Første stopp for dagen var hår, nemlig frisørtime:
Ingen store forandringer denne gangen, bare klipp av slitte tupper. Og så flettet hun håret mitt til slutt, da det ville være praktisk senere på dagen.
Neste stopp var øyne, nemlig synstest. Det er to år siden jeg begynte å bruke progressive briller fast, og i det siste synes jeg synet mitt har endret seg litt. Jeg har vel begynt å komme i den alderen hvor armene til slutt ikke er lange nok, og det var vel det synstesten viste også. Så det blir nye glass i de lilla brillene jeg kjøpte for noen år siden, men som jeg egentlig aldri har brukt noe særlig, pluss progressive glass i solbrillene. Like greit å bruke innfatninger på nytt når de enten ikke er ødelagte eller når jeg liker de så godt som jeg gjør 🙂
Så hadde Nairo og jeg litt tid å slå ihjel, så vi tok en rusletur på festningen. Hadde tenkt å ta en cache der oppe, men jeg klarte ikke helt å få til det jeg måtte få til på mobilen, så det ble bare en gåtur. Og det er slettes ikke noe galt i å bare gå litt, og ikke bare lete etter bokser 🙂
Vi gikk nedom kommandantparken, og Nairo synes denne fyren var ganske så skummel:
Siste stopp for dagen var tenner, heldigvis ikke mine. Men, når det er sagt, skulle jeg nesten ønske det var mine, for det er lettere for meg å takle når noe gjøres med meg kontra når noe gjøres med Nairo. Han måtte sårt få tatt noe tannstein, så da var det inn til veterinæren for å bli dopet ned. Her har han nesten sluknet:
Jeg tok meg en tur på Tistasenteret imens Nairo fikk tannpleie, og når jeg kom tilbake en time senere, var det en totalt utslått Nairo som lå med tunga ute i et bur. Og her kommer flettingen av mitt hår inn, det var veldig praktisk å ha håret borte fra ansiktet da jeg bar han ut i bilen. Han fikk en oppvåkningssprøyte først, noe som gjorde at han var rimelig våken da vi kom hjem, og han gikk inn for egen maskin.
Men stakkars lille gutten fikk ikke ro på seg til å slappe av. Han bare gikk rundt i huset og var skikkelig groggy, og sutret. Ikke ville han ha vann, ikke ville han ut, og ikke ville han slappe av selv om jeg la meg på gulvet med han. Da Eileif kom hjem fra jobb ble verden så mye bedre med en gang, og nå har Nairo sovet siden 17-tiden. Han gløtter på øynene og løfter på hodet en gang i ny og ne, og jeg sjekker jevnlig at han puster. Hønemamma!
Veldig godt å få unna disse tre tingene i dag, selv om jeg ikke tror Nairo er helt enig med meg. Stakkars mammas lille vakre <3
Del dette på:
-
Ulveholtet er erobret!
Det er godt man har en porsjon stahet, for i dag ville Eileif, Nairo og jeg gjøre oss ferdige med cachene ved Ulveholtet. For min del var det fjerde gang tilbake dit, og nå er det faktisk greit. Hvis det ikke kommer flere cacher der, da… 😉
Denne gangen gikk vi i motsatt retning og tok cachene i synkende rekkefølge. Ikke helt hvordan OCD’en min vil ha det, men heller det enn å måtte hanskes med myra en gang til. Så vi fikk en strekning på et par kilometer langs den eldste runden før vi kunne begynne å logge de nyere cachene.
Selvsagt måtte vi ta noen bilder her ved elva igjen:
En veldig fornøyd Nairo som fikk både drukket og vasset:
Det var et praktfullt vær i dag! Nesten litt for varmt for lang gåtur, men helt nydelig!
Denne elven var det ikke noen bro over. Gutta valgte å krysse midt i, jeg holdt meg på steinene nede til venstre:
Cachene var greie å finne, og det setter jeg stor pris på. Vi tok oss en matpause ved dette idylliske tjernet:
Noen ender var ikke helt fornøyde med at vi var der, men de sluttet å kvekke når vi satt oss ned og holdt oss i ro.
Nairo fikk våtfôr, vi spiste hjemmelagede baguetter. Men tror dere ikke Nairo ville ha mer enn bare sin mat da?
Du tigger vel ikke, Nairo?
Joda, han fikk selvsagt baguett også 😉
Når vi forlot det fine matpauseområdet, slet vi mer med å finne sti. Det ble litt bushing, og det tar på kreftene. I tillegg begynte vi etterhvert å nærme oss myra igjen, og selv om det på langt nær var like ille som sist, synes vi det ble litt vel slitsomt, og gledet oss egentlig mer og mer til å komme tilbake til bilen.
Men, vi hadde tid nok til å nyte naturen og sette pris på sånne små kunstverk som dette:
Det ble hyppigere pauser mot slutten, men av en eller annen grunn ville ikke Nairo sitte sammen med oss:
Ifølge kartet er dette Milorghytta:
Da vi hadde logget den siste cachen vi manglet, var vi tilbake ved elva vi ikke klarte å krysse sist vi var her. I dag gjorde vi som sist, vi bushet langs elva tilbake til den blåmerkede løypa som den eldste cacherunden går ved, og gikk den siste biten tilbake til bilen på god sti. Totalt 9 km i til dels krevende terreng, og både Eileif og jeg kjenner det godt i kroppen. Men! Jeg er strålende fornøyd med å ha fullført, og at alle cachene ved Ulveholtet nå er smileys på mitt kart 🙂
Del dette på:
-
Om å overføre cacher til GPS
Det finnes mengder med måter å overføre cacher til GPS på. Jeg har i mange år gjort det som antagelig er den mest tungvinte og tregeste måten, nemlig å gå inn på cachesiden og trykke Send to my GPS:
For mitt bruk har det fungert strålende, selv om det har tatt tid de gangene vi har skullet ta en lang trail.
For ikke lenge siden oppdaget jeg at jeg ikke trengte å gå helt inn på cachebeskrivelsen, jeg kunne gjøre det fra den lille infoen man får når man trykker på en cache på kartet:
Fremdeles tar det lang tid, men det tar kortere tid enn måten beskrevet over.
Disse to måtene har fungert fint i Firefox i alle år, men, og nå skal jeg begi meg inn i språk og terminologi jeg ikke er helt sikker på, den plug-in’en man trenger for at dette skal fungere blir ikke lenger oppdatert, og derfor fungerer det ikke lenger i Firefox. Jeg har forsøkt både Chrome og Opera, men det fungerer ikke der heller. Heldigvis går det fremdeles i Safari.
En annen måte er å putte cachene inn i en liste, og så overføre alle cachene i lista:
Forsåvidt en ganske grei og smidig måte, men såvidt jeg har skjønt, må man da inn på cachebeskrivelsen for hver cache.
Man kan også derfra lage en PQ, eller gå via PQ-siden og lage den derfra:
Og få en .gpx-fil derfra. Også helt greit, men litt tungvint i mine øyne. Og det å få tilsendt disse .gpx-filene har jo sine begrensninger.
En siste måte, som jeg oppdaget i høst når jeg kjøpte aktivitetsklokka, er å overføre cachene via Garmin Express:
Går vel stort sett ut på samme måte som å sende cacher fra en liste, men sikkert med modifikasjoner.
Så har du flere muligheter, som å bruke wifi hvis GPS’en din støtter det, å bruke gsak (som jeg faktisk har brukt noen timer på å prøve å forstå, men uten hell), og å bruke cachetur.no (som jeg bruker stort sett bare når vi skal cache langt hjemmefra, men som såvidt jeg vet ikke gir deg muligheten til å automatisk overføre mange cacher for et gitt område, f.eks. alle i Bergen kommune). Og sikkert enda flere måter som jeg ikke vet om.
Så, som sagt, det er mengder med måter å overføre cacher på. Spørsmålet er egentlig: hva er best for deg og måten du cacher på?
Tidligere har mine cacheturer vært veldig bestemte og planlagte. Vi skal kjøre til den skogen og gå den trailen, da overfører jeg nøyaktig de cachene. Jeg skal handle i de butikkene i Sarpsborg, da overfører jeg de cachene som ligger i nærheten. Vi skal på ferie til sørlandet og oppholde oss i dét området, da overfører jeg de cachene som jeg kunne tenke meg å ta i nærheten. Punktum.
I det siste har det på planlagte turer blitt mer spontancaching, noe som gjør alle de nevnte overføringsmetodene ubrukelige, for jeg vet ikke hvilke cacher vi spontant skal ta (å planlegge spontancaching er liksom en selvmotsigelse 😉 ). Da har jeg faktisk kunnet bruke et par-tre timer på å overføre alle potensielt mulige cacher langs avtalt rute, for å være sikker. Og skulle det være at vi stoppet ved en cache jeg ikke hadde overført, måtte jeg skrive den opp i boka som alltid er med, så jeg hadde en mulighet til å huske å logge den.
(Som en liten bisetning må jeg her skyte inn at jeg ikke er noe glad i å cache med mobilen, men jeg har nylig lært meg hvordan jeg offlinelogger en cache i c:geo, sånn at jeg slipper å skrive den opp i boka. I tillegg har jeg også akkurat lært meg hvordan drafts fungerer på GPS’en, og disse to tingene i kombinasjon gjør livet ganske så mye mer enkelt!)
Så over til problematikken. På planlagte turer foretrekker jeg fremdeles å bruke den mest tungvinte måten, det vil si en av de to øverste måtene. Men siden det nå bare er Safari dette fungerer i, er det jo en reell risiko for at det faktisk slutter å fungere på et tidspunkt, og hva gjør jeg da? Da må jeg jo bruke lister, PQ’er eller Garmin Express, og jeg misliker alle tre variantene. Og finnes det noen som helst måte å overføre alle cacher i et område på, uten å bruke gsak?
Jeg vil veldig gjerne høre fra dere som jevnlig bruker GPS fremfor mobil når dere cacher. Hva er din foretrukne måte å overføre cacher på? Og veksler du mellom flere måter avhengig av hva slags cachetur du skal på (planlagt tur, spontancaching eller annet)? Hvis du mener du vet om den perfekte måten for meg å overføre cacher på, spesielt mange/alle cacher i et område, så er jeg ekstremt glad i teskje-forklaringer som sier trykk der, velg ditt og datt, trykk her osv. Men gsak er ikke aktuelt for meg før jeg er pensjonist og kan betale noen for å bruke en helg på å lære meg.
Del dette på:
-
Frivillig tortur
På en helt vanlig søndag velger man frivillig å stå opp halv seks på morgenen, for å cache. Høl i hue og helt på trynet, spør du meg. Men så må man jo være litt gal for å holde på med denne cachingen. Og som om det ikke var nok, så var det cacher med høy D/T-rating som sto på planen. Enda mer høl i hue, og tortur på flere nivåer. Joda, selvsagt er det helt frivillig. Dette er cacher jeg aldri i livet ville prøvd meg på alene, og jeg har ikke blitt plaget av å se at de har vært grønne på kartet mitt. Så egentlig kunne jeg holdt meg hjemme og kost meg med en stille og rolig morgen.
Istedenfor ble det en rimelig hektisk halvannen time hjemme før jeg satt meg i bilen og kjørte til avtalt møtested, bare et par-tre minutter forsinket. Der ventet Raymond og Lisa på meg, og siden jeg visste at det var krevende terreng vi skulle i, lot jeg Nairo være i bilen.
Raymond og jeg fikk logget to cacher på vei inn til den første utfordringen, og der var det helt klart fin utsikt:
Lisa og Raymond gjør seg klare og lurer på hvordan vi skal angripe torturområdet:
For det er virkelig tortur å lete i sånt som dette:
Man må være sikker på hvor man setter beina, man skal gjerne lete innunder og innimellom og bortimellom, og man blir ofte stående med rumpa høyere enn hodet. Man krabber og kryper og åler seg frem, og får vondt både her og der.
Men etter en times tid kunne Raymond triumferende løfte frem cachen, og vi var strålende fornøyde alle tre!
Så var det videre til neste utfordring, som helt klart var verre enn den første. Allikevel lavere i både D og T. Men på sted nummer to var det mye mørkere, våtere og generelt mer utrivelig å lete, vanskeligere å finne fotfeste, og større hulrom å lete i. Noe Lisa viser et godt eksempel på her:
Og Raymond var også flink til å utforske de litt mer utilgjengelige delene av området, ser dere han?
Han ligger flatt på ryggen på den lyse steinblokka midt i bildet, og har den gråspraglete blokka rett over seg.
Etter en times tid ga jeg opp og returnerte til Nairo, imens Lisa og Raymond fortsatte letingen. Nairo og jeg gikk til starten på trailen, fant en cache, DNF’et en annen og hoppet over flere. Det begynte å bli varmt, og jeg var sliten og sulten, så jeg ville hjem.
Møtte Lisa og Raymond idet de skulle dra, de hadde ikke funnet den jeg forlot. Men for meg ble det 4 funn i dag, hvorav den ene altså var en skikkelig vriompeis, som ikke bare torturerte meg med frustrasjon over mange potensielle gjemmesteder, men også med skrubbsår både her og der som kommer til å utvikle seg til fine blåmerker om ikke lenge. Kanskje jeg skulle cache oftere på steder som dette, for å slippe å bruke selvbruning på beina? 😉
Del dette på:
-
Fjellrunden og Soverkollen på Bakke
Dette innlegget skulle vært postet i går, men vi mistet nettet like etter at jeg hadde skrevet det ferdig.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: det er utrolig hvor mange nye steder geocaching tar meg til!
Da denne runden ble publisert, skulle Eileif og jeg til Ulveholtet. Hadde jeg vært litt mer spontan av meg, kunne vi tatt denne runden istedenfor, fått noen FTF og en fin tur, istedenfor det mislykkede forsøket vi endte opp med. Men, det gjorde jo at jeg hadde en tur å gå i dag, og det er jo bra! Eileif skulle egentlig vært med, men kneet hans krangler litt, så han ble hjemme, og Nairo og jeg skulle utforske nytt terreng.
Jeg visste på forhånd at Kyststien og Karl 12s vei gikk her, men jeg visste ikke hvor. Og at det fantes en runde som heter Fjellrunden og en topp som heter Soverkollen, hadde jeg ikke det minste anelse om.
Skilt er aldri feil:
Og la meg si det med en gang: hele turen var ekstremt godt merket; runden i gult og turen til toppen i rødt. Veldig bra!
Det var god fart i elva vi fulgte en stund:
Og Nairo var klar for topptur:
Spor etter steinbrudd var det på så og si hele turen:
Og selv om deler av turen gikk på grusvei, var det også deler med helt tydelig anlagt vei:
Terrenget på hele denne turen var utrolig variert, kan ikke huske sist jeg opplevde så store skiftninger på så kort tid. Plutselig var vi inne i eventyrskog med få trær og myk skogbunn:
Og så: utsikt. Her i retning hjem, helt innerst i fjorden:
Her i motsatt retning, inn mot Halden. Ser du nøye etter, kan du skimte Nexans-tårnet til høyre i bildet, like til høyre for den andre tretoppen:
Og her: rett frem, hvor vi ser Krokstrand på svensk side til venstre, Bakke camping i midten, og Bakke opptreningssenter til høyre:
Vinke til Lisa 😉
Nairo mistet ørene sine på vei opp 😉
Så gikk vi samme vei tilbake, ned fra toppen, og inn på resten av runden igjen. Det var noen veldig våte og sølete partier, men ikke verre enn at vanlige turstøvler holdt vannet unna.
Gamle boplasser er godt merket og forklart i hele Idd og Enningdalen:
Jeg reagerte på fornavnet, stemmer det at Brynhild tidligere var et mannsnavn?
Uansett: han har fått juletreet midt i stua:
Etter at den siste cachen var funnet, fulgte jeg stien på kartet mitt ned til hovedveien, og gikk de få hundre meterne tilbake til bilen på asfalt.
Dette er en runde jeg anbefaler uansett om du driver med geocaching eller ikke. Mye historie, nydelig og variert natur, og fantastisk utsikt; mer kan man vel ikke be om på en tur ut? Bortsett fra cacher som gjennomgående er enkle å finne, det er alltid en bonus for oss som vil finne disse små boksene 😉
Del dette på:
