Ikke helt min sommer
Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!
Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.
For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.
Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:
I juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:
I 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:
Det ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:
Etter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:
Sommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:
Den samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:
Så kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:
Sommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:
I juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:
I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!
Siste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:
Det har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.
10 Comments
Tove
Her var det mange koselige og fine minne-bilder 🙂 Når jeg ser på noen av dem så tenker jeg bare: jeg vil på tur! Hadde jeg bare vært lotto-millionær og kunne dra av sted til både det ene og det andre stedet 🙂
Når det gjelder sommer og varme så virker det som vi har noe felles der. Jeg syns det er mer enn nok med 20-22 varmegrader. Det er ikke noe problem å kle på seg om det er litt kjølig. I den varmen som har vært nå er det jo ikke mulig å gjøre noe som helst fornuftig. Det eneste som går er å sitte helt stille i skyggen og ikke gjøre noen ting. Det blir fort kjedelig… Det er også grunnen til at jeg aldri har vært i Syden, hvorfor skal jeg dra til et sted som det er mer enn 25 varmegrader?? Junior har allerede begynt å etterlyse snø og vinter.
Forstår godt, eller har i hvert fall en ide om problemene dine. Man kan si at penger ikke betyr noe, men det er kun så lenge man har nok av dem…… Men jeg skulle for din del ønske at du i hvert fall greide deg med en b- og c-plan. Å ta i bruk hele alfabetet, ja da blir du helt ødelagt til slutt? Ta fram optimisten i deg nå og si: det orn’ær sæ! For selvfølgelig gjør det det! Bare vent 🙂
Kjersti
Tove: Jeg vil også på tur! Både til steder jeg har vært og til steder jeg ikke har vært. Og da trenger man både tid og penger 🙂
Jeg er så enig, så enig, det er ikke mulig å gjøre noe som helst for tiden. Jeg har vært i Syden to ganger. Første gangen var jeg så ung at jeg ikke brydde meg om varmen, den andre gangen fant vi på en del (leide bil i 3 dager blant annet), så det gikk overraskende fint. Og varmen er helt anderledes der nede, jeg tror det har noe med luftfuktighet å gjøre.
Det sies at man ikke kan kjøpe seg lykke, men man er helt klart veldig mye mer lykkelig hvis man har penger. Den optimisten er veldig godt begravet for tiden, men jeg har jo selvsagt alltid et håp om at det årnær sæ 🙂 Jeg bare håper det årnær sæ på den måten jeg helst vil at det skal årne sæ 🙂
Tove
Selvfølgelig årnær det sæ! 🙂 Det tar bare litt tid…. Jeg er vel en av de ytterst få som skulle ønske jeg var 10-15 år eldre. Slå den! 😉 Da hadde jeg kunnet gått av med pensjon å sluppet å bekymre meg for jobb. men en minstepensjon er vel heller ikke noe å rope hurra for. Så joda, vi må bare beholde troen på at alt årnær sæ 🙂
Og kose seg med minner og drømmer 🙂
Kjersti
Tove: Vi har ikke så mye mer tid å ta av, og det gjør bekymringene enda større. Vet du, jeg er absolutt med på den med å gå av med pensjon! Greit at en minstepensjon ikke er mye, men inntekten er jo fremdeles stabil og ikke minst så er det en inntekt! Så jeg forstår deg godt 🙂
Tove
Krysser fortsatt fingre og tær for dere 🙂
Kjersti
Tove: Veldig takknemlig for det, tusen takk!
boerboelheidi
Håper virkelig det begynner å ordne seg for dere snart!
Så noe på fb i dag som gjorde at jeg tenke på dere:
Gode ting kommer til de som tror.
Bedre ting kommer til de som er tålmodige.
De beste tingene kommer til de som aldri gir opp
Dette håper jeg stemmer <3
Kjersti
Heidi: Tusen takk! Av og til er det fristende å gi opp, men da er jeg i så fall helt nede på å-planen, og den har jeg ikke lyst til å ta i bruk. Så da er det bare å fortsette å kjempe! <3
Kristina
uff, eg er nok ein varmehatar sjølv, så eg har slitt den siste månaden! Og difor har eg også blogga særdeles lite. Eg tvinga meg til å legge inn eit lite innlegg førre månad, men så har det stoppa opp litt. No har det heldigvis vore litt regn og litt kjøligare i Bergen så no klarar eg meg betre i forhold til varmen!
Eg skjønar godt at du bekymrar deg over det økonomiske, eg hadde nok tenkt på samme måte sjølv dersom eg var i same båt. Så du har min fulle støtte og forståelse!! Eg kryssar alltid fingrane for at ting ordnar seg for dykk, for eg tenker på dykk!
Det var utruleg kjekt å sjå alle desse flotte sommarminnene dine 🙂 det er alltid kjekt å leite gjennom gamle bilder 🙂
Kjersti
Kristina: Det har heldigvis blitt levelig her nede nå også, med regn og torden så og si hver eneste dag. Torden kunne jeg godt vært foruten, men jeg foretrekker øs pøs regn fremfor den hetebølgen vi hadde. Og som du ser er det ikke mye som skjer her på bloggen heller, men jeg savner å skrive og jeg savner å “prate” med dere som leser, så det var veldig hyggelig at du skrev en kommentar nå 🙂
Tusen takk, jeg setter veldig pris på kryssede fingre!
Veldig koselig å titte bakover og se hva som har skjedd. Noen ting husker man godt, andre ting blir en hyggelig påminnelse om ting man hadde glemt litt 🙂